Vestvik kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestvik kirke
Vestvik kirke.jpg
Foto: Morten Olsen Haugen 2018
Sted: Framverran, Inderøy kommune
Byggeår: 1905
Kirkegård: Ja
Kirkesamfunn: Den norske kirke
Bispedømme: Nidaros
Prosti: Innherad prosti
Fellesråd: Inderøy kirkelige fellesråd
Sokn: Mosvik sokn
Arkitekt: muligens kirkeeieren Jon Rostad for 1824-kirka; 1905-kirka var en flytting og gjenoppbygging av denne
Materiale: Tre
Tårn: Over hovedinngangen
Sitteplasser: 275

Vestvik kirke ligger i Mosvik sokn i Inderøy kommune. Den er bygget i tre og ble oppført i 1905. Kirken har langplan og 275 sitteplasser.

Kirkebygget

Vestvik på Framverran har vært kirkested fra langt tilbake i Mellomalderen. Sannsynligvis var det samlingssted på Vestvik allerede i hedensk tid. Navnet Vestvik uttales i bygda «Vesvik», og dette kan tyde på at navnet ikke har noe med vest å gjøre, men heller at det har vært tingsted der og et offersted til ære for den norrøne guden Ve.

Oldtidsfunn viser merker etter ganske stor bosetning på Framverran allerede i steinalderen. Det antydes at bosetningen i Vestvikområdet kan være fra 1000 - 1300 år gammel, men at en stor del av den muligens ble lagt Øde av svartedauen omkring 1349. Noe senere var det kun en gård der, Vestvik, som i nyere tid er delt. Ordet Ve bruktes også om et hellig eller fredslyst sted. Men dette med navnets opprinnelse er verken bevist eller motbevist.

Både beliggenhet, bosetning og gamle tradisjoner ser ut til å ha vært vektige grunner for at en i kristen tid bygde Verrans første kirke på Vestvik. Prof. Dr. L. Dietrichson·skrev i sin Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebebygninger i Middelalderen og Nutiden, utgitt i 1888, at denne første kirken ble kalt Vera kirke. En tror at den lå ca. 30-40 m. nord for den øvre kirkegården. Dietrichson skriver også at kirken må ha vært oppført før 1589, kanskje omkring 1550.

Anton C. Følstad kan imidlertid fortelle at kirken muligens kom fra Inderøy der den hadde stått på Kjerknestangen. Dette kan bety at kirken kanskje var bygd i tidlig kristen tid og hadde vært i bruk på Kjerknestangen i flere hundre år før den ble flyttet til Vestvik.

Sakshaug gamle kirke på Inderøy ble allerede bygd ca. år 1100, derfor er det ikke utrolig at også Kjerkneset fikk sin kirke tidlig i Mellomalderen.

Inne på øvre kirkegård står nå en stor bauta med inskriften «Vera kyrkje sto her i mellomalderen og til 1823. Frå da til 1905 sto ho 15 m. søraust her i frå. Steinen står der koret var i den eldste kyrkja. Reist av bygdungdom 1939.» Den nye kirken som nevnes på bautaen ble oppført i 1823/24 da den gamle kirken ble revet på grunn av brannfare. Daværende kirkeeier var proprietær Jon Rostad. Han bestemte under protest fra lensmann Følstad i Verran m.fl. «dens saare uheldige plads paa en blød lere bestaaende i en bæks altfor nære naboskabs beliggende tomt». Denne nye kirken var en lang-kirke av tømmer med 304 sitteplasser. Tømmeret ble tatt fra gården Viken som Rostad også eide.

Kirken ble bygd av byggmester Johannes Forberg etter en tegning av kirkeeier Rostad, og den ble innviet av biskop Bugge i 1825. Byggmesteren hadde først lagt syldstokken mellom de to Vestvikgårdene, men måtte flytte dem etter anvisning av kirkeeieren. Professor Dietrichson omtaler også denne kirken, men bruker nå navnet Verran kirke, og dette er helt naturlig da Vestvik kirke var Verrans eneste kirke fram til 1913 da Fines kapell ble innviet.

I en avisartikkel skrevet av lensmann Johan P. Aune står det at grunnen under kirken av 1824 var leirete og sumpete, slik at når telen løsnet kunne en stikke hendene mellom golvet og sylden. Det eksisterer tegninger av denne kirken og av inventar og innredning.

