Waffen-SS: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(35 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra [[Den norske legion]] på Østfronten, september 1941.|Bang}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra [[Den norske legion]] på Østfronten, september 1941.|Bang}}
'''[[Waffen-SS]]''' var den militære delen av [[Schutzstaffel]] (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra [[1935]] av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i [[1939]]. De norske [[frontkjemper]]ne var innrullert i Waffen-SS.
'''[[Waffen-SS]]''' var den militære delen av [[Schutzstaffel]] (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra [[1935]] av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i [[1939]] og betegnelsen Waffen-SS ble tatt i bruk. De norske [[frontkjemper]]ne var innrullert i Waffen-SS.


== Et politisk, ikke militært fenomen ==
== Et politisk, ikke militært fenomen ==
{{thumb|Annonse for Den Norske Legion.jpg|Verveannonse for [[Den norske legion]].|''[[Folkeviljen]]'' [[Arbeiderpartiet]]s lokale organ i Harstad |1941}}
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.  
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.  


Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en [[Pangermanisme|pangermansk]] etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.
Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en [[Pangermanisme|pangermansk]] etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.


SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i [[mellomkrigstiden]]. Offisersutdanningen på SS' såkalte junkerskoler ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.  
SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i [[mellomkrigstiden]]. Offisersutdanningen på [[SS-Junkerschule Tölz|SS' såkalte junkerskoler]] ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.
 
Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under [[rettsoppgjøret]]. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.


== Verving ==
== Verving ==
Linje 13: Linje 17:
{{thumb|Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Frontkjemperkontoret]] lå i ''Skovsgaarden'' i [[Stortingsgata]] 12 i Oslo og disponerte hele bygningen sammen med andre [[Nasjonal Samling|NS]]-relaterte virksomheter.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
{{thumb|Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Frontkjemperkontoret]] lå i ''Skovsgaarden'' i [[Stortingsgata]] 12 i Oslo og disponerte hele bygningen sammen med andre [[Nasjonal Samling|NS]]-relaterte virksomheter.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under [[andre verdenskrig]], så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.
Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under [[andre verdenskrig]], så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.
Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble [[frontkjempere]] i øst. Minst 700 av dem falt i kamp. 
De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor [[Heinrich Himmler]] under hans første besøk i Norge, i januar [[1941]]. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i [[Regiment Nordland]]. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.


Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.
Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.
Linje 18: Linje 26:
Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor i Norge, [[Germanische Leitstelle in Norwegen]], lå i [[Drammensveien]] i [[Oslo]].  
Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor i Norge, [[Germanische Leitstelle in Norwegen]], lå i [[Drammensveien]] i [[Oslo]].  


Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene.
Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene, som [[Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg]] [[Voksenkollen]] i Oslo.  
 
Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble [[frontkjempere]] i øst. Minst 700 av dem falt i kamp. 
 
De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor [[Heinrich Himmler]] under hans første besøk i Norge, i januar [[1941]]. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i [[Regiment Nordland]]. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.  


Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under [[rettsoppgjøret]]. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.
Før dette hadde [[Den norske legion]] hatt sitt vervekontor i [[Karl Johans gate]] 45 under ledelse av den norske offiseren major [[Finn Hannibal Kjelstrup]], og administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105.


== Norsk deltakelse i Waffen-SS ==
== Norsk deltakelse i Waffen-SS ==
Linje 32: Linje 36:
* [[2. SS-divisjon «Das Reich»]]
* [[2. SS-divisjon «Das Reich»]]
* [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]]
* [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]]
* [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], norsk deltakelse fra januar 1941
* [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], norsk deltakelse fra januar 1941, særlig gjennom [[Regiment Nordland]]
* [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]], med [[Det norske skikompani]], [[2. SS-Politikompani]] og [[SS-Skijegerbataljon Norge]]
* [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]], med [[Det norske skikompani]], [[2. SS-Politikompani]] og [[SS-Skijegerbataljon Norge]], senere omgjort til [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.)
* [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], med [[23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge»]]
* [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], med [[23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge»]]
* [[36. Waffen-Grenadier Division der SS Dirlewanger]] (straffebataljon)
* [[36. Waffen-Grenadier Division der SS Dirlewanger]] (straffebataljon)
Linje 41: Linje 45:
* [[SS-Jagdverband]] (oppklarings- sabotasje og hemmelige aksjoner, kommandosoldater)
* [[SS-Jagdverband]] (oppklarings- sabotasje og hemmelige aksjoner, kommandosoldater)
* [[SS-Röntgensturmbann]] (medisinsk enhet for bruk av røntgen)
* [[SS-Röntgensturmbann]] (medisinsk enhet for bruk av røntgen)
* [[SS-Standarte Kurt Eggers]] (rapportering- og propagandaenhet)
* [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]] (rapportering- og propagandaenhet)
;Offisersutdannelse
;Offisersutdannelse
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München.
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München.
Linje 48: Linje 52:


== Grader i Waffen-SS ==
== Grader i Waffen-SS ==
Befalet i [[Den norske legion]] hadde i stedet for «SS» foran gradsbetegnelsen «Legion», for eksempel Legion-Hauptsturmführer. Videre bar alle i Den norske legion løven fra det norske [[riksvåpen]] i stedet for SS-runer på det ene kragespeilet, og hadde et norsk flagg på venstre erme.
Nordmenn i de høyeste var hovedsakelig tilknyttet Den norske legion, og hadde norske underordnede og tyske overordnede.
=== Offisersgrader ===
=== Offisersgrader ===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 72: Linje 80:
|Oberstløytnant
|Oberstløytnant
|Oberstleutnant
|Oberstleutnant
|[[Egil Reidar Hoel]] og [[Arthur Qvist]]
|[[Egil Hoel]] og [[Arthur Qvist]]
|-
|-
|SS-Sturmbannführer
|SS-Sturmbannführer
Linje 84: Linje 92:
|Kaptein
|Kaptein
|Hauptmann
|Hauptmann
|[[Ragnar Berg|Berg]], [[John Braseth|Braseth]], [[Henrik Natvig Bruun|Bruun]], [[Per Børesen|P. Børesen]], [[Walter Fyrst|Fyrst]], [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Geelmuyden]], [[Leif Klingenberg|Klingenberg]], [[Egil Reichborn-Kjennerud|Reichborn-Kjennerud]], [[Olaf T. Lindvig|Lindvig]], [[Othar Eyvind Lislegaard|Lislegaard]], [[Asbjørn Reppen|Reppen]], [[Karsten Sveen|Sveen]], [[Erling Waksvik|Waksvik]], [[Fridtjof Sverre Wraal|Wraal]].
|[[Ragnar Berg|R. Berg]], [[Aage Henrik Berg|Aa. Berg]], [[John Braseth|Braseth]], [[Henrik Natvig Bruun|Bruun]], [[Per Børesen|P. Børesen]], [[Walter Fyrst|Fyrst]], [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Geelmuyden]], [[Fridtjof Georg Henriksen|Henriksen]], [[Leif Klingenberg|Klingenberg]], [[Egil Reichborn-Kjennerud|Reichborn-Kjennerud]], [[Olaf T. Lindvig|Lindvig]], [[Othar Eyvind Lislegaard|Lislegaard]], [[Asbjørn Reppen|Reppen]], [[Karsten Sveen|Sveen]], [[Erling Loktu Waksvik|Waksvik]], [[Fridtjof Sverre Wraal|Wraal]].
|-
|-
|SS-Obersturmführer
|SS-Obersturmführer
Linje 90: Linje 98:
|Løytnant
|Løytnant
|Oberleutnant
|Oberleutnant
|[[Henrik Bjarne Bruun|Bruun]], [[Ole Kristian Brunæs|Brunæs]], [[Richard Børesen|R. Børesen]], [[Thorelius Dahl|T. Dahl]], [[Ola Olsen Furuseth|Furuseth]], [[Alf Gauslaa|Gauslaa]], [[JensGrønnerød|j. Grønnerød]], [[Otto Andreas Holmen|Holmen]], [[Hans Georg Holter|Holter]], [[Fredrik Jensen|Jensen]], [[Sophus Buck Kahrs|Kahrs]], [[Tor Marstrander|Marstrander]], [[Kristian Prytz|K. Prytz]], [[Trond Prytz|T. Prytz]], [[Oscar Olsen Rustand|Rustand]], [[Finn Rustad|Rustad]], [[Frithjof Rosnæss|F. Rosnæss]], [[Knut Andreas Rosnæss|K. A. Rosnæss]], [[Olai Rønningen|Rønningen]], [[Peter Thomas Sandborg|Sandborg]], [[Martin Skjefstad|Skjefstad]], [[Harald Normann Sødahl|Sødahl]], [[Thorvald Thronsen|Thronsen]], [[Rolf Ivar Kruse Ugelstad|Ugelstad]], [[Arnfinn Vik|Vik]], [[Rolf Wirum|Wirum]].
