Vestby (Skedsmo)
Vestby er en gård i Lillestrøm kommune på Romerike. Før kommunesammenslåinga 1. januar 2020 tilhørte gården Skedsmo kommune.
| Vestby | |
|---|---|
| |
| Gårdsnummer 79 Vestby eide opprinnelig alt innenfor den røde rammen. Sorte sirkler angir hvor de første 17 bruksnumre lå. | |
| Alt. navn: | Wessbye og Westby |
| Først nevnt: | Ca. 1400 |
| Sted: | Vest for Sagelvas nedre løp |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 79 |
| Bnr: | 1 |
I Skedsmos historie er Vestby, Ryen, Stalsberg og Bråte omtalt slik: ”…. gårder som fra tidlig tid og inntil midten av det 19. århundre hadde en hel del vannsage.” (Skedsmo I, s 136). Gårdsnavnet Vestby er omtalt fra ca 1400. Først som halv gård, og senere i bygningsmanntallet fra 1594 som full gård. I kvegtellingslistene 1657 har gården 4 hester, 11 storfe, 6 gjeter, 9 sauer og 3 svin. Skrivemåtene var flere, også Wessbye og Westby.
Vestbys sager er hyppig omtalt i bygdehistorien. I skattemanntall 1727 nevnes at tømmer kjøpes fra Sverige, annet sted nevnes Solør og Østerdalen. Gårdens vannrettigheter strakte seg helt fra Bråte mølle, der Strømmen Trævarefabrik overtok bygningene i 1884, og nesten ned til dagens bru i Skjettenveien, på elvas vestside. Disse rettighetene ga mulighet for opptil 8 sager, og de bidro til å gjøre Vestby til en attraktiv eiendom. Både Bernt Anker og flere andre kjente navn har gjennom årene vært eiere.
Oppdeling
Som vist på kartet eide Vestby opprinnelig også en del grunn på østsiden av elva. Det viktigste av disse var nok Mølleparken hvor Strømmensaga ligger i dag, her har det ligget to møller og minst tre sager. Videre var det Vestbygrunn der Garmann sag ved Flaendemningen lå, og en pussig enklave ved Gislebakken tilhørte også gårdsnummer 79 Vestby. Grunnen ble etter hvert delt opp i en rekke enkeltgårder, men den formelle oppdelingen ser ikke ut til å ha skjedd før en gang etter 1870.
Ved takstforretning 1784 opplyses at Vestby brukes av 12 husmenn. Jess Anker fikk i 1786 auksjonsskjøte på gården Vestby. Ved offentlig taksering 1802 nevnes: Westbye, selveiergods, kammerherre Anker eier gården. Den omtales videre som ”en god gård nær ved sagene, og bare 2 mile fra byen.” Etter Bernt Ankers død i 1805 ble det et langvarig oppgjør gjennom Det Ankerske Fideikommis. Rittmester Jacob Peter Meyer[1] fikk auksjonsskjøte 1829.
Fogedregnskapene fra 1837 forteller at det var 8 Vestbysager som efter skjønn sagde 450 tylfter. Alle sagene ble under matrikkel 1838 samlet under Stalsberg. Eier av Vestbysagene var da grosserer og rittmester Jacob (Peter) Meyer, som også har fått sin egen vei på Vestby: Jacob Meyers vei. Senere kom sønnen Thorvald Meyer inn som eier.
Torvald Meyer fikk i 1870 hjemmelsdokument på eiendommen, og i 1873 utstedte han skjøte til Wincentz Thurmann Ihlen. Flere av husmennene fikk da hjemmel til sine bruk. En av dem var sagmester Jørgen Johnsen (1854-1934) på Flaen, han ble i 1883 eier av Vestby Nedre. Gården er i 2011 fremdeles i familiens eie.
Jernbanen
Da jernbanen kom i 1853, ble Vestbyområdet delt i en stor del nord for jernbanelinjen og en mindre del på sørsiden. Kontakten mellom de to delene ble dermed redusert, og det ble vanskeligere å komme seg fra den nordre delen til de mer sentrale deler av Strømmen. Fram til rundt 1930 kunne en riktignok krysse jernbanelinjen via overgangen ved Gressrud, men da overgangen ble nedlagt måtte en gå via Bråte bru for å komme til sentrum. Alternativet var å gå via jernbaneundergangen for den daværende Sagdalsveien (Skedsmo), men da måtte en forsere ”Dumpa” mellom dagens nummer 74A og 76A i Statsråd Ihlens vei. Dumpa kunne være lei å forsere for gående, og bilkjøring på vinterstid var ikke tilrådelig.
