Forskjell mellom versjoner av «lokalhistoriewiki.no:Diskusjonsforum»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
(Stoff fra Wikipedia: virker overilt)
Linje 542: Linje 542:
  
 
Det er synd at dette blir mer komplisert enn vi hadde håpet på, men vi kan ikke bryte lisensbetingelser, og så lenge ting er såpass uklart er det nok nødvendig å inntil videre konkludere med at stoff fra Wikipedia ikke kan gjenbrukes såfremt man ikke som bidragsyter der selv sitter på rettighetene. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 3. nov 2008 kl. 20:00 (CET)
 
Det er synd at dette blir mer komplisert enn vi hadde håpet på, men vi kan ikke bryte lisensbetingelser, og så lenge ting er såpass uklart er det nok nødvendig å inntil videre konkludere med at stoff fra Wikipedia ikke kan gjenbrukes såfremt man ikke som bidragsyter der selv sitter på rettighetene. [[Bruker:Cnyborg|Cnyborg]] 3. nov 2008 kl. 20:00 (CET)
 +
 +
:Det virker overilt å kutte ut å importere stoff fra Wikipedia på grunn av utsagnene til én enkelt bruker på Wikipedia, spesielt når denne brukeren gjennom lang tid har vist at han er i utakt med mesteparten av Wikipedia-samfunnet med sine tolkninger av diverse lisenser. Påstander om at stubbmarkeringer er «disclaimers» i GFDL-forstand minner mer om [http://en.wikipedia.org/wiki/Fear,_uncertainty_and_doubt FUD] enn om en reell bekymring, og kan nok tas med stor ro. Hver gang Jeblad kommer med utspill av denne typen (enten det nå dreier seg om at bilder av personer visstnok er tillatt på Wikipedia men ikke på Commons, at en stubb-merking skal være en «Warranty Disclaimer» som ment i GFDL-teksten eller hva det nå skal være) pleier jeg å tenke som følger: Har denne problemstillingen blitt diskutert på engelsk Wikipedia (der antallet brukere som bryr seg om [og ikke minst har bedre kunnskaper i] slike saker er mange hundre ganger større enn på de norske Wikipedia-utgavene)? Hvis svaret er at Jeblad har oppdaget noe som ingen andre har tenkt på, så konkluderer jeg alltid med at man trygt kan ignorere det han snakker om.
 +
:Holder lokalhistoriewiki seg til det som er skrevet i engelsk Wikipedia sin [http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:REUSE Wikipedia:REUSE] er man nok på trygg grunn. Hadde denne hatt store hull og mangler ville det nok ha blitt oppdaget for lenge siden. --[[User:Kjetil_r|Kjetil_r]] 3. nov 2008 kl. 20:54 (CET)

Revisjonen fra 3. nov. 2008 kl. 21:54

Mal:Diskusjonsforum-topp

Mal:Diskusjonsforum-arkiv

Utseende på infobokser

Jeg har begynt en tilpasning av utseendet på infobokser. NB! Dette virker bare som det skal i DynaBook, andre skins har et mer generelt oppsett. Skal man bruke andre skins her må man nok gjøre en del egne tilpasninger, men ettersom DynaBook er defaultvalg tror jeg det fungerer greit.

Det jeg har gjort:

  • Endret bredde fra 40% av tekstvinduet til 25%. Det er fortsatt bredere enn katedralboksen. Årsaken til at jeg beholdt dette i denne omgang er at vi kjører samme størrelse på skriften som i annen tekst, hvilket er anbefalt av hensyn til svaksynte. Det er ikke noe teknisk problem å minske skrifttypen hvis det er ønskelig, men vi må vurdere tilgjengeligheten.
  • Lagt inn samme fargevalg øverst som på katedralboksen. Det går fint å fikse det så man kan overstyre dette på forskjellige bokser som bruker startmalen, hvis det er ønskelig med temafarger.
  • Gråfarge på undertitler er ikke lagt inn av tekniske årsaker. Dersom dette er ønskelig finner vi ut av det, boksene er definert på litt forskjellige steder, så det er bare litt detektivarbeid.

Fint om det kommer tilbakemeldinger på dette. Cnyborg 26. mai 2008 kl. 19:58 (CEST)

Syns fortsatt at den har for stor bredde. Er boksen lang vil den bli ganske dominerende i en artikkel Nidarosdomen er et godt eksempel på dette, og den bør ikke settes inn der slik den er nå. --Nina 26. mai 2008 kl. 20:10 (CEST)
Jeg har satt den ned til 20%. På min skjerm blir den da omtrent like bred som katedralboksen (ca. 3 mm bredere), og jeg har en temmelig bred skjerm. Det vil variere ettersom hva slags skjermstørrelse og -oppløsning man har, så for små skjermer er vi muligens over en smertegrense allerede, det må testes ut litt på forskjellige brukeres skjermer. Jeg testet å bytte ut på Nidarosdomen i forhåndsvisning, og det er praktisk talt ingen forskjell på min skjerm. Det vi også må ta hensyn til er boksersom kobles til infoboksen, og det er et velfungerende system som tilpasset seg greit til en ny bredde. Vi kan gå ned litt til, men allerede på 19% har jeg en smalere boks enn infoboks katedral. Cnyborg 26. mai 2008 kl. 20:40 (CEST)
Ser nå at du også har vært innom og testet 20%, Nina, vi holdt på samtidig. Cnyborg 26. mai 2008 kl. 20:41 (CEST)
Fint å få mer markering av overskriften. Syns 20% bredde ser bra ut! Gråfarge på undertitler er en måte å skille dem ut fra "brødteksten" på, men det kan godt tenkes andre virkemidler, f.eks. en strek under, slik som her [1]. --Marianne Wiig 27. mai 2008 kl. 11:17 (CEST)


Nok en milepæl - bruker nr. 100 registrert i dag!

Mye har blitt gjort, og mye må fremdeles gjøres, men idag, syv minutter på ti registrerte bruker nummer 100 seg! Legger like gjerne en litt ekstra velkomstmelding her til Gunnar Reppen :)

Hilsen fra utlandet - Siri J 1. aug 2008 kl. 15:36 (CEST)

P.S. vil gjerne minne om brukerinteresse-siden - et sted der det kan være lettere å finne folk som driver med det samme f.eks. ;) D.S.

Runde tall / Lokalhistorisk vinkling

Milepæler bør vel feires? Straks rundes artikkel nummer 4000! Hva med en liten artikkelkonkurranse. --SOA 6. okt 2008 kl. 18:56 (CEST)

Så flott at vi nærmer oss 4000 artikler! Bra jobba, folkens! Jo, en artikkelkonkurranse kunne vært spennende. Hvordan tenkte du deg i så fall at den kunne legges opp? Selv ser jeg for meg flere muligheter (fokus på temaer, perioder, områder, sjangre...). Det eneste jeg er skeptisk til, er en konkurranse som har som mål å få flest mulig artikler raskest mulig. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for wikiens være eller ikke være i tiden fremover, at vi legger vekt på kvalitet og dyrker wikiens særpreg, nemlig det lokalhistoriske. I motsetning til Wikipedia er vår ambisjon ikke å dekke hele kunnskapsuniverset. Det gjør ikke noe om vi har tematiske eller geografiske «hull». Det som derimot kan gjør noe er om en uforholdsmessig stor del av våre artikler like gjerne kunne stått i Wikipedia. Slik er det heldigvis ikke nå, ellers kunne det blitt vanskelig å få folk til å forstå hvorfor vi har opprettet en egen lokalhistorisk wiki. Og det ville vært synd, for vi har nok genuint lokalhistorisk materiale å øse av til at vi trygt kan la de generelle artiklene bli værende i Wikipedia inntil vi klarer å «lokalhistorifisere» dem, jfr. kriteriene for lokalhistorisk relevans.
Jeg vil derfor gjenta mitt tidligere forslag om i første omgang å ta en dugnad på bearbeiding av eksisterende artikler som er, eller kunne vært, importert fra Wikipedia. Det er kanskje ikke like fristende som å skrive nye artikler, men om vi lagde en konkurranse ut av det også, ville det kanskje blitt mer attraktivt? Forslag til hvordan det evt. kunne organiseres tas i mot med takk. :) Så kunne kanskje en konkurranse for nyskrevne artikler komme i neste omgang? --Marianne Wiig 9. okt 2008 kl. 00:24 (CEST)
Det stemmer at jeg hadde Artikkelkonkurransen til Wikipedia i tankene, og jeg er glad du ikke gikk i samme fella som de gjorde. Når det gjelder import og lokalwikifisering av artikler, så finnes det vel programvare som kan dumpe varer over, så dersom avtalene er i orden så er ikke det den største bragden for leksikonet. Det har nylig gått en heftig diskusjon på Wikipedia om offentlig støtte. Lokalhistoriewiki sitter jo godt i det sånn sett og har som du sier nok i toppen i tillegg så mulighetene ligger foran føttene. Løsningen her som jeg også har lagt frem på Wikipedia flere ganger, er å tilpasse den formelle organisasjonen etter den verden som den skal leve i. For vårt tilfelle blir det å tilby prosjekter for ABM Utvikling i regi av lokale biblioteker, museer og arkiver. --SOA 9. okt 2008 kl. 11:17 (CEST)
Hvis du med å "dumpe varer over" tenker på import av artikler fra Wikipedia, så tror jeg du må ha misforstått meg. Jeg vil ikke gjøre det enklere å importere artikler fra Wikipedia. Tvert i mot mener jeg at vi bør importere FÆRREST MULIG artikler fra Wikipedia! Vi bør også være tilbakeholdne med å opprette nye artikler om generelle temaer. Hvis vi ikke har noe LOKALhistorisk perspektiv å tilføre slike temaer, bør vi heller opprette eller bearbeide artikler av denne typen på Wikipedia. Etter nyttår kommer jo også Store norske på nett, og da vil det bli enda viktigere at vi har en klar profil som noe annet enn et generelt leksikon. For å ta et av de konkrete eksemplene som er omtalt i kriteriene om lokalhistorisk relevans: Wikipedia (bokmål) har en artikkel om norsk utdanningshistorie. En tilsvarende artikkel vil ganske sikkert bli å finne i SNL på nett. Det er ingen grunn til at også lokalhistoriewiki.no skal ha en generell artikkel om dette temaet. Men en slik artikkel kan fortjene en plass i lokalhistoriewiki.no hvis det f.eks. "er lagt vekt på å vise hvordan skolelover og skolereformer har virket inn på skolestellet på lokalnivået".
lokalhistoriewiki.no har jo som du antyder en offentlig institusjon, NLI, i ryggen. Vi er likevel avhengige av aktive bidragsytere. Og det er kanskje særlig i det perspektivet at vårt fokus på det lokalhistoriske blir viktig fremover. Jeg vil derfor oppfordre dere til å skrive så mye dere bare orker om emner som Voldgata 12 i Gamlebyen i Fredrikstad, Fleischer-statuen i Harstad og slekta Falch fra Trondheim og heller bremse opp skrivingen om generelle temaer. For artikler som allerede er importert fra Wikipedia, har vi en mal som oppfordrer til bearbeiding for lokalhistoriewiki.no. Jeg vil foreslå at vi lager en tilsvarende mal for artikler som trenger historisk og/eller lokal vinkling for å passe inn i vår wiki. --Marianne Wiig 10. okt 2008 kl. 13:04 (CEST)
Lokalhistoriewiki er en fagwiki som forventes å opparbeide større tyngde enn vanlige wikier. Enn så lenge er det ikke så mange lokalhistoriske eller slektshistoriske artikler. De fleste artiklene er enten fra Norsk historisk leksikon eller bakgrunnsartikler som du altså vil til livs. Problemet spesielt i startfasen for en wiki er at antallet røde lenker vokser med wikiens vekst. Hver nye artikkel får ofte flere røde lenker. For nye bidragsytere virker dette forvirrende og kan forårsake motløshet dersom en kategori er tom i utgangspunktet. Spesielt kommuner, regioner og historiske hendelser er derfor viktige spesielt i begynnerfasen siden disse artiklene må inn uansett og gjør arbeidet med nye bidrag enklere. Så min lille stubb får holde foreløpig. --SOA 10. okt 2008 kl. 19:14 (CEST)
"Fagwiki" synes her å bli stilt i motsetningsforhold til lokalhistoriewiki.no med sine "lokalhistoriske" bidragsytere. Hvori ligger motsetningene? - For eksempel er røde lenker en utfordring for meg. Jeg innser selvsagt at jeg alene ikke makter å fylle alle "røde hull", som av enkelte synes å bli likestilt med "sorte hull" som suger all energi ut av ?!?!?!- hvem?. Min strategi er å søke å verve så mange brukere som mulig. "Kanskje du kan skrive litt omkring det jeg ikke vet så mye om, dessuten vet ikke jeg alt om det jeg skriver om heller", er en standardformulering jeg har benyttet. Men først og fremst handler det om å gjøre nettstedet kjent. Med enda flere brukere vil vel de fleste finne at de får "god bakgrunn for egne meninger". Mitt litt større problem går mer i retning av at jeg ikke mestrer malene. Kan hende det vil gå bedre det også, med at "de gode hjelperne" trør til - samlet.--Gunnar E. Kristiansen 10. okt 2008 kl. 19:49 (CEST)
Er det noen spesielle maler du tenker på? Hvis du beskriver problemet litt nærmere, er det helt sikkert noen som kan hjelpe deg. :) --Marianne Wiig 14. okt 2008 kl. 21:52 (CEST)
Det er gjort en lang rekke forsøk med å gi skoleelever som prosjektoppgave å redigere og bidra på wikier. Det har vist seg at nå artiklene ble påført maler, så forsto ikke skribentene hva som var galt med artiklene. Når de prøvde å spørre, så fikk de bare lenker til stilmanualer som var utrolig lange og tunge og som til og med lenket videre til nye stilmanualer. Lærer- og høyskolestudenter brukes også som bidragsytere men de har naturligvis en annen og dypere tilnærming til wikien. Forsøk med fagwikier som Citizen m. fl. klarte ikke å nå opp til Wikipedia verken i kvalitet eller kvantitet fordi administrasjonen krever svært mye ressurser. En skal derfor være ydmyk overfor prosjektet og deres bidragsytere og ikke skremme vekk for mange nye. --SOA 10. okt 2008 kl. 20:03 (CEST)
Siden lørdag har jeg vært på kurs 3 av 4 dager! Og wikien har selvsagt ikke stått stille i mellomtiden. Artikkel nummer 4000 ble lagt ut av Bjune i løpet av wikikurset! Kan vi få gitt ham en virtuell premie, tro?! Det var et vellykket kurs, der vi også fikk diskutert en del mer prinsipielle spørsmål. Blant annet wikiens faglige og geografiske avgrensning.
Diskusjonen omkring den geografiske avgrensningen gikk på ”definisjonen” av Norge. Skal vi f.eks. inkludere tidligere norske områder? Det virket som det var enighet blant kursdeltagerne om at det var naturlig. I diskusjonen omkring faglig avgrensning, kom det opp et forslag om å samle lenker til spesielt gode lokalhistoriske artikler på en egen side, til inspirasjon for oss alle. Kanskje kan slike artikler hjelpe folk til å forstå hva en administrator mener med at artikkelen mangler lokalhistorisk vinkling f.eks. En artikkelkonkurranse kunne kanskje gå ut på å kåre ulike typer artikler til en slik inspirasjonsforside?
SOA skriver at wikien ikke har så mange lokalhistoriske artikler ennå. Det har du nok dessverre rett i. Dette snakket vi også om på kurset, og mange ønsket å bidra til å gjøre dem lokalhistoriske. Som du også skriver, er dette en fagwiki. Men som Gunnar E. Kristiansen skriver, er det ikke er noen motsetning mellom fagwiki og lokalhistorie. Denne fagwikien har jo nettopp lokalhistorie som fagområde. Og profesjonelle historikere og amatører med lokal spisskompetanse bidrar side om side. SOA nevner Citizendium som et eksempel på en fagwiki som ikke har fungert. Kanskje er noe av grunnen til dette at Citizendium opererer med låste artikler? I lokalhistoriewiki.no har vi (med noen unntak) åpne artikler. For at wikien likevel skal ha større tyngde (enn generelle wikier), som SOA skriver, krever det ganske mye av wikiens administrasjon. Jeg skjønner at det kan virke uvant for brukerne at noen kommenterer artiklene deres, men kommentarene er ment som veiledning, ikke som personlig kritikk. Og selv om administratorene helt sikkert kan skjerpe seg og forklare mer enn de gjør, syns jeg de som tar den daglige oppfølgingen av artikler stort sett gjør en strålende jobb. Husk hvor mange redigeringer de skal følge med på!
Når det gjelder røde lenker, ble de også diskutert på kurset, og jeg tror de fortjener en egen tråd. (Tok meg også den frihet å legge inn en tilføyelse i overskriften på denne tråden). --Marianne Wiig 14. okt 2008 kl. 21:45 (CEST)
Takk for svar og bruk av puselanke og ikke bankebanke. Egen lenkeboks til gode artikler er en god ide à la Wikipedia som har uken artikkel på forsiden. Når det gjelder veiledning så er det antagelig bryet verd å tildele en mentor i tillegg til administratorer til nye brukere. Eventuelt henvisning til et eget forum på siden av dette diskusjonsforum for å lufte generell faglige spørsmål omkring lokalhistorie generelt og oppbygning av artikler og kategorier. Kurset høres ut til å ha vært interessant og lignende diskusjon bør videreføres på wikien. --SOA 14. okt 2008 kl. 21:55 (CEST)
Mange gode ideer her! Mentor for nye brukere er absolutt verdt å tenke på. I praksis har vel noen av administratorene fungert som det, men vi trenger nok en større administrasjon for å kunne følge opp dette etter hvert som antall brukere øker. Vi trenger også helt klart flere historiefaglige veiledere. Mer diskusjon omkring lokalhistoriske spørsmål er jeg helt enig i at er viktig og nyttig, og det kan godt være det burde skilles ut i et eget forum. Hvis vi oppretter en forside for gode eksempelartikler, kan kanskje den tilhørende diskusjonssiden brukes til dette? --Marianne Wiig 14. okt 2008 kl. 22:55 (CEST)