|[[Henrik Bjarne Bruun|Bruun]], [[Ole Kristian Brunæs|Brunæs]], [[Richard Børesen|R. Børesen]], [[Thorelius Dahl|T. Dahl]], [[Ola Olsen Furuseth|Furuseth]], [[Alf Gauslaa|Gauslaa]], [[Jens Grønnerød|J. Grønnerød]], [[Otto Andreas Holmen|Holmen]], [[Hans Georg Holter|Holter]], [[Fredrik Jensen|Jensen]], [[Gust Jonassen|Jonassen]], [[Sophus Buck Kahrs|Kahrs]], [[Paul Nielsen|Nielsen]], [[Tor Marstrander|Marstrander]], [[Kristian Prytz|K. Prytz]], [[Trond Prytz|T. Prytz]], [[Oscar Olsen Rustand|Rustand]], [[Finn Rustad|Rustad]], [[Frithjof Rosnæss|F. Rosnæss]], [[Knut Andreas Rosnæss|K. A. Rosnæss]], [[Olai Rønningen|Rønningen]], [[Peter Thomas Sandborg|Sandborg]], [[Martin Skjefstad|M. Skjefstad]], [[Harald Normann Sødahl|Sødahl]], [[Felix Thoresen|Thoresen]], [[Thorvald Thronsen|Thronsen]], [[Rolf Ivar Kruse Ugelstad|Ugelstad]], [[Arnfinn Vik|Vik]], [[Rolf Wirum|Wirum]].
|-
|-
|SS-Untersturmführer
|SS-Untersturmführer
Linje 96: Linje 104:
|Fenrik
|Fenrik
|Leutnant
|Leutnant
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Tor Dischenthon Arntzen|Arntzen]], [[Halvor Bakke|H. Bakke]], [[Olaf-Andreas Bakke|O-A. Bakke]], [[Knut Trygve Bakken|Bakken]], [[Johan Peter Balstad|Balstad]], [[Oscar Bang|Bang]], [[Magne Berg|Berg]], [[Njaal Bjørkelid|Bjørkelid]], [[Emil Bruun-Evers|Bruun-Evers]], [[Eivind Barrum|Barrum]], [[Kåre Brynestad|Brynestad]], [[Bjørn Dick Brynjulfsson|Brynjulfsson]], [[Kåre Børsting|Børsting]], [[Kristoffer Dahl|K. Dahl]], [[Ole Jean Dahl|O.J. Dahl]], [[Knut Erichsen|Erichsen]], [[Magne Falkum|Falkum]], [[Einar Gramnes|Gramnes]], [[Ivar Grønnerød|I. Grønnerød]], [[Per Weien Halse|Halse]], [[Ralph Hansen|Hansen]], [[Arne Hanssen|Hanssen]], [[Kristian Herseth|Herseth]], [[Thorbjørn Holmen|Holmen]], [[Thomas Hvistendahl|Hvistendahl]], [[Lars Jensen Haarder|Haarder]], [[Rolf Harry Jansen|Jansen]], [[Johan Arnt Johannesen|Johannesen]], [[Olav Jøntvedt|Jøntvedt]], [[Johan Kjelstrup|Kjelstrup]], [[Hans-Christian Knudsen|Knudsen]], [[Per Kjølner|Kjølner]], [[Borger Dahl Larsen|Larsen]], [[Lars Ove Larsson|Larsson]], [[Torgeir Lofthus|Lofthus]], [[Jens Bernhard Lund|Lund]], [[Trygve Lundbye|Lundbye]], [[Hans Thomas Nakken|Nakken]], [[Kaare Nybøle|Nybøle]], [[Kjell Andreas Marthinsen|Marthinsen]], [[Johannes Moe|Moe]], [[Bjarne Arnt Olsen|Olsen]], [[Henrik Skaar Pedersen|Pedersen]], [[Per Plünnecke|Plünnecke]], [[Reidar Riise|Riise]], [[Harald Røer|Røer]], [[Finn Bjarne Sandnes|Sandnes]], [[John Sandstad|Sandstad]], [[Gunnar Bloch Sandved|Sandved]], [[Olaf Sanner|Sanner]], [[Jan Schneider|Schneider]], [[Eyvind Andreas Schrøder|Schrøder]], [[Ole Bernhard Selnes|Selnes]], [[Ola