https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&feed=atom&action=historyVolin (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk2024-03-28T14:05:22ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1853769&oldid=prevPaulVIF på 1. apr. 2023 kl. 09:492023-04-01T09:49:09Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 09:49</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor [[Oslos bymark]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor [[Oslos bymark]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>kulvert<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i 1922. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at «Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene».<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at «Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene».<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1851581&oldid=prevHavre: /* Fradelinger */ endret lenke så den viser til garden, ikke strøket.2023-03-28T07:43:06Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fradelinger: </span> endret lenke så den viser til garden, ikke strøket.</span></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 07:43</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l18">Linje 18:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 18:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner]] gammelt matrikkelnr 206, kvernbruk og rydningsplass ser ut til å ha blitt fraskilt på 1770-tallet, men er også omtalt som selvstendig gård tidligre. [eller er dette et annet sted?]<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-226 Panteregister II 3, 1824-43, fol. 214.]</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner]] gammelt matrikkelnr 206, kvernbruk og rydningsplass ser ut til å ha blitt fraskilt på 1770-tallet, men er også omtalt som selvstendig gård tidligre. [eller er dette et annet sted?]<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-226 Panteregister II 3, 1824-43, fol. 214.]</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vålerenga (strøk)</del>|Vålerenga]] ble skyldsatt i 1827 til 8 skippund tunge. Eiendommen fikk i 1838 matrikkelnr. 164, løpenr. 134 og ny landskyld på 7 daler 3 ort 3 skill. <ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21104&uid=ny&idx_side=-3 Panteregister VI 4, s. 1924.]</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vålerengen hovedgård</ins>|Vålerenga]] ble skyldsatt i 1827 til 8 skippund tunge. Eiendommen fikk i 1838 matrikkelnr. 164, løpenr. 134 og ny landskyld på 7 daler 3 ort 3 skill. <ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21104&uid=ny&idx_side=-3 Panteregister VI 4, s. 1924.]</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>** [[Nygård (Østre Aker)|Nygård]] ble fradelt i 1846 som matrikkelnr. 164 løpenr. 135, fra 1886 gnr 135.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21108&uid=ny&idx_side=-7 Panteregister VI 4, s. 1931.] Se også [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3, 1824-43, fol 273.]</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>** [[Nygård (Østre Aker)|Nygård]] ble fradelt i 1846 som matrikkelnr. 164 løpenr. 135, fra 1886 gnr 135.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21108&uid=ny&idx_side=-7 Panteregister VI 4, s. 1931.] Se også [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3, 1824-43, fol 273.]</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Havrehttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1706867&oldid=prevPaulVIF på 24. jan. 2022 kl. 12:192022-01-24T12:19:39Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 12:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. Vi kan anta at biskopens kvern har spilt en betydelig rolle for byens innbyggere, sammenliknbar med den [[nedre Foss mølle]] senere skulle få. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/12/ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a]</ref> Kanskje kan vi lese dette som del av en drakamp på slutten av 1500-tallet mellom biskopen og byborgerne om ressursene nærmest Oslo. Volinkverna ble i 1587 forlent Peder Svenssøn med gården ''Munketveit''/''Munkegård'', men etter påtale fra biskop [[Jens Nilssøn]] ble sistnevntes rett bekreftet i 1590 og i 1597 ble den endelig inndratt til fordel for biskopen. På tampen av 1580-tallet førte han også en vellykket kamp for å få bekrefte sin evige rett til et par sagbruk under Volin.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=37&storleik= bd 3 1588-1602, s. 72], s. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=63&innhaldid=2&storleik= 124] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=244&innhaldid=2&storleik= 482].</ref> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. Vi kan anta at biskopens kvern har spilt en betydelig rolle for byens innbyggere, sammenliknbar med den [[nedre Foss mølle]] senere skulle få. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/12/ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a]</ref> Kanskje kan vi lese dette som del av en drakamp på slutten av 1500-tallet mellom biskopen og byborgerne om ressursene nærmest Oslo. Volinkverna ble i 1587 forlent Peder Svenssøn med gården ''Munketveit''/''Munkegård'', men etter påtale fra biskop [[Jens Nilssøn]] ble sistnevntes rett bekreftet i 1590 og i 1597 ble den endelig inndratt til fordel for biskopen. På tampen av 1580-tallet førte han også en vellykket kamp for å få bekrefte sin evige rett til et par sagbruk under Volin.