Vestregata 25 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Vestregata 23-25.jpg|Få hus i byen har vært mer truet enn Vestregata 25 var det rundt århundreskiftet Men jammen klarte det seg, etter iherdig motstand. Nr. 25 nærmest, så nr. 23.|Kåre Kristensen, slutten av 1990-tallet.}}
{{thumb høyre|Vestregata 23-25.jpg|Få hus i byen har vært mer truet enn Vestregata 25 var det rundt århundreskiftet Men jammen klarte det seg, etter iherdig motstand. Nr. 25 nærmest, så nr. 23.|Kåre Kristensen|slutten av 1990-tallet}}
'''[[Vestregata 25 (Tromsø)|Vestregata 25]]''' i [[Tromsø]] har vært en stor og sentral eiendom i kvartalet. I nyere tid har den mest fungert som en protest mot de riveglade. - Gammelt [[Matrikkelnummer|matr.nr]]. 278. - I 1905 ble en parsell skilt ut som [[Fredrik Langes gate 24]]. I 1912 ble Fredrik Langes gate 24b utskilt.  
'''[[Vestregata 25 (Tromsø)|Vestregata 25]]''' i [[Tromsø]] har vært en stor og sentral eiendom i kvartalet. I nyere tid har den mest fungert som en protest mot de riveglade. - Gammelt [[Matrikkelnummer|matr.nr]]. 278. - I 1905 ble en parsell skilt ut som [[Fredrik Langes gate 24]]. I 1912 ble Fredrik Langes gate 24b utskilt.  



Sideversjonen fra 4. aug. 2017 kl. 11:24

Mal:Thumb høyre Vestregata 25 i Tromsø har vært en stor og sentral eiendom i kvartalet. I nyere tid har den mest fungert som en protest mot de riveglade. - Gammelt matr.nr. 278. - I 1905 ble en parsell skilt ut som Fredrik Langes gate 24. I 1912 ble Fredrik Langes gate 24b utskilt.

Adjunkt Irgens

Målebrev til J. Giæver, tinglyst 26. feb. 1844.

Skjøte fra J. Giæver til adjunkt Irgens på hus og grund, 1844.

I 1865 bodde kjøpmann Hans Andreas Giæver her med kona Birgitte Isabelle (Schjelderup) og sønnen John, tjenestepikene Hanna Pedersdatter og Oline Ericksdatter.

Skjøte fra fru Irgens som enke til Hans A. Giæver, 1866.

Skjøte fra Hans A. Giæver til J.H. Henriksen, 1872.

I 1875: Kjøpmann Johan Henrik Henriksen med kona Anne Marie Tomming Meincke? Wich, fire barn og to tjenestepiker.

Tromsø postkontor

Skjøte fra J.H. Henriksen til postmester Lund, 1876.

Tromsø postkontor holdt til her i 1873-1882, det kom fra Grønnegata 104 og flyttet til Storgata 76.

I 1900: Hotellvert Anders L. Solhjell med kona Petrine og to tjenestepiker.

Byggmester Erlandsen

Auksjonsskjøte til byggmester J. R. Erlandsen, solgt ved tvangsauksjon, i 1901.

Eid av Byggmester J. Reinholt Erlandsen i 1904. Han anla en betydelig snekkerifabrikk her, og utvidet huset med en murbygning. Erlandsen hadde også møbelforretning og materialhandel i Strandgata 47a/b.

Delingsforretning hvorved en parsell ble utskilt og gitt adresse Fredrik Langes gate 24, i 1905.

Kårbrev fra J.R. Erlandsen til moren Jonette Birgitte Erlandsen, f. Rist, 1908.

I 1910: Byggmester Jakob Reinhard og Laura Erlandsen med 9 barn, tjenestepike Josefine Johnsen, fisker Jeremias Johan og Abelone Eilertsen med fem barn, bakerlærling Olaf Holm, vasker Cecelie Olsen med sønnen Hans Gudmundsen.