Sesseng-Fjeseth|Sesseng-Fjeseth]], [[Johann P. G. Svendsen|Svendsen]], [[Helge Staff|Staff]], [[Axel Steen|Steen]], [[Håkon Sundberg|Sundberg]], [[Christian Sundlo|Sundlo]], [[Bjarne Sveen|Sveen]], [[Hallvard Svelle|Svelle]], [[Torfinn Sønstebye|Sønstebye]], [[Odd Thordarson|Thordarson]], [[Felix Thoresen|Thoresen]], [[Oskar Lautiz Thunold|Thunold]], [[Tor Torjussen|Torjussen]], [[Oddvar Tryti|Tryti]], [[Jan Henry Vinje|Vinje]], [[Olaf Wahlmann|Wahlmann]], [[Rolf Wahlstrøm|Wahlstrøm]], [[Asbjørn Jäger Wiik|Wiik]] [[Inge Håkon Windingstad|Windingstad]], [[Karl Aagaard Østvig jr.|Østvig]], [[Julius Øverland|Øverland]], [[Knut Agnar Aanonsen|Aanonsen]].
|[[Tor Dischenthon Arntzen|Arntzen]], [[Halvor Bakke|H. Bakke]], [[Olaf-Andreas Bakke|O-A. Bakke]], [[Knut Trygve Bakken|Bakken]], [[Johan Peter Balstad|Balstad]], [[Oscar Bang|Bang]], [[Herman Henrik Bay|Bay]], [[Anton Jenssen Berg|A. Berg]], [[Magne Berg|M. Berg]], [[Njaal Bjørkelid|Bjørkelid]], [[Gustav Borch-Flatebø|Boch-Flatebø]], [[Bernhard Brekke|Brekke]], [[Emil Bruun-Evers|Bruun-Evers]], [[Eivind Barrum|Barrum]], [[Kåre Brynestad|Brynestad]], [[Bjørn Dick Brynjulfsson|Brynjulfsson]], [[Kåre Børsting|Børsting]], [[Finn Bratlie Christensen|Christensen]], [[Kristoffer Dahl|K. Dahl]], [[Ole Jean Dahl|O.J. Dahl]], [[Reinhard Ellsroth|Ellsroth]],  [[Knut Erichsen|Erichsen]], [[Jakob Fogstad|Fogstad]], [[Magne Falkum|Falkum]], [[Einar Gramnes|Gramnes]], [[Ivar Grønnerød|I. Grønnerød]], [[Thomas Hersleb Gurholt|Gurholt]], [[Gullik Odd Gulliksen|Guilliksen]], [[Per Weien Halse|Halse]], [[Aksel Hembre|Hembre]], [[Ralph Hansen|Hansen]], [[Arne Hanssen|Hanssen]], [[Håkon Hegnar|Hegnar]], [[Anton Wilhelm Heiberg|Heiberg]], [[Kristian Herseth|Herseth]], [[Hans Petter Hoff|Hoff]], [[Thorbjørn Holmen|Holmen]], [[Thomas Hvistendahl|Hvistendahl]], [[Lars Jensen Haarder|Haarder]], [[Knut August Toftegaard Jacobsen|Jacobsen]],[[Rolf Harry Jansen|Jansen]], [[Johan Arnt Johannesen|Johannesen]], [[Per Ragnvald Johansen|Johansen]], [[Olav Jøntvedt|Jøntvedt]], [[Johan Kjelstrup|Kjelstrup]], [[Hans-Christian Knudsen|H-C. Knudsen]], [[Leif Knudsen|L. Knudsen]], [[Per Kjølner|Kjølner]], [[Birger Magne Kvammen|Kvammen]], [[Borger Dahl Larsen|Larsen]], [[Lars Ove Larsson|Larsson]], [[Sverre Lie|Lie]], [[Torgeir Lofthus|Lofthus]], [[Jens Bernhard Lund|Lund]], [[Trygve Lundbye|Lundbye]], [[Eirik Mytting|Mytting]], [[Hans Thomas Nakken|Nakken]], [[Kaare Nybøle|Nybøle]], [[Kjell Andreas Marthinsen|Marthinsen]], [[Johannes Moe|Moe]], [[Bjarne Arnt Olsen|Olsen]], [[Henrik Skaar Pedersen|Pedersen]], [[Per Plünnecke|Plünnecke]], [[Reidar Riise|Riise]], [[Frithjof Rosnæss|Rosnæss]], [[Sverre Tiedemann Ruud|Ruud]], [[Harald