Vekkelse

Voksendåp i Morgedal, 1923

Vekkelse brukes i religiøst språk som en betegnelse på noe som har med å omvende seg, å våkne, å bli bevisst, å være beredt eller forberedt.

Ordet kan brukes om en hvilken som helst omvendelse. Hos kristne er omvendelsen det samme som å bli frelst. Når vekkelse finner sted skjer det ofte over en lengre tid, med daglige møter, kalt vekkelsesmøter, der man tar et bevisst valg om å tro på Jesus Kristus.

I norsk sammenheng er det naturlig å skille mellom haugiansk, roseniansk og pinse-karismatisk omvendelse.

• Den haugianske omvendelse er del av en lengre prosess med blant annet anger og bot i tillegg. Selve omvendelsen er høydepunktet i denne prosessen.
• Den rosenianske omvendelse kjennetegnes av en forkynnelse som vektlegger «kom som du er» og bli omvendt «her og nå». Denne enkle formen for vekkelse finnes særlig i den lavkirkelige bedehuskulturen og i frikirkelige samfunn som forkynner en mer radikal kristentro.
• Den pinse-karismatiske omvendelse kjennetegnes ved at man opplever fenomener som åndsdåp og tungetale i forbindelse med omvendelsen.

Flere kristne samfunn omtaler seg selv som vekkelsesbevegelser.

---