Walter Fyrst
Walter Fyrst, fram til 1940: Fürst (født 6. juli 1901 i Kristiania, død 22. februar 1993 i Oslo) var norsk reklame-, film- og TV-mann. Fyrst var politisk aktivist før og under andre verdenskrig, særlig innen propagandavirksomhet. Han var tidlig medlem av Nasjonal Samling og ble dømt i rettsoppgjøret etter krigen. Etter løslatelsen ble Fyrst ansatt av Max Manus, til arbeid med reklame i Manus' foretak. Fyrst er mest kjent som produsent av TV-programmer for NRK i etterkrigstiden.
Bakgrunn
Han var sønn av overlege Valentin Fürst (1870–1961) og Margarethe Christiane Dedekam. Overlege Valentin Fürst (1907–1988), som i 1950 grunnla Fürsts Medisinske Laboratorium var hans bror og arkitekt Hans Backer Fürst (1877–1946) var hans onkel.
Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før første verdenskrig og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på gymnasiet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på Foynland utenfor Tønsberg, for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.
I 1919 gjorde den 18-årige Fürst et forsøk på å gi ut en ungdomsavis med navnet «Det Store Vi», men det ble med to numre før pengene tok slutt. Han avtjente verneplikten som menig i Garden. Han tilbrakte også et år i Frankrike.
Virke før og under krigen
Utdypende artikler: Arbeidstjenesten og Ragnarok
Etter krigen
I maidagene 1945 fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i Sandvika og ble internert på Ilebu fengsel, som var den tidligere Grini fangeleir da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i NS, deltakelsen i Den norske legion, frontbrevene og propagandafilmene.
Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og Oslo kretsfengsel, begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte motstandsmannen Max Manus med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap Fokus-Film som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av Rolf Hofmo i styret for Norsk Film, slik at han fikk produsert spillefilmen Hjem går vi ikke, bolignøden i Oslo, basert på fortellingen En gutts dag av Eva Seeberg i 1954/1955.
I 1965, i en alder av 64 år, fikk han innpass i NRK, og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.
Filmer
- 1955: Hjem går vi ikke
- 1944: Villmarkens lov
- 1944: Brudekronen
- 1943: Unge viljer
- 1942: Vi er Vidkun Quislings hirdmenn
- 1932: Prinsessen som ingen kunne målbinde
- 1928: Cafe X
- 1927: Troll-elgen
- 1927: Teddy på biltur (kortfilm, reklame for Tiedemanns Tobakkksfabrikk)
Kilder
- Walter Fyrst i Norsk biografisk leksikon
- «Max Manus ansatte nazister etter krigen», Dagbladet, 19. desember 2008
- Fyrst, Walter: Min sti, Eget forlag 1981 ISBN 82-990753-0-0
- Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004) Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund – Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-22964-6.
- Walter Fyrst på filmdatabasen IMDb