Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Slettet iunnledende info om gårdens tilblivelse, den er neppe rett. Justert tekst etter gjennomganmg av historien tilo hver enkelt husmannsplass.)
(wikifisert innledningen)
Linje 1: Linje 1:
   
  '''[[Vestre Greverud]]''' (gnr. 43, bnr. 1) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]]
VESTRE GREVERUD GÅRD gnr/bnr 43/1  
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre gård]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud gård]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.
 
Vestre Greverud gård er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]]
Sammen med Østre Greverud, stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre gård]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud gård]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.


Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.
Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.

Sideversjonen fra 18. aug. 2010 kl. 11:07

Vestre Greverud (gnr. 43, bnr. 1) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen.

Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre gård. For den felles historien, se Østre Greverud gård. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.

Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.

I 1870 overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving altså ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vestre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.

Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne villakompleks.

Husmannsplasser som hørte under Vestre Greverud på 17- og 1800-tallet var: Myrvold, Sandås, Frydenberg, Holen og Flåtestad.


Kilde:

  • "Greverudgårdenes historie" av Willy Østberg