Volin (gård i Oslo)
Volin var en gård i Østre Aker, nå i Bydel Gamle Oslo hvor strøket Vålerenga utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter byutvidelsen i 1878. Navnet kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Gården ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827.
Volin lå i middelalderen rett utenfor Oslos takmarker som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra bekken ved Martestokker (Galgeberg), forbi grinda på Volin og over Alnaelva til Krossbrekka.[1] Gården grenset i nord trolig til Bergslykja og Valle, nordøst og øst til Etterstad og Bryn som også tilhørte biskopen, i sør til Ryen, Manglerud og Ekeberg.
Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol, men "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."[2] Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i Kværnerfossen og Etterstad lå altså Mølle- eller Møllerteigen som ble bygslet av domkapitlet.
Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.[3] Volinkverna ble i 1587 fratatt biskopen og forlent Peder Svenssøn
I 1589 bønnfalt biskop Jens Nielssøn om å få beholde et par sagbruk som "alltid" hadde tilhørt bispestolen. het det at et par sagkverner alltid skal ha vært i og Senere het det at to De følgende årene ser det ut til å ha lyktes biskopen å få disse driftsenhetene ut av lensherrens jordebøker.
, og i 1590 .
2 sagkverner skal alltid ha vært i superintendentenes bruk (1589) ber om å få beholde begge . og dersom de have ligget og hørt alltid itl supreintendentens rente og rettighet at I da lar ham dem fremdeles følge. Axel Gyldenstjerne bes gjøre en takst og avgift på dem, [VOlin nevnes ikke]
I 1590 fikk biskopen brev om at ettersom oslo bisperesident er perpetuert gitt en gård ved byen kalt VOllin, og det til samme gård sakl ha ligget en møllekvern og to sagkverner av hvilke bispen ingen avigft eller indkomst har, og samme kverner alltid har ligget under forne gård til nå for noen år siden møllekvernen er derfra forlenet, og saadanne sager overalt har været formeent og forbuden, de og skal være saa nær og bekvemmelig hos forne gård beliggendes at de ikke vel derfra kunne ombæres, har k majt bevilget bispen at nevnte møllekvern og tvende sagkverner må heretter være perpetuert forne VOllin gård og bispens residens, og at bispen må bruke og beholde dem kvitt og fritt uten all avgift.
Axel Gyldenstjerne fikk brev om å utlegge Peder Svenssøn en gård. Kongen nevner at han nådigst har perpetuert en møllekvern og to sagkverner kalles Vollin kværner til Vollin som er funderet til bispenes residens, og "efterat vi forfare at forne møllekverner har været af vor kjre hr fader salig og høilovlig ihukommelse forlenet en ved navn Peder Svenssøn udi Munkegaard, hvilken udi forleden svenske feide sig imod rigens fiender skal have ladet ærligen og vel bruge og endnu til saadan leilighed kunde være tjenlig, om noget uforseendes paakommer bede vi eder og naad begjære at i udseer en liden ødegård eller nogen anden plads af vort og kronens gods som i hannem paa vore vegne udi det sted kunde udlægge som kan løbe sig saa høit som det, han mister, og os derom siden lader vide besked at vi derefter kunne lade give hannem vort brev og forvaring derpaa
Gården Etterstad var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i Huseby i Blaker og fått overført 2 1/2 markebol som Tore Jonsson hadde gitt Krossalteret og Velo prebende. Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid. I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble brukt direkte av biskopen som del av hans demesne.[4]
Fradelinger
- Kværner gammelt matrikkelnr 206, kvernbruk og rydningsplass ser ut til å ha blitt fraskilt på 1770-tallet, men er også omtalt som selvstendig gård tidligre. [eller er dette et annet sted?][5]
- Vålerenga ble skyldsatt i 1827 til 8 skippund tunge. Eiendommen fikk i 1838 matrikkelnr. 164, løpenr. 134 og ny landskyld på 7 daler 3 ort 3 skill. [6]
Referanser
- ↑ Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, Middelalderbyen ved Bjørvika, Cappelen: 77f.
- ↑ Biskop Eysteins Jordebok: 213
- ↑ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a
- ↑ Norske Rigs Registranter bd 2 1577-88, s. 557f. se også s. 447 og 475
- ↑ Aker Sorenskriveri Panteregister II 3, 1824-43, fol. 214.
- ↑ Aker Sorenskriveri Panteregister VI 4, s. 1924.
- ↑ Aker Sorenskriveri Panteregister VI 4, s. 1931. Se også Panteregister II 3, 1824-43, fol 273.