Starter langt til høyre jeg; sjøl om det er uvant! Først; SOA mener at en mentor kan gjøre susen. Det er jeg nok skeptisk til: Hvis folk ikke klarer å forholde seg til normal veiledning blir de neppe mer "medgjørlig" med en mentor heller. Når det er sagt; HISTORIEFAGLIGE veiledere behøves det flere av; ikke fordi de som er her, er for dårlige, men fordi etter hvert vil jo vi som skriver her blir mangfoldiggjort - ikke som klonede idioter; de fleste er individualister, med alt det innebærer. Til "begrepet" røde lenker; hva menes med at "de fortjener en egen tråd". Mor var sydame, men dette forstår jeg ikke. Ellers er jeg tilhenger av at ting sies direkte. Dvs når jeg har gjort ei blemme så får jeg da vel stå for det, kanskje tilmed lære av det - hvis jeg altså er så "heldig" at noen sier fra til meg. Mariannes forslag om forside med eksempel-artikler er MEGET bra. Der kan jo alle se hva som regnes som "godt nok". Der kan vi derfor (kanskje) lære litt også! Sammen med tilhørende diskusjonsside blir dette "god knall".--Gunnar E. Kristiansen 15. okt 2008 kl. 09:32 (CEST)

Begrepet "tråd" var litt kryptisk. Det vi driver med nå, å skrive innlegg i en diskusjon under en felles overskrift, kalles en tråd. Altså: alle som starter å skrive et innlegg i diskusjonsforumet under en ny overskrift, starter en ny "tråd" og så fortsetter andre å "sy" med tråden. Jeg hadde altså tenkt å lage en ny overskrift for "røde lenker" nederst i diskusjonsforumet, men jeg har ikke kommet meg så langt ennå. Derfor ble det jo ekstra forvirrende. --Marianne Wiig 15. okt 2008 kl. 12:51 (CEST)
Det ble visst litt høyre og lange baller til ventre. Hitorieinteresserte er tydeligvis litt historiske og denne nye formen blir ikke lett å bearbeide før en ser at det fungerer. I forhold til de gamle skriftene kan her langt mer informasjon gjøre tilgjengelig med pedagogike virkemidler. De røde lenkene er for mange en liten start som kan bli et begynnende forfatterskap. Dersom det er mulig å samle rødlenkede ord i et eget register, så vil sikkert mange som er uvant med wiki få en anledning til å ta fatt med et stort arbeide. Faglige utfordringer ligger her som alltid langt fremme i blåningen men vi kommer kanskje dit en gang at de store spørsmål skal løses. --SOA 15. okt 2008 kl. 09:52 (CEST)

Artikler fra Wikipedia

Det er fint at mulighetene for eksport og import på tvers av ulike wikier er så gode, og vi har en del artikler i lokalhistoriewikien som importert fra Wikipedia og andre wikier. Men importerte artikler bør bearbeides for å passe inn i lokalhistoriewikien, og det er det ikke alle som er. Fint om vi kunne tatt en dugnad på å "lokalhistorifisere" artikler som er importert rått. Fokuset i Wikipedia er globalt og encyclopedisk, mens artikler i denne wikien bør ha et lokalt ståsted og ha hovedvekt på det historiske. To konkrete eksempler er Moss-artikkelen, som er bearbeidet for denne wikien, og Oslo-artikkelen, som med fordel kunne vært mer lokalhistorisk orientert. Artikler importert fra Wikipedia vil vel alle havne i kategorien GFDL, så her er det bare å ta for seg! Gjør gjerne også tilføyelser i artikkelen om Forskjeller fra Wikipedia etter hvert som dere støter på slike. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:23 (CEST)

Om dere klikker på Kategori:GFDL lander dere midt i listen ;) Siri J 1. aug 2008 kl. 16:40 (CEST)
Fint, Siri, det var den jeg egentlig hadde ment å lenke til... --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:41 (CEST)
Tenkte meg det ;) men nuh stikker jeg av, ut i den hollandske solen. God helg! Siri J 1. aug 2008 kl. 16:43 (CEST)
Samme her, dvs ut i den norske solen. God helg til deg og! --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:44 (CEST)

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Er det forresten mulig å få det til slik at når man klikker på ny seksjon, så legger innlegget seg øverst? Hadde vært fint om den nyeste seksjonen alltid lå øverst, syns jeg. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)


Hjelpesider

Marthe har lagd en alfabetisk og en systematisk liste over hjelpesider. Hun og jeg har gått gjennom dem, men fint om flere kunne kikke på listene og komme med tilbakemeldinger. Det har vært litt ulik "politikk" på hjelpesider. Dels er det lange artikler som tar opp ulike aspekter ved å redigere eller skrive artikler, dels er det korte artikler om et enkelt tema, f.eks. bilder. Det er mye overlapp mellom ulike artikler. Det er derfor vanskelig å lage dekkende lister (enten de er dynamiske eller manuelle). Jeg har vært fristet til å splitte opp de lange artiklene og samle dem igjen, slik at alt om f.eks. bilder blir samlet på et sted. Så kunne vi heller lage ulike oversiktssider som bare består av lenker, à la Basismanual. Har noen gjort seg noen tanker om dette, f.eks. nye brukere som har strevd med å finne hjelpesider om dette og hint? --Marianne Wiig 4. aug 2008 kl. 15:08 (CEST)

Jeg holdt på med basismanualen, og kommer til å gå tilbake til jobbing med den etterhvert som folk kommer seg hjem fra ferie :) Er enig med deg i mye av det du skriver her, og tror at feedback fra noviser er uvurderlig. Hadde gjerne sett at folk som ikke har supermye wiki-/data-erfaring ville ta kontakt slik at jeg kan se tingene fra deres hjørne også. Helt klart trengs slike sider med en lav terskel, for folk som er mer drevne kan ofte en inngang via alfabetiske lister være et godt redskap ;) Siri J 7. aug 2008 kl. 13:56 (CEST)
Prøver å finne opp og ned på filopplasting og illustrasjons-(bilde)bruk. Om jeg omrokkerer for mye, stoler jeg på at dere sier ifra - mye er gjentatt mange ganger der... Siri J 9. aug 2008 kl. 22:13 (CEST)

Endrede menyer

Hvis dere strever med å finne igjen menypunkter, så er det sikkert fordi Siri og jeg har endret litt på venstremenyen og menyen øverst til høyre. Vi fortsetter med å prøve ut ulike løsninger, men vil gjerne ha innspill underveis! --Marianne Wiig 5. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)

Noen konkrete spørsmål underveis kan kanskje hjelpe? Det meste ligger etter min mening på gode steder, men hva mener folk om hvor f.eks. hjelpesider, diskusjonsforum og kontaktinformasjon bør ligge - praktisk sett? Siri J 5. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)
Jeg kunne tenkt meg å prøve ut flere endringer i menyene, men jeg kommer ikke til. Kunne f.eks. tenkt meg å flytte verktøy-boksen til under emne-boksen. Hva tror dere om det? Dessuten syns jeg menyen øverst til høyre er altfor utydelig. Den kommer veldig dårlig frem mot den grå bakgrunnen (og ekstra dårlig pga betamerkingen), men grått er vel standard i DynaBook? Tror det ville hjulpet å få lagt på fet skrift, store forbokstaver og kanskje litt større skrift (110% i css-filen f.eks.). Eller kanskje det hadde gått an å dele opp de to øverste linjene på en eller annen måte? Med en horisontal strek, boks eller ved å legge søkefeltet i midten?! --Marianne Wiig 6. aug 2008 kl. 14:43 (CEST)
Jeg ser at menyen oppe til høyre har blitt endret igjen - kan dere si ifra når dere engang er ferdige? Jeg legger tilside jobbing med screenshots inntil dette er gjort. Siri J 25. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)
Beklager hvis jeg rotet til arbeidet ditt, Siri. Eksperimenteringen med menypunktene var en test på få tydeligere meny gjennom å skrive færre / kortere / ettords menypunkter. Det meste er tilbake på plass igjen nå, men har kuttet ut brukerliste og heller vist til den fra brukerinteressesiden. Dessuten endret fra "bruke kilder" til "kildebruk" som både er kortere, ett ord og som vel betyr det samme? Menyen er blitt litt tydeligere nå når betamerkingen er borte, men den ser ennå litt knøttete ut, så håper det er mulig å endre litt i skinet (jf mitt forrige innlegg). --Marianne Wiig 25. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)
Skins er nok noe jeg viser videre til de andre her :) Er igrunnen enig i at det er greit med litt kortere ting, men jeg undres fremdeles på om ikke lenken hit til diskusjonsforumet ikke fortjener en plass blant inngangene, istedenfor bortgjemt oppe i hjørnet ;) Ser og at teksten har blitt bedre etter at beta-markeringen forsvant, ja :) Siri J 25. aug 2008 kl. 17:12 (CEST)
Vi kan sikkert flytte diskusjonsforumet tilbake igjen til venstre marg, og da passer den vel best i den øverste boksen, men "innganger" er ikke så veldig bra overskrift for akkurat diskusjonsforumet. Eller hva tror du? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)
Da lot jeg logikken min fare og flyttet diskusjonsforumet tilbake til venstremarg. Det var overveldende flertall her for flytting. :) Tror det kan være lurt å vente litt med skjermdumper. Mulig det kommer et par endringer til. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:14 (CEST)
Greit, setter det på lav ild her, du får si ifra når jeg kan skru den opp igjen :) Har tenkt litt på annet navn for innganger, men har ikke noe bedre forslag... Siri J 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)
Datamaskinens IP-adresse og diskusjonsside (ikke i bruk)Hjelp:Registrering og innloggingHjelp:HjelpesiderHjelp:SøkingSkjermbilde O hoyre uinnlogg.jpg


Ifm uinnloggede, bør ikke visning av «IP-adresse» og «brukerdiskusjon for denne IP-adressen» fjernes fra øvre høyre rad? Siri J 26. aug 2008 kl. 16:02 (CEST)
Jo, helt enig! Men dette må nok også gjøres i skinet? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)
Det er mulig å fikse dette, men det er ikke helt enkelt. Jeg tror det vil være en fordel å vente litt med det, så det blir gjort skikkelig ved første forsøk. Holder på å lese meg opp på slikt som dette i manualer for skinredigering. Cnyborg 26. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)
Ok, da tror jeg det er smart å prioritere andre skin-endringer i første omgang. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:16 (CEST)
Grei skuring det, er enig med Marianne. Siri J 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)


Grenseløs kirkeboks?