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=37&storleik= bd 3 1588-1602, s. 72], s. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=63&innhaldid=2&storleik= 124] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=244&innhaldid=2&storleik= 482].</ref> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]] var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i [[Huseby (Blaker)|Huseby]] i [[Blaker]], 2 1/2 markebol var kjøpt av biskop [[Jon av Oslo|Jon]] og 2 1/2 markebol var overført fra ''Krossalteret'' og ''Velo prebende'' som i sin tur hadde fått det fra en ''Tore Jonsson''. Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter en henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid. I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble drevet direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans ''demesne''.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=279&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 557f]. se også [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= s. 447] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=238&innhaldid=2&storleik= 475].</ref> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]] var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i [[Huseby (Blaker)|Huseby]] i [[Blaker]], 2 1/2 markebol var kjøpt av biskop [[Jon av Oslo|Jon]] og 2 1/2 markebol var overført fra ''Krossalteret'' og ''Velo prebende'' som i sin tur hadde fått det fra en ''Tore Jonsson''. Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ulven <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(gård i Oslo)|Ulven]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Teisen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(gård i Oslo)|Teisen]] </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Bryn (gård i Oslo)|</ins>Bryn<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter en henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid. I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble drevet direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans ''demesne''.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=279&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 557f]. se også [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= s. 447] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=238&innhaldid=2&storleik= 475].</ref> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1524264&oldid=prevPaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 07:512020-07-02T07:51:27Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 07:51</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vålerenga </del>hovedgård|Vålerenga prestegård]] og [[Vålerenga kirke]] ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vålerengen </ins>hovedgård|Vålerenga prestegård]] og [[Vålerenga kirke]] ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908: «Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne», [[Historisk Tidsskrift]] 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908: «Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne», [[Historisk Tidsskrift]] 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1524263&oldid=prevPaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 07:512020-07-02T07:51:10Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 07:51</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på [[Vålerenga hovedgård|Vålerenga prestegård]] og [[Vålerenga kirke]] ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på [[Vålerenga hovedgård|Vålerenga prestegård]] og [[Vålerenga kirke]] ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, "Topografiske </del>Oplysninger til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kongesagaerne"</del>, Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">: «Topografiske </ins>Oplysninger til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kongesagaerne»</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Historisk Tidsskrift<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor [[Oslos bymark]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor [[Oslos bymark]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">"Jtem </del>Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">qummunene</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">"</del><ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Jtem </ins>Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">qummunene»</ins>.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Vi vet ikke hvor langt tilbake i tid biskopens eierskap går, men det er ikke umulig at den den var krongods som ble overført allerede ved etableringen av bispedømmet på slutten av 1000-tallet. I følge <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Osly Byleksikon </del>ble gårdens areal beskåret etter bybrannen i 1624 og en del overført ti Oslo Ladegård.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Vi vet ikke hvor langt tilbake i tid biskopens eierskap går, men det er ikke umulig at den den var krongods som ble overført allerede ved etableringen av bispedømmet på slutten av 1000-tallet. I følge <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Oslo byleksikon]] </ins>ble gårdens areal beskåret etter bybrannen i 1624 og en del overført ti Oslo Ladegård.