Delingsforretning hvorved en parsell ble utskilt og gitt matr.nr. Fredrik Langes gate 24b, 1912.

Fru Finborud åpnet i 1916 ”Missionshotellet”. Hun flyttet senere til Alexander Andreassens tidligere gård, Vestregata 27.

Byggmester Sørem

Skjøte fra skifteretten i J.R. Erlandsens konkursbo til O. Sørem, 1916.

I 1916: Olaf Mikal Sørem, byggmester, snekkerifabrikk og kontor.

Olaf Sørem slo seg opp som entreprenør under krigen og overtok i 1918 ”Tromsø Snedkerifabrik” etter Erlandsen. Ennå i begynnelsen av 1920-årene hadde “Tromsø snekkerifabrikk” betydelig omsetning. Olav Sørem måtte allikevel gi opp i 1924 og fortsatte da som byggmester og entreprenør med mange oppdrag.

Snekkermester Storsletten

Snekkerfabrikken ble overtatt av Ole Storsletten som kom til byen i 1926. Han startet spesialfabrikk for møbler, med utsalg i samme gård. Han var en dyktig fagmann med et kunstnerisk blikk for materialer og stil, (1932/57).

I 1919 startet Jenny Furø ”Hotell Nordkap”, her eller i Vestregata 27.

I 1932 var Tromsø Handels- og Privatbank eiere.

Brødrene Lindrupsen solgte kontormaskiner her i 1932 (inngang fra Fredrik Langes gate).

Kalin-Olsen drev pensjonat,(1932/38).

Snekkermester O. Storsletten, kontoristene Erling og Arne Posti, telegrafdame Signe Korbi, (1940)

Eid av Marie Storsletten i 1946 og 1957.

Tromsø elektro

Tromsø elektro, etabl. 1947, kjøpte gården i 1958 og flyttet kontor, butikk og installasjonsavdelingen hit, fra Skippergata 22. På 1960/70-tallet overtok de Grønnegata 72 og Fredrik Langes gate 24 og eide dermed store deler av kvartalet, (1984) – Fra 2006 fikk firmaet helt nye eiere og adresse Stakkevollveien 301.

Elektroagentur A/S, (disp Arne Hansen), (1966), Elektrokonsulent A/S, (disp. Arne Hansen), (1966), regnskapsfører H. Hermansen, (1972).

Ole Storsletten døde i 1973 og i 1984 hustruen Marie. Gården ble da solgt til Odd Erik Hansen. Blant Storslettens sønner var Roald Storsletten, sjefredaktør i Dagbladet i 1958-80.

Siemens A/S Seksjon Elektromed, (1986).

Trafikkskoler

Antonsen trafikkskole, (1990), Fellesadministrasjonen, fiskebåtrederi, (1990/93), Bjørn Finstad trafikkskole, (1990), Informasjon A/S, (1990), Miljøbutikken, (1990), Rocella porselensmaleri (Kom fra Grønnegata 62), (1990/99).

Data & Økonomiservice A/S, avd. Tromsø, (1993), Førerkorthuset A/S (Antonsen, Finstad, Pedersen), (1993), Informasjon A/S (25a), (1993/99), Pioner Trafikkskole, (1993), Quick Rent A/S, (1993), Tronøy M/S, A/S, (1993).

Hans og Hennes Frisørsalong, (1996), Premiere produkter AS, (1996)

Renco Tromsø AS, (1999), Spider Man TV-spill Spesialiten AS, (1999).

Det var mye strid rundt huset da Sentrum terrasse skulle bygges. Utbyggerne ønsket å rive eller flytte huset, men nådde ikke fram. Nå står Grønnegata 62 og Vestregata 25 tilbake som minner om en forgangen tid, i et ellers helt moderne kvartal.

Til 2011 bakeriet Steike godt. Senere kjøpt av Totalrenovering A/S.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.