I 1960-årene ble Henrik Ibsens vei anlagt med en bedre trasé direkte mellom Statsråd Ihlens vei og Sagdalsundergangen. I 2013 ble Henrik Ibsens vei forlenget og opprustet som eneste adkomstvei til den nye boligbebyggelsen på det tidligere Flaen Brug ved Sagelva.
Bilder
Vestbygårdene sett fra sagmesterboligen Taarnet 1906. Forrest i bildet ligger Smedstuen, bnr 11, med adresse Statsråd Ihlens vei 82 i dag. Videre mot høyre og rundt: Vestby Nedre, bnr. 12, Vestby Mellom bnr 13, Vestby Nordre bnr 3, Vestby Øvre bnr 14, Vestby Søndre bnr 5, Smedbraaten Øvre bnr 16 (i dag bnr 50) og foran denne ligger bnr 36, i dag Statsråd Ihlens vei 79. Foto: Peder Westbye.
Vestbyjordet sett fra fly mot syd i 1933, Vestby Nordre nærmest. Statsråd Ihlens vei under bygging som nødsarbeid i venstre bildekant.
Vestbyjordet sett fra Smedbraaten Øvre, gnr 79 bnr 16, i dag Niels Høeghs vei 37. Fra venstre Vestby Søndre bnr 5, Vestby Mellom bnr 13, privathus for Barkald bnr 27, Vestby Nordre bnr 3. Gammelt postkort.
Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Vestby og Bråte. Taarnet er midt i bildet.
Vestbygårder ordnet etter bruksnummer
Vestby ble gjennom årene delt opp i gårder og plasser som fikk egne bruksnumre. Vi finner igjen mange av navnene i dagens bebyggelse. Nedenfor følger en opplisting av de 17 første bruksnumrene og enkelte av hendelsene som er omtalt i Skedsmo I - III. Med unntak av bnr 2 er alle 17 avmerket på kartet over Vestby.
Bnr. 1. Vestby (Flaen)
Hovedbølet, gårdsnummer 79, bruksnummer 1. Ligger ved Sagelva, aktuell for boligutbygging 2011. Nils Claus Ihlen kjøpte eiendommen i 1883, Strømmens Værksted står oppført som eier i 1932, og i 1945 er Norsk Høvljernfabrik eier. I dag bnr 1, adresse Sagdalsveien 42.
Bnr. 2. Vestby
Otto Bjelke kjøpte eiendommen i 1884. Plassering usikker, ikke innlagt på kartet.
Bnr. 3. Vestby Nordre
Odin og Conrad Hansson kjøpte denne av Lorentz Meyer i 1873. I matrikkel 1903 står Odin Vestby alene. Gårdens areal 30 mål innmark. I matrikkel 1945 er Bernhard Strand eier. I dag bnr 52, adresse: Odins vei 8.
Bnr. 4. Flaen
Navnet finnes igjen i Flaen sag og Flaen Brug. I 1798 rapporteres at Gregers Larsen Flaen Vestbyeie (1734-1798) druknet i Schiervenelven. Måtte avgi noe grunn til Norsk Hoved-Jernbane, og antagelig rives. Det ser ut til at gården etter dette ble nedlagt som driftsenhet.
Bnr. 5. Vestby Søndre
Folketelling 1865: Sagmester Peder Jensen, hustru, 5 barn. Wincentz Thurmann Ihlen utstedte i 1876 skjøte til Johan Pedersen. I 1932 er Edvin Vestby oppført som eier. I dag bnr 173, adresse: Tors vei 11.
Bnr. 6. Brynhildsbakken
Opprinnelig navn var Brynjulfsbakken, også nevnt i matrikkel 1886. Brynhildsbakken nevnt fra 1738. Wincentz Thurmann Ihlen utstedte i 1876 skjøte på Brynhildsbakken til Hans og Karl Pedersen. I folketelling 1891 nevnes på Brynhildsbakken: David Larsen, fyrbøter på Strømmens Værksted, født 1844 i Urskog. Senere drevet som gjestgiveri, Sigrid Undset bodde her med sin mor i 1903 og har nevnt dette i brev til sin venninne Dea i Malmø, som hun brevvekslet med siden 16-årsalderen. I dag bnr 6, adresse: Sagdalsveien 37 A.
Bnr. 7. Heggelund
Ved folketelling 1865 nevnt sagmester Nils Christophersen, 69 år, hustru, besetning 1 ku. Sagmester Andreas Nilsen, 42 år, hustru, 1 barn. Wincentz Thurmann Ihlen utstedte i 1876 skjøte til Jens Smedbraaten. I 1932 er Strømmen Trævarefabrik eier, i 1945 G. J. Hauge. Brukt som selskapslokaler en periode. I dag bnr 44, adresse: Sagdalsveien 33.