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nedkvikne og Norseng hevdet derimot med henvisning til DN 1 92 at Kverner lå innenfor bymarka, og at det var her mølla på Mariakirkens løkke ved Alna lå.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per G. Norseng, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#155 ''Byen under Eikaberg''], Oslo bys historie bd 1, Cappelen 1991: 153.</ref> De referer DN 1 92, som sier at Kongen i 1300 ga kannikene ved <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Mariekirka </del>blant annet mølla med løkka som hadde tilhørt Amund lagmann og hans sønn Bjørn.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nedkvikne og Norseng hevdet derimot med henvisning til DN 1 92 at Kverner lå innenfor bymarka, og at det var her mølla på Mariakirkens løkke ved Alna lå.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per G. Norseng, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#155 ''Byen under Eikaberg''], Oslo bys historie bd 1, Cappelen 1991: 153.</ref> De referer DN 1 92, som sier at Kongen i 1300 ga kannikene ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Mariakirka </ins>blant annet mølla med løkka som hadde tilhørt Amund lagmann og hans sønn Bjørn.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. Vi kan anta at biskopens kvern har spilt en betydelig rolle for byens innbyggere, sammenliknbar med den [[nedre Foss mølle]] senere skulle få. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/12/ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a]</ref> Kanskje kan vi lese dette som del av en drakamp på slutten av 1500-tallet mellom biskopen og byborgerne om ressursene nærmest Oslo. Volinkverna ble i 1587 forlent Peder Svenssøn med gården ''Munketveit''/''Munkegård'', men etter påtale fra biskop [[Jens Nilssøn]] ble sistnevntes rett bekreftet i 1590 og i 1597 ble den endelig inndratt til fordel for biskopen. På tampen av 1580-tallet førte han også en vellykket kamp for å få bekrefte sin evige rett til et par sagbruk under Volin.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=37&storleik= bd 3 1588-1602, s. 72], s. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=63&innhaldid=2&storleik= 124] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=244&innhaldid=2&storleik= 482].</ref> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. Vi kan anta at biskopens kvern har spilt en betydelig rolle for byens innbyggere, sammenliknbar med den [[nedre Foss mølle]] senere skulle få. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/12/ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a]</ref> Kanskje kan vi lese dette som del av en drakamp på slutten av 1500-tallet mellom biskopen og byborgerne om ressursene nærmest Oslo. Volinkverna ble i 1587 forlent Peder Svenssøn med gården ''Munketveit''/''Munkegård'', men etter påtale fra biskop [[Jens Nilssøn]] ble sistnevntes rett bekreftet i 1590 og i 1597 ble den endelig inndratt til fordel for biskopen. På tampen av 1580-tallet førte han også en vellykket kamp for å få bekrefte sin evige rett til et par sagbruk under Volin.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=37&storleik= bd 3 1588-1602, s. 72], s. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=63&innhaldid=2&storleik= 124] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=244&innhaldid=2&storleik= 482].</ref> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården [[Etterstad]] var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i [[Huseby (Blaker)|Huseby]] i [[Blaker]], 2 1/2 markebol var kjøpt av biskop [[Jon av Oslo|Jon]] og 2 1/2 markebol var overført fra ''Krossalteret'' og ''Velo prebende'' som i sin tur hadde fått det fra en ''Tore Jonsson''. Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter en henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid. I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble drevet direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans ''demesne''.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=279&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 557f]. se også [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= s. 447] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=238&innhaldid=2&storleik= 475].</ref> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Etterstad (gård i Oslo)|</ins>Etterstad]] var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i [[Huseby (Blaker)|Huseby]] i [[Blaker]], 2 1/2 markebol var kjøpt av biskop [[Jon av Oslo|Jon]] og 2 1/2 markebol var overført fra ''Krossalteret'' og ''Velo prebende'' som i sin tur hadde fått det fra en ''Tore Jonsson''. Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter en henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid. I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble drevet direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans ''demesne''.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=279&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 557f]. se også [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= s. 447] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=238&innhaldid=2&storleik= 475].