Vestlandet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(historisk inndeling, SSB-inndeling)
m (presisering)
Linje 2: Linje 2:
<onlyinclude>'''[[Vestlandet]]''' er den vestlige landsdelen i [[Sør-Norge]]. Landsdelen har sitt opphav i [[Gulating lagdømme]] og [[Bjørgvin bispedømme]] og har sitt kjerneområde i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]], med [[Rogaland]] (særlig [[Ryfylke]]) og [[Sunnmøre]] som randområder. [[Statistisk sentralbyrå]] definerer landsdelen som de 4 fylkene [[Rogaland]], [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]].
<onlyinclude>'''[[Vestlandet]]''' er den vestlige landsdelen i [[Sør-Norge]]. Landsdelen har sitt opphav i [[Gulating lagdømme]] og [[Bjørgvin bispedømme]] og har sitt kjerneområde i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]], med [[Rogaland]] (særlig [[Ryfylke]]) og [[Sunnmøre]] som randområder. [[Statistisk sentralbyrå]] definerer landsdelen som de 4 fylkene [[Rogaland]], [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]].


Vestlandet har pr. 1. oktober 2007 <ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2007k3/kvart00.html ssb.no: folketallsendringer]</ref> til sammen 1&nbsp;224&nbsp;511 innbyggere og et areal på 58&nbsp;560,4 kvadratkilometer. <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> Landsdelen er dermed på andreplass i [[Norge]] utifra folketall (25,9 %) og på tredjeplass utifra areal (18,1 %). Befolkningstettheten er 21 innbyggere pr kvadratkilometer. Hordaland har 37,7&nbsp;% av befolkningen, Rogaland 33,5&nbsp;%, Møre og Romsdal 20,1&nbsp;% og Sogn og Fjordane 8,7&nbsp;%.</onlyinclude>  
Vestlandet som definert av Statistisk sentralbyrå har pr. 1. oktober 2007 <ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2007k3/kvart00.html ssb.no: folketallsendringer]</ref> til sammen 1&nbsp;224&nbsp;511 innbyggere og et areal på 58&nbsp;560,4 kvadratkilometer. <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> Landsdelen er dermed på andreplass i [[Norge]] utifra folketall (25,9 %) og på tredjeplass utifra areal (18,1 %). Befolkningstettheten er 21 innbyggere pr kvadratkilometer. Hordaland har 37,7&nbsp;% av befolkningen, Rogaland 33,5&nbsp;%, Møre og Romsdal 20,1&nbsp;% og Sogn og Fjordane 8,7&nbsp;%.</onlyinclude>  


Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle [[Gulatinget]], som ble etablert rundt år 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i [[fylke]]r, og disse var ''Sunnmøre'', ''Firdafylke'' (Fjordane), ''Sygnafylke'' (Sogn), ''Hordafylke'' (Hordaland), ''Rygjafylke'' (Rogaland) og ''Egdafylke'' (Agder). I landsloven fra år 1274 inngår også [[Valdres]], [[Hallingdal]] og [[Setesdal]], men det er ikke fastslått når disse opprinnelig kom med. <ref>[http://www.gulatinget.no/ gulatinget.no]</ref>.
Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle [[Gulatinget]], som ble etablert rundt år 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i [[fylke]]r, og disse var ''Sunnmøre'', ''Firdafylke'' (Fjordane), ''Sygnafylke'' (Sogn), ''Hordafylke'' (Hordaland), ''Rygjafylke'' (Rogaland) og ''Egdafylke'' (Agder). I landsloven fra år 1274 inngår også [[Valdres]], [[Hallingdal]] og [[Setesdal]], men det er ikke fastslått når disse opprinnelig kom med. <ref>[http://www.gulatinget.no/ gulatinget.no]</ref>.

Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 22:03

Landsdeler
i Norge


Norske landsdeler G.png

Vestlandet er den vestlige landsdelen i Sør-Norge. Landsdelen har sitt opphav i Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme og har sitt kjerneområde i Hordaland og Sogn og Fjordane, med Rogaland (særlig Ryfylke) og Sunnmøre som randområder. Statistisk sentralbyrå definerer landsdelen som de 4 fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Vestlandet som definert av Statistisk sentralbyrå har pr. 1. oktober 2007 [1] til sammen 1 224 511 innbyggere og et areal på 58 560,4 kvadratkilometer. [2] Landsdelen er dermed på andreplass i Norge utifra folketall (25,9 %) og på tredjeplass utifra areal (18,1 %). Befolkningstettheten er 21 innbyggere pr kvadratkilometer. Hordaland har 37,7 % av befolkningen, Rogaland 33,5 %, Møre og Romsdal 20,1 % og Sogn og Fjordane 8,7 %.

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt år 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, og disse var Sunnmøre, Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder). I landsloven fra år 1274 inngår også Valdres, Hallingdal og Setesdal, men det er ikke fastslått når disse opprinnelig kom med. [3].

Agder med de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatteren Vilhelm Krag lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel.

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin storslåtte natur med ville fosser og tindrende breer, høye fjell og dype fjorder, og et idyllisk og malerisk kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen til landsdelen, som heter Å Vestland, Vestland.

Landsdelshovedstaden Bergen var frem til 1299 hele Norgesveldets hovedstad, fast samlingsplass for Gulatinget fra år 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet.

Vestlandet har 22 byer og består av 121 kommuner fordelt på 15 distrikter. De fire fylkene samarbeider i Vestlandsrådet.

De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Vestlandets geografi

Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer.

Distrikter på Vestlandet

Se også: Distrikter i Norge.

Byer på Vestlandet

Rangert etter tettstedets folketall (1.januar 2007): [4]

Tallene for Bergen omfatter ikke bydelen Arna og heller ikke mindre tettsteder innenfor kommunen som ikke er sammenhengende med den øvrige bybebyggelsen (pga. fjell). Likeledes er de angrensende forstedene og tettstedene Straume, Kleppestø og Knarvik ekskludert grunnet avstand (over bro). Tettstedet Bergen inklusive de eksluderte bydelene og tettbebygde angrensende forstedene hadde den 1. januar 2007 til sammen 281 885 innbyggere i bymessig bebyggelse.

Tallene for Stavanger, Ålesund og Haugesund inkluderer derimot innbyggere i angrensende kommuner som bor innenfor den sammenhengende bybebyggelsen, med unntak for tettstedet Sandnes som henger sammen med Stavanger men regnes for en egen by.

Se også: Liste over norske byer.

Politikk på Vestlandet

Vestlandet er sammen med Sørlandet den landsdelen i Norge som tradisjonelt og fortsatt har den laveste andelen med velgere som stemmer på sosialistiske partier. Ved fylkestingsvalget i 2007 fikk de borgerlige stortingspartiene 65,4 % mot de sosialistiske stortingspartienes 29,7 %. Regjeringspartiene fikk samlet 39,5% mot stortingsopposisjonens 55,6 %.

Fylkestingsvalget i 2007 ga følgende stemmefordeling: [5]

Stortingsvalget i 2005 ga følgende mandatfordeling (2001 i parantes): [6]

  • Arbeiderpartiet 11 (8)
  • Fremskrittspartiet 9 (7)
  • Høyre 6 (10)
  • Kristelig Folkeparti 5 (8)
  • Senterpartiet 4 (4)
  • Venstre 4 (1)
  • Sosialistisk Venstreparti 3 (5).

Av de totalt 42 stortingsrepresentantene som velges fra Vestlandet, har regjeringspartiene 18 og opposisjonen 24 i inneværende periode.

Referanser

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Vestlandet» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.