Forskjell mellom versjoner av «XU»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
(Selvstendig organisasjon)
 
(3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Arvid Storsveen minnesmerke Oslo.jpg| Minnesmerke over Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
+
<onlyinclude>{{thumb|Arvid Storsveen minnesmerke Oslo.jpg| Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
 
'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».</onlyinclude>  
 
'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».</onlyinclude>  
  
Linje 10: Linje 10:
 
==Selvstendig organisasjon==
 
==Selvstendig organisasjon==
  
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med [[Ørnulf Dahl]] ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. [[Brynjulf Ottar]] ble nettsjef for innenlandske ruter, mens [[Otto Øgrim]] var sjeffotograf. [[Eilif Dahl]] og [[Øistein Strømnæs]] hadde også sentrale posisjoner i XU.
+
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med [[Ørnulf Dahl]] ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. [[Brynjulf Ottar]] ble nettsjef for innenlandske ruter, mens [[Otto Øgrim]] var sjeffotograf. [[Eilif Dahl]], [[Øistein Strømnæs]] og [[Astrid Løken]] hadde også sentrale posisjoner i XU.
  
 
==Arrestasjoner og flukt==
 
==Arrestasjoner og flukt==
Linje 33: Linje 33:
 
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
 
[[Kategori:Opphør i 1945]]
 
[[Kategori:Opphør i 1945]]
 +
[[Kategori:Forside 1945]]
 
{{F1}}
 
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 17. feb. 2016 kl. 10:40

Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».

Opprettelsen

Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo.

Samtidig med Storsveens initiativ planla en gruppe yrkesoffiserer noe lignende i samarbeid med Milorg. Kaptein Eivind Otto Hjelle fikk ved årsskiftet 1940/1941 kontakt med studentgruppa, og de innledet et samarbeid. De fikk også på plass lokale kontakter på forskjellige steder i landet, samt kontakter i NSB, Vegvesenet og politiet. De første rapportene ble sendt til Stockholm med flyktninger, og etterhvert fikk man på plass en kurértjeneste under Ivan Rosenquist.

Selvstendig organisasjon

Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med Ørnulf Dahl ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. Brynjulf Ottar ble nettsjef for innenlandske ruter, mens Otto Øgrim var sjeffotograf. Eilif Dahl, Øistein Strømnæs og Astrid Løken hadde også sentrale posisjoner i XU.

Arrestasjoner og flukt

Våren 1942 klarte Gestapo å få opplysninger om XU. To kurerer og kurersjef Rosenquist ble arrestert. Som følge av dette flyktet Storsveen, Ottar og andre XU-medlemmer til Sverige, og det ble bestemt av XU av sikkerhetsgrunner skulle ledes av Storsveen fra Stockholm. Dette fikk han støtte for fra både Stockholm og London. I april 1943 fikk det allikevel galt for Storsveen. Under et besøk i Oslo ble han overrasket av Gestapo i en dekkleilighet, og falt i skuddvekslingen som oppsto. Gestapo kjente ikke til at han var leder for XU, og hans død førte dermed ikke til noen opprulling av organisasjonen.

Ny sjef og strid

Etter at Storsveen hadde flyktet hadde Strømnæs blitt XUs sjef i Norge. Da Storsveen falt rykket han opp, men dette førte til strid mellom ledelsen i Oslo og utefronten om hvordan XU skulle styres. Strømnæs var tilhenger av en sentralisert modell, mens utefronten mente Storsveens desentraliserte modell var bedre. I en periode var det streik blant XU-medlemmer i Norge, og saken ble overlatt til forsvarssjef Wilhelm Hansteen. Striden endte med at Oslo-ledelsen fortsatte som før, mens det indre Østlandet, Trøndelag og etterhvert Nord-Norge ble styrt fra Stockholm.

Mannskap og tapstall

På det meste var rundt 1000 agenter tilknyttet XU. Det antas at tretti til førti medlemmer falt i kamp, ble henrettet eller begikk selvmord, eller omkom i eller på vei til konsentrasjonsleir. Usikkerheten omkring tallene skyldes primært at XUs medlemmer hadde en streng taushetsplikt. De ga derfor svært lite opplysninger om sitt arbeid etter krigens slutt. Taushetsplikten ble opphevet i november 1988. Mange hadde også en selvpålagt taushetsplikt som førte til at opplysninger som ikke var dekket av den militære taushetsplikten allikevel forble hemmelige.

Litteratur