Vidarshov (Vang gnr. 11)

Vidarshov
Alt. navn:	Vidarshof
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	11
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Vidarshov er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden var lenge udelt, men i 1909 ble bruket Strandli (bnr. 2) fradelt.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Vidarshov ligger i sydhellingen ned mot Akersvika og er begrenset av Prestegarden med kirken og Torshov i vest og nord og Hjellum i nord og øst. Tunet med bebyggelsen ligger harmonisk og fritt til, og såvel garden som omgivelsene presenterer seg som noe av det vakreste man kan finne i trakten. Vidarshov er også en meget gammel gard, noe både beliggenhet, navn og oldfunn vitner om.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Vidarshov:

11. Vidarshof. Udt. ví:´rsú. ― Wirishaugh HC. Wiersøgh 1578. Virso JN. 311. Wiirßoug 1604.1/1. Wirßoug 1669. Wirdsoug 1723. *Viðarshof, hvilken Form af Navnet er gjenoptaget af en Eier i den seneste Tid. Naar sidste Led er hof, Tempel, ligger det meget nær at antage, at første er Gudenavnet Viðarr (Víðarr?). Er dette rigtigt, have vi her det eneste i Stedsnavne levnede Spor til denne Guds Dyrkelse. Man vil dog maaske finde det lidt paafaldende, at denne lidet fremtrædende Guddom skulde have havt egne Templer, og der er nok Mulighed for en anden Forklaring. Denne Gaard og den nærliggende Torshov kunne opr. have været en samlet Gaard af Navn Hof, hvis Parter ved Deling fik Særnavne efter Eiere af Navn Viðarr og Þórir; af Þórishof kunde jo den anden Gaards nuv. Navneform være fremkommet lige saa godt som af Þórshof. Viðarrvar et meget alm. Mandsnavn i Norge i MA. (jfr. det danske Withær hos O. Nielsen S. 108). Et Exempel paa, at Parter af en Gaard af Navn Hof efter Delingen have faaet Navne, sms. med -hof, have vi andensteds paa Hedemarken, se GN. 34 i Løiten.

Sevald Skaare uttrykker det enklere slik:

I følge prof. Rygh kan navnet skrive seg fra gudenavnet Vidarr med endelsen hov (hof) som betyr tempel. Rygh heller imidlertid mer til en annen forklaring: At Vidarshov som nabogarden Torshov i sin tid har vært en gard med navnet Hov. og at partene ved deling fikk navn etter daværende eieres fornavn, henholdsvis Vidar (Vidarr) og Tor (porir).

Gardshistorie

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Vidarshovs historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med og intervjuer dagens eier

Storgårder i Innlandet - Vidarshov (YouTube).

Her er gjengitt Per-Øivind Sandberg's «manus» Vidarshov som gjengir hovedpunktene i videoen som er vist ovenfor

Det har vært ulike forklaringer på gårdsnavnet. En tolking har vært at det skal ha stått et hov/gudshus her viet guden Vidar, men den guden er ikke av stor betydning. Dersom denne fortolkningen er rett, er det i så fall det eneste stedet i Norge vi har et hov for guden Vidar. En annen forklaring er at mannsnavnet Vidar som var vanlig i bruk i middelalderen kan ha vært navngivende.

Gården ligger ved utløpet av Svartelva og nær tettstedet Hjellum midt i det gamle Åkerriket, og det har vært utført mange arkeologiske undersøkelser her, noe som har resultert i mange fornfunn. De eldste fra yngre steinalder. Det er avdekket tre store gravfelt med tilsammen 40 gravhauger. Den største omtales som Teahaugen.

Første gangen eiendommen er nevnt i det skriftlige kildematerialet, er i 1550-årene, og i seinmiddelalderen betalte gården full skatt.

Gården har vært mye på salg, og ble midt på 1800-tallet kjøpt av sorenskriver Abraham Falck Muus og hans familie holdt til her i tre generasjoner. I 1921 ble Vidarshov kjøpt av den kjente landbruksforsker Werner Christie. Han var den første som drev offentlig forsøkstasjon i planteavl i Norge, først på Hjellum i Vang og deretter på Møystad og fra 1921 på Vidarshov.

