Ytterøy

Ytterøy er ei øy i Trondheimsfjorden med ca. 500 innbyggere. Ytterøy var egen kommune fram til 1. januar 1964, da den ble tatt opp i Levanger kommune.

Ytterøy ligger midt i indre Trondheimsfjorden. Øya er ca 13,5 km lang og 4,3 km bred på det bredeste. Totalarealet er ca. 28 km² og terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig skifer som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. Høyeste topp er Sandstadkammen på 210 moh. Kommunikasjonsmessig er øya bundet til kommunens administrasjonssenter med en halvtimes fergereise.

Ytterøyningene har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er i dag ca 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. Kulturlandskapet blir ikke brutt av store, trafikkerte veier, jernbane eller tung industri. Utredningen Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag har prioritert Ytterøy som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Prioriteringene er gjort på basis av biologiske og kulturhistoriske verdier.

I tillegg til granskog består skogsmarka av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor rådyrstamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig tilleggsnæring for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket stokkand, ærfugl, hettemåke, fiskemåke og teist.

Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både kobber, svovelkis og kalk fra gruver på øya. Gruvedrift på Ytterøy Kopperverk startet ca. 1630, og i 1870 arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter 1. verdenskrig.

I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket.

I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, kveiteoppdrett, kirke, skole og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn. Flere kreative sjeler har skapt sitt eget virke, og etablert egne bedrifter innen glassmaling, rådyrskinnprodukter og tredreiing for å nevne noe. På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og 4H.

I dag har øya en fastboende befolkning på ca 500 personer. Men i sommerhalvåret økes dette tallet betraktelig. Ytterøya er et yndet ferie-/utfartssted både for dagsturister og "hyttefolk". Det er i dag ca 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya, men ennå er det mange som ønsker å feriere på øya som med god grunn har fått hedersnavnet «Trondheimsfjordens perle».

Fra 1. mars 1999 er Ytterøys postnummer 7629.

Kommunehistorikk

Ytterøy var eget formannskapsdistrikt fra 1837 og omfattet på dette tidspunktet også Mosvik og Verran.

1. januar 1867 ble kommunen delt i to og Mosvik og Verran skilt ut som egen kommune. Ytterøy hadde 1 499 innbyggere etter delingen.

Ytterøy var selvstendig kommune frem til den ble slått sammen med Levanger 1. januar 1964. Da var innbyggertallet sunket til 722.


  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Ytterøy» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.