Vincents Budde

Vincents Budde (født i Halden 31. desember 1660, død 13. april 1729) var generalmajor og kommandant for Fredrikstad festning 1716-'17, og kommanderende general nordenfjells og leder av Trondheims forsvar under de svenske styrkenes innfall i Trøndelag i 1718. Videre deltok Budde i løpet av sin militære karriére i flere felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste.

Vincents Budde var hoffjunker, oberst Friderich Otto Budde til Thorsø og Sophie Bildts eldste sønn. Han ble løytnant ved Løvendals gevorbne dragonregiment i 1684, og gikk derfra over til Lievens eskadron i Livregimentets dragoner. 11. desember 1688 ble han kaptein i Biegens regiment, men fratrådte regimentet 1689 og gikk da trolig i fremmed krigstjeneste.

Han ble 22. august 1702 major i Gregers Juels dragonregiment i det danske hjelpekorpset som var i keiserlig tjeneste i Italia under prins Eugen. Han var da også generaladjutant hos Christian Gyldenløve. Budde ble utnevnt til premiermajor i 1703, og vendte hjem fra Italia samme år. Den 26. april 1704 ble han oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani av Nordenfjeldske dragonregiment, og den 12. april 1710 ble han oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han deltok med begge regimentets bataljoner i innmarsjen i Båhuslen i 1711, og han deltok også i felttogene i Holsten og Nord-Tyskland 1713 – 1716.

Under den store nordiske krig slo han i 1716 tilbake svenske styrker i det andre slaget om Moss, og bidro til at Karl XIIs angrep på Oslo ble avbrutt. Han ble utnevnt til generalmajor og kommandant i Fredrikstad 29. november 1716.

Budde var festningskommandant for Fredrikstad festning frem til 1717 da Frederik Christopher Cicignon overtok. Av Fredrikstads innbyggere ble han regnet som en god og forstandig kommandant, bl.a. anbefalte han at fattigfolk fra Vaterland skulle få bygge opp igjen sine hus der. Han utarbeidet ukentlige rapporter til kommanderende general Wedel, som gir et godt bilde av forholdene i festningen. Hans første rapport beskrev festningen som «i slett og miserabel stand». Han arbeidet utrettelig for festningens istandsetting, og fikk bl.a. satt i stand palisadene. Han arbeidet for opprensking av byen, og forsøkte å få bedret forpleiningsforholdene i samarbeide med borgerne, men uten hell.

Som kommanderende general nordenfjells ledet han forsvaret av Trondheim under de svenske styrkenes innfall i Trøndelag i 1718 under general Armfeldt. Budde valgte en defensiv strategi ved å forskanse sine undertallige styrker i den godt befestede byen, selv om dette medførte at deler av byen utenfor befestningene måtte raseres. Strategien ble kritisert i samtiden, men lyktes i sitt mål idet Armfeldt oppga beleiringen av Trondheim uten å gå til noe større angrep.

Budde giftet seg 16. april 1718 med Armgaard Margrethe Gabel, født 10. november 1677 i Pskov i Russland. Han forble i aktiv tjeneste til sin død i 1729, nesten 70 år gammel.

Litteratur

• Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
• Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
• Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiments historie, 1996
• Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906

Forgjenger:  Baltzer Meitzner

Kommandant i Fredrikstad festning (1716–1717)

Etterfølger:  Frederik Christopher Cicignon