Werner Christie var den første nordmann som tok doktorgraden på et landbruksvitenskapelig emne. Han ble utnevnt til professor i plantekultur ved Ås Landbrukshøyskole i 1919, men trekte seg da han i 1921 kjøpte Vidarshov og drev forsøk med stamsed her på gården. Han samarbeidet dessuten med andre miljøer om husdyravl, et samarbeid som førte til revolusjon i norsk husdyravl. Hans arbeid har hatt stor virkning i jordbruksproduksjonen i vårt land og det var et stort tap for det praktiske jordbruket når han døde i 1927 bare 50 år gammel.

Etter Christis død fortsatte forsøksvirksomheten her på Vidarshov til 1946. Navnet Vidarshov ble forøvrig brukt på et produkt som er utviklet på gården. Vidarshov er navnet på en kløversort.

Werner Christies eldste sønn Johan Christie overtok Vidarshov. Han var utdannet innen flyvåpenet og ble etter en glimrende karriere generalmajor og sjef for Luftforsvarets forsyningskomando. Han var aktiv fredsaktivist og deltok i fredsgrupper som generaler og admiraler for fred og mot atomvåpen. Johan Christie døde i 1995.

Hans sønn, Werner Christie overtok gården med 350 mål innmark og drev gården selv noen år, men har idag bortforpaktet driften. Werner Christie er utdannet lege og har vært helseminister i Gro Harlem Brundtlands regjering i perioden 1992-1995.

Gardshistorie fra Sevald Skaare

Garden er ryddet i forhistorisk tid, noe oldfunn både fra steinalder og fra såvel eldre som yngre jernalder bærer bud om.

Den første skriftlige kilde vi har er at Erik Wistris betaltegjengjerd 1528 - 1 lodd sølv.

I 1540 lå garden under Wirishaug prebende ved Hammer commune. Hr. Daltazer nøt inntektene.

Garden Wirishaugh er nevnt i Hamar Kapitels Jordebog i 1578.

Vidarshov lå i 1596 til St. Michaelis Alter (i Hamar domkirke).

1616 nøt hr. Peder Hatsoøn i Oslo inntektene.

1647 hørte garden under Oslo Capittels gods og mag. Ambrosius nøt inntektene.

Et canonicat i Christiania etter borgermester i København Reinhold Hanssøn forfalt til Ambrosius Rhodius som fikk brev på godset 9.7.1647 (herunder også geistlig gods i Hamar Kapitel som var blitt ledig etter hr. Peder Mattsøn).

I skattematrikkelen for 1647 er nevnt Gudm. Wirsoug - som er fullgard. "M. Rodiusis canonj och følger bøxellen" - altså kirkegods. Skyld 7 hd., skatt 9 dr.

Matrikkelen 1668-69 forteller at Gudmund fortsatt er oppsitter på Wirsoug. Skylden var da 6 hd. og skatt 8 dr.

I 1649 kom Vidarshov ved et makeskifte i stattholder Hanibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhammer helt til i 1717 da assessor solgte garden til oberst Brockenhuus – Åker.

Pantereg. 1713-75 viser bl.a. at Wirshoug av skyld 6 hd. med bygsel ble solgt av assessor Grønbeck (Storhamar) til oberst Brockenhuus

J. 0. Brockenhuus (Åker) iflg. skjøte av 9.7.1717. Matrikkelen 1723 er neste kilde der Wirshoug finnes nevnt. Det er da 2 oppsittere på garden. De er ikke navngitt i matrikkelen, men oberst Brockenhuus råder for bygselen og skylden er 6 hd.

Oberst Brockenhuus solgte Wirsrud til Jacob Christophersen ifølge skj. Av 20.5 1737. Skyld 6 hd. m/ bygsel iflg. pantereg. 1713-75

Skattekommisjonen 1802 beskriver Wirshoug som selveiergods med en oppsitter Erich Olsen, skyld 6 hd. (3 skipp.). Verditakst 3600 rd., og avgift (el. skatt) 13 rd. 90 sk. I Hedmark matr. komm. 1818-19 (smlg-protokoll) er Wirshougs skyld 3 skipp. og bruker Johan Bergersen. Forholdstallet (sammenligningstallettallet)( hvert tinglag valgt ut en representativ normalgård, som fikk et sammenligningstall. Deretter fikk de andre gårdene i tinglaget satt tall i forhold til)

er satt til 40 - til sml. kan nevnes at Vang prestegard har forholdstallet 115 og begge Hubredgardene 44.

Skyld i matrikkelen:

1838 – 14 dr. 3 ort 23 skilling (gammel skyld 2 skipp. 18,5 lisp.)

