Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utbygging)
Ingen redigeringsforklaring
(23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876)|Wilhelm Christian Magelssen]]''' (født 2. mai 1804 i [[Christiania]], død 19. januar 1876 på [[Lillehammer]]/[[Vestre Toten]]) var teolog. Som prest virka han lengst i Vestre Toten, der han også var ordfører 1848-53.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Wilhelm Chr. Magelssen Sogndal.jpg|Portrett av Magelssen som ordfører i Sogndal.|Sogn og Fjordane fylkesleksikon}}'''[[Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876)|Wilhelm Christian Magelssen]]''' (født 2. mai 1804 i [[Christiania]], død 19. januar 1876 på [[Lillehammer]]/[[Vestre Toten]]) var utdanna teolog. Han var sokneprest i [[Sogndal]] og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører. </onlyinclude>


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==


Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie f. Gullichsen. Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i [[Daviken]] og [[Sogndal]].
<onlyinclude>Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie f. Gullichsen. Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i [[Daviken]] og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal.


I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie, datter av Slidre-presten Edvard Christie og Dorte Marie. De fikk hele elleve barn.
I 1828 gifta han seg med [[Maren Dortea Marie Magelssen|Maren Dortea Marie Christie]] (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen [[Wilhelm Christian Magelssen (1841–1922)|Wilhelm Christian (1841-1922)]], som også ble prest. Dattera [[Anne Cathrine Ottesen|Anne Cathrine]] (1832-1924) ble prestefrue, gift med [[Otto Ottesen]].</onlyinclude>


== Vestre Toten ==
== Vestre Toten ==


I 1842 ble han utnevnt til sokneprest i Vestre Toten. Seks år seinere, i 1848, ble Magelssen for første gang innvalgt i herredsstyret i bygda, og samtidig valgt til ordfører. Han hadde vervet i tre perioder rad, nemlig 1848-49, 1850-51 og 1852-53.  
I 1842 ble han utnevnt til sokneprest i Vestre Toten. Før Magelssens tid var det dårlig med prestegard i bygda; gardene [[Ås (Vestre Toten)|Ås]] og [[Kallerud (Vestre Toten)|Kallerud]] var riktignok lagt ut til dette formålet, men husa var gamle og skrøpelige. I 1844 sto imidlertid den nye presteboligen Kallerud ferdig, etter at Magelssen sjøl hadde lagt ut for en del av kostnadene. Han dyrka også opp mye jord, satte i stand hagen og anla en naturpark ned mot [[Steffensrudtjernet]].


I Magelssens ordførertid var herredsstyret blant annet opptatt av vegbygging. Alt i det første møte soknepretsen leda som ordfører, 13. januar 1848, vedtok de folkevalgte å bygge seks nye kommunale veger. Forbedring av skoler, kirker og kirkegarder var andre gjennomgangstemaer i Magelssens tre ordførerperioder, i tillegg til blant annet et krav om at en ny landbruksskole i [[Christians amt]] skulle opprettes på garden [[Hegernes]] på [[Eina]]. Dette fikk de ikke gjennomslag for, men til gjengjeld hadde Vestre Toten suksess med arbeidet for å å få overført den søndre delen av Eina fra [[Gran prestegjeld]]. I 1851 ble området overført til Vestre Toten. I Magelssens tid var det ennå ikke kommunebygning i Vestre Toten, så mange av møtene ble holdt hjemme hos han i prestegarden.  
I 1848 ble Magelssen for første gang innvalgt i herredsstyret i bygda, og samtidig valgt til ordfører. Han hadde vervet i tre perioder på rad, nemlig 1848-49, 1850-51 og 1852-53.
 
I Magelssens ordførertid var herredsstyret blant annet opptatt av vegbygging. Alt i det første møtet soknepresten leda som ordfører, 13. januar 1848, vedtok de folkevalgte å bygge seks nye kommunale veger. Forbedring av skoler, kirker og kirkegarder var andre gjennomgangstemaer i Magelssens tre ordførerperioder, i tillegg til blant annet et krav om at en ny landbruksskole i [[Christians amt]] skulle opprettes på garden [[Hegernes]] på [[Eina]]. Dette fikk de ikke gjennomslag for, men til gjengjeld hadde Vestre Toten suksess med arbeidet for å få overført den søndre delen av Eina fra [[Gran prestegjeld]]. I 1851 ble området overført til Vestre Toten. I Magelssens tid var det ennå ikke kommunebygning i Vestre Toten, så mange av møtene ble holdt hjemme hos han i prestegarden.  


Som ordfører var Magelssen, sammen med østretotningen [[Ole Larsen Hammerstad]], dessuten amtsrevisor. I likhet med andre sokneprester var han i tillegg sjølskreven formann i skole- og fattigkommisjonen. I flere år var han også forlikskomissær.
Som ordfører var Magelssen, sammen med østretotningen [[Ole Larsen Hammerstad]], dessuten amtsrevisor. I likhet med andre sokneprester var han i tillegg sjølskreven formann i skole- og fattigkommisjonen. I flere år var han også forlikskomissær.


