Wehrmacht
Wehrmacht (tysk, «Vernemakten») var fellesbetegnelsen på den tyske hær, luftvåpen og marine fra 1935 til 1946. Under andre verdenskrig utgjorde Wehrmachts styrker størstedelen av den tyske okkupasjonsstyrken i Norge. På det meste var det mer enn 300 000 soldater tilknyttet Wehrmacht i landet.
Struktur
Wehrmacht var delt i tre grener: Heer (hæren), Kriegsmarine (marinen) og Luftwaffe (luftvåpenet). Norge forble et operativt område gjennom hele krigen, i motsetning til andre okkuperte områder der man satte inn en sivil administrasjon. Sjefen for hæren var Wehrmachtsbefehlhaber in Norwegen (WBN), og koordinerte de tre våpengrenenes innsats.
Høsten 1940 ble Norge delt i tre militærterritorier: Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Hvert område hadde en korpskommando, og var delt inn i to eller flere avsnitt som hadde hvert sin divisjonskommando. Avsnittene var videre delt inn i kampgrupper eller forsvarsområder, normalt med en enhet på regimentsnivå. Med unntak av at Nord-Norge ble delt i to i juni 1941 beholdt man denne inndelingen gjennom hele krigen.
Waffen-SS var formelt underlagt Reichsführer-SS, men ble i løpet av krigen knyttet tettere til Wehrmacht på grunn av behovet for å koordinere styrker.
Heer
Oversikten over enheter på korps- og arménivå viser at det var en rekke endringer i styrkenes ansvarsområder i Nord-Norge. Endringene i juni 1941 var et resultat av det tyske angrepet på Sovjetunionen, som gjorde Øst-Finnmark og Finland til frontområder. På grunn av krigens gang i øst ble det nye endringer i januar 1942. I 1944 kom så den tyske tilbaketrekkingen fra Finnmark.
- AOK Norwegen: Utgikk fra Gruppe XI desember 1940. Overordnet for hærstyrkene i Norge, og fra juni 1941 også for styrkene i Finland. Finland og Øst-Finnmark fradelt fra januar 1942. Oppløst desember 1944, og ble avløst av 20. bergarmé.
- AOK Lappland/20. bergarmé: Fra januar 1942 overordnet for hærstyrkene i Finland og Øst-Finnmark. Fra juni samme år kalt 20. bergarmé. Avløste AOK Norwegen i desember 1944.
- Armee-Abteilung Narvik: Opprettet desember 1944. Overordnet ledd for 71. armékorps og 19 bergkorps.
- Gebirgskorps Norwegen/19. bergkorps: Ansvar for Nord-Norge fra høsten 1940. Fra juni 1941 ansvar for frontavsnittet øst for Kirkenes og Øst-Finnmark. Fra november 1942 kalt 19. bergkorps. Evakuert til Troms i oktober 1944, fikk ansvar for deler av Nord-Norge sør for Lyngen.
- Abschnittstab Nord-Norwegen/71. armékorps: En del av Gebirgskorps Norwegen som i juni 1941 ble plassert i den vestlige delen av korpsområdet. Fra mars 1942 kalt 71. armékorps. Fra høsten 1944 plassert sør for Lyngen-linjen, og avga samtidig områder til 19. bergkorps.
- 33. armékorps: Ansvarlig for Midt-Norge fra høsten 1940 til kapitulasjonen.
- 36. armékorps: Ansvarlig for Sør-Norge fra høsten 1940. Til Finland juni 1941, tilbake til Norge høsten 1944 med ansvar for det indre østlandsområdet.
- 70. armékorps: Ansvarlig for Sør-Norge fra juni 1941 til kapitulasjonen, fra høsten 1944 sammen med 36. armékorps.
Antallet soldater varierte i løpet av krigen. Ved kapitulasjonen var det omkring 350 000 tyskere i Norge, hvorav 322&nbsdp;000 tilhørte Wehrmacht. De var fordelt på 192 000 var hæren, 80 500 var Kriegsmarine og 49 500 fra Luftwaffe.
Kapitulasjonen
I løpet av krigen ble mange offiserer i Wehrmacht desillusjonert i forhold til Hitler og nazismen. Soldatene var krigstrøtte, og i løpet av krigen var det en stadig mindre andel av dem som var medlemmer av partiet. Svært mange av soldatene i Norge var langt mer interessert i å komme hjem for å finne ut om deres familier var i live etter at de tyske byene hadde blitt bombet sønder og sammen, enn de var i å kjempe videre i Norge. Da ordren om kapitulasjon kom fulgte overkommandoen på Lillehammer den til punkt og prikke, og overgangen fra tysk til norsk styre gikk dermed de fleste steder effektivt og smertefritt.
Soldatene ble krigsfanger, og ble holdt igjen i Norge en periode før de ble sendt hjem.