Røer|Røer]], [[Bjørn Kjell Røkenes|Røkenes]], [[Finn Bjarne Sandnes|Sandnes]], [[John Sandstad|Sandstad]], [[Gunnar Bloch Sandved|Sandved]], [[Olaf Sanner|Sanner]], [[Jan Schneider|Schneider]], [[Eyvind Andreas Schrøder|Schrøder]], [[Ole Bernhard Selnes|Selnes]], [[Ola Sesseng-Fjeseth|Sesseng-Fjeseth]], [[Kjell Skjefstad|K. Skjefstad]], [[Arne Gunnar Smith|Smith]], [[Knut Johan Solberg|Solberg]], [[Ole Andreas Sommerhaug|Sommerhaug]], [[Helge Staff|Staff]], [[Axel Steen|Steen]], [[Hans Strømsnes|Strømsnes]], [[Håkon Sundberg|Sundberg]], [[Christian Sundlo|Sundlo]], [[Oskar Strømsnes|Strømsnes]], [[Bjarne Sveen|Sveen]], [[Hallvard Svelle|Svelle]], [[Johann P. G. Svendsen|Svendsen]], [[Tor Svenneby|Svenneby]], [[Stein Sture Sylten|Sylten]], [[Torfinn Sønstebye|Sønstebye]], [[Roald Theting Johannessen|Theting Johannessen]], [[Odd Thordarson|Thordarson]], [[Gunnar Magnus Theodorsen|Theodorsen]], [[Oskar Lautiz Thunold|Thunold]], [[Tor Torjussen|Torjussen]], [[Oddvar Tryti|Tryti]], [[Jan Henry Vinje|Vinje]], [[Olaf Wahlmann|Wahlmann]], [[Rolf Wahlstrøm|Wahlstrøm]], [[Asbjørn Jäger Wiik|Wiik]] [[Inge Håkon Windingstad|Windingstad]], [[Sverre Østerdal|Østerdal]], [[Karl Aagaard Østvig jr.|Østvig]], [[Julius Øverland|Øverland]], [[Knut Agnar Aanonsen|Aanonsen]].
|-
|-
|}
|}
Linje 111: Linje 119:
|SS-Sturmscharführer
|SS-Sturmscharführer
|Stormtroppfører
|Stormtroppfører
|Kommandersersjant
|[[Kommandersersjant]]
|Stabsfeldwebel
|Stabsfeldwebel
|
|
Linje 117: Linje 125:
|SS-Hauptscharführer
|SS-Hauptscharführer
|Hovedtroppfører
|Hovedtroppfører
|Stabsersjant
|[[Stabssersjant]]
|Oberfeldwebel
|Oberfeldwebel
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Bjørn Østring|Østring]]
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Rolf Aarbu|Aarbu]], [[Johannes Jan Cappelen|Cappelen]], [[Lauritz Ruud Christensen|Christensen]], [[Ran Lykke Himberg|Himberg]], [[Arild Berner Jadar|Jadar]], [[Gunnar Johnsen|Johnsen]], [[Alf Seeberg|Seeberg]], [[Sigurd Ivar Stensvaag|Stensvaag]], [[Bjørn Østring|Østring]]
|-
|-
|SS-Oberscharführer
|SS-Oberscharführer
Linje 125: Linje 133:
|Oversersjant
|Oversersjant
|Feldwebel
|Feldwebel
|
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Per Imerslund|Imerslund]]
|-
|-
|SS-Scharführer
|SS-Scharführer
Linje 135: Linje 143:
|SS-Unterscharführer
|SS-Unterscharführer
|Undertroppfører
|Undertroppfører
|Sersjant
|[[Sersjant]]
|Unteroffizier
|Unteroffizier
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Paul Sæther|Sæther]]
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Johan Oxaas|Oxaas]], [[Paul Sæther|Sæther]], [[Gunnar Thomle|Thomle]]
|-
|-
|}
|}
=== Lavere grader ===
=== Lavere grader ===


Linje 185: Linje 194:
* Brenden, Geir og Natedal, Tommy: ''Norske frivillige i Waffen-SS'', Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
* Brenden, Geir og Natedal, Tommy: ''Norske frivillige i Waffen-SS'', Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
* [http://www.waffen-ss.no/Mainpage.htm Waffen-SS]
* [http://www.waffen-ss.no/Mainpage.htm Waffen-SS]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Waffen-SS| ]]
[[Kategori:Waffen-SS| ]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 20:39

Mal:Portal

Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.
Foto: Bang

Waffen-SS var den militære delen av Schutzstaffel (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra 1935 av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i 1939 og betegnelsen Waffen-SS ble tatt i bruk. De norske frontkjemperne var innrullert i Waffen-SS.

Et politisk, ikke militært fenomen

Verveannonse for Den norske legion.
Foto: Folkeviljen Arbeiderpartiets lokale organ i Harstad (1941).

Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.

Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en pangermansk etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.

SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i mellomkrigstiden. Offisersutdanningen på SS' såkalte junkerskoler ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.

Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under rettsoppgjøret. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.

Verving

Drammensveien 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Frontkjemperkontoret lå i Skovsgaarden i Stortingsgata 12 i Oslo og disponerte hele bygningen sammen med andre NS-relaterte virksomheter.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den nasjonalsosialistiske livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.

Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble frontkjempere i øst. Minst 700 av dem falt i kamp.

De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor Heinrich Himmler under hans første besøk i Norge, i januar 1941. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i Regiment Nordland. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.

Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.

Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor i Norge, Germanische Leitstelle in Norwegen, lå i Drammensveien i Oslo.

Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske NS-myndighetene med Vidkun Quisling og Rolf Jørgen Fuglesang i spissen, Frontkjemperkontoret i mai 1942 i Stortingsgata 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene, som Rekonvalesenthjemmet Ragnar BergVoksenkollen i Oslo.

Før dette hadde Den norske legion hatt sitt vervekontor i Karl Johans gate 45 under ledelse av den norske offiseren major Finn Hannibal Kjelstrup, og administrasjon i Drammensveien 105.

Norsk deltakelse i Waffen-SS

De norske frontkjempere som ble vervet til Waffen-SS, tjenestegjorde i følgende enheter:

Spesialenheter
Offisersutdannelse

Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen SS-Junkerschule Tölz og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München.

Frontsøstre

I tillegg kan det nevnes at frontsøstrene som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var vervet gjennom Waffen-SS og tjenestegjorde hovedsakelig i tilknytning til enheter i Waffen-SS.

Grader i Waffen-SS

Befalet i Den norske legion hadde i stedet for «SS» foran gradsbetegnelsen «Legion», for eksempel Legion-Hauptsturmführer. Videre bar alle i Den norske legion løven fra det norske riksvåpen i stedet for SS-runer på det ene kragespeilet, og hadde et norsk flagg på venstre erme.

Nordmenn i de høyeste var hovedsakelig tilknyttet Den norske legion, og hadde norske underordnede og tyske overordnede.

