Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Månedens dugnad Barbra Ring ved skrivebordet. Foto: Narve Skarpmoen. I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler: Lars Rustbøle (1887–1985) – var tidligere Norges mestselgende forfatter. Idag er han nesten ukjent. John Paulsen (1851–1924) – Ibsens protegé – skrev romaner som var nært basert på kretsen rundt Henrik Ibsen og Amalie Skram, og ble på det næreste boikotta av sine forfatterkollegaer på grunn av det. Anna Munch – en produktiv forfatter som fokuserte på kvinneproblematikk. Hamsun anmeldte henne for å ha sverta ham. Sigrid Boo (1898–1953), populær og produktiv forfatter med unge, kvinnelige hovedpersoner. Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. Sjekk ut på Lokalhistoriewiki Fastelavnsris som lages på dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo. Foto: Per Klevan, 2004. Kommende månedsdugnader Andre dugnadsoppgaver. Her finner du blant annet: Bilder som mangler informasjon om hvor, hvem, når eller hva Artikkelspirer som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke Bilder som ikke er brukt i artikler ennå Artikler vi ønsker oss Bilder vi ønsker oss Delprosjekter i Lokalhistoriewiki Smakebiter fra artiklene Kirkestallene ved Ås kirke. Foto: Halvor Vreim Ås kirkestall er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller.   Les mer … Skogbruk i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Skogen var en viktig ressurs for befolkningen i dalen, som i stor grad levde av en kombinasjonsnæring basert på jordbruk og skogbruk. Både tømmer og tjære var skogsprodukter Reisadalen i Nordreisa kommune ble kjent for. Hvordan skogen har blitt drevet, har imidlertid blitt påvirket av en rekke faktorer, hvor retten til å forvalte og bestemme har stått sentralt. Forstvesenets øksemerke på ei furu Foto: Lise Brekmoe/NTRM I 1666 overdro kong Fredrik III av Danmark og Norge alt krongods i «Nordlandene» til våpenleverandør Irgens som betaling for krigsgjeld. Dermed havnet det som i dag er Nordland og Troms fylker på private hender, og det skulle gå nøyaktig 200 år før staten på ny kom på banen. Selv med private eiere, hadde befolkningen hatt vidtrekkende skogrettigheter, og det var liten kontroll med uttak av tømmer og trevirke.   Les mer … Administrasjonbygget og matsal for Bastøy fengsel. Foto: Narve Skarpmoen Bastøy skolehjem var en institusjon på øya Bastøy i Oslofjorden som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: Toftes Gave på Helgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens Opdragelsesantalt på Ulvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter på Lindøy utenfor Stavanger (1887), Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn på Ekne i Skogn kommune utenfor Trondheim (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet.   Les mer …

Ukas artikkel Fra bygningskomplekset tatt fra ytre vakt over den indre plassen, med Verkstedsbygningen til venstre, Skolebygningen til høyre og Artilleriets kontorbygning midt imot med hovedinngangen og forbindelsebygget som er en del av det nye kontorbygget på hver side. Foto: Nils Petter Dale (2006) Forsvarets ledelsesbygg, Glacisgata 1 i Oslo, er et stort bygningskompleks på 17 200 m², oppført på Akershus festning i tidsrommet desember 2004–september 2006. Det består av tre eldre, fredete bygninger og et nybygg og rommer tilsammen 560 arbeidsplasser. Arkitekt for prosjektet er Jarmund/Vigsnæs. Prosjektet ble i 2011 tildelt Murverksprisen.Les mer... Ukas bilde Frå Bygdin i Vang kommune i Valdres. Foto: ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling, 1949 Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 085 artikler og 217 321 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...