Volin (gård i Oslo)
Volin var en gård i Østre Aker, nå i Bydel Gamle Oslo hvor strøket Vålerenga utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter byutvidelsen i 1878. Navnet kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Gården ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827.
Volin lå i middelalderen rett utenfor Oslos takmarker som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra bekken ved Martestokker (Galgeberg), forbi grinda på Volin og over Alnaelva til Krossbrekka.[1] Gården grenset i nord trolig til Bergslykja og Valle, nordøst og øst til Etterstad og Bryn som også tilhørte biskopen, i sør til Ryen, Manglerud og Ekeberg.
Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol, men "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."[2] Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i Kværnerfossen og Etterstad lå altså Mølle- eller Møllerteigen som ble bygslet av domkapitlet.
Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.[3] Kanskje kan vi lese dette som del av en drakamp på slutten av 1500-tallet mellom biskopen og byborgerne om ressursene nærmest Oslo. Volinkverna ble i 1587 forlent Peder Svenssøn med gården Munketveit/Munkegård, men etter påtale fra biskop Jens Nilssøn ble sistnevntes rett bekreftet i 1590 og i 1597 ble den endelig inndratt til fordel for biskopen. På tampen av 1580-tallet førte han også en vellykket kamp for å få bekrefte sin evige rett til et par sagbruk under Volin.[4]
Gården Etterstad var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i Huseby i Blaker og fått overført 2 1/2 markebol som Tore Jonsson hadde gitt Krossalteret og Velo prebende. Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid. I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble brukt direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans demesne.[5]
Fradelinger
- Kværner gammelt matrikkelnr 206, kvernbruk og rydningsplass ser ut til å ha blitt fraskilt på 1770-tallet, men er også omtalt som selvstendig gård tidligre. [eller er dette et annet sted?][6]
- Vålerenga ble skyldsatt i 1827 til 8 skippund tunge. Eiendommen fikk i 1838 matrikkelnr. 164, løpenr. 134 og ny landskyld på 7 daler 3 ort 3 skill. [7]
Referanser
- ↑ Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, Middelalderbyen ved Bjørvika, Cappelen: 77f.
- ↑ Biskop Eysteins Jordebok: 213
- ↑ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a
- ↑ Norske Rigs Registranter bd 3 1588-1602, s. 72, s. 124 og 482.
- ↑ Norske Rigs Registranter bd 2 1577-88, s. 557f. se også s. 447 og 475.
- ↑ Aker Sorenskriveri Panteregister II 3, 1824-43, fol. 214.
- ↑ Aker Sorenskriveri Panteregister VI 4, s. 1924.
- ↑ Aker Sorenskriveri Panteregister VI 4, s. 1931. Se også Panteregister II 3, 1824-43, fol 273.