Wilhelm Rasmussen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rasmussen med Vidkun Quisling under avdukingen av «NS-bautaen på Stiklestad» ved Nasjonal Samlings 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944
Foto: Riksarkivet

Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Utdanning og virke

Karyatidene (stående kvinnefigurer) på fasaden til Tønsberg Navigasjonskole

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av de mytiske figurene (groteskene) rundt omkring på kirken. Senere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Frederik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens kunstakademi. Der hadde han blant andre Joseph Grimeland, Dyre Vaa, Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlem i Nasjonal Samling

Vidkun Quisling taler ved avdukningen av NS-bautaen på Stiklestad ved Nasjonal Samlings 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944

Rasmussen meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933.

Under andre verdenskrig laget han i 1941 en byste av Vidkun Quisling. Denne står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen «NS-bautaen» på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.[1] Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom kommune.[2]

Rasmussen ble etter krigen fradømt professorstillingen. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

Noen kjente arbeider

Minnesmerke over Hjalmar Johansen i Skien
Foto: Anders Laukvik

Referanser

  1. kildenett.no: Stiklestadstevnene
  2. Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»

Eksterne lenker

.