I Totens bygdebok heter det at «Alt som Magelssen har hatt med å gjøre er overordentlig nøiaktig og punktlig utført».
I Totens bygdebok heter det at «Alt som Magelssen har hatt med å gjøre er overordentlig nøiaktig og punktlig utført».
== Gravlagt ved Ås kirke ==
I 1860 ble Magelssen utnevnt til prost i [[Toten prosti]], som den gangen også omfatta [[Fåberg]] og [[Lillehammer]]. I januar 1876 var han på Lillehammer i embetsforretninger, men om morgenen den 19. januar ble han funnet død i senga si på [[Ormsruds hotell]]. Magelssen døde pluselig, sannsynligvis av hjerteinfarkt.
Toten-bonden [[Ole Christian Haug]] noterte i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|dagboka si]] at Magelssen «blev begraven ved Aas kirke Onsdag 2. Febr. en Mængde Folk forsamlet. Provst Sten talte i Kirken hans søn ved Graven.»  [[Olav Gjørvad]] skriver i sin biografi om Magelssen at elevene fra alle prestegjeldets skoler møtte med sine lærere og gikk foran kista fra prestegarden til kirka.
== Kilder og litteratur ==
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038069002146 Folketellinga 1865 for Vestre Toten].
*{{Hbr1-1|pf01038069002146|Wilhelm Christian Magelssen}}.
*{{Totens bygdebok II}}, Oslo 1953, s. 71 og 102-103.
*Gjørvad, O.: Biografi om Magelssen, trykt i ''årboka [[Totn]] 1995'' (etter bearbeiding ved John Listerud), s. 23-28
*[[Kjeldearkiv:Ole_Christian_Haugs_noteringsbok_(1860-1899)#1876|Ole Christian Haugs noteringsbok (1876)]]
*[http://www.myheritage.no/person-1002622_190832372_190832372/anne-cathrine-ottesen-fodt-magelssen Myheritage.no: Anne Cathrine Ottesen]
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ordf%C3%B8rarar_i_Sogndal_kommune Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Ordførarar i Sogndal kommune]
{{DEFAULTSORT:MAGELSSEN, WILHELM CHRISTIAN}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Sogndal kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Fødsler i 1804]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 07:50

Mal:Thumb høyreWilhelm Christian Magelssen (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/Vestre Toten) var utdanna teolog. Han var sokneprest i Sogndal og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører.

Bakgrunn og familie

Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie f. Gullichsen. Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal.

I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922), som også ble prest. Dattera Anne Cathrine (1832-1924) ble prestefrue, gift med Otto Ottesen.

Vestre Toten

I 1842 ble han utnevnt til sokneprest i Vestre Toten. Før Magelssens tid var det dårlig med prestegard i bygda; gardene Ås og Kallerud var riktignok lagt ut til dette formålet, men husa var gamle og skrøpelige. I 1844 sto imidlertid den nye presteboligen på Kallerud ferdig, etter at Magelssen sjøl hadde lagt ut for en del av kostnadene. Han dyrka også opp mye jord, satte i stand hagen og anla en naturpark ned mot Steffensrudtjernet.

I 1848 ble Magelssen for første gang innvalgt i herredsstyret i bygda, og samtidig valgt til ordfører. Han hadde vervet i tre perioder på rad, nemlig 1848-49, 1850-51 og 1852-53.

I Magelssens ordførertid var herredsstyret blant annet opptatt av vegbygging. Alt i det første møtet soknepresten leda som ordfører, 13. januar 1848, vedtok de folkevalgte å bygge seks nye kommunale veger. Forbedring av skoler, kirker og kirkegarder var andre gjennomgangstemaer i Magelssens tre ordførerperioder, i tillegg til blant annet et krav om at en ny landbruksskole i Christians amt skulle opprettes på garden HegernesEina. Dette fikk de ikke gjennomslag for, men til gjengjeld hadde Vestre Toten suksess med arbeidet for å få overført den søndre delen av Eina fra Gran prestegjeld. I 1851 ble området overført til Vestre Toten. I Magelssens tid var det ennå ikke kommunebygning i Vestre Toten, så mange av møtene ble holdt hjemme hos han i prestegarden.

Som ordfører var Magelssen, sammen med østretotningen Ole Larsen Hammerstad, dessuten amtsrevisor. I likhet med andre sokneprester var han i tillegg sjølskreven formann i skole- og fattigkommisjonen. I flere år var han også forlikskomissær.

I Totens bygdebok heter det at «Alt som Magelssen har hatt med å gjøre er overordentlig nøiaktig og punktlig utført».

Gravlagt ved Ås kirke

I 1860 ble Magelssen utnevnt til prost i Toten prosti, som den gangen også omfatta Fåberg og Lillehammer. I januar 1876 var han på Lillehammer i embetsforretninger, men om morgenen den 19. januar ble han funnet død i senga si på Ormsruds hotell. Magelssen døde pluselig, sannsynligvis av hjerteinfarkt.

Toten-bonden Ole Christian Haug noterte i dagboka si at Magelssen «blev begraven ved Aas kirke Onsdag 2. Febr. en Mængde Folk forsamlet. Provst Sten talte i Kirken hans søn ved Graven.» Olav Gjørvad skriver i sin biografi om Magelssen at elevene fra alle prestegjeldets skoler møtte med sine lærere og gikk foran kista fra prestegarden til kirka.

Kilder og litteratur