Det ser ut for meg som om kirkeboksen delvis sniker seg utenfor høyremargen. Hvordan ser det ut hos andre? Jeg bruker firefox 2.0.0.16/Windows XP. Siri J 12. aug 2008 kl. 10:08 (CEST)

Det skjer i Opera også. Dette ser ut til å forekomme der det er bilde på breddeformat, andre steder (uten bilde eller bilde på høydeformat) er det i orden. Det er nok da {{infoboks bilde}} som må flikkes litt på. Men da slår problemet med æ, ø og å i bildenavn inn og ødelegger, fordi det må genereres nye thumbs. Jeg vet ikke helt hva som er status på å fikse det, og er usikker på hva som er verst, manglende strek eller problemer med bilder. Venter derfor litt med å eksperimentere mer, men hvis andre vil prøve er det antagelig formatet som er definert i infoboks bilde som er saken. Infoboksene ble gjort mye smalere uten at denne er fikset. Cnyborg 12. aug 2008 kl. 10:49 (CEST)
Greit nok, inntil videre er det på opplastingssiden sagt fra at norske tegn ikke bør brukes. Det er ikke bare streken som forsvinner for meg, men også en del av teksten. Det var pga den at jeg la merke til problemet. Siri J 12. aug 2008 kl. 11:42 (CEST)
Kanskje du kan prøve deg litt frem? Det virker som om problemet er mest omfattende i ditt oppsett, så da er det det vi må gå ut fra. Det er nok bare å endre verdiene i infoboks bilde inntil det ser bra ut. Når det gjelder bilder med norske tegn ligger det allerede inne en del; de er det ikke noe problem med så lenge det allerede er generert en thumbnail av dem, men når man endrer verdien blir det trøbbel. Å laste opp alt på nytt blir for voldsomt, vi må heller forsøke å få løst problemet. Hvis noen kjenner status hadde det vært fint å få en oppdatering; problemet kom rett før jeg dro på ferie så jeg er ikke helt på høyden med det. Cnyborg 12. aug 2008 kl. 11:45 (CEST)
Skal teste litt i kveld - her har jeg IE6.0 og helt andre problemer. Mener at Olve sa at det blir jobbet med problemet - står visst i den nynorske uploadteksten tror jeg. Siri J 12. aug 2008 kl. 12:13 (CEST)
Tror det ligger et anna sted, er på jakt... Jeg har sett gjennom de andre infoboksene, og den eneste uten dette problemet er Mal:Infoboks fylke. Siri J 12. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)
og jeg testet og testet - og endte med postzegelformat - er det virkelig det vi vil? Om jeg gjør bildet større åker det utfor kanten her igjen... Siri J 12. aug 2008 kl. 21:02 (CEST)

Har en ledetråd ang. problemet med æ/ø/å osv. i filnavn, venter på svar fra annet hold... :) Olve Utne 18. aug 2008 kl. 13:45 (CEST)

Noe nytt fra annet hold? Er litt nysgjerrig her! Siri J 30. sep 2008 kl. 11:24 (CEST)

Fylkesportalene

Artikkelen Norges eldste kirkebok ligger i øyeblikket som smakebit på hovedsida, men på Portal:Vestfold er det ingen Q2-artikkel i det hele tatt, til tross for at nevnte artikkel er Vestfold-relatert og er kategorisert Kategori:Andebu kommune. Jeg ser at dette har med malen {{fylke}} å gjøre. Slik den er bygd opp, vil det kanskje by på mye trøbbel for å fange opp artikler som Norges eldste kirkebok i fylkesportalen? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)

Der fikk artikkelen Kategori:Vestfold fylke, og da slår den naturligvis inn. Men det blir jo litt dobbelkategorisering, da. Hvis vi skal benytte oss av dobbeltkategorisering av Q-artikler for å få dem med på fylkes- og regionportaler, så undergraver til en viss grad kategoriseringssystemet, gjør vi ikke? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:58 (CEST)
Jeg teste(r/t) litt rundt, ser ut til at også {{Vestfold}} manglet. Dermed slo Q1 inn for Vestfold i alle fall... Ser videre :) Siri J 18. aug 2008 kl. 11:02 (CEST)
Spørsmål - hvor mange Q2 artikler har Vestfold(relaterte) emner? Siri J 18. aug 2008 kl. 11:05 (CEST)
Så vidt jeg kan se, er det fire: Preben von Ahnen, Norges eldste kirkebok, Hans Nilsen Vogn og Åserum-ætta. --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 11:15 (CEST)
Hva som skal opp på portalsiden bør defineres i {{categorymatch for Vestfold}}, hvilket betyr en liten redigering i portalen. I den bør alle kommuner ligge, slik det f.eks. er i {{categorymatch for Akershus}}. I forbindelse med flytting av portaler til nytt navn (forside?) må det gjøres en gjennomgang av slikt.
Når det gjelder Q-artikler for forskjellige områder er det lett å lage utplukk av det med {{Liste}}:
{{Liste|Q1|categorymatch={{categorymatch for Vestfold}}}} gir
Ingen artikler oppfyller kriteria
Cnyborg 18. aug 2008 kl. 11:48 (CEST)
Aha :) da blander jeg meg ut igjen ;) Siri J 18. aug 2008 kl. 11:59 (CEST)
En tilsvarende liste for Q2-artikler bekrefter forøvrig Kristians opptelling:
Ingen artikler oppfyller kriteria
. Cnyborg 18. aug 2008 kl. 15:20 (CEST)


Jubileer

For å lettere holde oversikt over kommende jubileer av små og stor art har jeg laget en mal som gjør det lett å generere lister over ting som skjedde for 100, 200 osv. år siden, opp til 1000 år. Lenger tilbake enn det blir det for få ting til at det gir noen mening å generere lister. {{Jubileer}} er laget slik at man bare legger inn de to siste tallene i årstallet som parameter, så lages det en dynamisk liste. Dette kan være fint for å plukke ut ting vi bør jobbe litt ekstra med i forhold til forestående jubileer, slik at vi har god dekning f.eks. når en by skal feire seg selv. Det er ikke noe problem å legge inn f.eks. 50 og 75 år hvis det er ønskelig. Se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 og lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2009 for de to listene som er generert. De vil fylle seg opp etterhvert som det kommer flere artikler i wikien. Husk at det ikke er noe slags intelligent filter her; jeg tviler på om vi kommer til å slenge oss rundt for å feire Rolf Jørgen Fuglesangs fødsel i 2009. Cnyborg 19. aug 2008 kl. 21:32 (CEST)

Dette var en artig mal! For øvrig deler jeg din tvil med hensyn til feiringen av Fuglesang-jubileet. Han får visst ikke frimerke eller minnemynt, heller. --Kristian Hunskaar 20. aug 2008 kl. 09:59 (CEST)
Det er lurt med dynamiske lister. For jubileum er det nødvendig å ta med 150 år også. Neste år er det f. eks. markering av 150-årsjubileum for Hamsuns fødsel. --SOA 27. aug 2008 kl. 21:30 (CEST)
Jeg kan lage en utregning for 50 og 150 år også; det må gjøres enten litt mer manuelt eller gjennom en formal, skal se på hva som er greiest. Vi kunne lagt inn andre ting også, som 10 og 75, men tror det er greit at vi begrenser oss litt så det ikke blir for mye etterhvert. Cnyborg 9. okt 2008 kl. 11:30 (CEST)
Bra tanker alt dette, selv om jeg må medgi at jeg ikke helt begriper snakket om "maler" o.l uttrykk. Ellers syns jeg det var litt sleivete mht Fuglesang kanskje. Jeg kunne f.eks godt tenke meg å ha laget en markering av 75 år siden da flere av Rinnnas menn ble henrettet - og samtidig sett bakover på de familiers som slik ble rammet. Men hva jeg egentlig tenker på er alle de lag og foreninger som fortjener jubileumsoppmerksomhet. Et par eksempler kommer her: Norsk Sangerforbund er 100 år i år. Steinkjer Damekor blir 75 år til neste år, Stenkjær Arbeiderparts Sangkor kan feire 95 år i år, men da under navnet Steinkjer Blandakor. For ikke å snakke om Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening osv. Da blir sida mer i tråd av intensjonene om LOKALHISTORIE, mener --Gunnar E. Kristiansen 9. okt 2008 kl. 11:45 (CEST)
Malen og listene den lager, se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 er et hjelpemiddel for å sikre at vi får med det meste av det vi har av jubileer i løpet av et år, men enkelte ting må man gjøre manuelt. Malen fanger bare opp ting vi allerede har i artikler, alt annet må vi holde orden på selv. Når det gjelder Fuglesang var ikke det sleivete ment; det er et eksempel på en artikkel som dukker opp i en automatisk generert oversikt over jubileer selv om de færreste oppfatter det som noe som skal markeres spesielt. Slike vil det bli flere av, så man må være litt kritisk når man bruker disse listene. Cnyborg 9. okt 2008 kl. 12:11 (CEST)

Notis på forsiden

Halfdan Hegtun 90 år - det bør vel markeres med artikkel og lenke på forsiden? --SOA 9. okt 2008 kl. 11:22 (CEST)

Her har vi et godt eksempel på tema i diskusjonen overfor. - Men sånn malaproposmessig: Hadde ikke Halfdan Hegtun noen mor?--Gunnar E. Kristiansen 9. okt 2008 kl. 12:11 (CEST)

NN gård

Artikler om gåder er sentrale i wikien, og de triller inn under litt forskjellig «navneformat», om jeg kan kalle det det: Jeg har gjerne lagt meg på «gårdsnavn i sogn», slik som Fossnes i Arnadal, mens andre varianter er Grimsrud (Son), Fuglsnes på Stabblandet, Bleikøya (gård) og Ulsrud gård. Det er ingen grunn til å vedta én standard, for lokale forhold kan tilsi at noe passer bra ett sted, men ikke et annet sted.

Jeg vil imidlertid opponere mot formen «NN gård». Dette er blitt en veldig vanlig type betegnelse i de siste åra, har jeg inntrykk av, og jeg synes «gård» ofte er uhistorisk og et unødvendig påheng. For eksempel bor foreldra mine på Lauve - det faller meg helt unaturlig å si at de bor på «Lauve gård». Lauve er en gård og bare det, det er gården som er opphavet til navnet, og da blir påhenget «gård» unødvendig.

Jeg synes «NN gård» er naturlig å bruke når hele eller store deler av det opprinnelige gårdsarealet er utbygd, slik at det kanskje bare er bygninger og tun igjen. Da viser «NN gård» til dette tunet (og bare det), og skiller det fra «NN», som kan være navn på et strøk eller boligområde. Men artiklene om gårdene handler om gårdene tilbake til da de ble ryddet, dvs hele det opprinnelige arealet, og da blir tittelen «NN gård» for snever etter min oppfatning. Løsningen med «gård» eller «gården» i parentes, som Bleikøya (gård), er jeg derimot komfortabel med, fordi det ikke gir inntrykk av at «gård» er (alltid har vært) en del av navnet på gården.

Benevnelser som «NN gård» er som nevnt en type benevnelser som sprer seg, ikke minst i aviser, og jeg håper lokalhistoriewiki.no kan være en motvekt, om enn utilstrekkelig, mot dette :-) --Kristian Hunskaar 22. aug 2008 kl. 11:30 (CEST)

Enig. -- Olve Utne 22. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)
Helt enig jeg også. Cnyborg 22. aug 2008 kl. 13:46 (CEST)
Javel. Men Løkke gård og Kjørbo gård har aldri hatt noe annet navn. --SOA 24. aug 2008 kl. 07:42 (CEST)
Løkke er kun omtalt som «Løche» i 1666 [2]. De referanser jeg ser til Kjørbo tyder på at man også der brukte bare Kjørbo uten noe tillegg. Men disse to er allikevel spesielle tilfeller hvor det kan være riktig å bruke «NN gård», fordi det dreier seg om nedlagte gårder som i dag fyller en annen rolle. Det blir omtrent som alle bolig- og industriområder som heter «NN skog» fordi de ligger i skogen til gården NN, selv om det eneste treet som står der nå er en litt medtatt sørgepil på en parkeringsplass. Cnyborg 24. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)
På s. 207 i første bind av Askers og Bærums historie er det et fotografi av første side av 1624-jordeboka over Nesøygodset, der det blant står «Nessøe med sine tilliggende ødegaarder Lycke, Huidsteen, Sleben, Kiørbou [...]». Så seint som i 1903-matrikkelen er gårdene benevnt som hhv «Kjørbu» (g.nr. 53) og «Løkke» (g.nr. 83). Det er heller ingen av enkeltbrukene som er betegnet «- gård». Forklaringa er enkel - det er først i nyere tid at det har blitt behov for å spesifisere Løkke gård og Kjørbo gård, og da menes i praksis de gjenværende gårdsanleggene/tunene. Konferer også matrikkelutkastet 1950. Det som i dag betegnes som Kjørbo gård er egentlig kun br.nr. 1, mens matrikkelgården Kjørbo også inkluderer et stort antall andre eiendommer, deriblant Kalvøya og Borøya.
Jeg synes det er mest fornuftig med en artikkel Kjørbo gård, som kan fortelle utdypende om denne eiendommen og bygningene der, og en artikkel Kjørbo i Bærum, som kan fortelle matrikkelgårdens historie så langt tilbake vi kjenner den. --Kristian Hunskaar 25. aug 2008 kl. 11:18 (CEST)
Et par eksempler fra Vestoppland: Her er Raufoss gård (gard) og Gjøvik gård allment godtatte former, fordi begge gardene har blitt tettsted/by. Når bare Raufoss og Gjøvik brukes, refereres det altså til tettstedet/byen. Ellers foretrekker jeg personlig (særlig i løpende tekst) å bruke "garden Raufoss", og ikke Raufoss gård (gard). Typen "skog" er også her i distriktet mye brukt, spesielt på skilt, som "Ås skog" og "Skjerven skog". Også i Oslo: "Voksen skog". (er skogen hogstmoden, en riktig voksen skog?). Folk som er lokalkjent, og som har en viss språkfølelse, vil imidlertid bruke former som Voksenskauen og Åsskauen. Tror vi med fordel kan gå i oppdragende retning her, og ikke gjenta alle feila fra i går.--Kallrustad 29. aug 2008 kl. 11:08 (CEST)
Dette kan dere mye mer om enn jeg, men jeg ser paralleller til eksempler i min egen kommune. Her har vi Sortland hovedgård, som brukes i dag om gården Sortland, i motsetning til tettstedet/byen Sortland. Og i det aller siste til og med Jennestad hovedgård, når det gjelder hovedhuset på gården Jennestad, i motsetning til stedet/matrikkelgården Jennestad, som har noen få hus og en barneskole. Men i utgangspunktet har disse gårdene vært kalt bare Sortland og Jennestad, uten "gård" i navnet. Blue Elf 15. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)


