Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1): Forskjell mellom sideversjoner
Egil Wenger (samtale | bidrag) (Forsøk på å gi en mer fyldig omtale. Hvis 1617 er rett, bør det flettes inn i artikkelen.) |
m (Noen lenker og pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vestre Greverud''' gård er , såvidt | '''Vestre Greverud''' gård er, såvidt vites, fra [[1617]]. Den er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]] | ||
VESTRE GREVERUD GÅRD gnr/bnr 43/1 | VESTRE GREVERUD GÅRD gnr/bnr 43/1 | ||
Vestre Greverud gård var en gård, sammen med Østre Greverud, fra utskillelsen fra Sætre gård. For den felles historien, se Østre Greverud gård. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid har representert eier- og anvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, mellom Flåtestad og Kurud. | Vestre Greverud gård var en gård, som sammen med Østre Greverud, stammet fra utskillelsen fra [[Sætre gård]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud gård]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid har representert eier- og anvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], mellom Flåtestad og Kurud. | ||
Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs hefte om Greverudgårdene. | Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs hefte om Greverudgårdene. | ||
I 1870 overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vstre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. I 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v. | I [[1870]] overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vstre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. I 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v. | ||
Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk | Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne villakompleks. | ||
[[Husmannsplass]]er som har hørt under Vestre Greverud var: Myrvold, Sandås, Frydenberg, Holen og Flåtestad. | |||
Kilde: "Greverudgårdenes historie" av Willy Østberg | |||
== Kilde: == | |||
* "Greverudgårdenes historie" av Willy Østberg | |||
Sideversjonen fra 15. jul. 2010 kl. 13:22
Vestre Greverud gård er, såvidt vites, fra 1617. Den er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen.
VESTRE GREVERUD GÅRD gnr/bnr 43/1
Vestre Greverud gård var en gård, som sammen med Østre Greverud, stammet fra utskillelsen fra Sætre gård. For den felles historien, se Østre Greverud gård. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid har representert eier- og anvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, mellom Flåtestad og Kurud.
Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs hefte om Greverudgårdene.
I 1870 overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vstre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. I 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.
Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne villakompleks.
Husmannsplasser som har hørt under Vestre Greverud var: Myrvold, Sandås, Frydenberg, Holen og Flåtestad.
Kilde:
- "Greverudgårdenes historie" av Willy Østberg