Vestre Sørum (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Sørum
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Lillestrøm
Fylke: Akershus fylke
Kommune: Skedsmo
Gnr.: 29
Type: Matrikkelgard

Vestre Sørum (gårdsnummer 29) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Sørum er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok i 1390-åra med navnet Sudereimom. I Diplomatarium Norvegicum fra 1475 ble navnet skrevet Sudrem. Dagens skrivemåte finner vi i 1578.

Førsteleddet viser til himmelretningen sør. Sisteleddets innhold er litt usikkert, men det kan bety liggested eller oppholdssted. -heim forteller også noe om gårdens alder: Den ble trolig ryddet før merovingertida, dvs. omkring 600.

Fra gårdshistorien

Sørum ble tidlig (?) delt i to bruk med om lag like stor skyld.

I lensregnskapene 1577 er Vestre Sørum oppført som lensmannsgård, og var dermed en såkalt frigård med visse rettigheter.

Matrikkelen 1666 oppfører en utsæd på 16 tønner havre, 2 tønner blandkorn og en setting hummelkorn. Besetningen var 6 hester, 16, kyr, 8 ungfe og 12 sauer.

Gården hadde skog til ved og rett til å fiske til husbehov i Leira. Det var for øvrig mye strid om fiskerettighetene på Sørums grunn.

Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 370-376.

Gårdbruker og lensmann Niels Andersen omkom i 1707 ved at han ble sittende fast i leira.

Matrikkelforarbeidet 1723 forteller at hjemmehavna overflømmes av vann fra Leira i flomperioder. Jorda er beskrevet som måtelig og tung å arbeide med.

I skattemanntallene 1727, 1738 og 1749 er gården oppført som odels- og kjøpegods.

En offentlig takst i 1802 oppfører Vestre Sørum som selveiergods. Den mangler skog. Havnen var usikker fordi den oversvømmes av Leira. Ellers hadde gården havn til utleie på Sørumsnesene. I 1820 hadde begge Sørum-gårdene store inntekter ved at de leide bort havn ved Leira.

Da Lillestrøm begynte å vokse fra omkring 1860, ble det skilt ut mange tomter fra gården. Matrikkelen 1886 fører opp 66 bruksnummer, i matrikkelen 1903 er der fraskilt 212 bruksnummer og i 1945 962 bruksnummer.

Gårdens areal var i 1939 300 mål innmark og 100 mål utmark. Jordbunnen er leirjord.

Under det britiske bombeangrepet på Kjeller i 1944, ble husene på gården truffet, og alle brant ned.

Se også

Husmannsplasser

I manntallet 1664 nevner en husmann. Matrikkelforarbeidet 1723 nevner at gården har fire husmannsplasser, og det samme tallet er oppført i 1801.

  • Brenna nevnes i skifte i 1820. Folketellingene 1865, 1875 og 1891 har henholdsvis oppført to husmenn med jord, en husmannsenke og en husmann med jord ifølge folketellingen og en husmann.
  • Ekelund nevnes i skifte i 1703 og 1760. Den er oppført som bruk i matrikkelen 1886.
  • Lund har en husmann med jord i folketellinga 1865, en husmannsenke er oppført i 1875-tellinga.
  • Lurketangen nevnes i skifte i 1754. Plassen har jord ifølge folketellingen 1865. Dette var et hvilested for plankekjørere.
  • Mosen har oppført tre husmenn med jord i folketellinga 1865.
  • Ny Ekelund har oppført en husmann og sagarbeider i folketellinga 1865.
  • Oksefjellet nevnes i skifte i 1730. Husmenn med jord i folketellingene 1865, 1875 og 1891.
  • Sørumsfjellet nevnes i et skifte 1852. Oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865, ikke nevnt med jord i 1875-tellinga.
  • Vangen har oppført to husmenn med jord og jernbanearbeidere i folketellinga 1865.

Kilder og litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
  • Norsk historisk leksikon.
  • Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
  • Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.