Kriterier for artikler om lokalhistorikere

Jeg la merke til at Bruker:Gunnar Reppen har gitt ut en lokalhistorisk bok (sektorhistorie, hvis vi skal være presise) og har en del artikler bak seg. Det er nok til at han kan få artikkel på Wikipedia, men her har vi ikke noen grense for slikt. Men vi må prøve å finne noen rimelig objektive kriterier for hvem som skal inkluderes og hvem som skal bli stående utenfor med lua i hånda og gråten i halsen. Vi har diskutert dette for gårder, men ikke for personer – som er den vanskeligste biten, spesielt for nålevende personer. På Wikipedia kan man løse det ved å vise til at man må ha en utgivelse (bok, CD, film eller hva det nå måtte være) som har solgt i et rimelig opplag. For oss er det noe verre. Opplagskravet må være et helt annet; på Wikipedia har det blant annet blitt tolket som at det må ha vært et kommersielt levedyktig prosjekt (å dele ut 100 gratis eksemplarer holder ikke), men for lokalhistorisk litteratur kan opplagene være små og det er ofte underskuddsprosjekter fra starten av. Det er også vanskelig å se på at det skal være en selvstendig publikasjon, mange kjente lokalhistorikere har først og fremt bidratt gjennom artikler i årbøker, lokalaviser og annet. Jeg tror det vil være viktig for å få et bilde av lokalhistorien i Norge at vi også presenterer lokalhistorikerne her. Over tid vil det bli en viktig kilde til informasjon om hvem som har gjort hva, med mer informasjon enn det en bibliografi kan gi. I første omgang kan det være greit å definere noen ting som gjør at man automatisk kvalifiserer til en egen artikkel. Vi kommer ikke til å kunne sette opp noen klar grense, men vi kan slippe en del ubehagelige diskusjoner hvis vi har en del kriterier på plass. Noen punkter vi kan tenke over (alt som følger i dette innlegget er bare tanker/forslag, og det er garantert veldig mangelfullt og må derfor knas og eltes av flere av oss):

En lokalhistoriker kvalifiserer alltid til en artikkel i hovednavnerommet hvis:

  • Hun/han har gitt ut en bok (som forfatter, medforfatter eller redaktør) som er registrert i BISYS og/eller NLIs database over lokalhistorisk litteratur
  • Hun/han er eller har vært leder i et historielag

Så kommer de vanskelige tingene:

  • Hvor mange artikler skal til hvis man ikke har gitt ut noen bok?
  • Skal kvalitet spille inn? Uten at jeg vil nevne navn kan jeg komme på personer med sterk lokalhistorisk interesse som har feilinformert like mye som de har skrevet historie, men som har vært meget produktive. Jeg heller klart mot at de må inkluderes, men at det i en objektiv artikkel også skal være rom for objektivt begrunnet, saklig kritikk.
  • Hva gjør man med en person som knapt har publisert noe og som aldri har hatt lederverv eller andre sentrale verv i et historielag men som i årevis har vært drivkraft i det lokalhistoriske miljøet et sted?
  • I hvilken grad kan publisering her bli aktuelt som kriterie for at man får en egen artikkel? Vi kan tenke oss at enkelte vil komme til å bidra med store mengder lokalhistorisk stoff her, nok til å skape seg et navn innen miljøet.

Årsaken til at jeg tar opp dette er at det er viktig at lokalhistoriewiki.no ikke blir en plass hvor personer som ønsker å skape seg et navn som lokalhistorikere kan drive reklame, eller at artikler om personer som har gjort en viktig innsats for lokalhistorieforskningen drukner i artikler om folk som har skrevet ti linjer i lokalavisa om den gangen lynet slo ned i bygdeoriginalen.

Uavhengig av andre regler bør det være en gjennomgående retningslinje at man ikke legger inn informasjon eller redigerer artikler om seg selv, utover ren feilretting.

Boktrykker Reppen har sin artikkel på plass, jeg synes han virker som et klart og greit tilfelle. Cnyborg 28. aug 2008 kl. 00:28 (CEST)

Det er fint - og nyttig - at lokalhistorikere kommer på navnelisten, men i mitt tilfelle havnet jeg på biografilisten over historiske personer som bygde byen Harstad for 100 år siden. Det går nok ikke på et sted der janteloven fortsatt gjelder. Foreløpig har jeg ordnet dette, men ved å lage en overskrift i artikkellista som heter Lokalhistorikere, er problemet løst. Gunnar Reppen 29. aug 2008 kl. 10:02 (CEST) ;)
Har lagt deg tilbake i kategorien personer fra Harstad kommune - du kommer da virkelig derfra? Den kategorien er nok for alle som kommer derfra. Det som skiller deg fra mange andre er at du også er kategorisert som lokalhistoriker. Problemet i listen for Harstad skal jeg se om vi ikke fikser på annet vis :) Siri J 29. aug 2008 kl. 10:09 (CEST)
Har inntil videre lagt inn litt tekst i sidens innledning som forklarer hvem som finnes i biografilisten - tar gjerne imot videre innspill på andre løsninger. Siri J 29. aug 2008 kl. 10:22 (CEST)
Kategorien for personer fra et sted er veldig generell. I artikkellister går det fint å splitte den opp, men de fleste steder er det lite hensikt i å gjøre det ennå, fordi det er for få artikler. Etterhvert som det blir mange artikler vil det derimot bli slik at det er meningsløst å liste opp den generiske personer fra-kategorien (den kan man uansett finne på kategorisiden), og at vi i stedet lager lister for enkeltgrupper (ordførere, lokalhistorikere, prester, offiserer eller hva det nå måtte være). I begynnelsen må vi nok leve med at noen og enhver kan komme til å havne i litt for godt selskap. Cnyborg 29. aug 2008 kl. 11:51 (CEST)

Det var godt å høre, Chris! Jeg har drådla mye med hovednavnerom og kategorier for slektshistorie og kategorisering av gårder og sånn. Nå som kommunene får nye portaler er de ikke upptudeit så det blir mye leting etter sogn og distrikter. Uansett blir det i slektshistoriske artikler veldig fort veldig mange navn hvorav noen er mer interessante enn andre. For å lette på trykket må en opprette noen artikler som havner i hovednavnerommet men da må som du sier disse skyves ned i kategorijungelen etterhvert. --SOA 8. okt 2008 kl. 13:01 (CEST)

Kurs / workshop/treff?

Tenker og grunner litt på slikt :)

Tror det kan være praktisk å sette noe slikt på dagsordenen om ikke alt for lenge. Wikien har passert 100 brukere etterhvert :) og av dem er det antagelig en del som ikke er vant med hverken denne typen samarbeid eller wikisoftwaren. Dette er nybrottsarbeid for alle, så det kan være greit å treffes for å sammenligne erfaringer og lære av hverandre :).

Vi har nok en geografisk utfordring i tillegg - Norge er mye større enn det lille landet der jeg bor (omtrent like stort som Finnmark i utstrekning ;) ) - hvordan kan denne løses? Jeg regner ikke med at det er mulig for alle å reise til Oslo, der den siste sammenkomsten var...

Er det spesielle tema som er spennende eller nødvendige, utenom hvordan wikien fungerer, layout, opplasting osv? God helg! Siri J 8. aug 2008 kl. 14:40 (CEST)

Jeg gir meg ikke :) Ser at det kommer inn flere brukere som kanskje kan ha interesse av en middag sammen noe sted - og flytter dette innlegget helt "i toppen" - som her vrangt nok er i bånn :) Siri J 28. aug 2008 kl. 14:33 (CEST)
Middag høres jo hyggelig ut! :) Det gjør også ditt gode forslag om wikitreff. NLI stiller gjerne med en person og lett servering i egne lokaler den første tirsdagsettermiddagen i måneden eller noe sånt. Da kan erfarne (administratorer f.eks.) og mindre erfarne brukere treffes og utveksle erfaringer.  :) Om noen i andre deler av landet har lokaler å tilby, kan det sikkert bli tilsvarende treff der også!
NLI har dessuten planer om å arrangere et kurs i løpet av september/oktober. Tror dessverre det kan bli vanskelig å unngå Oslo denne gangen, men neste gang ønsker vi oss ut av hovedstaden! ;) Det kunne vært fint med en "brukerundersøkelse" både for å få inn forslag på sted og tema/nivå. Det er nok litt ulike behov blant dagens brukere. Noen er på nybegynnerstadiet, mens andre sikkert kan være interessert i mer spesialiserte kurs. Er det mulig å sende e-post til alle brukere uten å klikke på hver enkelt, tro?! --Marianne Wiig 28. aug 2008 kl. 15:32 (CEST)
Var frekk nok til å legge en lenke hit i sitenotice :) Det er jo ikke akkurat e-mail, men i alle fall godt synlig! ;) Siri J 28. aug 2008 kl. 15:48 (CEST)
Veldig bra! :) --Marianne Wiig 29. aug 2008 kl. 09:42 (CEST)
Hm, nå har denne tråden ligget ute ganske lenge - den er jo ikke vanskelig å se, men det har vært lite ordskifte. Kanskje tenker andre som meg, bare de arrangerer et nytt kurs, så melder jeg meg.
Jeg tenker at det er en god ting med kurs, og gjerne i Oslo. De jeg har vært på til nå har vært både nyttige og «oppbyggende». Men, dersom dere ønsker rekruttering og bredt engasjement burde dere komme ut i distriktet. Dere bør henvende dere til lokale historielag, sogelag, bilbiotek e.a og arrangere kontakt-/informasjonsmøter.Det er mange gode kilder der ute som ikke vet om lokalhistorisk wikipedia annå. Disse personene vil etterhvert melde seg på kursene deres i Oslo eller sentrale strøk. Hvordan det skal gjøres i praksis vet ikke jeg, men, kom gjerne til Kviteseid Folkebibliotek. Vi ligger sentralt i Vest-telemark. Vi har ikke all verdens utstyr, men vi har trådløst nettverk, mikrofilmutstyr, datautstyr og lokalsamling.Anne Brit Borgen 4. sep 2008 kl. 19:59 (CEST)
Godt det er noen som leser på forumet :) Hvilke temaer tror du er spennende på nye kurs? (jeg er litt spurv i tranedans her - men for nysgjerrig til ikke å spørre :) ) Siri J 8. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)
Folk har kanskje ikke så klare formeninger om hva slags type kurs de ønsker seg, men det kan muligens gå seg til underveis. Vi har planer om et kurs lørdag 11. oktober, og det er i utgangspunktet tenkt som et nybegynnerkurs, men nivået kan egentlig tilpasses de som melder seg på. Vi har foreløpig ligget litt lavt i terrenget, men vi ønsker absolutt et bredt engasjement og kommer til å gå bredere ut å markedsføre både wikien og kommende kurs. Takk for invitasjonen til Kviteseid folkebibliotek! Det høres absolutt fristende ut! --Marianne Wiig 9. sep 2008 kl. 18:54 (CEST)
Joda, enig med deg der, men det kan være ting folk vil vite mer om - lisenser eller bildeopplasting f.eks... ;) Kan være greit å vite om det er noe som trenger et spesielt fokus? Siri J 10. sep 2008 kl. 21:33 (CEST)
Lisenser er aktuelt. Kategorisering er absolutt aktuelt, selvfølgelig for artikler men også for bilder.Ofte er det greit nok å forstå teoretisk, men, den praktiske biten er ikke enkel for nye brukere/bidragsytere. kansskje bør kurset være mer praktisk?Anne Brit Borgen 10. sep 2008 kl. 22:45 (CEST)
Når det gjelder å komme seg ut av Stor-Oslo stiller jeg i kategorien «har kunnskap, villig til å reise». Tar gjerne en tur til Telemark. Når slike kurs planlegges er det vel greit om man har en kjerne som kjenner til wikien, så man har en gruppe i området som er mer eller mindre selvskrevne som deltagere. Det trengs ikke mange personer, men har man noen få blir det gjerne lettere å trekke med seg andre, ikke minst fordi alle kjenner noen som kjenner noen. Lokalsamlingen blir nevnt, og i forbindelse med et slikt kurs kunne det være interessant å se litt på hvordan wikiformatet kan brukes for å gi nytt liv til gammel informasjon. Lenkingen mellom artikler, bruk av bilderessurser, kategorisering og lister og felles bakgrunnsstoff er ting som kan gjøre det aktuelt å blåse støvet av en del ting og få lokalhistorien ut til et nytt publikum. Cnyborg 10. sep 2008 kl. 23:37 (CEST)


Er det bare damer der? --SOA 7. sep 2008 kl. 17:12 (CEST)
Jeg kommer til å være der, og det dukker nok opp noen andre menn også. På forrige kurs var det vel rimelig jevnt fordelt. Cnyborg 9. sep 2008 kl. 19:09 (CEST)

Hvor kan folk som er interesserte oppgi at de vil komme, og få mer informasjon? Siri J 17. sep 2008 kl. 10:00 (CEST)

Dere kan melde dere på ved å sende en e-post til meg via wikien. Kurset foregår i Observatoriegt. 1 B (nybygget bak Nasjonalbiblioteket), Oslo, lørdag 11. oktober kl 9-16, med Chris Nyborg som kursleder. Det vil bli et praktisk kurs med vekt på utfordringer dere støter på underveis i arbeidet med artikler, bildeopplasting- og lisensiering, kategorisering osv. Datakapasiteten tillater bare et begrenset antall deltakere, men det kommer flere kurs (også andre steder i landet)! NLI har noen bærbare pc'er til disposisjon, men vi oppfordrer dere som har mulighet for det, til å ta med egne bærbare pc'er. Det er trådløst nettverk i kurslokalene. --Marianne Wiig 17. sep 2008 kl. 12:01 (CEST)
Har vært frekk nok til å opprette en egen side for slike tilstander :) lokalhistoriewiki.no:Kurs_og_treff - og regner med at Marianne ikke har problemer med at folk melder seg på via wikien ;) Siri J 17. sep 2008 kl. 13:39 (CEST)
Flott med egen side, Siri! Ingen problemer med at folk melder seg på slik jeg nå er meldt på! :) Har ellers tenkt litt og tror vi kan få plass til en del folk (kanskje omkring 30) hvis flere går sammen om en maskin. --Marianne Wiig 17. sep 2008 kl. 14:07 (CEST)
Takker ;) mennehhh... Jeg glemte tilstå at jeg har satt en dødlinje for påmelding også... Er 1. oktober ok? (Jeg er jo ikke akkurat prosjektlederen her - sorry!) Siri J 17. sep 2008 kl. 14:14 (CEST)

Landsdelar på forsidene

Etter samtalar særleg med Olve Utne og Marianne Wiig i det siste, vil eg gjerne lufte følgjande tankar som eg har gjort meg om inndelinga i landsdelar, fylke og distrikt på forsidene (dei tidlegare portalane): Eg føler meg nemleg ikkje heilt vel med den nyare nemninga Midt-Norge, av di den (i større grad enn dei andre landsdelsnemningane) er fleirtydig. På wikien nå er heile Møre og Romsdal fylke definert inn både under Vestlandet og under Midt-Norge. Olve har også vore inne på å leggje berre Nordmøre (og Romsdal?) saman med trøndelagsfylka til Midt-Norge. Det er gode både historiske og ikkje minst identitetspolitiske grunnar for å trekkje heile eller delar av Møre og Romsdal mot trønderfylka. Det siste - det identitetspolitiske - har m.a. å gjere med at nordmøringar flest i følgje Olve ikkje oppfattar seg som vestlendingar. Men - har nokon spurt sunnmøringane om dei føler seg mest som vestlendingar eller kvasitrønderar, og kva med romsdalingane i si sjelsopprivande midtstilling? ... (Fleipen er meint å skulle understreke følgjande poeng: Vi må søkje å unngå det som kan oppfattast som identitetspolitisk aktivisme på wikien.)