1888 – urev 14 dr. 3 ort 23 skilling. Rev 27 mark 54 øre

1903 - Rev 27 mark 54 øre

Idag (1974) - 26,78 skyldmark

Spikkerud (g.nr. 52/1 ) kom ved tinglyst. skjøte dat. 28.12.1837, tgl. 13.8.1838 til sorenskriver A. F. Muus under Vidarshov. Kjøpesummen var 1535 spd. Spikkerud var før den tid benifisert gods og lå under Vang prestegård. Samme år (1838) solgte sorenskriver Muus halvdelen av Spikkerud til lensmann Tille Tøstil i Vang for 600 spd. Eiendommen tilhørte Vidarshov inntil Spikkerud ble solgt til Johan Hanum i og lagt til Vestre Hanum d.å.

Oppsittere

1612 – 1642

Bjørn Wirsoug var leilending omkr, 1612-42. I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk sølv for å ha møtt opp ved siste våpenting uten børse og tesach (stikkvåpen) . Av barn kjennes Gudmund som senere overtok garden, og Christen som i 1641-42 fikk dom i en sedelighetssak.

1642 – 1697?

Gudmund Bjørnsen f. omkr. 1620, blir nevnt som bruker fra 1642-43. I 1645 hadde han 2 drenger, 1 husmann og 4 kvinnfolk i huset.

Ar 1697 ble Gudmund og sønnen Biørn stevnet for gjelds- betaling. Sønnen hadde da trolig overtatt garden.

1697? - 1716

Biørn Gudmundson hadde trolig overtatt iallfall en del av garden før 1697. I 1716 overlot Biørn halve gardsbruket, og 3 år senere det hele.

Barn:

Christopher Biørnsen på Børstad

Gudmund på Vidarshov

Christen Eine

Siri Biørnsdtr. g.m. Halvor Disen Hol V.

1716 - 1737

Gudmund Biørnsen - soldat - fikk bygselseddel på 3 hd. i Vidarshov som faren godvillig opplot for ham 29.1.1716. Konfirmert 30.11.1716 og tgl. 3.4.1717. Da garden kort etter ble solgt til oberst Brockenhuus, Aker gård, forsikret denne at oppsitterne skulle bli sittende etter bygselseddelens ånd og bokstav. Gudmund fikk bygselbrev på hele garden etter faren 19/6 1719, tgl. 4/11 s.å. Den 20/6 1738 fikk Gudmund bygselpengene 31 rd. Tilbake.

Etter opplysning fra Odd M. Syversen, Hamar: Gudmund Bjørnsen. født på Virsrud (?), Bygslet Finstad store, Løten 1737-50. Barn: Bjørn Gudmundsen, f.o. 1716. Bruker på Finstad store, senere på Løken østre og Tingstad i Romedal. G. m. Ingeborg Johannesdtr. Kari Gudmundsdtr. G. 1739 m. Jens Larsen, Romedal. Christopher Gudmundsen F. 1723, død1758 Berte Gudmundsdtr. F. 1728 D. 1739 Gunnor Gudmundsdtr. Født 1735, gift med Hans Pedersen Rogstad i Løten.

Jørgen Otto Brockenhuus oberst og eier av Åker, fikk skj . på Vidarshov 8.7.1717, tgl. 13.7. s.å. Brockenhuus døde i 1728 og enken Bertha Magdalena solgte Vidarshov 9 år senere til selveierbruk. Foregående bruker (Gudmund Biørnsen) fortsatte å drive garden så lenge Brockenhuus var eiere.

1737 – 1750

Jacob Christophersøn - dragon - (første selveier som drev garden) fikk skjøte 20.5.1737 tgl. 13.7. s.å. mot 1105 rd.

Han var gift med Ingeborg Mickelsdtr. Ved skiftet etter henne 8.1.1742 ble garden tatt til inntekt for 900 rdr. Vurderingsmennene fant at Jacob hadde kjøpt for dyrt. Løsøret ble tatt til inntekt for 240 rd. Arvingene fikk 900 rd.

Barn:

1. Christopher født omkring 1738

2. Mari født omkring 1739

3. Sidsel født omkring 1742

Etter Jacob var det skifte 12.7.1750 (?) da barnas formyndere ga avholdsskjøte til barnas stefar Thommes Mickelsen.

1751

Thommes Mickelsen. Han tilløste seg det løsøre som hadde tilfalt stebarna samt fastegodset tgl. 22.7.1749.