Bnr. 8. Gresserud
Eldre form: Gresserud. I dag: Gressrud. I 1811 solgte Peder Johannessen til Det Ankerske Fideikommis. Wincentz Thurmann Ihlen utstedte i 1876 skjøte til Lars Larsen. Eier i 1945 er Karl O. Tveiten. I dag bnr 8, adresse: Gressrudveien 12.
Bnr. 9. Taarnet
Ved folketelling 1865 nevnes sagmester Wilhelm Johansen Taarnet, hustru og fem barn. I matrikkel 1886 er L. Meyer eier, i 1903 er Lorentz Boeck eier, han gir i 1918 skjøte til overkonduktør Wilhelm Halvorsen. I dag bnr 9, adresse: Tårnveien 4-6.
Bnr. 10. Rognerud
Seneste eiere Hagbart Evensen, Frithjof Evensen (innehaver av Strømmen Sportsforretning) og Asbjørn Evensen. Eiendommen er utparsellert, opprinnelig bebyggelse revet. Den lå til Vestbyveien (et navn som forsvant ved kommunesammenslåingen i 1962), nå omtrent ved Henrik Ibsens vei 51 B, som fortsatt har bnr 10.
Bnr. 11. Smedstuen
Christian Olsen, sagmester uten jord, hustru, 4 barn, Olai eldst, født 1859. Huset er det samme som for hundre år siden, men modernisert. I dag bnr 150 med bnr 11 på nabotomten. Adresse: Statsråd Ihlens vei 82.
Bnr. 12. Vestby Nedre
I folketelling 1865 nevnt sagmester John Olsen, hustru, 6 barn. Besetning 3 kuer, 2 sauer. I 1883 utstedte L. Meyer skjøte til Jørgen Johnsen, gårdbruker og sagmester. Matrikkel 1945 Peder Westbye, Statsråd Ihlens vei 85. Adressen i dag er Herman Wessels vei 2. Det var her Jørgen Westbyes Vestby skifabrikk lå, senere P. Westbye ski- og rundstokkfabrikk. I dag bnr 12 fortsatt, adresse: Herman Wessels vei 4.
Bnr. 13. Vestby Mellom
I 1883 utstedte L. Meyer skjøte til Kristian Olsen. I matrikkel 1932 er ingeniør Einar Eisval eier. Revet i 2009. I dag oppdelt i flere bruksnumre, adresse: Jacob Meyers vei 37-41.
Bnr. 14. Vestby Øvre
Folketelling 1865: Sagmester Torger Jacobsen, hustru, 4 barn. I 1885 utstedte L. Meyer skjøte til Hans Torgersen Vestby. Han var meget flink og nevenyttig, og konstruerte i 1895 Norges første bil. Fra 1948 til 1971 hadde plastbedriften Svein Strømberg & Co AS med 70 ansatte sitt tilhold her. I dag bnr 212, adresse: Tors vei 15.
Bnr. 15 Smedbraaten Nedre
Folketelling 1865: Sagmester Arne Pedersen, hustru, 4 barn. I 1886 fikk Odin Hansen Vestby skjøte av L. Meyer. I matrikkel 1945 er Bernhard Strand eier. Plassen ble revet rundt 1930 for å gi plass for Statsråd Ihlens veis forlengelse, og grunnen ble utparsellert. I dag finnes bnr 15 igjen på en boligeiendom med adresse: Niels Høeghs vei 35.
Bnr. 16 Smedbraaten Øvre
Folketelling 1865: Jens Nilsen, hustru, 7 barn. I matrikkel 1945 er Bernhard Strand eier. Bnr 16 er i dag oppdelt i flere bruksnumre. IOGT-losje ”Exemplets Magt" hadde sine møter her i årene etter stiftelsen i 1883. I dag bnr 50, adresse: Niels Høeghs vei 37.
Bnr. 17. Gislebakken
Navnet Gislebakken kan ikke fastslås å ha blitt brukt på denne eiendommen, men det er klart at den gamle veistubben Gislebakken med forbindelse videre til Stalsberg og Gamle Strømsvei gikk over denne parsellen. Denne delen av gnr 79 lå som en øy innenfor gnr 77 Stalsberg, noe som er uvanlig. Den gamle Møllerstua og Møllerboligen lå her, sannsynligvis også skjenkestuene Helpaa og Klengpaa. Området har hatt flere senere eiere. Det ubebygde arealet har fortsatt bnr 17, og adressen er Strømsveien 128.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s.Digital versjon på Nettbiblioteket
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3