Willy Klevenberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(overskrifter)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Klevenberg.jpg|Klevenberg på talerstolen under et NS-arrangement. Foto: Mjøsmuseet.}}'''[[Willy Klevenberg|Wilhelm T. (Willy) Klevenberg]]''' (født 1911 på [[Gjøvik]], død samme sted 1987) var NS-politiker og reklamemann.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Klevenberg.jpg|Klevenberg på talerstolen under et NS-arrangement.|Mjøsmuseet.}}
'''[[Willy Klevenberg|Wilhelm T. (Willy) Klevenberg]]''' (født 1911 på [[Gjøvik]], død samme sted 1987) var NS-politiker og reklamemann.</onlyinclude>


Klevenberg var av kjøpmannsslekt på Gjøvik. Faren Ole Klevenberg var bystyrerepresentant for Borgerpartiet. Willy Klevenberg tok på slutten av 1920-tallet artium ved Vestheim gymnas i Oslo. Der var hans fjerne slektning, rektor [[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]], en viktig politisk inspirasjonskilde, med sin sterkt nasjonale orientering og beundring for Mussolinis korporatisme. Etterpå utdanna Klevenberg seg innafor reklame i Oslo og Berlin. Han var i Tyskland i 1931, da Hitler var på veg mot makta, men sa sjøl at oppholdet var prega av hardt eksamenspress, og ingen politisk aktivitet. I 1932 ble han ansatt som handelsbetjent i firmaet [[H. Skattum]] på Gjøvik, som ble drevet av hans onkel [[Sverre Skattum]]. I 1938 ble Klevenberg bestyrer for den nyoppretta Reklamekontrollen på Gjøvik og starta omtrent samtidig sitt eget reklamebyrå, [[AllRek]].
== Bakgrunn ==
Klevenberg var av kjøpmannsslekt på Gjøvik. Faren Ole Klevenberg var bystyrerepresentant for Borgerpartiet. Willy Klevenberg tok på slutten av 1920-tallet artium ved [[Vestheim skole|Vestheim gymnas]] i [[Oslo]]. Der var hans fjerne slektning, rektor [[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]], en viktig politisk inspirasjonskilde, med sin sterkt nasjonale orientering og beundring for Mussolinis korporatisme.  


Etterpå utdanna Klevenberg seg innafor reklame i Oslo og Berlin. Han var i Tyskland i 1931, da Hitler var på veg mot makta, men sa sjøl at oppholdet var prega av hardt eksamenspress, og ingen politisk aktivitet. I 1932 ble han ansatt som handelsbetjent i firmaet [[H. Skattum]] på Gjøvik, som ble drevet av hans onkel [[Sverre Skattum]]. I 1938 ble Klevenberg bestyrer for den nyoppretta Reklamekontrollen på Gjøvik og starta omtrent samtidig sitt eget reklamebyrå, [[AllRek]].
== NS ==
På denne tida var han sammen med blant annet [[Einar Syvertsen]] og [[Bjørn Østring]] med i det aktive NS-miljøet i mjøsbyen. Ved kommunevalget i 1934 fikk partiet 10,9 % av stemmene og fire representanter i bystyret. Av bykommunene hadde kun Vardø og Stavanger større andel NS-stemmer enn Gjøvik. I 1937 var oppslutningen om NS dårligere både lokalt og nasjonalt, og partiet fikk da bare en representant i mjøsbyen. Dette var Willy Klevenberg. [[Vidkun Quisling]] utnevnte ham i 1939 også til medlem av [[Nasjonal Samling]]s råd.
På denne tida var han sammen med blant annet [[Einar Syvertsen]] og [[Bjørn Østring]] med i det aktive NS-miljøet i mjøsbyen. Ved kommunevalget i 1934 fikk partiet 10,9 % av stemmene og fire representanter i bystyret. Av bykommunene hadde kun Vardø og Stavanger større andel NS-stemmer enn Gjøvik. I 1937 var oppslutningen om NS dårligere både lokalt og nasjonalt, og partiet fikk da bare en representant i mjøsbyen. Dette var Willy Klevenberg. [[Vidkun Quisling]] utnevnte ham i 1939 også til medlem av [[Nasjonal Samling]]s råd.


Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef [[Gudbrand Lunde]]s nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.</onlyinclude>
<onlyinclude>Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef [[Gudbrand Lunde]]s nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.


Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord. Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] skriver i [[Norsk krigsleksikon]] imidlertid at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.»
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord.</onlyinclude> Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] skriver i [[Norsk krigsleksikon]] imidlertid at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.»


Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter fire års soning slapp han ut og gjenopptok arbeidet i sitt eget reklamebyrå, AllRek på Gjøvik. Klevenberg utarbeida som reklamemann i fredstid blant annet jubileumsberetninger for byens firmaer, som H. Skattum (1958).  
Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter fire års soning slapp han ut og gjenopptok arbeidet i sitt eget reklamebyrå, AllRek på Gjøvik. Klevenberg utarbeida som reklamemann i fredstid blant annet jubileumsberetninger for byens firmaer, som H. Skattum (1958).  
Linje 20: Linje 25:


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
*''Sett og sagt. Ord for tiden'' (samlet av Willy Klevenberg), Oslo 1943.
*''H. Skattum 100 år. Et handelshus gjennom 100 år'', Gjøvik 1958.
*''H. Skattum 100 år. Et handelshus gjennom 100 år'', Gjøvik 1958.
*''Sett og sagt. Ord for tiden'' (samlet av Willy Klevenberg), Oslo 1943.


{{DEFAULTSORT:KLEVENBERG, WILHELM T.}}
{{DEFAULTSORT:KLEVENBERG, WILHELM T.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Reklame]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]

Sideversjonen fra 14. mar. 2014 kl. 09:50

Mal:Thumb høyre Wilhelm T. (Willy) Klevenberg (født 1911 på Gjøvik, død samme sted 1987) var NS-politiker og reklamemann.

Bakgrunn

Klevenberg var av kjøpmannsslekt på Gjøvik. Faren Ole Klevenberg var bystyrerepresentant for Borgerpartiet. Willy Klevenberg tok på slutten av 1920-tallet artium ved Vestheim gymnas i Oslo. Der var hans fjerne slektning, rektor Ole Jacob Skattum, en viktig politisk inspirasjonskilde, med sin sterkt nasjonale orientering og beundring for Mussolinis korporatisme.

Etterpå utdanna Klevenberg seg innafor reklame i Oslo og Berlin. Han var i Tyskland i 1931, da Hitler var på veg mot makta, men sa sjøl at oppholdet var prega av hardt eksamenspress, og ingen politisk aktivitet. I 1932 ble han ansatt som handelsbetjent i firmaet H. Skattum på Gjøvik, som ble drevet av hans onkel Sverre Skattum. I 1938 ble Klevenberg bestyrer for den nyoppretta Reklamekontrollen på Gjøvik og starta omtrent samtidig sitt eget reklamebyrå, AllRek.

NS

På denne tida var han sammen med blant annet Einar Syvertsen og Bjørn Østring med i det aktive NS-miljøet i mjøsbyen. Ved kommunevalget i 1934 fikk partiet 10,9 % av stemmene og fire representanter i bystyret. Av bykommunene hadde kun Vardø og Stavanger større andel NS-stemmer enn Gjøvik. I 1937 var oppslutningen om NS dårligere både lokalt og nasjonalt, og partiet fikk da bare en representant i mjøsbyen. Dette var Willy Klevenberg. Vidkun Quisling utnevnte ham i 1939 også til medlem av Nasjonal Samlings råd.

Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef Gudbrand Lundes nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.

Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord. Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». Historikeren Hans Fredrik Dahl skriver i Norsk krigsleksikon imidlertid at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.»

Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter fire års soning slapp han ut og gjenopptok arbeidet i sitt eget reklamebyrå, AllRek på Gjøvik. Klevenberg utarbeida som reklamemann i fredstid blant annet jubileumsberetninger for byens firmaer, som H. Skattum (1958).

Kilder og litteratur

Bibliografi

  • Sett og sagt. Ord for tiden (samlet av Willy Klevenberg), Oslo 1943.
  • H. Skattum 100 år. Et handelshus gjennom 100 år, Gjøvik 1958.