Thommes fikk odelsskjøte på garden 23/2 1751, tgl. 27.3. s.å. mot 100 rd. til Ove Friderich Brockenhuus (major, oberst Brockenhuus' sønn) etter foregående odels- og pengemangellysning. Garden stod da i 1271 rd. 55 sk. iberegnet kirkekjøpspenger m.m.

Thommes var g. m. Sophie Nielsdtr. "der som bedaget og sykelig kvinne" overlot garden til eldste datter.

Barn:

Mikkel. f. omkr. 1749 - formedels sinnsurolighet kunne han ikke ha garden - 1801 vanvittig sinnssyk. Skifte etter ham 20/1 1806. Til arvingene 544 rd.

Mikkel Thommesen hadde i ca. 37 år ikke hatt sin fornuftsbruk, hadde dels vært bundet til veggen. Hadde av klær bare det høyst nødvendige for å skjule sin nakenhet.

Dorte, g. med Erik Olsen Farmen (Widarshov)

Anne. døpt 3/7 1758, g. m. Anders Pedersen, Gulskjeggerud, Furnes,

Tillia. g. m. Anders Olsen Klukebakken - 6 barn.

1776 - 1804

Dorte og hennes forlovede (Erik 0. F.) fikk skjøte 22/4 1776, tgl. 4/7 s.å. mot 1600 rd. og føderåd. I handelen fulgte det med noe løsøre.

Erik Olsen Farmen f. omkr. 1756. Dragon.

I 1801 medhjelper ved fattigkommisjonen.

1789: Edruelig og arbeidssom.

1803: Meget drikkfeldig

2. gang gift med Dorte Thomsdatter født omkring 1756.

Barn:

Tommas

Ole født omkring 1778. I 1811 på Grøtoddan under Jesnes i Furnes. Odelskrav 1828 på Saugstadeie i Ringsaker

Anders født omkring 1782

Lars født omkring 1785 D. omkr. 1841. Reiste odelssak i 1812. 1828: Korpsdyrlege på Arstad i Stange G. m. Mari Christophersdatter Arstad.

Erik født omkring 1788. I 1828 på Kurudeie, i 1830 på Skattumeie

Walborg født omkring 1793 ugift.

1804 – 1806

Tommas Eriksen.(d. før 1828) fikk skj . 24.12.1804 mot 3000 rd. og føderåd til foreldrene. I handelen fulgte det med en del løsøre. Den vanvittige Mikkel (Tommas Eriksen's onkel) skulle beholde den lille stue med ved - mens føderådsfolkene skulle føde og klæ ham mot godtgjørelse så lenge de fant for godt. Fem år senere solgte han garden. Han bodde da først på Sandvold på Helgøya, senere (1809) på Sandaker, Nes. Tommas var g. m. Anne Qlsdatter - 3 barn. Tommas kjøpte garden tilbake på sin odelsberettigede sønn Oles, vegne i 1810.

1806 - 1810

Peder Mikkelsen Arstad (ungkar - corporal) fikk skj. 1.6.1806 mot 5700 rd. D.C. I handelen fulgte det med noe løsøre, bl.a. "et sengested med Rulle under" i dagligstuen.

Overskuddet ved salget, 2700 rd., ble ifølge skjøte av 1804 å dele med føderådsfolkene. Året etter ble garden solgt til den gamle familie. Peder lot garden besiktige 16.10.1809. I sommerens løp hadde han forbedret garden en del, bl.a. ved å dyrke opp ny jord (1 ½ mål a 8 rd. pr. mål).

Ved besiktigelsen ytret Tommas at det var for barna han tok igjen garden.

1810 – 1810

Ole Tommasen fikk skj. 26.4.1810 mot 6400 rd. I handelen fulgte det med endel løsøre. Kort tid etter ble garden igjen solgt.

1810 - 1811

Anders Svversen Tøstil - lensmann i Stange - fikk skj. 18.5.1810 mot 7000 rdr. I handelen fulgte det også denne gang med noe løsøre. Da Ole Eriksen Grøtodden begynte odelspåtale til gardens innløsning, ble partene forente om en kjøpesum på 8900 rd., hvorav 50 rd.. til oppbygging av Vangs kirke (som brente ned 8.7.1804.)

