Wenche Selmer
Wenche Elisabeth Selmer f. Reimers (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med hennes mann Jens Andreas Selmer.
Slekt og familie
Hun var datter av høyesterettsadvokat Herman Foss Reimers (1874–1961) og Birgit Bødtker Næss (1882–1945).
Wenche Reimers ble gift første gang i Oslo den 8. mars 1941 med lege James Robert Collett (1914–1941). Han var sønn av barnelege Arthur Collett og Ingeborg Wedel Jarlsberg, henholdsvis fra slektene Collett og Wedel Jarlsberg. James Robert Collett døde bare noen måneder etter at de ble gift
I 1954 ble hun gift for andre gang med Jens Andreas Selmer (1911–1995). Han var sønn av ingeniør Einar Thams Selmer og lærer Alette Kristine Landstad, henholdsvis fra slektene Selmer og Landstad.
Liv og virke
Da Wenche Elisabeth Reimers ble født drev hennes far advokatpraksis i Paris. De ble boende der til hun var seks år gammel, og flytta så til Vestre Aker.
Hun ble kjent med James Robert Collett, som da studerte medisin. Han var frivillig ambulansesjåfør under vinterkrigen, og da andre verdenskrig brøt ut i april 1940 meldte han seg som sanitetsoffiser. De to ble gift i mars 1941. Den 30. oktober samme år leda Collett så ei gruppe på rundt tjue personer som prøvde å reise over til Storbritannia med ei fiskeskøyte fra Gøteborg. Båten forsvant på havet, og det var ingen overlevende. Hun var fire måneder på vei med deres eneste barn, Robert, da mannen døde.
Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos Arnstein Arneberg, som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for Arne Pedersen og Reidar Lund i Oslo.
I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt Jens Selmer. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter var Ekely borettslag, som ble anlagt på Edvard Munchs tidligere eiendom på oppdrag fra OBOS og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den funksjonalistiske arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.
I 1963 ble de tildelt Sundts premie for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i Trosterudstien i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.
Wenche Selmer prioriterte mindre oppdrag, og oppførte gjerne bare to-tre mindre bygg i året. Totalt sett ble det allikevel mange arbeider. Fra 1953 til 1997 regna hun over 120 hytter, naust og hus.
I 1976 ble hun amanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz.
Litteratur og kilder
- Wenche Selmer i Historisk befolkningsregister.
- Anker, Nils: Wenche Selmer i Norsk biografisk leksikon.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1, s. 421 Digital versjon på Nettbiblioteket.