Youngstorget: Forskjell mellom sideversjoner
(bild) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Torghandel, Youngstorget.jpg|Torghandel i 2009.|Ida Tolgensbakk}}'''[[Youngstorget]]''' ('''Nytorvet''' fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble "fjælebods-trafikken" (det vil si gjøglerbodene) fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Her var det blant annet store julemarkeder på slutten av 1800-tallet. | <onlyinclude>{{thumb|Torghandel, Youngstorget.jpg|Torghandel i 2009.|Ida Tolgensbakk}}'''[[Youngstorget]]''' ('''Nytorvet''' fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble "fjælebods-trafikken" (det vil si gjøglerbodene) fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Her var det blant annet store julemarkeder på slutten av 1800-tallet. | ||
Torget ble oppkalt i [[1951]] etter kjøpmann og stortingsmann [[Jørgen Young]] ( | Torget ble oppkalt i [[1951]] etter kjøpmann og stortingsmann [[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]] (1781-1837), som eide Youngsløkken - et område som opprinnelig besto av Ankerløkken og som etterhvert ble utvidet i flere retninger. Dette ble grunnlaget for det vi i dag kjenner som Youngstorget.</onlyinclude> | ||
== Arbeidernes feststue == | == Arbeidernes feststue == | ||
Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 07:07
Youngstorget (Nytorvet fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra 1850-årene ble "fjælebods-trafikken" (det vil si gjøglerbodene) fra Christianiamarkedet flyttet hit, og aktiviteten økte. Her var det blant annet store julemarkeder på slutten av 1800-tallet.
Torget ble oppkalt i 1951 etter kjøpmann og stortingsmann Jørgen Young (1781-1837), som eide Youngsløkken - et område som opprinnelig besto av Ankerløkken og som etterhvert ble utvidet i flere retninger. Dette ble grunnlaget for det vi i dag kjenner som Youngstorget.
Arbeidernes feststue
På 1900-tallet var torget kanskje aller mest kjent som arbeiderbevegelsens festplass. Her har LO hatt sitt hovedarrangement med taler og tog hver 1. mai i over 100 år, og her har det blitt arrangert, og arrangeres fremdeles, torgmøter og demonstrasjoner. For eksempel ble fakkeltoget etter Benjamin-drapet i 2001 arrangert med utgangspunkt i Youngstorget. Mer enn 40 000 mennesker deltok den gangen.
Folketeaterbygningen på nedsiden av torget huset byens opera og ballett fram til den nye operaen sto ferdig i Bjørvika. Bygget huser stadig Arbeiderpartiets hovedkontor. Folkets Hus ligger tett på torget, med adresse Youngs gate 11.
I dag
På 1990-tallet ble torget opprustet, blant annet med en kopi av den gamle fontenen. I forbindelse med opprustningen ble torget stengt for gjennomkjørsel, og gjenåpnet for torghandel.
Galleri
Torghandel, tatt mellom 1899 og 1930.Foto: Narve Skarpmoen
Skilt på basarveggen.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Arbeiderstatuen med Folkets Hus i bakgrunnen.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Kilder
- Holden, Finn 2007: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn
- "Youngstorget", i: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket