Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagring)
(→‎Kilder og litteratur: kategoriserer)
Linje 27: Linje 27:
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 71 og 102-103.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 71 og 102-103.
*[[Kjeldearkiv:Ole_Christian_Haugs_noteringsbok_(1860-1899)#1876|Ole Christian Haugs noteringsbok (1876)]]
*[[Kjeldearkiv:Ole_Christian_Haugs_noteringsbok_(1860-1899)#1876|Ole Christian Haugs noteringsbok (1876)]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Prester i Oppland]]
[[Kategori:Prester i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Fødsler i 1804]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]

Sideversjonen fra 7. aug. 2012 kl. 10:22

Wilhelm Christian Magelssen (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/Vestre Toten) var teolog. Som prest virka han lengst i Vestre Toten, der han også var ordfører 1848-53.

Bakgrunn og familie

Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie f. Gullichsen. Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal.

I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922, som også ble prest. Han var i sin tur far til Aker-ordfører Rolf Magelssen.

Vestre Toten

I 1842 ble han utnevnt til sokneprest i Vestre Toten. Seks år seinere, i 1848, ble Magelssen for første gang innvalgt i herredsstyret i bygda, og samtidig valgt til ordfører. Han hadde vervet i tre perioder på rad, nemlig 1848-49, 1850-51 og 1852-53.

I Magelssens ordførertid var herredsstyret blant annet opptatt av vegbygging. Alt i det første møte soknepretsen leda som ordfører, 13. januar 1848, vedtok de folkevalgte å bygge seks nye kommunale veger. Forbedring av skoler, kirker og kirkegarder var andre gjennomgangstemaer i Magelssens tre ordførerperioder, i tillegg til blant annet et krav om at en ny landbruksskole i Christians amt skulle opprettes på garden HegernesEina. Dette fikk de ikke gjennomslag for, men til gjengjeld hadde Vestre Toten suksess med arbeidet for å å få overført den søndre delen av Eina fra Gran prestegjeld. I 1851 ble området overført til Vestre Toten. I Magelssens tid var det ennå ikke kommunebygning i Vestre Toten, så mange av møtene ble holdt hjemme hos han i prestegarden.

Som ordfører var Magelssen, sammen med østretotningen Ole Larsen Hammerstad, dessuten amtsrevisor. I likhet med andre sokneprester var han i tillegg sjølskreven formann i skole- og fattigkommisjonen. I flere år var han også forlikskomissær.

I Totens bygdebok heter det at «Alt som Magelssen har hatt med å gjøre er overordentlig nøiaktig og punktlig utført».

Gravlagt ved Ås kirke

I januar 1876 var Magelssen, som da hadde blitt prost i Toten prosti, på Lillehammer i embetsforretninger. Om morgenen den 19. januar ble han funnet død i senga si på Ormsruds hotell. Magelssen døde pluselig, sannsynligvis av hjerteinfarkt.

Toten-bonden Ole Christian Haug skreiv i noteringsboka si at Magelssen «blev begraven ved Aas kirke Onsdag 2. Febr. en Mængde Folk forsamlet. Provst Sten talte i Kirken hans søn ved Graven.»

Kilder og litteratur