Eg meiner for det fyrste at vi bør unngå deling av fylke i slike samanhengar. Ei løysing som eg forstår Olve kunne føle seg vel med, er å innføre landsdelsnemninga ”Trøndelag og Møre og Romsdal” i staden for Midt-Norge. Det er i samsvar med t.d. eldre bispedømmeinndeling og med nye regionar innan helsestellet, vegvesenet og andre. Etter mitt syn er dette den nest-beste løysinga. Den beste løysinga meiner eg derimot er å halde fast ved den mest konvensjonelle fordelinga av fylke på landsdelar, nemleg at Vestlandet blir definert frå og med Rogaland til og med Møre og Romsdal, og at trøndelagsfylka blir haldne for seg i landsdelen ”Trøndelag”.

I alle høve: Anten vi vel det eine eller det andre, bør vi gjennomføre ein fast systematikk på dei geografiske inngangane på forsidene. Med det meiner eg:

  • På hovudsida i venstremargen bør landsdelane bli ståande som nå (evt. Midt-Norge bytta ut)
  • Når ein klikkar seg inn på ein landsdel, bør ein får nye ”brødsmuler” opp som berre gjeld fylka innan den definerte landsdelen. Når ein klikkar seg vidare på eit fylke, må ein kome inn på ei liste over kommunane i fylket. Dessutan bør ein ha ein utskild brødsmuleboks for distriktsnemningar, kvar med sine kommunar tillagde under eit nytt klikk. (Distriktsnemningane er, i motsetning til dei lovfastlagde fylka og kommunane, noko vilkårlege og ofte overlappande, jamvel om dei fleste i praksis er identiske med dei gamle fogderia slik som Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.)
  • På forsidene for alle desse geografiske nivåa må det som nå stå ei ramme el.l. med ”vår” definisjon av vedkomande landsdel eller distrikt, og med den nødvendige utgreiinga om evt. annan bruk av dei same landsdels-/distriktsnemningane. Dette siste kan vi kome attende til etter kvart.

Slik det er nå, oppstår lett forvirring når ein skal klikke seg fram i geografien, jf. t.d. desse to forsidene: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Vestlandet (som er etter min smak kva gjeld dei geografiske brødsmulene) og http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Midt-Norge (som etter mitt syn er høgst forvirrande – det vilkårlege utvalet av distriktsnemningar, typografisk nesten like fylka, burde ikkje vore med der).--Hans P. Hosar 29. aug 2008 kl. 14:27 (CEST)

Problema eg ser ved å trekkje heile Møre og Romsdal over til Vestlandet er: Det sterkaste (einaste?) faglege argumentet for å legge heile Møre og Romsdal inn under Vestlandet er at Statistisk Sentralbyrå gjer det.
  • Dei fleste historiske og noverande statlege instansane grupperer deler av eller heile M&R mot Trondheim. Når det gjeld mangelen av tradisjon for namnet «Midt-Norge»/«Midt-Noreg», så har det rett nok berre vore i praktisk bruk sidan kring 1950. Slik sett slår det fylkesnamnet «Møre og Romsdal» med mesta tjue år.
  • Argumentet at «Midt-N.» er fleirtydig er parallelt med at «Trøndelag» (med eller utan Namdalen? Bindalen? Nordmøre? Herjedalen? Innset? Eidsøra? Lierne? Frostviken? — eller til og med Jämtland, for den del...), «Trondheim» (byen? amtet? lenet?), «Vestlandet» (med eller utan Sunnmøre? Agder? Valdres?) osv. er fleirtydige. Medan «Trøndelag» og «Trondheim» er definerte som politiske entitetar, er ikkje «Vestlandet» det. Derimot er faktisk «Midt-Norge»/«Midt-Noreg» definert gjennom fleirfaldige statlege institusjonar, der dei aller fleste (Frostating lagdømme, Helse Midt-Noreg, Arbeidstilsynet Midt-Noreg, Skatt Midt-Noreg, Statens vegvesen, region midt, Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge, Kystverket Midt-Norge, for å nemne nokon) er einige om at Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal hører med under Midt-Noreg.
  • Argumentet for å følgje noverande fylkes- og kommunegrenser som hovudregel her på wikien er nettopp at desse er politisk definerte. Da bør vi vel sjå på kva det offentlege seier om denne saka i reell formell inndeling og realpolitikk òg?
  • Om sunnmøringar reknar seg som trønderar eller ikkje er vel ikkje så veldig relevant her. Det er ingen som prøver å seie at sunnmøringar er trønderar. Dei er ikkje sogningar heller... Derimot prøver eg å seie det følgjande:
    • Ut frå ei fagleg vurdering kombinert med den formelle inndelinga bruka av mange offentlege og private institusjonar, er det naturleg å legge Møre og Romsdal til Midt-Noreg (det noverande politisk definerte namnet — jfr. andre politisk definerte namn som «Møre og Romsdal», «Buskerud» og «Østfold».
    • Ut frå eit lokalidentitetssynspunkt er det naturleg å gjera unntak for Sunnmøre ut frå at dei har sterke kulturelle og språklege trekk til felles med Vestlandet, og dette kan forsvarast fagleg for Sunnmøre.
  • Når det gjeld forvirrande oppsett på Midt-Norge-forsida, så er eg heilt einig. Opprinneleg var oppsettet mykje tydelegare der, men så vart undersidemalane gjort litt for like. Den biten er det lett å fikse, og eg skal sjå kva eg får gjort med det.
  • Når det gjeld forvirrande utval på Midt-Norge-forsida, så heng dette mykje saman med at berre nokre av landskapa har fått forsider enno. Dette vil ordne seg automatisk når vi får meir lokalstoff frå Dalane i Sør-Trøndelag og frå Stjørdalen og Innherad.
Eg har eit forslag til «kompromissløysing», men trur den noverande løysinga (som eg ikkje veit om at nokon frå Møre og Romsdal har noko som helst imot) er betre:
  • Vi beheld landsdelsforsidene i venstre marg, men legg til lina «Etter fylke» som lenkje til ein alfabetisk inngang etter fylke.
    • Landsdels- og fylkesforsidene blir haldne separate.
    • Landsdelsforsidene underdeler berre til landskap, medan fylkesforsidene underdeler direkte til alfabetiske kommunar.
    • Både landskaps- og fylkesstrukturane har lett tilgjengelege lenkjer til alternativ struktur.
Eg vil laga eit grafisk tydelegare oppsett på Forside:Midt-Norge no, og så får vi sjå om dette gjer ting betre.
-- Olve Utne 29. aug 2008 kl. 16:46 (CEST)

Mal:Commons

Denne ser ut til å generere to kolonner, der det egentlig bare trengs én (se f.eks. Harstad kommune). Dette resulterer i et grått felt til høyre for teksten som presses sammen mot venstre marg. Kan noen se på dette? Siri J 2. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)

Jeg kan prøve å se på det i kveld, ut at jeg kan love at jeg finner en god løsning. Det burde være mulig å bare legge om malen litt. Cnyborg 2. sep 2008 kl. 16:42 (CEST)
Ser du fikk det til - takker! Siri J 4. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)
Interessant, jeg oppfattet det som at jeg ikke fikk det til. Slet litt med PC'en igjen, så den drev og skrudde seg av og på og jeg ga litt opp. Det var like før jeg gjorde som en av elevene mine og kjørte knyttneven gjennom skjermen. Så jeg aner ikke hva som har skjedd med malen. Cnyborg 4. sep 2008 kl. 10:55 (CEST)
Hmmm - selfhealing? Det ser ut til å være fikset i alle fall. Har vist min PC vinduet en del ganger, og fortalt den hvor langt ned det er... Det hjelper av og til :) Vurderer dog å skifte til et annet OS. Siri J 4. sep 2008 kl. 11:14 (CEST)

Endring i Mal:Wikipedia

Det er nå gjort en endring i {{Wikipedia}}, slik at det som standard legges inn en linje som sier: «Denne artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.» Det man bør være oppmerksom på er følgende:

  • Ekstralinjen finnes i tre former, slik at den tilpasses til målform i malen. Er artikkelen merket wikipedia|nn kommer den på nynorsk, wikipedia|no gir bokmål. Wikipedia|en gir bokmål.
  • Når artikkelen er tilpasset til lokalhistoriewiki.no (kategorier er i orden, riktige infobokser er brukt, maler som ikke finnes her er fjernet, bilder er ordnet og aller viktigst, det lokalhistoriske aspektet er satt i sentrum) kan man fjerne ekstralinjen. Dette er enkelt å gjøre. Hvordan malen ser ut styres av en switch. De tre kodene som er brukt til nå er en, no og nn, avhengig av hvilken versjon av Wikipedia man har hentet det fra. Når artikkelen er ferdig tilpasset endrer man bare denne koden til en-tilpassa, no-tilpassa eller nn-tilpassa. Mer skrivemåten, vi bruker formen «tilpassa» som er felles i nynorsk og bokmål.
  • Hvis dette virker veldig forvirrende, bare spør. Cnyborg 4. sep 2008 kl. 22:25 (CEST)

Konfirmasjon(er), gravferd(er)?

Hva er best? A) «kategori:konfirmasjon, kategori:gravferd» eller B) «kategori:konfirmasjoner, kategori:gravferder»? Eller andre varianter? -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 11:18 (CEST)

Det blir litt forskjell i aspekt. Konfirmasjon og gravferd er egnet for artikler om fenomenene, mens konfirmasjoner og gravferder er mer egnet til artikler om spesielle konfirmasjoner og gravferder. For konfirmasjon heller jeg sterkt mot entallsformen, fordi det i svært liten grad vil være aktuelt å skrive om en spesiell konfirmasjon. For gravferder vil det nok være litt annerledes, f.eks. for kongelige gravferder og slikt som kan fortjene egne artikler ettersom de er viktige hendelser for stedet hvor de foregikk. Cnyborg 12. sep 2008 kl. 13:08 (CEST)
Ja, jeg tenkte i samme baner. Det er kanskje mest logisk å ha entall i konfirmasjon (komfærmássjon på Nordmøre, forresten) og flertall i gravferder. -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)


Kirkeartikler i Lokalhistoriewiki.no

Mange kirkesteder har hatt mange generasjoner av kirker opp gjennom årene. Ofte kan det også være vanskelig å skille mellom generasjonene når en kirke har blitt gjenreist, påbygd eller ombygd mange ganger. Når har vi fått en ny kirke og når er det bare den gamle som er endret? For gamle kirkesteder foreligger det spinkelt med opplysninger både om byggetidspunkt og byggemåte, særlig for de kirkene som det ikke lenger finnes rester etter. Fra 1600-tallet og fremover blir kildene bedre, men det er først fra slutten av 1800-tallet vi har mer eller mindre komplett kunnskap om kirkene. Kunnskaper om forløpere til de eldste kirkene dukker stundom opp, dagens kirker kan forsvinne eller bli erstattet av nye. Vi har altså ikke noen fast start eller slutt på vår kirkehistorie. På denne bakgrunn er det kanskje behov for en viss standardisering av kirkeartiklene? Bokverket Norges kirker har sortert artiklene etter kirke/kirkested, definert en eller flere kirkegenerasjoner og beskrevet kirkebygningene kronologisk med de eldste først. Dette er ryddig, men ikke nødvendigvis pedagogisk. Jeg kunne tenke meg den omvendte rekkefølge: Dagens (eller siste) kirke omtales først, dernest omtales kirkegenerasjonene bakover i tid. Noen ganger vil det være vanskelig å vurdere om en endring skal resultere i en ny kirkegenerasjon, her kunne det vært fint med en viss veiledning slik at artiklene ikke spriker for mye. Norges kirker er kanskje et godt utgangspunkt for en slik veiledning? Hvis artiklene bygges opp på denne måten, ville det kanskje være på sin plass med en standardisert oversikt over omtalte generasjoner i innledningen til hver artikkel? Er det noen som har oppfatninger om dette, for eksempel forfatterne av eksisterende kirkeartikler? Dageb 14. sep 2008 kl. 11:55 (CEST)

Har gjort en liten omredigering av Vrådal kirke slik at de tre generasjonene som er kjent der, kommer klart frem. (Så enkel er ikke den norske kirkeverden alle steder.) Innledningsvis kunne det vært en tabell som viser noen nøkkeldata (start- og sluttår mm) for de generasjonene som er omtalt. Kommentarer? Dageb 14. sep 2008 kl. 13:31 (CEST)
Har også laget et forslag for Drangedal kirke som har en mer rotet historie. Hvor mange generasjoner er det naturlig å operere med her? Dageb 14. sep 2008 kl. 14:13 (CEST)