</ref> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1524260&oldid=prevPaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 07:482020-07-02T07:48:38Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 07:48</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på Vålerenga prestegård og Vålerenga kirke ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Vålerenga hovedgård|</ins>Vålerenga prestegård<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Vålerenga kirke<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908, "Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne", Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908, "Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne", Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1327980&oldid=prevPaulVIF: koordinater2019-11-18T17:21:25Z<p>koordinater</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 17:21</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l28">Linje 28:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 28:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*[http://www.kartverket.no/historiske/amt2/jpg300dpi/amt2_kristiania-43_1804.jpg?_ga=1.227610461.1389001483.1430293557 Geometrisk Cart over Egnen påå høyre Siide Weyen fra Christiania til Møllebruget Qverner]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*[http://www.kartverket.no/historiske/amt2/jpg300dpi/amt2_kristiania-43_1804.jpg?_ga=1.227610461.1389001483.1430293557 Geometrisk Cart over Egnen påå høyre Siide Weyen fra Christiania til Møllebruget Qverner]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Artikkelkoord|59.90715|N|10.78789|Ø}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Garder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Garder]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=1020343&oldid=prevPaulVIF på 16. feb. 2018 kl. 08:332018-02-16T08:33:10Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. feb. 2018 kl. 08:33</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908, "Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne", Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908, "Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne", Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oslos </del>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Leksikon:Takmark|takmarker</del>]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oslos bymark</ins>]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=885722&oldid=prevPaulVIF på 18. apr. 2017 kl. 18:472017-04-18T18:47:52Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 18:47</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor Oslos [[Leksikon:Takmark|takmarker]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Volin lå i middelalderen rett utenfor Oslos [[Leksikon:Takmark|takmarker]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">"Bekken </del>ved <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Martestokker" </del>var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men Jordals (Svendengen) teglverk ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Bekken </ins>ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Martestokker» </ins>var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Svendengen teglverk|</ins>Jordals (Svendengen) teglverk<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Volin_(g%C3%A5rd_i_Oslo)&diff=885721&oldid=prevPaulVIF på 18. apr. 2017 kl. 18:452017-04-18T18:45:43Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 18:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fradelinger ==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Kværner]] gammelt matrikkelnr 206, kvernbruk og rydningsplass ser ut til å ha blitt fraskilt på 1770-tallet, men er også omtalt som selvstendig gård tidligre. [eller er dette et annet sted?]<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-226 Panteregister II 3, 1824-43, fol. 214.]</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kværner (gård i Oslo)|</ins>Kværner]] gammelt matrikkelnr 206, kvernbruk og rydningsplass ser ut til å ha blitt fraskilt på 1770-tallet, men er også omtalt som selvstendig gård tidligre. [eller er dette et annet sted?]<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-226 Panteregister II 3, 1824-43, fol. 214.]</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] ble skyldsatt i 1827 til 8 skippund tunge. Eiendommen fikk i 1838 matrikkelnr. 164, løpenr. 134 og ny landskyld på 7 daler 3 ort 3 skill. <ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21104&uid=ny&idx_side=-3 Panteregister VI 4, s. 1924.]</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] ble skyldsatt i 1827 til 8 skippund tunge. Eiendommen fikk i 1838 matrikkelnr. 164, løpenr. 134 og ny landskyld på 7 daler 3 ort 3 skill. <ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21104&uid=ny&idx_side=-3 Panteregister VI 4, s. 1924.]</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>** [[Nygård (Østre Aker)|Nygård]] ble fradelt i 1846 som matrikkelnr. 164 løpenr. 135, fra 1886 gnr 135.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21108&uid=ny&idx_side=-7 Panteregister VI 4, s. 1931.] Se også [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3, 1824-43, fol 273.]</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>** [[Nygård (Østre Aker)|Nygård]] ble fradelt i 1846 som matrikkelnr. 164 løpenr. 135, fra 1886 gnr 135.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21108&uid=ny&idx_side=-7 Panteregister VI 4, s. 1931.] Se også [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3, 1824-43, fol 273.]</ref></div></td></tr>
</table>PaulVIF