Kirken ble restaurert i 1862. Forandringene som skjedde da kan en finne fram til ved å se på bildene som henger i skipet på den nåværende kirken. Først i 1880 ble det innsatt ovn i kirken. Samtidig ble det innsatt nye benker i stedet for de lukkede «stolestader». Benkene ble skaffet av min morfar Bernt Karlsen. Tørris Revdal og Bernt Karlsen var sammen om å lage benkene, og de samme benkene står den dag i dag i den nåværende Vestvik kirke.

Før 1847 var Vestvik kirke i privat eie. Den 26.02.1847 ble den solgt til en del gårdbrukere i Verran for 1000 spesiedaler, og de overdrog kirken til menigheten gratis den 09.05.1891 mot at kommunen overtok vedlikeholdet ved vanlig skatteutligning foruten ved kirkens egne inntekter. I realiteten kan en vel si at kommunen fra da av overtok kirken.

Etterhvert ble det et sterkt ønske om å flytte kirken av 1824 inn på mer solid og fast grunn. Det ble en ganske innbitt strid om hvor den i tilfelle skulle oppføres. En del ville ha kirken på nordsiden av fjorden, på Sand eller Skjelstad. Andre holdt på Vestvik. Mange møter måtte til før stedspørsmålet ble avgjort, men sannsynligvis i 1903 ble det bestemt at kirken skulle stå på Vestvik hvor Martin Følstad tilbød gratis tomt på fjellgrunn litt nedenfor gården sin. Som medlemmer i byggekomiteen ble følgende valgt Martin Følstad, Karl Vennes, Bernt Karlsen og Jørginus Stavrum.

Den nye kirken ble tegnet av byggmester Røysing, og byggmester Gunther påtok seg bygningsarbeidet for 9000 kroner pluss materialer som kunne brukes fra den gamle kirken. Alt tømmeret var godt, og det ble benyttet til skipet og koret i den nye kirken. I grunnmuren til den nye Vestvik kirke, under dørstokken til skipet, ble det innmurt et kopperskrin som inneholder forskjellige opplysninger om kirkebygningen og forholdene i landet på den tiden, hva slags mynt som var i bruk og annet.

Kirken ble bygd noe bredere enn den gamle og skipet fikk to store vinduer på langsidene. Ett av disse vinduene på hver side ble igjenkledd i 1955-60 årene. Kirken fikk 274 sitteplasser. Gunther fikk etter søknad en ekstrabevilgning på 200 kroner til fullføring av kirken da de 9000 kronene ikke strakk til. I november 1905 ble den nye Vestvik kirke innviet av biskop Wexelsen, og følgende prester var tilstede:

  • Hospitalsprest Hoflund, Trondhjem (Tidligere sogneprest til Ytterøy),
  • Sogneprest Lassen, Ytterøy
  • Prost Gregussen, Sparbu
  • Sogneprest Lunde, Inderøy
  • Sogneprest Svendsen, Steinkjer
  • Sogneprest Bruhjell, Stod
  • Sogneprest Støp, Beitstad
  • Kapellan Fliflet, Inderøy
  • Dessuten var amtmann Løchen tilstede.

Verran hørte med til Inderøy prestegjeld helt fram til 1765. Inderøy hørte i katolsk tid til domkirken i Nidaros. Senere lå kallet under sognepresten i Vår Frue menighet som hadde en kapellan på Inderøy. Fra 1765 hørte Verran til Ytterøy prestegjeld, fram til 1966. Da ble Verran eget prestegjeld. Fra 01.01.1968 hører sør-Verran med Vestvik kirke til Inderøy prestegjeld igjen.

Orgelet

Orgelgalleriet. Orgelprospektet er fra 1768, og står nå i sin tredje kirke.
Foto: Morten Olsen Haugen 2019

Fylkeskonservator John Aasum skriver i Nord-Trøndelag Historielags årbok en artikkel om orgler og orgelbyggere i Nord-Trøndelag. Han sier det vakreste orgelprospekt i fylket er det i Vestvik kirke.

