Vestby skifabrikk (Strømmen)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestby Skifabrikk 1905.

Jørgen Johnsen Westbye (1854-1936) drev jordveien på Vestby Nedre, og i tillegg startet han Vestby skifabrikk. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen Taarnet. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på Vestby Øvre, Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på Strømmens Værksted, men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av Norges første bil.

P. Westbye ski og rundstokkfabrikk - skisse grunnplan.
Vestby Skifabrikk kort før riving 1980.

Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.

Driften av gården og skifabrikken var tett sammenvevd, og produksjonen i fabrikken var sesongbetont. Om vinteren ble det laget teltplugger og teltstrammere i bjerk samt teltstokker i furu. På det varmeste om sommeren ble det drevet skiproduksjon og fyrt opp i ovnen med flis for å varme vann i store kar til bøying av skitupper. En kraftig elektrisk motor drev det meste, og fordelingen til sirkelsag, båndsag, fres skjedde med åpen remdrift.

Virksomheten hadde gjennom årene flere navn. Først Vestby skifabrikk, så ble det Jørgen Westbye og søn skifabrik, og Westby skifabrikk ble også brukt. Peder Jørgensen Westbye (1882-1963) fortsatte driften etter farens bortgang, og registrerte da firmanavnet P. Westbye ski og rundstokkfabrikk.

Skiproduksjonen ble det vanskelig å holde i gang etter hvert som markedet krevde lettere ski og limte ski. Nisjen ble likevel funnet i reparasjoner av ski og skitupper, og i form av røde og blå barneski i furu som ble produsert i et stort antall helt fram til 1960.



Litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480.
  • Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3