Wilhelm Reich

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Wilhelm Reich (født 24. mars 1897 i Dobrjanytschi i dagens Ukraina, da Østerrike-Ungarn, død 3. november 1957 i Union County, Pennsylvania, USA) var en psykiater, psykoanalytiker og forfatter.

Han var født av jødiske foreldre og studerte medisin i Wien og ble interessert i psykoanalyse og Sigmund Freuds lære. Han ble uteksaminert i Wien som lege i 1922, og samme året startet han privat praksis som psykoanalytiker. Reich var aktivt politisk engasjert (sosialist) og en skarp kritiker av nasjonalsosialismen.

Han var opptatt av hvordan den borgerlige, seksualfiendtlige moralen ødela en naturlig livsutfoldelse, og førte til fascisme og maktovergrep. Han gikk derfor inn for seksuell frigjøring.

I 1930 flyttet Reich til Tyskland, hvor han ble medlem av det tyske kommunistpartiet. I 1933 kom Adolf Hitler til makten i Tyskland. Reich ga ut boken Fascismens massepsykologi som ble forbudt av nasjonalsosialistene. Han ble ekskludert fra både kommunistpartiet og den psykoanalytiske foreningen. Han rømte fra Tyskland og flyttet efter utvisning fra Danmark til Norge.

Han kom til Norge i 1934, men var fra 1939 bosatt i USA. Under sitt opphold i Norge i 1930-årene, var Reich en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi, som Sigurd Hoel, Nic Waal og Ola Raknes. Den vegetoterapeutiske tradisjonen han grunnla, ble videreutviklet av Waal og Raknes, og er fortsatt levende i Norge.

I 1930-årene utviklet han karakteranalysen, siden vegetoterapien. Han mente selv å ha påvist en hittil ukjent energiform, orgon, og liv oppstått av uorganisk stoff, bioner. I 1954 reiste det amerikanske Food and Drug Administration sak mot Reich. Dommen gikk ut på at orgonenergien ikke eksisterer, og orgonapparater og orgonlitteratur ble forbudt. Reich ble dømt til to års fengsel i 1955 og døde av hjerteinfarkt i fengselet i 1957.

Det stod alltid strid omkring Reich. Hans senere biologisk-fysiske eksperimenter og teorier er ikke blitt tatt alvorlig i fagmiljøene, men hans bidrag til psykoterapien opp til midten av 1930-årene var av stor betydning, og er i dag i stor utstrekning anerkjent.

Kilder