Samme tema er tatt opp i Diskusjon:Steinkirker i Akershus. Det ville være liddli fint å få avklart dette før en går i gang med artikkelarbeid om tapte kirker. Angående Gamle Asker kirke og Hamarøy kirke så blir det mye rot om en ikke deler opp i særskilte kirker. --SOA 14. sep 2008 kl. 16:02 (CEST)
Har sett på diskusjonen under steinkirkene. Først det med xxx gamle kirke eller Gamle xxx kirke. Mitt forslag er at xxx gamle kirke benyttes om museumskirker, altså kirker som ikke lenger er i ordinær bruk som menighetskirker. Jeg tror ikke at betegnelsen Gamle xxx kirke bør benyttes på kirker som ikke lenger finnes. Dette vil i så fall si at Gamle Asker kirke omdøpes til Asker kirke før 1879 (eller noe lignende). Forslag? Jeg heller til at kirkeartiklene fortrinnsvis inneholder avsnitt om hver enkelt kirkegenerasjon (slik det nå er lagt inn for Vrådal, Drangedal og Moss). Jeg har sett på de fleste kirkeartiklene og tror ikke dette vil bety mye endringsarbeid. Da vet jeg i øyeblikket kun to kirker som jeg vil betegne Gamle xxx kirke, nemlig Gamle Aker kirke i Oslo (som har dette nærmest som egennavn) og Gamle Glemmen kirke som ble museumskirke omkring 1850, men gjenoppsto som menighetskirke i 1930. (I perioden 1850-1930 burde den da strengt tatt betegnes som Glemmen gamle kirke, men det blir kanskje vel spissfindig?) Som sagt: Jeg foreslår en artikkel som omtaler alle kirkegenerasjoner for et kirkested. Kanskje må det gjøres unntak fra denne regelen, men da må omtalen av flere av kirkene på samme kirkested bli nokså omfattende. Jeg tror kanskje museumskirkene skal omtales i den samme artikkelen som de øvrige kirken på vedkommende kirkested. Det betyr i så fall at det kan forekomme to kirkebygg samtidig ved samme kirkested, men det er kun den ene som har funksjon som menighetskirke. Det kan bli vanskelig å avgjøre hvor store endringer for en kirke som skal til for å utløse en ny kirkegenerasjon, men det problemet slipper vi ikke unna uansett. Veiledning for å unngå unødvendige forskjeller vil her være ønskelig. Håper på støtte, eller på konstruktive forslag til alternative løsninger. Dageb 14. sep 2008 kl. 19:27 (CEST)
Mht Gamle Glemmen kirke så kjenner jeg den ikke som noe annet, hverken den eller menigheten. Jeg vet dog at enkelte folk gjerne kaller den Glemmen gamle kirke, og jeg ville nok foretrekke å legge en omdirigering på den formen pga det. Siri J 14. sep 2008 kl. 23:01 (CEST)
Jeg synes Dags forslag virker fornuftig. I forhold til om en museumskirke skal omtales sammen med kirken som er i bruk er det vel uansett fornuftig å omtale den der, fordi de to henger sammen, men der det blir stoff til to fulle artikler kan det jo splittes opp, og så bruker man {{utdypende artikkel}} for å henvise mellom dem. Når det gjelder Gamle Asker kirke som blir nevnt over ser jeg ikke helt problemet med å kombinere den med Asker kirke; det dreier seg ikke om to eksisterende bygninger, men om to stadier av kirken. Det er ikke bygningen som er det viktigste her, men kirkens betydning for lokalsamfunnet, og det fortelles ofte bedre ved å ta med hele historien i en artikkel ettersom det da blir tydeliggjort hvilket utvikling man har hatt. Cnyborg 14. sep 2008 kl. 19:44 (CEST)
Jeg har kommet over en artikkel til som da bør justeres, nemlig Romedal gamle kirke. Denne kirken er revet og avløst av en ny samme sted. En artikkel om Romedal kirke bør omfatte begge kirkebyggene. Dageb 14. sep 2008 kl. 20:04 (CEST)
Dette betyr vel også at artiklene om de "gamle" museumskirkene bygges inn i artiklene om det kirkestedet de en gang var menighetskirker for. Så får vi et nytt spørsmål knyttet til de museumskirkene som er flyttet, til Bygdø, Maihaugen, Fantoft, Sverresborg og Polen. Jeg heller kanskje til at også disse omtales i artiklene om det kirkestedet de en gang betjente, men med henvisninger til artikler om de museumsområdene der de har fått nytt ståsted. Vi har forresten også noen kirkebygg som har blitt flyttet og tatt i bruk som menighetskirker for nye kirkesteder. Disse kirkene må omtales på begge kirkestedene for de respektive tidsperioder, med krysshenvisninger. Det var vel faktisk det skjedde med Vang kirke i Valdres som ble menighetskirke i det sørlige Polen. (Kategorien Tapte kirker synes jeg kanskje ikke er så hensiktsmessig, eller? Nedlagte kirkesteder er av større interesse.) Dageb 14. sep 2008 kl. 21:10 (CEST)
Nedlagte kirkesteder som kategorinavn er jeg skeptisk til. Begrepet kirkested har egentlig en annen betydning enn et sted hvor det står en kirke, og jeg synes det blir upresist å bruke det; for meg antyder det at det dreier seg om ei fraflyttet grend. Cnyborg 14. sep 2008 kl. 21:14 (CEST)
Det virker veldig greit slik Dag beskriver oppsettet, bortsett i fra Hamarøy kirke der gamlekirka ble flyttet til et nytt sted innen kommunen da ny kirke ble oppført. --SOA 14. sep 2008 kl. 21:20 (CEST)
I tilfellet Edøy gamle kyrkje ligger denne på Edøya og er i sporadisk bruk. Den nye Edøy kyrkje ligger slett ikke på Edøya, men ved Straumen på Smøla, ganske mange kilometer unna. Tror det er naturlig å ha to separate artikler der. I tilfellet Hopen kyrkje virker det derimot rimelig å inkludere begge kirkegenerasjonene i samme artikkel. Der fulgte jeg prinsippet «Innledning med vekt på nåv. kirke først, deretter forhistorie og første og andre kirke osv.». -- Olve Utne 14. sep 2008 kl. 22:20 (CEST)

(Må skaffe meg litt større spalteplass.) Ja, det finnes en mengde varianter av kirkesteder som har skiftet lokalitet opp gjennom generasjonene. Bakover i tid (middelalder og nærmeste århundret etterpå) er det mange ganger nokså usikkert hvor kirkene har stått. Som regel har kirkene beholdt sitt gamle navn selv om lokaliteten er endret. Kirken ved Straumen på Smøla heter vel fremdeles Edøy kirke så vidt jeg vet. På Hamarøy er også navnet i behold selv om lokaliteten er ny. Den gamle kirken i Vrådal i Telemark sto på Roholt frem til 1888 da den nye Vrådal kirke sto ferdig 4 km lenger oppe i dalen (se artikkelen). Kirken har imidlertid samme funksjon, samme menighet og samme navn selv om lokaliteten er en annen. Jeg synes ikke det er noe vanskelig å samle opplysningene om dette kirkestedet i en artikkel med egne overskrifter for hver kirkegenerasjon. Jeg er enig i at det nok trengs en generell innledning til hver artikkel, men etter denne innledningen mener jeg kirkene bør omtales kronologisk, enten bakover eller fremover i tid (mitt forslag var bakover i tid). Hvis vi skal ha en artikkel for hver ny kirkelokalitet, må vi finne entydige navn på de enkelte artiklene. Når kirkens navn er uendret, er det kanskje byggeår e.l. som er mest aktuelt. Jeg synes imidlertid dette blir litt uhensiktsmessig, noen kirker er kanskje bare flyttet et par hundre meter, andre flere km, hvor går grensen? Så jeg ville foretrekke en artikkel så lenge kirken/kirkestedet beholder sitt navn, også i tilfellet Edøy. Tilfellet Hopen er også interessant. I middelalderen sto det kirke i Veien/Veidholmen og det sto fortsatt kirke her til godt ut på 1700-tallet. Da ble den nye kirken bygget ved Hopen. Den avløste egentlig kirken i Veien, men den beholdt ikke det gamle navnet. Da er det litt mer naturlig å behandle dette som to kirkesteder med hver sine to kirkegenerasjoner (hittil), men det kan i og for seg lages en samlet artikkel også her. Det er mange eksempler på at det er eller har vært benyttet flere ulike navn på samme kirkested, også der kirkene har stått på samme lokalitet hele tiden. Så dette med flere navn på samme kirke må vi løse på en eller annen måte uansett. Dette er kun å betrakte som meningsytringer. Jeg håper ikke jeg blir oppfattet som strukturfascist. Jeg tror tross alt at folk skiver artikler om de emnene de brenner for. Skulle det vise seg behov for å bearbeide noe senere, så greier vi nok det. Kanskje de mest ivrige av oss skulle lage et par eksempler som grunnlag for evt. konklusjoner? Dageb 15. sep 2008 kl. 19:37 (CEST)

Skatval kirke er opprinnelig en middelalderkirke. De fleste kirker er bygget på fundamenter av eldre kirker og inneholder ofte skatter under kirkebygget. Disse kirkene burde vel således være med på listen over middelalderkirker i Nordtrøndelag selv om genseren er vanskelig å trekke. --SOA 16. sep 2008 kl. 11:16 (CEST)
Men var middelalderen i stein? Listene som er laget dekker kun steinkirker, for trekirker blir det egne lister. Cnyborg 16. sep 2008 kl. 12:20 (CEST)
Åja. Men husk at det blir mye om og ved kirkene som kan bli vanskelig å knyte til én artikkel med navn på nåværende kirke. --SOA 16. sep 2008 kl. 12:24 (CEST)
Om jeg ikke husker feil er det et av hovedpoengene som Dageb stadig har vist til :) Siri J 16. sep 2008 kl. 12:37 (CEST)
For å ta Skatval konkret: Skatval kirke er omtalt første gang i en liste over tiendepenger fra 1520. Før 1670 har den fått et laftet påbygg. Bygningsmessige informasjoner om middelalderkirken mangler, men det har neppe vært noen steinkirke. I 1767 ble det bygget en ny laftet korskirke som i 1901 ble avløst av en ny langkirke av tre. Dette er dagens kirke. Så her har det i alle fall vært tre klart avgrensede generasjoner av kirker. Det er ingen informasjoner som tyder på at Skatval kirke har stått noe annet sted enn der kirken står i dag og navnet har vært det samme hele tiden. Derimot er det lokale tradisjoner om at en kirke på Heggja skal ha blitt avløst av en kirke på Forbord som igjen har blitt avløst av kirke på Skatval. Det er også gjengitt et sagn om at kirken var planlagt bygget på Ner-Holan, men ble til slutt bygget på Skatval. Disse tradisjonene er omtalt i lokalhistorisk litteratur, blant annet i bygdebøkene til Jon Leirfall. Jeg tror alle kirkegenerasjonene på Skatval kan omtales i en artikkel, en generell innledning og tre avsnitt om de aktuelle kirken. Gjerne også et avsnitt om lokale sagn og tradisjoner knyttet til dette kirkestedet, men dette kan også inngå som en del av avsnittet om middelalderkirken (som det ellers er få opplysninger om). PS: Har laget er forslag til justert liste for stavkirker: Stavkirker i Telemark. Slike lister kan lages for alle fylker. Skatval vil heller ikke komme med på denne listen siden det mangler bygningsmessige informasjoner om middelalderkirken. (Det gjelder mer enn 400 av middelalderkirkene, så det må kanskje lages egne lister for dem.) Dageb 16. sep 2008 kl. 14:56 (CEST)
Dette så veldig fint ut veldig lenge helt til jeg kom over Konnerud kirke. Der har gamlekirka beholdt sitt navn da de satte opp en ny kirke med samme navn som de kaller Konnerud nye kirke. --SOA 21. sep 2008 kl. 10:10 (CEST)
Ja, det dukker nok opp noen tilfeller som det ikke er så lett å ta stilling til. Konnerud er én menighet, den gamle kirken benyttes ved vielser og begravelser. Jeg ville være tilbøyelig til å anse Konnerud gamle kirke som avløst, men den har en funksjon som ligner en del på enkelte av museumskirkene som også benyttes f.eks. ved vielser. Jeg ville brukt navnet Konnerud på kirkestedet og Konnerud kirke på den nye kirke. Den forrige kirken på Konnerud ble bygget i 1858 og var ordinær menighetskirke til 1996. Da ble den avløst som ordinær menighetskirke, men benyttes ved spesielle anledninger og kalles nå Konnerud gamle kirke. Jeg ville omtalt alt dette i den samme artikkelen med overskriften Konnerud kirke, men med underoverskrifter for hvert kirkebygg. Dageb 24. sep 2008 kl. 15:29 (CEST)

Lokalhistoriske gåter

lokalhistoriewiki.no:Lokalhistoriske gåter er nå opprettet, slik at vi kan begynne å samle små og store mysterier fra lokalhistorien som vi ønsker hjelp med å finne ut av. Ikke sitt og la gåter plage deg – sørg for at også andre får dem på hjernen. Cnyborg 16. sep 2008 kl. 22:57 (CEST)


Dødsfall

Følgende melding kom inn over vårt lokale historienettverk for Harstad/Sør-Troms i dag tidlig: "Jeg nytter høvet til å si fra at Jens Storm Munch, den første fylkeskonservatoren i Troms, gikk bort seint på kvelden 26.sept etter et kort sykeleie. Han var en påle i omsorgen for fortida i Troms. Etter det jeg vet skal han bisettes mandag 6.okt kl 1230 fra Elverhøy. Reidar Bertelsen" - Hvem kan skrive om ham? - eller rettere; har man rutiner på slikt?--Gunnar E. Kristiansen 30. sep 2008 kl. 10:34 (CEST)

Jeg synes det bør være en boks for notiser, nyheter, arrangementer og milepæler på forsida. I første rekke er det i dette tilfellet det lokale historielaget som må ta ansvar og lage en notis til NLI. --SOA 2. okt 2008 kl. 13:53 (CEST) - Slektsforskerdagen den 27. oktober bør vel også bekjentgjøres på forsiden? --SOA 2. okt 2008 kl. 15:05 (CEST)
NB! Slektsforskerdagen er i år 25. oktober; den ligger på siste lørdag i oktober (27. i fjor, 28. i 2006). Cnyborg 5. okt 2008 kl. 18:03 (CEST)
Gode forslag som må tas med videre! Til opplysning: På www.lokalhistorie.no er det en oppslagstavle med innmeldte arrangementer osv. Men slik den har vært til nå er det ikke en kalender man kan legge inn arrangementer selv.--Siri Iversen 2. okt 2008 kl. 15:16 (CEST)
SOAs forslag synes jeg er godt. NDG "det lokale historielaget" vet jeg sannelig ikke om noen fra Tromsø-laget er aktive her enda. Det skal selvsagt ikke forhindre oss i "overbygningen" Troms Historielag fra å aktivere slike tiltak på egnet sted - problemet her ligger i at det er ca 330 km fra Tromsø til Harstad - hvor jeg bor. Generellt vil jeg si til oppslagstavle-forslaget: TILTREDES!! Det kan være enda et aktivum som vil oppmuntre potensielle brukere. For eks. har vi på vårt historienettverk per e-post diskutert hvordan vi kan bli mer "digitalisert". - (litt på siden av tema her). --Gunnar E. Kristiansen 2. okt 2008 kl. 16:34 (CEST)
Når det gjelder det å skrive om noen kan hvem som helst bare begynne med en linje eller to; da kan det være lettere for de som vet mer å komme i gang.
I forhold til kunngjøringer på forsiden: Det er noen ting som må drøftes før det settes i gang, så det er rimelig klare kjøreregler. F.eks. for hvor lang tid i forveien man legger inn informasjon, hvor mye man kan skrive osv., så det ikke blir konflikter på tidspunkter hvor det er mange arrangementer. Det er også mulig å ha en mer omfattende kalender liggende bak et sted (lokalhistoriewiki.no:Kalender 2008, lokalhistoriewiki.no:Kalender 2009 osv.), som det lenkes til fra en slik spalte på forsiden. Jeg har også tenkt på noe tilsvarende spalten «I dag» på Wikipedia; det er en av de tingene som Wikipedia som brukes mest i media. Etterhvert som vi får flere artikler på plass kan vi lage «Dagen i dag i lokalhistorien». Det kan settes opp på samme måte som på Wikipedia, slik at det finnes en mal for hver dag i året som automatisk kommer opp på rett dato; så kan ting tilføyes etterhvert som det kommer til flere artikler med interessante datoer. Selve tankegangen om at det er noe spesielt bånd mellom ting som har skjedd på samme dag er ikke så viktig for meg, men det er en ganske fiffig måte å presentere stoff fra et bredt spekter av artikler på en måte det ser ut til at mange setter pris på. I en slik spalte kan også ting som kulturminnedagen, slektsforskerdagen og annet ligge inne øverst på gjeldende dato, og man kan ta med de gamle merkedagene. Cnyborg 5. okt 2008 kl. 18:00 (CEST)

