Lokalhistoriewiki:Administrasjon

Soge:Administrasjon omfatter aspekter ved administrasjon av nettstedet. Nettstedet er drevet av Norsk lokalhistorisk institutt, med bidrag fra frivillige skribenter.

Fordi nettstedet innehar stoff hvor det er vanskelig eller umulig å kvalitetssikre stoffet gjennom eksterne referanser baserer nettstedet seg på utvidet kjennskap til den enkelte bidragsyter.

Teknisk administrasjon

Brukere som gjør forskjellig grad av teknisk administrasjon av nettstedet er byråkrater (liste), administratorer (liste), veiledere (liste) og et stort antall skribenter og andre brukere (liste). Det er også et stort antall lesere som aldri registrerer seg.

Brukere kan ha litt forskjellige rettigheter i forskjellige navnerom, fra å mangle tilgang til å ha roller som tilsvarer veiledere og administratorer.

Registrert bruker

Kun registrerte brukere får lov å skrive i artikler. Dette er for å få et visst minimum av kontroll med hvem som skriver på hvilken artikler. Uten en slik minimumskontroll kan stoff skrives inn som er av svært lokal natur uten at noen kan kvalitetssikre stoffet. Ved å kreve registrering, og autentisering via e-post er det en viss kontroll med at brukeren er reell og kan kontaktes. En bruker vil da også bli kontaktet, først for en kontroll av eksistensen til e-postadressen og senere av en veileder.

Bidrag fra en registrert bruker vil i siste endringer fremstå med røde utropstegn. Dette gjør det mulig for andre å se at her er det en ukjent bruker som er nybegynner og vedkommende kan trenge hjelp og assistanse, men også grundigere kontroll med bidragene. En veileder kan gå gjennom bidragene å fjerne de røde utropstegnene etter hvert som vedkommende godkjenner bidragene.

Skribent

En registrert bruker får utvidede rettigheter av en faglig veileder og går fra ordinær bruker til skribent. Internt har en skribent rettigheter som en autopatroller, det vil si at han godkjenner sin egne bidrag fordi en veileder har funnet at han kan gå god for bidragene. Dette kan skje fordi vedkommende har lest gjennom vedkommendes bidrag og har funnet at de er av god kvalitet, fordi vedkommende er i dialog med den aktuelle brukeren eller fordi vedkommende veileder kjenner personen.

Det er langt enklere å etablere tiltro til en bruker som skriver under fullt navn enn en som skriver under pseudonym, men en som gjør det kan etablere kontakt med en veileder som så går god for vedkommende. Dermed kan en veileder trå inn i rollen som en kjent garantist for at brukeren har de kunnskaper som er nødvendig. Når en bruker er gitt rollen som skribent vil de røde utropstegnene forsvinne fra siste endringer.

Veileder

I denne interaksjonen mellom brukere, skribenter og veiledere er ikke administratorer nevnt. Disse har en mer teknisk og administrativ rolle og trer inn der det må gjøres tilpasninger for å få produksjonsmiljøet til å fungere. Hvis noen kke klarer å spille på lag så er det de som skal løse konfliktene, og hvis noe blir ødelagt skal de inn for å tilbakestille. Veilederne skal ikke inn i disse rollene for å unngå at de bruker tvangsmidler ovenfor andre brukere i faglige diskusjoner.

En veileder og en administrator utnevnes begge av en byråkrat etter at brukere er hørt og og NLI er hørt. I et tenkt hierarki er en veileder og en administrator på samme nivå, omtrent som en redaktør og en administrerende direktør i en avis – riktignok uten redaktøransvar. NLI vil ha et antall brukere med byråkratrettigheter for å kunne opprettholde kontinuiteten i nettstedet, og det vil være noen byråkrater som ikke er knyttet til instituttet. Rollen som byråkrat er ikke en rolle som redaktør, det er en administrativ rolle knyttet til utnevning av brukere i spesielle roller og noen få overordnede analyseaktiviteter.

To forskjellige modeller for kvalitetssikring av bidrag

• Skribenter kan få rettigheter som autopatroller og patroller. Det første impliserer å kunne egengodkjenne sine egne bidrag, mens det andre er å kunne godkjenne andre sine bidrag. Dette vil godkjenne alle aspekter ved en versjon av en artikkel.

• Skribenter kan få rettigheter som Editor og Reviewer. Det første impliserer å kunne egengodkjenne sine egne bidrag, mens det andre er å kunne godkjenne andre sine bidrag. Det er mulig å godkjenne enkeltaspekter ved en versjon av en artikkel, og kun versjoner som har tilstrekkelig godkjenning vil bli vist for tilfeldige lesere.