Vengbåt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Vengbåtene var skyssbåter for embetsmenn, geistlige og annet fintfolk. Navnet har de etter kahytten montert akter, som på Nordlandsbåten kalles løfting. I vengen kunne presten sitte i fred og pønske på hvordan han skulle elge seg innpå kjerringa. Vengbåtene har speil og var gjerne mer forseggjort enn vanlig var for andre båter; malt hvite og med farga riper. Eidsvollsbåten har i tillegg et fantastisk baugarrangement med spryd og gallionsfigur. Skapet (konstruksjonen/formen) var som på Sunnfjordsjekta. Skåsheimbåten (De Heibergske Samlinger) var en Sognebåt med de formene som derav følger, som det bratte ripebordet og den karakteristiske stevnreisningen som blir beskrevet av Sognebåtbyggeren Gamle-Risen som en sledemeie. Sunnfjord-, Nordfjord- og Sogne-båter er ganske like av konstruksjon. Vengen var opprinnelig en lav bygning kun ment som tak over soveplass, men fikk tidlig på 1800-tallet større takhøyde og glugger med glass. Keipene på vengbåtene var ofte annerledes laga enn det som var vanlig på andre båter fra samme område.
[[Bilde:Eidsvollsbaaten paa Puddefjorden.jpg|thumb|Eidsvollsbåten på Puddefjorden]]'''[[Vengbåt|Vengbåtene]]''' var skyssbåter for [[embetsmenn]], [[geistlig]]e og annet fintfolk. Navnet har de etter kahytten montert akter, som på [[Nordlandsbåt]]en kalles løfting. I vengen kunne presten sitte i fred og pønske på hvordan han skulle elge seg innpå kjerringa. Vengbåtene har speil og var gjerne mer forseggjort enn vanlig var for andre båter; malt hvite og med farga riper. [[Eidsvollsbåten]] har i tillegg et fantastisk baugarrangement med spryd og gallionsfigur. Skapet (konstruksjonen/formen) var som på [[Sunnfjordsjekt]]a. [[Skåsheimbåt]]en (De Heibergske Samlinger) var en [[Sognebåt]] med de formene som derav følger, som det bratte ripebordet og den karakteristiske lotreisninga som blir beskrevet av Sognebåtbyggeren Johan Høl som en "svakt sega sledemeie" (Planke, s. 80). [[Sunnfjordsbåt|Sunnfjord-]], [[Nordfjordsbåt|Nordfjord-]] og Sognebåter er ganske like av konstruksjon. Vengen var opprinnelig en lav bygning kun ment som tak over soveplass, men fikk tidlig på 1800-tallet større takhøyde og glugger med glass. Keipene på vengbåtene var ofte annerledes laga enn det som var vanlig på andre båter.
 
[[Bilde:Vengbaat ved Rosendal 1890-aara ukjent fotograf (crop).jpg|thumb|Vengbaat ved Rosendal 1890-aara ukjent fotograf]]
 
==Kilder==
==Kilder==
*Førsund, Finn B.: ''Den mageligste Maade at reise paa. 300 års samferdslesoge frå Sogn og Fjordane.'' Sogndal, 1983.
*Førsund, Finn B.: ''Den mageligste Maade at reise paa. 300 års samferdslesoge frå Sogn og Fjordane.'' Sogndal, 1983.
*Kloster, Robert og Anders Bugge, Einar Lexow, Borghild A. Frimannslund (red.): ''Fortun fra til sognefest. Festskrift til G. F. Heiberg på 70-årsdagen.'' Bergen, 1941.
*Kloster, Robert og Anders Bugge, Einar Lexow, Borghild A. Frimannslund (red.): ''Fortun fra til sognefest. Festskrift til G. F. Heiberg på 70-årsdagen.'' Bergen, 1941.
*Færøyvik, Øystein: ''Norske båtar, bind V. Vestlandsbåtar, frå Oselvar til sunnmørsåttring.'' Oslo, 1987.
*Færøyvik, Øystein: ''Norske båtar, bind V. Vestlandsbåtar, frå Oselvar til sunnmørsåttring.'' Oslo, 1987.
*Planke, Terje: ''Tradisjonsanalyse: En studie av kunnskap og båter.'' Universitetet i Oslo, 2001. Doktoravhandling.
[[Kategori:Vengbåter]]
[[Kategori:Klinkbygging]]

Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 19:47

Eidsvollsbåten på Puddefjorden

Vengbåtene var skyssbåter for embetsmenn, geistlige og annet fintfolk. Navnet har de etter kahytten montert akter, som på Nordlandsbåten kalles løfting. I vengen kunne presten sitte i fred og pønske på hvordan han skulle elge seg innpå kjerringa. Vengbåtene har speil og var gjerne mer forseggjort enn vanlig var for andre båter; malt hvite og med farga riper. Eidsvollsbåten har i tillegg et fantastisk baugarrangement med spryd og gallionsfigur. Skapet (konstruksjonen/formen) var som på Sunnfjordsjekta. Skåsheimbåten (De Heibergske Samlinger) var en Sognebåt med de formene som derav følger, som det bratte ripebordet og den karakteristiske lotreisninga som blir beskrevet av Sognebåtbyggeren Johan Høl som en "svakt sega sledemeie" (Planke, s. 80). Sunnfjord-, Nordfjord- og Sognebåter er ganske like av konstruksjon. Vengen var opprinnelig en lav bygning kun ment som tak over soveplass, men fikk tidlig på 1800-tallet større takhøyde og glugger med glass. Keipene på vengbåtene var ofte annerledes laga enn det som var vanlig på andre båter.

Vengbaat ved Rosendal 1890-aara ukjent fotograf

Kilder

  • Førsund, Finn B.: Den mageligste Maade at reise paa. 300 års samferdslesoge frå Sogn og Fjordane. Sogndal, 1983.
  • Kloster, Robert og Anders Bugge, Einar Lexow, Borghild A. Frimannslund (red.): Fortun fra til sognefest. Festskrift til G. F. Heiberg på 70-årsdagen. Bergen, 1941.
  • Færøyvik, Øystein: Norske båtar, bind V. Vestlandsbåtar, frå Oselvar til sunnmørsåttring. Oslo, 1987.
  • Planke, Terje: Tradisjonsanalyse: En studie av kunnskap og båter. Universitetet i Oslo, 2001. Doktoravhandling.