Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(I anledning 8. mars.)
(lenkefiks)
(36 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
<tr valign="top">
<tr valign="top">
<td style="width:65%;">
<td style="width:65%;">
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
 
====[[Project:Ukas artikkel {{CURRENTYEAR}}|Ukas artikkel]]====
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
{{:Project:Hovedside/Ukas_artikkel_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}<br clear="all"/>
 
====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
 
====Sjekk ut på Lokalhistoriewiki====
{{thumb|Sanitet fastelavnsris jan 04.jpg|Fastelavnsris som lages på dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo.|Per Klevan, 2004.}}
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
* [[Forside:Wikidugnad|Andre dugnadsoppgaver]]. Her finner du blant annet:
** [[lokalhistoriewiki.no:Uidentifiserte bilder|Bilder som mangler informasjon]] om hvor, hvem, når eller hva
** [[:Kategori:Spirer|Artikkelspirer]] som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke
** [[Spesial:Ubrukte_filer|Bilder som ikke er brukt]] i artikler ennå
** Artikler som andre brukere [[Spesial:Lenker_hit/Mal:Trenger_hjelp|ønsker hjelp]] med
* [[lokalhistoriewiki.no:Ønskeliste|Artikler vi ønsker oss]]
* [[lokalhistoriewiki.no:Bildeønskeliste|Bilder vi ønsker oss]]
* [[Delprosjekter_i_Lokalhistoriewiki|Delprosjekter i Lokalhistoriewiki]]
<br clear="all"/>
</div>
</div>
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
 
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
====Smakebiter fra artiklene====
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=4|namespace=Metode¦ |F0|Kvinnesak}}
{{Forside randomteaser ny|count=3|category=F2}}
</div>
</div>
</td>
</td>


<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">
<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">
<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
 
<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
 
====[[Project:Ukas artikkel {{CURRENTYEAR}}|Ukas artikkel]]====
{{:Project:Hovedside/Ukas_artikkel_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}<br clear="all"/>
</div>
 
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
</div>
</div>
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
 
====Aktuelt====
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
{{:Project:Hovedside/Aktuelt}}
</div>
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
====Om {{SITENAME}}====
====Om {{SITENAME}}====
{{SITENAME}} drives av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå [[Special:Statistics|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler og [[Special:Statistics|{{NUMBEROFFILES}}]] bilder, og om du vil bidra kreves det kun at du registrerer deg. Via forsideoversikten eller røde lenker i artiklene kan du se om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, og via sidene om wikien og redigeringshjelp får du starthjelp.
{{:Project:Hovedside/Om forsiden}}
 
''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Les mer...]]''
 
</div>
</div>
</td>
</td>
</tr>
</tr>
</table>
</table>
__NOTOC__
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__  
__NOEDITSECTION__  


[[Kategori:Forsider|Hovedside]]
[[Kategori:Forsider|Hovedside]]

Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 12:40

Månedens dugnad

Månedens dugnad

Hamar under storflommen i 1860. Fra Hamar bys historie, utgitt 1899.

Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var Gauldalskredet i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.

Vi har allerede en del stoff om skred, flom, skogbranner og andre naturskader. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om Storofsen i 1789, og en enda kortere om Verdalsraset. Andre tips er Langhammarenraset i 1934, stormen ved Gjæslingan 1906 og ekstremværet Hans i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om Daveplassen som ble tatt av et snøskred i 1849.

Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i Kjeldearkivet.

Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Fastelavnsris som lages på dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo.
Foto: Per Klevan, 2004.


Smakebiter fra artiklene

Tunanlegget på Rødskjær ved Sandtorg i Harstad kommune er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra Norges arktiske universitetsmuseum 6. oktober 2023. I bakgrunnen; Tjeldsundet - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av Europaveg 10, (E-10).
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det.
Rødskjær tunanlegg ved Sandtorg i Harstad kommune er plassert i nær tilknytning til Rødskjær næringspark som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.

Vinter entreprenør fikk jobben med å bedre og sikre adkomsten til næringsparken og den vedtatte utvidelse av kai-anlegget på Rødskjær ved Sandtorg. De vant anbudsrunden for det man på fagspråket kaller et dråpekryss, som skal bedre sikkerhet og adkomst til næringsparken fra E-10. Anbudsrunden ble avsluttet 16. mai 2023. I juni starta arbeidet som var planlagt å pågå i 11 uker. Det har gått noen tid siden Harstad kommune starta prosjekteringen ved at kommunen overtok det vi lenge kjente som Siva-anlegget på Rødskjær. Nå var man imidlertid i gang med de mange steg som skal tas før det endelig er investert godt og vel 320 millioner kroner.

I løpet av etterjulsvinteren ble universitetsmuseet i Tromsø satt i beredskap for å undersøke en mulig gårdsbosetting fra jernalderen man hadde registrert i 2016. Anlegget ligger i nær tilknytning til det foran omtalte vegkrysset. Opprinnelig var det søkt om og avsatt 5 uker til å gjennomføre prosjektet. 22. mai 2023 ble et mannskap på sju med arkeologisk kompetanse satt på jobben med å søke å fravriste grunnens nær 2000 år gamle hemmeligheter langs E-10 og adkomsten til Rødskjær næringspark. De registreringer man hadde gjort i 2016 og de funn man først gjorde i mai-juni 2023 kunne tyde på at man sto overfor en gård fra eldre jernalder. I løpet av juni vippet tolkningene mer mot et ringtun, da en jernaldergård ikke ville hatt husene sine på rekke.   Les mer …

Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre.
Stiftsgården er den kongelige residensen i Trondheim og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største trepalé. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot Stiftsgårdsparken. Fru Schøllers familie eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen Georg Frederik von Krogh. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først brukt av Trondheim stiftsoverrett. Stiftamtmannen hadde bolig i gården. Fra 1842 ble den i tillegg kongelig residens, og fra 1906 var den utelukkende kongebolig.   Les mer …

Finn Lønnå.

Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum. Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa.   Les mer …

Ukas artikkel

DigitaltMuseum/Anno Musea Nord-Østerdal

Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen. Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer...'

Ukas bilde

Annonse fra Brevik og Omegns Samvirkelag i Telemark Arbeiderblad 31.03.1977.jpg
Brevik og Omegns Samvirkelag annonserte for hermetikk til påske i Telemark Arbeiderblad 31. mars 1977.


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 76 399 artikler og 216 407 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...