Vis-Knut: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Eneste_kjente_fotografi_av_Vis-Knut.jpg|Eneste kjente fotografi av Vis-Knut|[[Fron historielag|Fron Historielag]]}} | {{thumb|Eneste_kjente_fotografi_av_Vis-Knut.jpg|Eneste kjente fotografi av Vis-Knut|[[Fron historielag|Fron Historielag]]}} | ||
{{sitat|Å nei da, jeg er bare som du og mange andre. Dere har samme evner, dere som jeg}}<br/> | {{sitat|Å nei da, jeg er bare som du og mange andre. Dere har samme evner, dere som jeg. Men dere har forsømt de, så de får ikke vokse, å, vi tuller oss mye bort med mat og drikke og klær og alt det ytre, må du vite. Men jeg var plaget av sykdom jeg, så jeg ble nødt til å snu øynene mine innover i meg selv; og det er Gud å takke og ikke meg, at jeg er slik. Men det har ofte vært tungt, da jeg var ung. Det var to røster, skal du vite, og den ene ville narre meg; og dem var så like hverandre at jeg, stakkaren, ikke greide å skille de fra hverandre. Men så sa jeg den vonde fra meg. Og nå skal han ha takk. Nå kommer han ikke mer, for nå vet han at det nytter ikke heller, - jeg kjenner fanden nå»}}<br/> | ||
Dette er Knuts egne ord og vitner om en mann som ikke satte seg selv høyere enn andre, historiene rundt hans liv forteller derimot noe helt annet. | Dette er Knuts egne ord og vitner om en mann som ikke satte seg selv høyere enn andre, historiene rundt hans liv forteller derimot noe helt annet. | ||
Sideversjonen fra 19. nov. 2016 kl. 10:02
Knut Rasmussen Nordgaarden – Norges største Vismann
| Å nei da, jeg er bare som du og mange andre. Dere har samme evner, dere som jeg. Men dere har forsømt de, så de får ikke vokse, å, vi tuller oss mye bort med mat og drikke og klær og alt det ytre, må du vite. Men jeg var plaget av sykdom jeg, så jeg ble nødt til å snu øynene mine innover i meg selv; og det er Gud å takke og ikke meg, at jeg er slik. Men det har ofte vært tungt, da jeg var ung. Det var to røster, skal du vite, og den ene ville narre meg; og dem var så like hverandre at jeg, stakkaren, ikke greide å skille de fra hverandre. Men så sa jeg den vonde fra meg. Og nå skal han ha takk. Nå kommer han ikke mer, for nå vet han at det nytter ikke heller, - jeg kjenner fanden nå» | ||
Dette er Knuts egne ord og vitner om en mann som ikke satte seg selv høyere enn andre, historiene rundt hans liv forteller derimot noe helt annet.
Knut ble født den 14 desember 1792 i Svastum i Gausdal. Hele hans barn -og ungdomsår var preget av epilepsi som formet hans liv. Sykdommen hindret Knuts arbeidsliv og han ble værende mye hjemme. Nå lærte han å lese og fikk god kjennskap til guds ord gjennom huspostillen. Epilepsien vedvarte og i desperasjon etter å bli frisk forsøkte han både trolldomsamulett, medisin av menneskeblod og ormehjerte. Til dette hadde Knut et pragmatisk forhold når han sa:
| Ein gjer mangt i naudi | ||
Det store omskifte
Knut hadde lenge hatt en stor tilhengerskare, men det var året 1818 som skulle bli det store omskiftet. Nå fikk Knut en åpenbaring som gav han klare retningslinjer for hva han skulle forkynne. Han var blitt 26 år og en indre stemme manet ham til å brenne trolldomsamuletten, nå skulle gud være hans eneste medisin. Han ble umåtelig populær og helbredet mange, men de som hadde brukt trolldom kunne han ikke ta i. Å ta seg betalt var vanskelig for Knut. Det sies han ikke kunne ta i penger, men at folk hadde med ytelser kan ikke betviles. Selv om det nok var vertsfolket som beriket seg på dette, må det likevel ha dryppet noe på Knut. Søndag 7 juni ble det oppstyr i Svastum kirke, presten måtte søke ly i sakristiet for ved altergangen hadde det blitt sunget fra den nye salmeboken noe Knut ikke tålte. Han fikk nå et voldsomt anfall, og det hele roet seg først etter det hadde blitt sunget fra den gamle salmeboken. To dager senere i kirken, mens klokkene klang og kameraten sang gikk Knut inn i en lang meditasjon. Ut av denne hendelsen kom de åtte bud som befalte til moralsk skjerping og varsko mot opplysningstidens inntog i liturgien, noe Knut sterkt motsatte seg som pietisten han var.
Knut sitt virke spredte seg over en mannsalder med store samfunnsmessige endringer fra 1818 til hans død 1876. I dragningen mellom pietisme og opplysningskristendommen ble Knut tatt til inntekt for pietismen, mens på slutten av hans liv hadde brikkene falt på plass. Tiden var rausere og Knut var ikke lenger en trussel mot det etablerte. Han kunne nå være Vis-Knut fullt og helt.
Fra fjern og nær Knut var svært skjeløyd og hadde en underlig fremtoning, men hans evner kjente ingen grenser. Gruppevis strømmet folk til ham fristet av annonser som denne i Ringerikes Blad:
| Vis-Knut. Undertegnede, der saafremt saa mange melder sig, akter ogsaa i sommer at gjøre en tur til den kloge Gut, Vis-Knut i Gulbrandsdalen. Syge eller andre der ønsker oplysninger om vandaare og deslige Nils Gulbrandsen, Løkeneide i Hole | ||
Aktet av kjente menn
Hans Nielsen Hauge, samtidens religiøse superkjendis verdsatte Vis-Knut, og vice versa. Knut ble derfor sterkt opprørt når han fikk høre at Hauge brente sprit, som tilsvar anklaget Hauge Knut for upassende omgang med kvinner:
| Du farer usedelig afsted med Kvinder, idet du tager i deres Barm… | ||
Knut hadde stor appell blant folket og hans virke ble slått hardt ned på av myndighetene. Ikke bare folket, men også den store kjempen Bjørnson hyllet Knut; «Jeg tenker at få i vår norske samtid har fortjent større ærbødighet enn denne gjeve bonde»
Hvordan ble Knut vis?
Flere historier knyttes til hvordan Knuts evner åpenbarte seg. Under gudstjenesten i juni 1818 skulle visdommen ha kommet gjennom nattverdsbrødet. Evnene knyttes også til den lange meditasjonen noen dager senere. En mer folkloristisk kilde beskriver en hendelse hvor Knut helbredet en ung jente for epilepsi. Og denne hendelsen knyttes også til hvordan Knut fikk tilnavnet.
Natt eller dag?
Den 16 mai 1876 gikk et langt liv mot slutten og det fortelles at det spredte seg et kraftig lys på nordhimmelen over Gudbrandsdalen. Kanskje fornemmet Knut selv lyset og egen storhet, for hans siste ord skal ha vært:
| er det natt eller dag? | ||