Wincentz Thurmann Ihlen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (tar ut noe dobbeltlenking)
Linje 4: Linje 4:
Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, [[Thorvald Meyer]]. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter [[Fjeldhammer gård]]. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.</onlyinclude>  
Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, [[Thorvald Meyer]]. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter [[Fjeldhammer gård]]. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.</onlyinclude>  


Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg gård]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og [[Jacob Meyer]]. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på [[Strømmen]] ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet.  
Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg gård]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og [[Jacob Meyer]]. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet.  


Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, [[Jacob Meyer]] hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.  
Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, [[Jacob Meyer]] hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.  
Linje 10: Linje 10:
I [[1973]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]].
I [[1973]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]].


I [[1878]] begynte den 23 år gamle Nils Claus Ihlen som verksmester ved bedriften, og i 1883 overtok han som eneeier etter faren, samtidig som bedriftens navn ble endret til Aksjeselskapet [[Strømmens Værksted]]. Wincentz Thurmann Ihlen døde i 1892 i [[Kristiania]], 66 år gammel.
I [[1878]] begynte den 23 år gamle Nils Claus Ihlen som verksmester ved bedriften, og i 1883 overtok han som eneeier etter faren, samtidig som bedriftens navn ble endret til Aksjeselskapet [[Strømmens Værksted]]. Wincentz Thurmann Ihlen døde i 1892 i Kristiania, 66 år gammel.


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 17. feb. 2010 kl. 10:45

Wincentz Thurmann Ihlen (1826-1892) var født i Holmestrand. Ihlenslekten har røtter i Modum fra 1666. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch (1830-1913). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855-1925).

Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, Thorvald Meyer. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter Fjeldhammer gård. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.

Her hører det med at fossefallet på Fjellhamar opprinnelig tilhørte Stalsberg gårdStrømmen, og allerede i 1520 bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet Bernt Anker og Jacob Meyer. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av 1890-årene da sønnen Nils Claus Ihlen solgte det gamle fabrikkanlegget, og i 1895 ble pappfabrikken Fjeldhammer Brug etablert, senere er bedriften innlemmet i Icopal-konsernet.

Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også Thorvald Meyers eiendommer ved Sagelva, først Gautstua og Berg med sager, Jacob Meyer hadde vært eier av disse siden 1820-årene. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. Dampsagene i Lillestrøm var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i Strømmen ved Gautstua, her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.

I 1973 var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt Flaen Brug som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til Norges Statsbaner var 25 tømmervogner i 1874, senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i Kristiania.

I 1878 begynte den 23 år gamle Nils Claus Ihlen som verksmester ved bedriften, og i 1883 overtok han som eneeier etter faren, samtidig som bedriftens navn ble endret til Aksjeselskapet Strømmens Værksted. Wincentz Thurmann Ihlen døde i 1892 i Kristiania, 66 år gammel.

Litteratur

  • Akershus fylkesmuseum: Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. 1955.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.