Vestre Nitteberg (Skedsmo)
| Vestre Nitteberg | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1395 |
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 34 |
| Type: | Matrikkelgard |
Vestre Nitteberg (gårdsnummer 34) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
Førsteleddet Nitja er det norrøne navnet på Nitelva som renner like nedenfor gården. Navnet har usikker betydning. Berg viser til høyden hvor gårdstunet ligger. I Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet ble det skrevet Nidbergh og i Diplomatarium Norvegicum i 1395 Nidbergh. På 1500-tallet kom skrivemåten Nødberge og Nøtteberig inn og i 1666 Nitteberg.
Fra gårdshistorien
På gården er det funnet rester etter en bygdeborg fra folkevandringstida, dvs fra tida mellom 400 og 550. I 1880 ble det funnet bruddstykker av en steinøks og i 1887 en hel steinøks.
Åse Gudmundsdatter fra Nitteberg ble av retten i 1576 frikjent for beskyldningene for å fare med trolldom. Fordi det ikke fantes gode nok vitner, ble hun ikke dømt for å være heks.
I lensregnskapene 1577 er Nitteberg oppført som to fullgårder, og slik er det også i kilder på 1600- og 1700-tallet.
Inger Evensdatter ble hundre år. Hun var født i 1611 og døde en måned etter hundreårsdagen i 1711. Dette var en høy alder på denne tida.
På 1600-tallet foregikk bruk- og eierskifter på Nitteberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 421-435.
I 1802 var Østre Nitteberg selveiergård.
Elva Sogna, som er en arm av Nitelva, danner grense mellom Nitteberg og Kjeller gård.
Brukerne på Nitteberg drev i mange år et betydelig fiske i Nitelva.
Omkring 1870 ble det anlagt hage med bærbusker og eple- og plommetrær.
Det ble dyrket lin på gården fra slutten av 1800-tallet.
Gården hadde egen smie.
I 1940 hadde Nitteberg 245 mål innmark, 150 mål produktiv skog og 120 mål beiteland. Besetningen var fire hester, 20 storfe, 10 småfe og 25 fjørfe.
Husmannsplasser
En husmann er nevnt i manntallet 1664. Navnet hans var Lauritz Schredder, og det forteller at han hadde et håndverksyrke ved siden av. I Matrikkelforarbeidet 1723 er to husmannsplasser nevnt.
- Kamperud nevnes i skattemanntallet 1717, i et skifte 1726, i en rettssak i 1731.
- Nittebergenga er oppført med jord i folketellingene 1865, husmenn i 1875 og 1891.
- Nittebergflaen er oppført med jord i folketellingene 1865 og med navnet Nylenne. I 1875 heter plassen Nittebergflaen.
- Nittebergkleiva er trolig plassen som er nevnt i 1801. I 1865 bodde det en husmann med og en uten jord på plasssen. Jord ikke nevnt i folketellinga 1891.
- Nittebergstranda var husmannsplass til 1822. Den ble også kalt Stranda. I matrikkelen 1838 fikk bruket bnr. 4. I 1940 hadde Stranda 85 mål innmark, og besetningen var to hester, fem storfe, tre småfe og 15 fjørfe.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.