Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lagt inn punkter med husmannsplasser, rettet kildehenvisning)
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks matrikkelgård
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Vestre Greverud
| navn          = Vestre Greverud
| bilde        =  
| bilde        = 0217-0270006 vestre greverud.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
Linje 8: Linje 9:
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| sted          =  
| sted          =  
| kommune      = [[Oppegård]]
| kommune      = [[Nordre Follo]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 43
| gnr          = 243
| bnr          =  
| bnr          =  
| postnr        = 1415
| postnr        = 1415
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Vestre Greverud]]''' (gnr. 43, bnr. 1) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]]
<onlyinclude>'''[[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud]]''' (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i [[Oppegård kommune|Oppegård]]) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]]
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.</onlyinclude>
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.</onlyinclude>


Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.
Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.


I [[1870]] overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving altså ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vestre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.
I [[1870]] overtar [[Andreas Biltvedt|Andreas Andersen Biltvedt]] gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving altså ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vestre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.


Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks.
Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk [[midtkammerbygning]], som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks.


[[Husmannsplass]]er som hørte under Vestre Greverud på 17- og 1800-tallet var:  
[[Husmannsplass]]er som hørte under Vestre Greverud på 17- og 1800-tallet var:  
Linje 29: Linje 30:
*[[Holen under Vestre Greverud|Holen]]
*[[Holen under Vestre Greverud|Holen]]
*[[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]]
*[[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]]


== Kilde ==
== Kilde ==
* Østberg, Willy: ''Greverudgårdenes historie''. 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009042004027}}.


* Østberg, Willy: ''Greverudgårdenes historie''. 1997.
[[Kategori:Garder]]
 
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
 
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
 
[[Kategori: Oppegård kommune]]
  [[Kategori: Garder i Oppegård kommune]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 09:35

Vestre Greverud
0217-0270006 vestre greverud.jpg
Fylke: Viken
Kommune: Nordre Follo
Gnr.: 243
Postnummer: 1415

Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen. Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.

Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.

I 1870 overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving altså ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vestre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.

Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks.

Husmannsplasser som hørte under Vestre Greverud på 17- og 1800-tallet var:

Kilde

  • Østberg, Willy: Greverudgårdenes historie. 1997. Mal:Bokhylla.