Wilhelm Klüver Westgaard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Wilhelm Klüver Westgaard (født 11. desember 1826 i Skogn i Levanger kommune, død i Skedsmo kommune 8. oktober 1868) var lærer. Han ble ansatt ved Lillestrøm Brugsskole i 1863, og var den første læreren ved skolen. Før han kom til Lillestrøm, var han lærer i Kristiansund og Nes på Hedmarken.

Westgaard var enkemann med fem barn, og han hadde dårlig helse. Han var gift med Anna Augusta Fredrikke Erichsen, født ca. 1833 i Levanger. Hun døde 13. november 1865.

Som følge av at dampsagbrukene utvidet arbeidsstokken, kom det mange innflyttere til Lillestrøm med barn i skolepliktig alder. Skolen startet opp med 59 elever, og elevtallet steg fort på kort tid, men vekslet en del. Siden det ikke ble bygd fastskoler i Lillestrøm, og det var store avstander til de faste skolene i bygda, gikk også andre enn sagbruksarbeidernes barn på bruksskolen. Kommunen dekket derfor noe av sagbrukseiernes utgifter til skolen.

Bruksskolen holdt til i andre etasje i Brandvalsagas bestyrerbolig. Undervisningstida skulle være minst 18 uker i året, men den seminarutdannete (utdannet ved lærerskole) Westgaard utvidet den med opptil 16 uker. Det sies ikke noe om årsaken til utvidelsen, men det tyder på manglende kunnskaper hos elevene. Foreldrene bestemte om de skulle sende elevene på skolen i de overstigende ukene, og oppslutningen ble skiftende.

Det var generelt stort fravær ved skolen, og grunnene var flere. Mange familier bodde elendig fordi det ble ikke bygd tilfredsstillende boliger i takt med tilflyttingen til Lillestrøm. Trangboddhet og trekkfulle hus førte til sykdommer. Det samme gjorde dårlig drikkevann og manglende hygiene. De lave arbeiderlønningene førte til at mange barn måtte gjøre forefallende arbeid i tida da de skulle være på skolen. Westgaard rapporterte disse forholdene til skolekommisjonen der sokneprest Frederik Ingier var formann, og han ble hørt av kommisjonen som begynte å planlegge ny skole. Bruksskolebygningen ble tatt i bruk i 1876.

Her er et eksempel fra skrivet Westgaard sendte til bruksskolens egen skolekommisjonen 6. mars 1866: «Anders Hansen er bestandig syg og saa fattig, at hans ældste Datter nødes til at gaa om at bede for sit Brød, af denne Grund udebliver hun af Skolen, hvilket er yderst beklageligt, saa meget mer, som hun er syg og derhos tungnæm og har næsten ingen Børnelærdom.» (Sitert etter Hals 1978, s. 31.)

I januar 1866 sendte Westgaards søknad til bruksskolens skolekommisjon om høyere lønn som han begrunnet med store utgifter og behov for bedre bolig. Bl.a. skrev han: «Som Forsørger nu for 5 Børn med Tjenestepiger stifter jeg som tilforn Gjæld dagligen, thi mit private Erhverv hersteds kaster for Tiden lidet af sig.» (Sitert etter Hals I 1978, s. 31.) Soknepresten støttet søknaden, men dampsageierne nektet å øke lønna. Særlig var sagbrukseier Engebret Tandberg misfornøyd med Westgaard, og han skrev bl. a: «Det er [….] ubehageligt at have en Mand i sin Tjeneste, som finder sig misfornøiet, og jeg kunde deels af denne Grund, og derfor at Manden er sygelig, helst ønske at han frasa sig Bestillingen, hvorved vi maaske kunde faa en Lærer der fandt sig bedre tilfreds.» (Sitert etter Hals I, 1978, s. 32)

Etter avslaget søkte Westgaard sykepermisjon og deretter avskjed. Hans Micalsen ble vikar, og i 1869 ble Hermann Aars fast ansatt.

Se også

Kilder og litteratur