Opprinnelig ble orgelet bygd til Bakke kirke i Trondheim og gitt til denne kirken i 1768 av Morten Simonsen Hoff som da var forstander for Thomas Angells Stiftelser. I Bakke kirke fikk orgelet sin plass bak alteret og ble innebygd i selve altertavlen. Hoff satte visse betingelser for gaven, bl.a. at han selv måtte få gravsted i Bakke kirkes kor og at han og hans søsken skulle velge organistene. Men tiden gikk, og orgelet ble omsider utrangert og satt på et loft i byen. Der fant Lensmann Thore Arntsen Følstad fra Vestvik i Verran det og kjøpte det i 1863. Orgelbygger Ole Møen fra Ytterøy reparerte orgelet, og så fikk Vestvik endelig orgel.

I 1903 ble selve orgelet skiftet ut med et nytt, laget av Adolf Fosnes i Trondhjem, og senere, i 1959, leverte Jørgensen, Oslo, nytt orgel til kroner 65 000. Men prospektet fra 1768 er hele tiden beholdt. Under fargerestaureringen av kirken i 1960-årene ble årstallet 1700 malt på prospektet, men dette årstallet kan være feil. En har ikke sikkerhet for at prospektet er eldre enn fra 1768.

Det gamle orgelet i Vestvik kirke er omtalt flere steder, og det har vært hevdet at det kanskje er et hollandsk eller tysk arbeid. Men det er også mulig at det kan være laget av Gottfried Heinrich Gloger som var den største orgelbygger Norge hadde i rokokkotiden. Gloger som var fra Hannover, var sønn av en orgelbygger og født i 1711. Gloger kom til Norge i 1738 og var først orgelbygger og organist i Risør.

11. mars 1746 fikk han privilegium som orgelbygger i Norge. Fra da av reiste han omkring og bygde flere orgler sønnafjells, og hans store mesterverk fra den tiden er orgelet i Kongsberg kirke utført i begynnelsen av 1760 årene. Vi vet også at han reparerte orgelet i Trondhjems domkirke i 1770. De siste årene av sitt liv oppholdt han seg i Nord-Trøndelag. I 1772 bygde han orgel til Mære kirke, og det siste orgelet vi vet han bygde var til Stiklestad kirke i 1776.

Orgelprospektet i Vestvik kirke er i alle tilfeller laget av en stor kunstner. De store sidestykkene på prospektet er bl.a. skåret ut av et eneste bord. Med sine figurer og frodige akantuser er hele prospektet som en lovsang. Det avsluttes øverst med et flagrende bånd hvor det står: «Gott Allein die Ehre».

Før det nye orgelet ble innsatt i 1959 var det nødvendig med belgtrøere. Av belgtrøere husker jeg godt Anton Nesset og senere hans sønn Steffen. Lensmann J.P. Aune var organist i Vestvik kirke på slutten av forrige århundre og helt til 1922. Da overtok Otto Skauge fra Ytterøy som organist der, fram til 1932. Organist Anton C. Følstad, forøvrig oldebarn av Tore Arntsen Følstad, ble tilsatt som organist i Vestvik kirke fra 1. januar 1932 og sluttet i 1980 da han fylte 70 år. Anton Følstad innehar Kongens fortjenestemedalje for sin innsats som organist. Nåværende organist i Vestvik kirke er Gunelie Hovd Ørsjødal.

Inventar og utstyr

Altertavla med himmelfartsmotivet kan være anskaffet til innvielsen av den forrige kirka i 1824, men kan også være eldre.
Foto: Morten Olsen Haugen 2019

Vestvik kirke har to kirkeklokker. På den ene står det: «Givet af M.T. Grande, 1905», og på den andre «Givet af P.J.Sellie. Lovre Gud 1905» (skal sannsynligvis være Lover}. I den gamle kirken var det også to klokker. Den ene ble gitt til Fines kapell og den andre til Blomset hjelpekirkegård.

Ellers finner vi i Vestvik kirke mange gaver som ble gitt til innvielsen av den i 1905. På døpefonten kan vi lese at den er gitt av P.J. Sellie. Døpefonten bærer også følgende innskripsjon: «Matt.28.19» og «Mark.10.14». Døpefatet er av kobber og rutet opp i et bredt likearmet kors hvor det står inngravert «I navnet - Faderens - sønnens - og den Hellig·Aands». Dessuten står det at det er gitt av Ola og Lorentse Skjelstad. Videre hadde Petter Lorents Grande gitt en lysekrone som ble opphengt i skipet.