1811 – 1811

Ole Eriksen (Grøtodden) gjorde odelspåtale og fikk skj. 1.4.1811 mot 8900 rd. (Odelssak 20.5.1811). Ole solgte garden igjen samme år. Ole hadde gjort odelspåtale sammen med broren Anders som fikk 300 rd. av kjøpesummen (salgssummen ) .

1811 – 1813

Anders Steen - skipskaptein - fikk skj. 8.9.1811, tgl. okt. s.å. mot 16000 rd. D.C. og det før nevnte føderåd.

Lars Eriksen reiste odelssak 4.5.1812 og det falt dom i saken 13.6 s.å.

Steen hadde tilbudt Lars garden mot løsningssummen, men Lars ville ha dom, - Steen skulle vike, men han skulle betale prosessomkostninger og bøte til justiskassen for sin trettekjærhet. Men han manglet trolig det nødvendige pengebeløp. Da garden kort etter ble solgt, var det til en annen mann. Steen bodde da på Torshov.

Han kjøpte Vidarshov tilbake i 1820.

1813 – 1817

Petter Otto Bovesen (på Hovind i Akers sogn 1817) fikk skj. på Vidarshov 3.1.1813, tgl. juni s.å. mot 16000 rd. og føderåd som før nevnt. Selgeren forbeholdt seg og sine arvinger så lenge disse bodde på Torshov fri sommerhavn i Vidarshov hjemmehavning for 1 hest sammen med Vidarshovs hester eller annet beitefe.

Boyesen lånte samtidig (23.4. s.å.) 26000 rd. av Steen. Han solgte garden i 1817.

1817 – 1820/21

J. B. Ingeberg (Johan Bergersen Wiershaug).

Han fikk skj. på garden 24.6.1817, tgl. 1.9. s.å. mot 6000 n. spd. og det før nevnte føderåd. Garden ble solgt igjen ved auksjon 26.10.1820, og kreditorene Anders Steen fikk tilslaget. I mellomtiden hadde Steen fått skjøte på en havnehage av Vidarshov 10.6.1817, tgl. okt. s.å. med fastsettelse av gjerdehold mot 500 n. spd. og årlig 3 n. spd. til Vidarshovs eier som en billig andel av gardens skatter. Med jordstykket fulgte rettighet til fiskeri i Mjøsa på Vidarshovs grunn . Havnehagen - Stenshagen - ble særskilt skyldsatt.

1820/21 – 1831

Anders Steen fikk da 2. gangs skj. på Vidarshov 17.3.1821, tgl juli s.å. mot 2210 spd.

1831 – 1836

Halvor Steen

Kapellan Halvor Steen fikk hjemmelsbrev på garden av faren i 1831(?), og solgte Vidarshov i 1836. Ved dette salget beholdt han halve havnehagen - Stenshagen - som senere fulgte Torshov.

1836 – 1867

Abraham Falck Muus - sorenskriver i N. Hedmark - fikk skj.

2.9.1836, tgl. 1.10. s.å. mot 3450 spd. Unntatt fra salget var halve havnehagen. Han løste inn den årlige avgift til Storhammer gard - Hamarskatten - 2 ort 22 skill. 8/12 1839, tgl. 7.1.1840.

Han var gift med Dorthea Anitonette. Etter mannens død solgte hun garden til sønnen.

Sorenskriver Abraham Falch Muus bodde her i 1865. Han var gift med Antoinette Dorothea (Thea) f. Kauffeldt, datter av glassverkseier Caspar Kauffeldt på Gjøvik.

1867 – 1891

Rudolf Falck

0.r.sakfører Rudolf Falck fikk skjøte fra sin mor på Vidarshov og halvdelen av Spikkerud (52/1) for 8000 spd. Dat. 9.9.1867, tgl. 7.10. s.å.

1891 - 1908

Abraham Muus Falck

Skjøte fra o.r.sakfører Zeier som setteskifteforvalter i o.r.sakfører Rudolf Falck og hustrus fellesbo til overrettssakfører Abraham Muus Falck [på d. eiend. samt g.nr.

14/1 Kai og halvdelen av g.nr. 52/1 5pikkerud for kr. 37000,- Dat. 2.2.1891, tgl. 6.2. s.å. Ved utskiftingsforretning avh. 29. og 30.4 og videre 12.5 – 11-12.12 1891, tgl.

23.1.1892 ble Stranden under Vidarshov og Vang prestegard m. fl. utskiftet og parseller tillagt disse m. fl. Eiendommer.

1908 – 1921

Johan Finne.

Skjøte dat. 16.10.1908, tgl. 20.10. s.å. fra o.r.sakfører A.Muus Falck til Johan Finne på d.e. og dessuten g.nr. 19/4 Langberg.

1921 – 1927

Professor W. Christie, f. 21.12.1877 i Hommelvik, Sør Trøndelag. Skjøte dat. 13.4 1921, tgl. 20.4. s.å. fra Johan Finge til professor Christie på Vidarshov m/ Langberg (19/4) for kr. 270.000,- hvori er medfulgt løsøre for kr. 70.000,-.

17.7.1907 gift med Karen Amalie Christie f. Wedel-Jarlsberg.

Barn:

Kathrine, g.m. Nils Aas – skilt. Velferdsoffiser i Flyvåpenet.

Johan, general. Neste bruker g. m. Gustava Kielland Vinsnes.

Karen, g. m. Hans Krag Sandberg - stadslege på Gjøvik.

Amalie, g. m. Robert Riefling.

2." "

Werner, general, g. m. Elisabet Hille.

1927 – 1953

Karen Christie.

Skjøte av 29.12.1927, tgl. 4.11.1928 fra skifteforvalteren i professor Werner H. Christie og gjenlevende hustru Karens fellesbo av Vang til Karen Christie (stervboenken) på Vidarshov og Langberg etter takstsum kr. 110.000,-.

4.2.1953 var det hjemmelsovergang til avdøde Karen Christies arvinger: Fru Katrine Christie, Johan Koren Christie, Fru Karen Sandberg, fru Amalie Lindholm og Werner Christie. Eiendommene er verdsatt til kr 160.000,-

1953 – 1964

Johan K. Christie.

Skjøte av 6.4.1953, tinglyst 16.4. s.å. fra Katrine Christie, fru Karen Sandberg, fru Amalie Lindholm og Werner Christie til sin bror oberst Johan Christie født 23.7.1909 på Vidarshov gnr 11/1 og gnr 19/4 for kr 28.000,-

8.7.1960 Skyldelingsforretning hvorved fraskilles Søhagen, bruksnr 7

30.11.1963 Skyldelingsforretning hvor bruksnr 8 fraskilles

1964 - 2015

Werner J. Christie.

Skjøte av 19.12.1964, tinglyst 24.12.s.å., fra Johan K. Christie til sønnen Werner H Christie, født 25.4.1949 på bl.a. denne eiendom for kr 277.500,- hvori er inkludert føderåd til kapitalisert verdi kr 97.500,-.

2015 -

Ingrid Nytun Christie

Ingrid Nytun Christie f. 25.08.79 fikk skjøte tinglyst 10.12.2015 mot et vedrlag på rr 6.000.000,-

Jord, skog og husdyr

Vidarshov var i 1577 fullgard og nevnt som sådan også i de etterfølgende år. I 1668 var jordesengene gode, utengen skrin, noe rydningsland. En liten havnehage og "Behlebou" (Bergsbu) seter nevnes.

1723: Beliggenhet i sollien, lettdrevet, jordarten god. Måtelig seterhavn og ingen skog. Skylden foreslått redusert med 1 hd.

1789: 90 mål åker, 120 mål eng. Ingen utvidelsesmuligheter ved nydyrking.

År 1789 var "ofsesommeren" og det ble da også ganske stor vannskade på Vidarshov der Mjøsa oversvømte 32 mål eng og skyllet vekk 25 "ørtlaug" skigard. Skaden ble anslått til 50 rd. "som brukeren selv ser sig utvei til at greie".

Steenshagen ble skilt fra Vidarshov 20.10.1836 og skyldsatt for 17/8 lpd. = 2 ort 9 skill, og lagt inn under Torshov g.nr. 12/1. Gardparten var på 6 slåttemælinger (a 5 mål) - bevokset med ubetydelig vedskog. Samtidig ble et lignende stvkke på 2 mælinger sønnenfor førstnevnte - som tidligere hadde vært felles eie delt likt mellom gardene. Steen (på Torshov) beholdt den østre delen.

Etter herredsbeskrivelsen av 1863 hadde Vidarshov 200 mål 1. kl. åker og dyrket eng 45 mål naturlig eng.

Havnegang - utslått på Bergsbu seter.

Skog - ubetydelig - til husbruk - samme når det gjelder jord til oppdyrking.

Garden er sentralt beliggende og lettbrukt.

Av husmannsplasser fra den senere tid vites bare om en, nemlig Strandvik som lå i det sydøstre hjørne av eiendommen mot stasjonsbyen Hjellum, Akersvika og Stranda.

Utsæd og avling av korn i tønner:

År	1661	1668	1723	1863
Utsæd	9	12	11	27
Avling	45	50	54	225

Av de forskjellig kornslag ble det: 1723 sådd ½ tønne rug, 7 tønner bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og 1 tønne erter.

Samme år ble det avlet 1½ bpd lin.

Høyavlingen var: 60 vinterlass i 1723 (1½ lass fra setra i 1771) og i 1863 1863 skpd. (a 180 kg).

Dyrehold

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner
1658	2	19	9	20	3	-
1668	4	24	-	-	-	-
1723	5	23	-	10	-	-
1789	7	25	-	-	-	-
1863	6	30	-	25	-	-
1934	5-6	28	-	-	-	70-80 verpere

Det ble ystet (produsert) 12½ bpd ost i 1723.

Garden er drevet krøtterløst siden 1953, og hele jordbruksarealet på 350 dekar er siden da brukt til korn- og potetavl.

Innmarken utgjør i dag(1974) ca. 330 dekar dyrka jord, 40 dekar skog og 50 dekar annet jordbruksareal - dette siste er vesentlig beliggende langs stranda mot Akersvika - og var tidligere nyttet som beite. Da vannstanden her er høy og utgrøfting derfor vanskelig, kan arealet for den aller største delen bare nyttes til gras — beitevekster. Strandarealet lå i eldre tid i sameie med Vang prestegard, men ble utskiftet i 1891.

Skogen ligger i haga like inntil innmarken.

Bygninger

Hovedtunet har sannsynligvis hatt samme beliggenhet i dag som tidligere, og selve bebyggelsen har ikke undergått større forandringer de siste ca. 150 år og ligger samlet på ett tun. Hovedbygningen er oppført i 1827 i såkalt "embetsmannsstil" og er stor og rommelig. Gamlebygningen som er ca. 300 år gammel, ble gjennomrestaurert i slutten av 1920-årene og glir godt inn i helheten på det store, firkantede tunet med uthusbygningen mot sør-øst og stabbur, skåle, garasjer m.m. mot nordvest.

Brukere/eiere

Se foreløpig under oppsittere foran.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vidarshov: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Av husmannsplasser fra den senere tid vites bare om en, nemlig Strandvik som lå i det sydøstre hjørne av eiendommen mot stasjonsbyen Hjellum, Akersvika og Stranda.

I 1852 var det Jens Eriksen og hustru som hadde plassen. I 1855 festeseddel fra sorenskriver Muus til Mikkel Nilsen og hustru Maren Mikkelsdatter. Så hopper vi frem til 1913 og finner da husmannskontrakt av 8.3. d.å. tgl. 7.4. s.å. fra Johann Finne til Anders Simensen på plassen.

I 1917 ny kontrakt fra Johan Finne til Martin Olsen og hustru Anna Disen på Strandvik.

I følge herredsbeskrivelsen av 1863 ble som herligheter til garden regnet "Fiskeri i Akersviken", så dengang hadde altså "fiskeri" økonomisk betydning for eiendommene Strandli, nr. 11/2, som i sin tid lå under Vidarshov, ble fraskilt ved skyldsettingsforretning avh. 27/8 1909 og gitt en skyld av 15 øre. Eiendommen ble solgt til o.r. Sakfører A. Muus Falck ved skjøte dat. 26.2.1910, tgl. 7.4. s.å. fra Johan Finne, daværende eier av Vidarshov, for kr. 500,-.

Sæter

Garden hadde i sin tid seter, Bergsbu i Pihlske sameie. Men seteren har ikke vært i bruk i manns minne, og husene såvel som gjerdet omkring det som en gang var seterløkke har forlengst råtnet ned, og arealet er gått over til igjen å bli skog. I styrebeslutning av 31/8 1880 fra Pihlske sameie som svar til o.r.sakf. R. Falck, daværende eier av Vidarshov, heter det at seteren har vært utlagt i over 30 år og knapt kunne påvises og derfor heller ikke hevdes noen bruksrett til.

Kilder

• Vidarshof med det halve af Spikerud i folketelling 1865 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64.
• Panteregister nr. 4.3, 1899-1940, s. 203.
• Sevald Skaare bygdebokkladd