Har vært frekk nok til å lage en liten start, artikkelen om Jens Storm Munch vil bli utvidet av Gunnar E. etterhvert, jeg startet den slik at testen ville virke... Er ellers enig med Chris mht «dagen i dag». Var fristet til å starte på den, men det ser ut til å være litt for lite til dagsbasis foreløpig, ukebasis kan kanskje være en mulighet. Siri J 5. okt 2008 kl. 18:10 (CEST)

Enig i at det er for tidlig med dag, vi trenger noe på hver dag først. Jeg tar en runde på det innimellom, men det er ikke riktig nok ennå. Måned er kanskje greiere enn uke til å begynne med, ettersom ukene endres år for år, men vi kan også bare vente litt. Det er også mulig å gjøre det litt annerledes enn Wikipedia; der må alle lenker på dagen i dag-spalten være blå, men vi kan jo starte med noen røde lenker siden vi er i startfasen. Jeg tror det kan være en spore til å skrive om temaer vi vil ha dekket. Cnyborg 6. okt 2008 kl. 09:46 (CEST)
Liker ideen din med rödlenking - synes det var vel allergiske reaksjoner mot dem på wikipedia av og til :) Det er arbeid under utförelse. Jeg skal henge meg på med runder på datoer innimellom :) Slik det er nå blir det mest födsler og dödsfall samt primstav-ting. Siri J 6. okt 2008 kl. 16:41 (CEST)
Jeg synes nok at idealet bør være færrest mulig røde lenker på slike lister, fordi hovedsaken bør være å presentere informasjon vi har, og ikke fortelle om det vi ikke har – men i startfasen er jeg veldig åpen for det. Hva om vi begynner å lage noen datomaler, f.eks. med start fra sent i oktober, og ser hvordan det blir seende ut. Hvis det blir veldig glissent bare venter vi, og arbeidet er uansett ikke bortkastet fordi neste års mal da er påbegynt. Vi kan også eventuelt sette startdato lenger utover, i november en gang. Når man først setter opp slike maler er det ofte veldig greit å ta flere av gangen, og da kommer man fort litt på forskudd med det. Cnyborg 6. okt 2008 kl. 17:13 (CEST)
Ikke dumt ikke, selv om jeg selv synes det er godt med röde lenker :) De frister meg vanligvis mer enn blå... Har du forresten et godt bilde av en primstavs sider til meg? Siri J 6. okt 2008 kl. 17:34 (CEST)
Jeg har laget et oppsett nå, se lokalhistoriewiki.no:Dagen i dag/Oktober for de første eksemplene. De enkelte dagene settes opp med malen {{dager}}; dette er faktisk enklere for uerfarne å bruke enn oppsettet på wikipedia der man må forholde seg til stilkoding i teksten, og det gjør det mulig å gjøre endringer universelt. Jeg lager noen eksempler nå, så kan vi se hvor langt vi kommer etterhvert. Om vi ikke tar det i bruk på hovedsiden med det første vil det uansett kunne brukes et annet sted; som nevnt tror jeg det er interesse for det.
Dette oppsettet passer ikke til annonseringer, ettersom det vil bli vist på dagen det gjelder. På hovedsiden må det legges inn en boks hvor det hentes opp ut fra dato; det er årsaken til at hver enkelt dag har navneformen «måned dag». Annonseringer kan legges i aktuelt-boksen som nå brukes til in memoriam. Den kan også i stor grad automatiseres, ved at vi lager maler for de enkelte uker. Da kan vi bestemme når en annonsering skal ut på forsiden, og hvis det dukker opp spesielle ting som et dødsfall kan vi enkelt overstyre ved å endre malen for den uken. Med et slikt oppsett kan vi legge inn ting så fort vi vet om det, uten å måtte tenke på når det skal hentes fram. Det er et veldig enkelt oppsett som krever minimalt med vedlikehold, og som vil være rimelig enkelt å bruke. Litt kunnskaper krever det nok, men jeg ser også på det som en liten sikkerhetsventil; man må ha satt seg litt inn i hvordan en wiki fungerer før man begynner å ta i bruk reklamemulighetene som ligger her. Cnyborg 6. okt 2008 kl. 23:18 (CEST)
Jeg ser allerede en mulig svakhet i malen jeg har laget. Den er satt opp med hendelse1 til hendelse5 som valgfrie parametere, og det er praktisk i forhold til å regulere størrelsen. Men samtidig betyr dette at når man skal legge inn ny informasjon må ting flyttes slik at de kommer i kronologisk rekkefølge. Det er ikke store jobbe å gjøre det, og antagelig blir disse malene veldig stabile når de første er på plass, men fint om andre ser på dette og tenker over om det er bedre å bare lage ett parameter for hendelser der man legger inn linjer etter behov. Det er da viktig å ha en eller annen begrensning på plass slik at det ikke blir femti linjer på en dag - dette skal helst være en liten spalte for hovedsiden. Cnyborg 6. okt 2008 kl. 23:38 (CEST)

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

Per i dag velges artikler ut til forsider ved hjelp av malene og (Q for quality). Dette er opprinnelig tenkt som kvalitetsmerking, der Q1 er av god nok kvalitet til å velges ut, mens Q2 er av svært god kvalitet. Dette var en god plan på tegnebrettet, men i praksis har det meldt seg andre behov. For at det skal være mulig å få igang forsider må det være en viss mengde artikler av god nok kvalitet, og derfor har vi måttet bruke malene nokså ukritisk. Når det finnes mange artikler om et område kan man begynne å være selektiv i forhold til kvalitet, men i utgangspunktet er det viktig å komme i gang slik at forsidene fungerer. På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe, og å markere det ved å endre malnavnet. Forslaget så langt er F1 og F2, der F står for forside. Kvalitetskravet blir da først og fremst i forhold til utvalget av artikler om et område (tema eller geografisk område); er det mange artikler kan man vurdere å merke bare de beste, er det få artikler må alt som er verdt å presentere merkes. Å beholde to nivåer virker greit, da vil F2 fortsatt være forbeholdt artikler som er spesielt uttømmende og velskrevet.

En slik endring er ikke noe stort arbeid i utgangspunktet. Malen kan nemlig endres og flyttes, og man trenger ikke å gå inn og endre den i artikler der Q1 og Q2 er i bruk; det vil omdirigeres av seg selv, og så bytter man over navn på malen etterhvert som man redigerer på andre ting i dem. Her trengs det altså ingen stor dugnad, selve omleggingen krever bare noen få minutters arbeid.

Jeg ser for meg at det fortsatt er greit å stille noen kvalitetskrav, spesielt i forhold til artiklene som får merking med F1 eller F2 har et lokalhistorisk tilsnitt, at de er riktig formatert og kategorisert, at informasjonen er korrekt og objektiv og at språket er greit i dem. Dette har også vært praksis så langt, selv om kvaliteten på mange artikler som er merket er lavere enn det var tenkt i utgangspunktet. Malene skal altså ikke lenger forstås som et kvalitetsmerke, men som et redskap for å gjøre utvalg til forsider. Jeg tror det er flere fordeler med dette; den viktigste er nok at vi ikke utgir det for å primært være en kvalitetsmerking når det er så nødvendig å bruke det for å starte forsider. Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene. Cnyborg 12. okt 2008 kl. 00:15 (CEST)

Ingen kommentarer til dette – kan det tolkes dithen at det er i orden å gjøre endringene? Cnyborg 21. okt 2008 kl. 09:00 (CEST)
Ingen kommentar kan også - kanskje i sær i dette tilfelle - bety at problemstillingen er stilt noe utilgjengelig for "hvermannsen". «På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe» blir - i alle fall for de av oss som IKKE var på kurs, litt utydelig. Slik jeg forstår denne omleggingstankegangen - går den på å gi anledning til å lage forsider - uten at artiklene i og for seg er "prima vare" - de kan med andre ord også være litt "sekunda". Når Marianne nå er i gang med å lage "kvalitetsmerkede" artikkeleksempler på inngangsportalsida så skulle det kanskje heller ikke være store vansker med å forfølge den "tråden" til også å gi veldig gode artikler et kvalitetsstempel - i tillegg til F1 og F 2 - som slik jeg fortsatt opplever det - vil være "godt nok" til å generere forsideartikler (i den startfasen må foreløpig er inne i)? I alle fall skjønner jeg denne "tesen": «Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene.». Mao; er min tolkning rett så har du/dere min tilslutning.--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 11:34 (CEST)
Tolkningen din er nok riktig. På forsidene ønsker jeg, og sikkert de fleste her, at artiklene skal være så gode som mulig, men kvalitetsnivå blir relativt i forhold til utvalget. På Gamlebyen i Fredrikstads forside er det mye godt å velge mellom, på forsider hvor det er liten aktivitet må man ta hva man haver. I forhold til Mariannes kvalitetsmerking har vi muligheter for å gjøre det på flere måter. Det kan legges inn en usynlig mal som hentes opp gjennom dynamiske lister, slik at oversikten lages automatisk, eller vi kan gjøre det ved at artiklene som har slik kvalitet legges inn manuelt på oversiktssiden Marianne har laget. Den siste metoden er kanskje den mest oversiktlige i forhold til at ikke hvem som helst kvalitetsmerker en artikkel. Det kan da også være greit å bruke diskusjonssiden til oversikten for å komme med forslag til artikler som bør merkes. Cnyborg 21. okt 2008 kl. 12:33 (CEST)
Jeg er beroliget. - Særlig har jeg sans for utvalgsmetoden med å legge artiklene manuelt over til Mariannes "kvalitetssikrede" oversiktsliste, og jeg synes også at poenget med å bruke diskusjonssiden til formålet er veldig bra. --Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 12:43 (CEST)

æøå-problemet

Det virker som om noe har skjedd med æøå-problemet med bilder. Det må testes litt med opplasting av nye bilder, men bilder som i lengre tid ikke har blitt vist dukker nå opp, så det ser bedre ut. Hvis noen har gjort seg noen observasjoner om dette er det fint om de deles med andre her. Cnyborg 16. okt 2008 kl. 09:46 (CEST)

Det der höres bra ut :) I natt lastet jeg opp to bilder av Såner kirke (dine) på nytt, fordi det ene ikke virket som det skulle i infoboksen. Ville være deilig å slippe å sjekke / laste opp alle med norske tegn i filnavnet på nytt. Siri J 16. okt 2008 kl. 09:51 (CEST)
Jeg ser at Bilde:Hølen Røttergården01.JPG nå fungerer som det skal, og det virker bra ellers også. Skal gjøre noen tester med navn senere. Cnyborg 16. okt 2008 kl. 13:14 (CEST)
Det fungerer i ukens bilde, men ikke i infobokser ser det ut til - testet bl.a. i kirkeboksen, der blir ikke thumb'en generert som den skal. :S Siri J 16. okt 2008 kl. 14:00 (CEST)
Det fungerte ikke med nyopplastet bilde. Men det at det fungerer i ukens bilde gir meg noen hint om hvor det er mulig at problemet ligger; det er noe som har skjedd på serveren, men det er mulig at vi kan fikse det med en eller annen innstilling. Skal lete litt rundt. Cnyborg 16. okt 2008 kl. 17:13 (CEST)

Røde lenker

Det har vært noen diskusjoner omkring røde lenker i det siste. Rødlenking i artiklene til nye brukere ser ut til å kunne gjøre dem forvirret, og enkelte føler det som et press å skulle gjøre røde lenker i "sin" artikkel blå. Jeg vet ikke hvor utbredt denne følelsen er hos nye brukere, men vi kan jo være litt obs på det. Det viktigste for wikien nå, er etter min mening uansett at vi jobber grundig og i dybden med enkeltartikler om temaer vi har spesiell interesse for og/eller kompetanse på. Røde lenker er genialt, men vi må være bevisst på at de lett kan oppfattes som en invitasjon til bredde, fremfor dybde. Og bredden kan heller komme etter hvert og med et økende antall brukere. Jeg ser på røde lenker som et langsiktig fellesprosjekt for hele gjengen av nåværende og kommende brukere. Og jeg syns ikke det er noen fordel for wikien om vi, mer eller mindre formålsløst, lager flest mulig artikler på grunnlag av røde lenker. Utgangspunktet for å opprette en ny artikkel må være at vi har noe lokalhistorisk å tilføre et tema. Hvis vi ikke har det, kan vi med fordel overlate den røde lenken til noen andre. Men når det er sagt: grav dere gjerne ned i en artikkel og lag utdypende artikler på grunnlag av røde lenker! Artikkelen om Son er et godt eksempel på dette. Fra hovedartikkelen, kan vi klikke oss inn på fordypningsartikler om temaer som isproduksjon i Son, Slettamordet som fant sted i Son og Thonegården i Son. Moralen er altså at dere ikke må la de røde lenker ta motet fra dere, men la dere gjerne inspirere av dem! :) --Marianne Wiig 16. okt 2008 kl. 10:51 (CEST)

Veldig bra innspill. Jeg vil gjerne legge til en ting som jeg har lagt merke til - mange artikler som er hentet fra Wikipedia har lenker til artikler om temaer som passer i et allmennleksikon, men som har liten eller ingen plass her. I tilpasningen av artikler er det ikke bare innholdet, den lokalhistoriske profilen, vi må jobbe med, men også lenkingen fra artikkelen og evt. annet i oppsettet som avviker. Cnyborg 16. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)
Chris` merknad tiltredes!--Gunnar E. Kristiansen 16. okt 2008 kl. 14:51 (CEST)
Hmm! Burde vel egentlig holde meg avsidig under mottoet "den som tier samtykker" :) Men, jeg er også enig :) Siri J 16. okt 2008 kl. 14:54 (CEST)
Jeg har også tenkt på dette med lenking til ting som vanskelig kan gjøres lokalhistorisk relevant. Det kan være en like "god gjerning" å fjerne en lenke som å opprette en artikkel utfra lenken! (Denne var det Marianne Wiig som skrev. :) )