I den nye kirken i 1905 ble altertavlen fra den gamle kirken satt inn, men intet årstall forteller hvor gammel denne er. Nederste felt i altertavlen fremstiller innstiftelsen av nattverden. Opprinnelig besto øverste del av et maleri av Erik Valne, som i sin tid malte altertavler til flere kirker i Trøndelag. Maleriet fremstilte Jesus på korset med tre kvinner under. Bak dette maleriet fant sogneprest Ofstad i 1930-årene et himmelfartsbilde. Dette bildet utgjør i dag øverste del av altertavlen, mens Valnes korsfestelsesbilde henger ved siden av prekestolen.

Hele altertavlen ble restaurert av konservator Ola Seter i 1953.

En mener at den gamle prekestolen var gitt til Vera kirke av Peder Ellefsen Wolseth i 1759. I kirken av 1824 ble ikke denne prekestolen satt inn til å begynne med. En annen prekestol ble laget til kirken. Dette var en enklere stol med en himling over. Den gamle prekestolen ble senere tatt i bruk igjen, men antakelig ikke før mot slutten av hundreåret. I 1905 ble denne prekestolen opp-pusset og satt inn i den nye kirken. Den har vakre detaljer fra den opprinnelige fra 1759, men en del av disse, bl.a. noen utskårne englehoder ble erstattet med rosetter i 1905. I dag er englehodene på plass igjen på prekestolen. De er skåret ut av en treskjærer fra Lånke. Maken til prekestolen i Vestvik kirke står i Logtun kirke på Frosta, men der er det en himling over.

Gjennom årene har kirken fått forskjellige gaver. På alteret står det to store og fire mindre lysestaker. De store er dreide trelysestaker, malt med gullbronse, og nederst på kanten av den ene leser vi: «Lars Larsen Norum - Gurine Olufsdtr». De fire minste lysestakene er i sølv og to av dem er gitt til kirkens 50-års jubileum fra Stranda og Tua skolekretser. De to andre har ikke inskripsjon.

Alterdukene er gitt av kvinner på Framverran. Den ene med filert blonde, som på forsiden av alteret viser tre kors og to alterkalker med druklaser imellom, ble sydd i 1930-årene. Foreningene Bondekvinnelaget, Syforeninga og Veslemøy ga noe senere en alterduk i svartsøm. Nå har de samme tre foreningene bestilt nok en alterduk, denne gang i hardangersøm, og den vil bli ferdig før nyttår 1990.

Foreningen Veslemøy har også gitt de to brudestolene. Det vakre trekket er vevd av Aasta Karlsen Vennes, og stolene er laget av Ludvig Lorentsen, Mosvik. Grete og Sivert Revdal har gitt to sjuarmede kandelabre til kirken, og Framverran bondekvinnelag to skamler og et katafalkteppe. I 1974 ga Grete Revdal en båretrille.

Det er sikkert flere som har gitt gaver til Vestvik kirke gjennom årene, men det er vanskelig å finne en samlet oversikt over dette. Den siste store gaven er imidlertid en testamentanisk gave på 100 000 kroner, gitt av Gudrun og Petter L. Gipling, Steinkjer. I gavebrevet står det at pengene kan brukes til istandsetting og vedlikehold av kirka, kirkestua og kirkegården i samråd med Mosvik menighetsråd.

Kirkens siste restaurering

I årene etter 1950 er Vestvik kirke fullstendig restaurert. En større opp-pussing ble avsluttet i 1964. Da fikk kirken også elektrisk oppvarming, og i 1969 fikk den flombelysning.

Under restaureringen ble vinduer skiftet, det ble lagt ny himling, nytt, flatt underloft og tønnehvelv over koret. Fylkeskonservator Ola Seter bestemte fargene i kirken. Han hadde allerede i 1953 restaurert altertavlen, og han tok nå for seg både prekestolen, døpefonten, balustraden foran galleriet m.m. Tønnehvelvet over koret ble malt som en stjernestrødd himmel. Over brystkledningen er veggfargen i kirken lys, mens resten av fargene går i en gråblå tone med marmorering av søyler i koret og gullkanter på kledninger og lister. En rolig, god rødfarge dekker bjelkene i taket og markerer også overgang mellom mørkere og lysere farge på listverk. De gamle benkene er malt i en brunfarge. Ved restaureringen ble det innsatt to nye lysekroner, og det ble lagt nye tepper på midtgangen og innenfor alterringen.

Vestvik kirke er idag en meget vakker kirke, den har patina som gir en atmosfære av høytid, stillhet, ettertanke og fred.

