Walter Fyrst

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Walter Fürst
Foto: Oslo Museum (1935).

Walter Fyrst, fram til 1940: Fürst (født 6. juli 1901 i Kristiania, død 22. februar 1993 i Oslo) var norsk reklame-, film- og TV-mann. Fyrst var politisk aktivist før og under andre verdenskrig, særlig innen propagandavirksomhet. Han var tidlig medlem av Nasjonal Samling og ble dømt i rettsoppgjøret etter krigen. Etter løslatelsen ble Fyrst ansatt av Max Manus, til arbeid med reklame i Manus' foretak. Fyrst er mest kjent som produsent av TV-programmer for NRK i etterkrigstiden.

Bakgrunn

Han var sønn av overlege Valentin Fürst (1870–1961) og Margarethe Christiane Dedekam. Overlege Valentin Fürst (1907–1988), som i 1950 grunnla Fürsts Medisinske Laboratorium var hans bror og arkitekt Hans Backer Fürst (1877–1946) var hans onkel.

Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før første verdenskrig og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på gymnasiet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på Foynland utenfor Tønsberg, for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.

I 1919 gjorde den 18-årige Fürst et forsøk på å gi ut en ungdomsavis med navnet «Det Store Vi», men det ble med to numre før pengene tok slutt. Han avtjente verneplikten som menig i Garden. Han tilbrakte også et år i Frankrike.

Virke før og under krigen

Utdypende artikler: Ragnarok og Arbeidstjenesten

I årene 19271935 var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Samtidig laget han filmer og ble etter hvert engasjert i politisk arbeid, noe han finansierte i stor grad med egne midler. Den første av mange reklamefilmer ble laget i 1924. Filmene Troll-elgen (1927) og Cafe X (1928) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame. Den første var basert på Mikkjel Fønhus' roman. I 1930 var han sentral da Norske Filmprodusenters Forening ble stiftet i 1930 og var formann de to første årene. I 1932 laget han lydfilmen, Prinsessen som ingen kunne målbinde, basert på det norske folkeventyret.

I 1932, mens han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «optimisme og økt omsetning» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. Samtidig forsøkte han å arrangere en tverrpolitisk mobilisering for at arbeidsløse skulle settes inn i samfunnsnyttig arbeid, og særlig veibygging, men dette falt på grunn av motstand fra Martin Tranmæl. En aksjon uten Arbeiderpartiets støtte ble allikevel startet opp i 1933 hvor private midler ble samlet inn sammen med statlige midler. Arbeid ble igangsatt flere steder i landet.

Fürst arrangerte også på denne tiden en møte- og diskusjonsserie innenfor en ramme som ble kalt «Den Nasjonale Klubb», noe som av omgivelsene ble oppfattet som en fascistisk forsamling, noe han selv sterkt avviste.

Fürst hadde ved flere anledninger truffet Johan Bernhard Hjort og Vidkun Quisling, i håpet om at det i disse kretser kunne finnes den sterke mann som mange i hans miljø etterlyste. Etter hvert ble det klart for dem at Hjort var den kandidat som ble foretrukket. Men Fürsts praktiske grep og gjennomføringsevne var viktige bidrag da Nasjonal Samling ble stiftet våren 1933 for å rekke stortingsvalget samme høst. Fürst var partiets første propagandasjef, men meldte seg ut i mars 1935 etter intrigemakeri og skuffelse over Quislings manglende lederegenskaper. Han ble samtidig ekskludert for angivelig illojalitet.

Og da Oslo kommune overtok aksjene i Oslo Sporveier og ordfører Oscar Torp fra Arbeiderpartiet ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som Einar Gerhardsen hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i Nordisk Reklamebyrå til samme økonomiske vilkår som tidligere.

Fürst ble utover våren 1935 med i kretsen rundt tidsskriftet Ragnarok, med særlig Hans S. Jacobsen i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også Geirr Tveitt, Tor Strand, Per Imerslund, Stein Barth-Heyerdahl, Johan Bernhard Hjort, Otto Sverdrup Engelschiøn og Albert Wiesener var sentrale deltakere i denne gruppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med Germanske SS Norges avis Germaneren som ble gitt ut fra 1942.

I 1938 ble han disponent for tidsskriftet Farmand hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren Trygve J. B. Hoff.

Etter krigen

I maidagene 1945 fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i Sandvika og ble internert på Ilebu fengsel, som var den tidligere Grini fangeleir da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i NS, deltakelsen i Den norske legion, frontbrevene og propagandafilmene.

Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og Oslo kretsfengsel, begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte motstandsmannen Max Manus med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap Fokus-Film som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av Rolf Hofmo i styret for Norsk Film, slik at han fikk produsert spillefilmen Hjem går vi ikke, bolignøden i Oslo, basert på fortellingen En gutts dag av Eva Seeberg i 1954/1955.

I 1965, i en alder av 64 år, fikk han innpass i NRK, og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.

Filmer

  • 1955: Hjem går vi ikke
  • 1944: Villmarkens lov
  • 1944: Brudekronen
  • 1943: Unge viljer
  • 1942: Vi er Vidkun Quislings hirdmenn
  • 1932: Prinsessen som ingen kunne målbinde
  • 1928: Cafe X
  • 1927: Troll-elgen
  • 1927: Teddy på biltur (kortfilm, reklame for Tiedemanns Tobakkksfabrikk)

Kilder