Lisensbrudd

Det er kommet et brev til undertegnede om at NLI krever eierskap på bidrag fra undertegnede, og slik brevet er stillet, for alle bidrag på denne wikien. Dette er i strid med påførte lisenser på denne wikien og også på wikiene der artiklene er hentet. — Jeblad 20. okt 2008 kl. 22:16 (CEST)

Det medfører overhodet ikke riktighet at NLI krever eierskap til alle bidrag på lokalhistoriewiki.no. Vi står fullt og helt inne for de lisenser som er påført wikien. Når det gjelder brevet det her vises til, inngår dette i en komplisert sak med både juridiske, økonomiske og personalmessige sider. Saken er tosidig og uavsluttet, og jeg tror våre bidragsytere vil ha full forståelse for at NLI ikke kan gå inn i noen diskusjon om saken i et offentlig diskusjonsforum. --Knut Sprauten 21. okt 2008 kl. 11:01 (CEST)
Takk til Knut Sprauten for avklaringen.--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 11:17 (CEST)
Fint at dette ble avklart, de fleste forstår vel også at vi alle må forholde oss til lisensene her inne. --Harry Wad 21. okt 2008 kl. 12:14 (CEST)
Jeg har bedt om en klargjøring fra advokatene som forfattet brevet. De mener den aktuelle teksten og/eller tolkingen er en «missforståelse» og jeg har bedt om en skriftlig klargjøring. En interessant formulering var det, og ikke helt uventet – gitt lisensieringen. — Jeblad 21. okt 2008 kl. 14:25 (CEST)


Begivenheter - fødsel og død

Mange av biografiene som er lagt inn mangler gjerne både fødselsdag og dødsdag. Når man da skal registrere disse på årstallet; hvilken formulering anbefales da? F.eks herr NN som ble født 1921 og døde i 2003. - Et uartig tema, men det må vel finne sin løsning det også?--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)

Hvis jeg forstår deg rett tenker du på det man kan se på 1951, der dødsdagen mangler. Jeg legger det bare inn uten noen dato, ikke noe mer styr enn det. Der det finnes noen med dato og noen uten er det greit å samle de uten dato nederst. Cnyborg 22. okt 2008 kl. 00:11 (CEST)
Nå hadde ikke jeg sett på 1951, men vi ser ut til å forstå hverandre uansett. Å samle de udatrte i en sekk kan jeg og se er fornuftig. Takk!--Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 12:15 (CEST)

Kategori Husmannsplassar

Eg tek sjansen på eit innspel her, sjølv om eg er alt for sporadisk inne, og ikkje hadde tid til å vere med på kurset (vonleg fann eg ut korleis eg skal starte slike diskusjonar).

I går kveld tok eg meg litt på tak og starta med å legge inn litt stoff frå Lesja. I dag ser eg dei forsøka på kategorisering eg gjorde er blitt endra. Det er sikkert fornuftig, for eg har ikkje heilt forståinga av desse kategoriane enno (eg kopierte frå tilsvarande artiklar etter beste evne).

Men eg stussar litt over ei endring: kategorien "Gardar i Lesja kommune" kopierte (og redigerte) eg frå ein annan artikkel. Så skreiv eg inn litt om ein av husmannsplassane i bygda, og nytta "Husmannsplassar i Lesja kommune" som kategori. Den ser eg er blitt endra til berre "Husmannsplassar". Skal det forståast slik at alle husmannsplassar i heile landet skal samlast i ein kategori? I Lesja ver det i alle fall 250 husmannsplassar, og det gjeld nok mange andre bygder òg. Eg har tenkt å skrive litt om mange av desse plassane.

Eg ville derfor gjerne ha ei forklaring på kvifor gardar, men ikkje husmannsplassar, skal kategoriserast etter kommune? --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 09:07 (CEST)

Slik det er no, så blir husmannsplassane sorterte både under «Garder i X kommune» (og dermed under Lesja kommune i dette fallet) og under «Husmannsplasser». Eg er heilt einig i at husmannsplassar i heile Noreg blir ein alt for vid kategori i lengda. Vi kan nok trygt opprette «Husmannsplasser i Oppland», så blir det i alle fall litt lettare å finne dei att i kategoritreet. Eit anna problem er at svært mange husmannsplassnamn så vel som matrikkel-/namnegardsnamn går att fleire stader i landet. Derfor kan det vera lurt å bruke namn som «(Gard) i Lesja» eller «(Husmannsplass (under Gard)) i Lesja». -- Olve Utne 22. okt 2008 kl. 10:11 (CEST)
Olves forklaring stemmer med mi, men eg kan leggje til litt: Husmannsplassar vil ofte bli omtalde i samleartiklar for ein gard, eller dei har med tida fått eit eige gardsnummer. Dei vil difor hamne både i kategoriane for husmannsplassar og gardar. I standen for å ha to kategoriar for same område kan vi nytte dynamiske lister for å hente dei ut. Kategorisering på fylkesnivå kan vi som Olve seier trygt gjere, men systemet blir meir fleksibelt om vi held oss der i staden for å bruke kommunenivå på plassane. Om det visar seg at det blir svært mange artiklar i ein kommune er det ikkje noko problem å lage ein kategori seinare. Eg kan nemne at eg har oppretta Garder i Lesja, så no blir dei lista opp der. Vi kan i malen som nyttast for å hente gards- og bruksnummer og leggje inn ei linje for type, der det kan stå til dømes husmannsplass, prestegard, herregard osb. Cnyborg 22. okt 2008 kl. 10:30 (CEST)
OK. Da har eg lagt inn den andre plassen under Brandlie, som aldri vart skyldsett. Den kan pr definisjon ikkje leggast inn som gard under Lesja, og eg må altså inn enten via husmannsplassar i fylket eller den garden han låg under. Eg vil nok tru det vil bli behov for ein kategori husmannsplassar i kommunen, t.d. for skulebruk.
Vi må nok sjå nærare på dette. Kategoriane skal på den eine sida vere så presise som mogleg, og på den andre sida vere gode for lesarane å finne fram i; dei to tinga er det ikkje alltid så lett å kombinere. Ein moglegheit er å leggje inn plassen i artikkelen om garden han lå under, slik det ofte er gjort i bygdebøker. Sjå til dømes på nokre av artiklane Olve har skrive som ligg på Garder i Aure. Cnyborg 22. okt 2008 kl. 13:05 (CEST)
Denne saken kan nok bli vrien ja; det rinner meg i hu at Harry Mære har skrevet om plassene på Leira i Sparbu - de var lagt dit - såvidt jeg minns - uten at de egentlig "lå under gården". Se Årbok 1978 : Nord Trøndelag Historielag s.106 - og "serien" hans fortsetter i fleire bind framover. Men sjølsagt; noen må legge inn disse plassene for at problemet oppstår. --Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 13:20 (CEST)
Eg har sett raskt på løysinga i Aure, og det kan vere ok for dei fleste plassane, men slett ikkje alle. I Lesja - og sikkert i mange andre bygder - vart det rydda plassar i sameiger eller bygdeålmenningar. Desse vart enten skyldsette med eigne gardsnr (tilsv.) eller nedlagde og borte. Eg trur m.a. behovet t.d. for å bruke ein slik wiki i skulen i ei bygd krev gode kategoriseringar slik at elevane finn fram til det dei treng. Husmannsvesenet er truleg eit godt døme. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 13:47 (CEST)
Ser Lesja kommune er lagt inn som kategori under den umatrikulerte plassen. men å liste ut alle dei 250-300 plassane i Lesja som artikkel under kommunen alfabetisk etter namnet saman med alt anne, trur eg ikkje er særleg heldig. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 13:51 (CEST)
Det er ei kortvarig løysing inntil vi finn ut korleis vi skal gjere dette. Vi må mellom anna sjå på oppsettet for gardstabellane så dei fungerer godt. Vi må óg ta omsyn til at mange lesarar ikkje har skilnaden mellom plass og gard klart for seg; du nemner bruk i skulen, og eg trur dei fleste elevar tenkjer på alt som garder. Når vi sett dette opp mot at vi må ha kategoriar som er fagleg korrekte kan det vere best å skunde seg langsamt og bruke nokre få dagar på å få dette på plass. Cnyborg 22. okt 2008 kl. 15:02 (CEST)
Eg har ingen motforestillingar mot å prøve seg fram og skunde seg langsamt - for all del. Men eg tvilar likevel på om skuleelevar eller andre assosierer nokre attgrodde steinmurar i ein skogkant med dagens gardsbruk. Husmannshistoria har vore neglisjert i mange lokalhistoriske samanhengar og det har til og med vore oppfatta som belastande å ha slik slektsbakgrunn - derfor meiner i alle fall eg det er viktig å få ho fram også her. Ser derfor fram til at de finn på ei praktisk løysing som fangar opp kompleksiteten i kategorien. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 15:39 (CEST)


Kategori på Hurtigruta

Disse kategoriene er lagt til; Ferjesamband | Etableringer i 1893 Etableringer i 1893 kan jeg godta, men ferjesamband?? HVa med «Rutegående skip» el.l.?--Gunnar E. Kristiansen 26. okt 2008 kl. 20:49 (CET)


Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Jeg har mange interesser på det lokalhistoriske området og de fleste faller helt klart innenfor det lokalhistoriewiki.no arbeider med. Jeg går ut fra at det i utgangspunktet omfatter Norge og norske territorier. Men vi nordmenn er et farende folk som også har slått seg ned i fjerne strøk, som i antarktiske områder (f.eks. Grytviken), i Amerika (norske bosetninger, aviser m.v.) og nå i moderne tider i f.eks. Libanon og Afghanistan der det har oppstått norske miljøer som har eksistert over kortere og lengre tid. I hvilken grad faller disse områdenes historie inn under denne wikien? Emigranthistorie bør kanskje veies opp mot «ekspedisjonsperioder»? Jeg har nemlig skrevet en del om den norske delen av Unifil på Norsk Wikipedia. Mye av dette blir detaljinformasjon som jeg synes strekker Wikipedias strikk ganske langt; f.eks. som norsk kultur i Unifil – et tema som nok har interesse for flere utover de vel 21.000 nordmenn som har Unifil-bakgrunn. Kan dette være noe som med fordel kan flyttes over til denne wikien og utvides her? Jakro64 25. okt 2008 kl. 12:25 (CEST)

Det må da være relevant med en underkategori i Kategori:Demografi både innenfor Kategori:Migrasjon og andre kategorier selv om dette kommer på siden av wikien for øvrig. Mange artikler her omhandler generelle temaer på siden av det lokale og det historiske. Det sentrale for leksikonet er at artikkelen gis en lokalhistorisk vinkling og dermed gir et bidrag til det totale bildet. --SOA 25. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

Stoff fra Wikipedia

Det foregår en diskusjon på Tinget på Wikipedia om gjenbruk av stoff derfra, og da spesielt om vårt gjenbruk. Vi har forsøkt å få til løsninger som gjør det mulig å gjenbruke stoff fra Wikipedia, men slik det ser ut nå virker det nesten umulig å få til i praksis. Vi kan importere artikler fra Wikipedia med hele historikken, men selv det er problematisk dersom det er sammentreff mellom et brukernavn på Wikipedia og et brukernavn her, og de tilhører to forskjellige personer. Når de begynner å snakke om at man til og med må beholde stubbmerking fra Wikipedia legges det opp til at det ikke er mulig å få til dette uten at det blir enormt med merarbeid.

Inntil dette eventuelt blir avklart foreslår jeg følgende:

  • Kun stoff fra Wikipedia der man selv er eneste bidragsyter importeres hit, under forutsetning av at det lisensieres under vår dobbeltlisens og at dette klargjøres i redigeringsforklaringen/på diskusjonssiden. Hvis man selv har startet en artikkel på Wikipedia, kan man ta den nyeste versjon der man selv er eneste bidragsyter, evt. luke ut bidrag fra andre og bare importere egne revideringer. Hvis andre brukere her har skrevet artikkelen på Wikipedia bør den brukeren oppfordres til å flytte over slik at stoffet kan relisensieres.
  • Stoff fra Wikipedia som ligger her nå må gjennomgås, og det kan se ut til at en betydelig andel av det må slettes.
  • Wikipedia kan være en fin kilde; da kan det skrives en artikkel som er tilpasset vår profil, og Wikipedia oppgis som kilde på linje med andre kilder. Det er da en fordel å bruke permanent lenke til den versjonen man bruker som kilde.

Det er synd at dette blir mer komplisert enn vi hadde håpet på, men vi kan ikke bryte lisensbetingelser, og så lenge ting er såpass uklart er det nok nødvendig å inntil videre konkludere med at stoff fra Wikipedia ikke kan gjenbrukes såfremt man ikke som bidragsyter der selv sitter på rettighetene. Cnyborg 3. nov 2008 kl. 20:00 (CET)

Det virker overilt å kutte ut å importere stoff fra Wikipedia på grunn av utsagnene til én enkelt bruker på Wikipedia, spesielt når denne brukeren gjennom lang tid har vist at han er i utakt med mesteparten av Wikipedia-samfunnet med sine tolkninger av diverse lisenser. Påstander om at stubbmarkeringer er «disclaimers» i GFDL-forstand minner mer om FUD enn om en reell bekymring, og kan nok tas med stor ro. Hver gang Jeblad kommer med utspill av denne typen (enten det nå dreier seg om at bilder av personer visstnok er tillatt på Wikipedia men ikke på Commons, at en stubb-merking skal være en «Warranty Disclaimer» som ment i GFDL-teksten eller hva det nå skal være) pleier jeg å tenke som følger: Har denne problemstillingen blitt diskutert på engelsk Wikipedia (der antallet brukere som bryr seg om [og ikke minst har bedre kunnskaper i] slike saker er mange hundre ganger større enn på de norske Wikipedia-utgavene)? Hvis svaret er at Jeblad har oppdaget noe som ingen andre har tenkt på, så konkluderer jeg alltid med at man trygt kan ignorere det han snakker om.
Holder lokalhistoriewiki seg til det som er skrevet i engelsk Wikipedia sin Wikipedia:REUSE er man nok på trygg grunn. Hadde denne hatt store hull og mangler ville det nok ha blitt oppdaget for lenge siden. --Kjetil_r 3. nov 2008 kl. 20:54 (CET)