Kilder

  • Prof. Dr. L. Dietrichson. Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Utgitt i 1888.
  • Lensmann Johan P. Aune: En avisartikkel.
  • Fylkeskonservator John Aasum : «Orgler og orgelbyggere i Nord-Trøndelag» (Artikkel i Nord-Trøndelag Historielags årbok 1974).
  • Sogneprest Olaf Rasmussen: «Vestvik kirke, bygd 1905». (Særtrykk Ytterøy Menighetsblad 5/69).
  • Samtaler med Anton C. Følstad og flere andre på Framverran.

Prester som har tjenestegjort ved Vestvik kirke siden innvielsen i 1905

  • Olaf Lassen. 1880-19l1. (Sokneprest, Ytterøy pgd.)
  • Birger Janke. 1911–1920. ( Sogmeprest, Ytterøy pgd.)
  • Catarinus Finsås 1920–1921. (Vikar res.kap. på Inderøy)
  • Konrad Wilhelm Krohn. 1921. (Vikar, sokneprest i Verdal)
  • Nils Georg Flongfeldt. 1921. (Vikar res.kap. i Verdal)
  • Johan Arnt Ofstad. 1920–1934. (Sokneprest, Ytterøy pgd. Døde i 1934)
  • Øystein Hovden. 1926. (Vikar, senere sokneprest i Verdal)
  • Andreas Knarlag. 1934. (Senere res.kap i Inderøy)
  • Petter Furberg. 1934–1935. (Vikarprest)
  • Reidar Kyllo 1934. (Vikar.Kyllo var fra Hegra)
  • Anton Sigurd Sætevik. 1935–1948. (Sokneprest, Ytterøy pgd)
  • Sverre Karsten Sunde. 1947–1954. (Hjelpeprest, Ytterøy pgd.)
  • Sigurd Ansnes. 1954–1957. (Hjelpeprest, Ytterøy pgd. Kallskapellan fra 1957-1966. Ble da sokneprest i Verran pgd. og soknepresten i Ytterøy pgd. overtok prestetjenesten)
Etter at Sæbøs artikkel ble skrevet i 1988 har kirka feiret 100-årsjubilleum i 2005. Til jubileet ble det utgitt ei boka på 270 sider, som har overtatt etter Sæbøs artikkel som den grundigste presentasjonen av kirka. Boka kan kjøpes fra Mosvik museums- og historielag.
  • Steinar A. Digernes. 1948–1960. (Sokneprest, Ytterøy pgd)
  • Olaf Rasmussen. 1960–1970. (Sokneprest, Ytterøy pgd.)
  • Arne Frisvold. 1970–1974. (Sokneprest, Inderøy pgd)
  • Kjell Fosse. 1970–1974. (Res. kap., Inderøy pgd. )
  • Leif Fosse. (Vikarprest, tidligere sokneprest i Strinda pgd).
  • Olav Holten. 1974–1980. (Sokneprest, Inderøy pgd. Var en kort tid res.kap. 1974-1975).
  • Knut Nilsen. 1975–1980. (Res. kap. Inderøy pgd.).
  • Bjørn O. Narverud. 1980- (Sokneprest, Inderøy pgd.).
  • Hans K. Solbu. 1981- (Res.kap, Inderøy pgd.).

Om denne artikkelen

Artikkelen, slik den opprinnelig ble skrevet inn på Lokalhistoriewiki i august 2019, er en fullstendig gjengivelse av Charlotte Sæbøs artikkel «Vestvik kirke» i Årbok for Mosvik historielag 1988/89, 3. årgang. Unntakene er ingressen, bildene, bildeteksten, faktarammen og eksterne lenker; de er ikke fra Sæbøs artikkel. Interne lenker er tilføyd og åpenbare skrivefeil er rettet.

Artikkelforfatteren Karlotte Sæbø (1917–2009) var lærer og spesialpedagog i Trondheim og Oslo. Hun vokste opp på gården Lillegrande i Framverran. Foreldrene drev gården som de overtok i 1918 etter Karlottes morfar Bernt Karlsen (1854–1918). Bernt Karlsen er nevnt i artikkelen for sine bidrag til kirka.

Artikkelen inneholder noen opplysninger som er unøyaktige. Sakshaug gamle kirke ble trolig bygd mellom 1150 og 1184, ikke omkring 1100. Det er nok ikke riktig at kommunen ble eier av kirka.

Eksterne lenker