Voss landsgymnas

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jun. 2018 kl. 19:02 av PaulVIF (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Voss landsgymnas med bygningen fra 1919.

Voss landsgymnas, fullt navn Voss offentlige landsgymnas var en skole som ble etablert 1916 som det første landsgymnas i Norge. Elevene ved skolen kom hovedsakelig fra Hordaland, og var fram til 1931 landets største landsgymnas. I løpet av de 50 årene skolen var i drift tok rundt 2900 elever examen artium, av disse var 26 % kvinner. Første rektor Peder Blix 1916-31. Johan Fredrik Voss var lektor 1917-22.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Landsgymnas

Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i svært ung alder. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.

Ettet Stortingets vedtak i 1914, vedtok kommunestyret på Voss om å gi tomt til et landsgymnas, herunder også med plass til idrettsplass og tomter til lærerboliger. 22. juli 1915 vedtok Stortinget å legge det første statlige landsgymnaset til Voss, og de første elevene begynte på skolen høsten 1916. Blant argumentene for plasseringen på Voss var blant annet bygdas lange nynorsktradisjoner og nærheten til Voss folkehøgskule og dens markante leder Lars Eskeland, som også ble sittende i det første skolestyret, helt fram til dette ble avsatt av NS-myndigheten sommeren 1941. I tillegg var det allerede fra 1910 vært en privat to-årig realskole der, denne med lagt ned i 1918, og flere av lærerne begynte på landsgymnaset.

Etablering

De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. Voss kommune gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vossevangen.

Staten finansierte en tre-etasjes murbygning i jugend med mansardtak, og både hel- og halvvalmet tak. En gymnastikksal ble etablert i et tilbygg i vest og det var en festsal på loftet. Arkitekt for bygningen var Henry Bucher. Bygningen ble tatt ibruk i august 1919.

Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok examen artium, hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot andre verdenskrig, og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever.

Opptak og undervisning

Elevene som minst fylte 16 år i løpet av kalenderåret og de formelle bakgrunnskravene for opptak, ble tatt opp etter skriftlig opptaksprøver i norsk stil, diktat, regning, tegning, og muntlig i norsk regning, historie, geografi og naturkunnskap.

Elevene hadde felles undervisning det første året, men kunne som ved ordinært gymnas, velge ulike studielinjer de tre siste årene. Det var også mulig for elever å begynne rett i andre klasse, enten fordi de hadde eksamen fra middelskolen eller hadde lest på egenhånd. Fra åpningen hadde Voss landsgymnas reallinje, engelsklinje og latinlinje. I årene 1927 til 1952 hadde skolen også en gresklinjen, og i 1931 fikk skolen landets første norrønlinje.

Opphør

Etterhvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1966 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet Voss gymnas, et navn skolen fortsatt har. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1969.

Rektorer

Elever

Noen av de 2900 tidligere elevene ved skolen med året for examen artium. Første kull gikk ut i 1920.

Kilder