Offisersgrader

Grad Oversettelse Tilsv. norsk grad idag Tilsvarende i Wehrmacht Nordmenn
SS-Oberführer Overfører Ingen Ingen
SS-Standartenführer Regimentsfører Oberst Oberst Ingen
SS-Obersturmbannführer Overstormenhetsfører Oberstløytnant Oberstleutnant Egil Hoel og Arthur Qvist
SS-Sturmbannführer Stormenhetsfører Major Major Lie, Halle, Finson, Bakke, Hartmann, Andersen
SS-Hauptsturmführer Hovedstormfører Kaptein Hauptmann R. Berg, Aa. Berg, Braseth, Bruun, P. Børesen, Fyrst, Geelmuyden, Henriksen, Klingenberg, Reichborn-Kjennerud, Lindvig, Lislegaard, Reppen, Sveen, Waksvik, Wraal.
SS-Obersturmführer Overstormfører Løytnant Oberleutnant Bruun, Brunæs, R. Børesen, T. Dahl, Furuseth, Gauslaa, J. Grønnerød, Holmen, Holter, Jensen, Jonassen, Kahrs, Nielsen, Marstrander, K. Prytz, T. Prytz, Rustand, Rustad, F. Rosnæss, K. A. Rosnæss, Rønningen, Sandborg, M. Skjefstad, Sødahl, Thoresen, Thronsen, Ugelstad, Vik, Wirum.
SS-Untersturmführer Understormfører Fenrik Leutnant Arntzen, H. Bakke, O-A. Bakke, Bakken, Balstad, Bang, Bay, A. Berg, M. Berg, Bjørkelid, Boch-Flatebø, Brekke, Bruun-Evers, Barrum, Brynestad, Brynjulfsson, Børsting, Christensen, K. Dahl, O.J. Dahl, Ellsroth, Erichsen, Fogstad, Falkum, Gramnes, I. Grønnerød, Gurholt, Guilliksen, Halse, Hembre, Hansen, Hanssen, Hegnar, Heiberg, Herseth, Hoff, Holmen, Hvistendahl, Haarder, Jacobsen,Jansen, Johannesen, Johansen, Jøntvedt, Kjelstrup, H-C. Knudsen, L. Knudsen, Kjølner, Kvammen, Larsen, Larsson, Lie, Lofthus, Lund, Lundbye, Mytting, Nakken, Nybøle, Marthinsen, Moe, Olsen, Pedersen, Plünnecke, Riise, Rosnæss, Ruud, Røer, Røkenes, Sandnes, Sandstad, Sandved, Sanner, Schneider, Schrøder, Selnes, Sesseng-Fjeseth, K. Skjefstad, Smith, Solberg, Sommerhaug, Staff, Steen, Strømsnes, Sundberg, Sundlo, Strømsnes, Sveen, Svelle, Svendsen, Svenneby, Sylten, Sønstebye, Theting Johannessen, Thordarson, Theodorsen, Thunold, Torjussen, Tryti, Vinje, Wahlmann, Wahlstrøm, Wiik Windingstad, Østerdal, Østvig, Øverland, Aanonsen.

Underoffisersgrader

Grad Oversettelse Tilsv. norsk grad idag Tilsvarende i Wehrmacht Nordmenn
SS-Sturmscharführer Stormtroppfører Kommandersersjant Stabsfeldwebel
SS-Hauptscharführer Hovedtroppfører Stabssersjant Oberfeldwebel (ikke fullstendig) Aarbu, Cappelen, Christensen, Himberg, Jadar, Johnsen, Seeberg, Stensvaag, Østring
SS-Oberscharführer Overtroppfører Oversersjant Feldwebel (ikke fullstendig) Imerslund
SS-Scharführer Troppfører Sersjant kl 1 Unterfeldwebel
SS-Unterscharführer Undertroppfører Sersjant Unteroffizier (ikke fullstendig) Oxaas, Sæther, Thomle

Lavere grader

Grad Oversettelse Tilsv. norsk grad idag Tilsvarende i Wehrmacht
SS-Rottenführer Lagfører Korporal kl.1 Obergefreiter
SS-Sturmmann Stormsoldat Korporal Gefreiter
SS-Oberschütze/SS-Obermann Overmenig/oversoldat Ledende menig/visekorporal Oberschütze
SS-Schütze/SS-Mann Soldat Menig Schütze
SS-Anwärter Rekrutt Ingen Ingen
SS-Bewerber Kandidat Ingen Ingen

Litteratur

  • Mal:NK-artikkel
  • Brenden, Geir og Natedal, Tommy: Norske frivillige i Waffen-SS, Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
  • Waffen-SS