Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(flyttet om wikien opp)
(ny logo)
Linje 44: Linje 44:
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} ''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer...]]''
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} ''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer...]]''


[[Fil:NB-logo-no-farge liten.png|150px|left]]
[[Fil:Norsk_lokalhistorisk_institutt_NB_logo.png|150px|left]]





Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:24

Månedens dugnad

Hamar under storflommen i 1860. Fra Hamar bys historie, utgitt 1899.

Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var Gauldalskredet i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.

Vi har allerede en del stoff om skred, flom, skogbranner og andre naturskader. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om Storofsen i 1789, og en enda kortere om Verdalsraset. Andre tips er Langhammarenraset i 1934, stormen ved Gjæslingan 1906 og ekstremværet Hans i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om Daveplassen som ble tatt av et snøskred i 1849.

Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i Kjeldearkivet.

Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Mal:Bildespørsmål 2024-13


Smakebiter fra artiklene

Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.

Lunnøy er ei fråflytta øy i Austevoll kommune. Ein finn spor etter menneske frå førhistorisk tid ved at det ligg gravhaugar og fleire mindre klebersteinsbrot frå yngre jernalder her. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om busetjinga, er frå 1600-talet. Det har aldri vore fleire enn fire gardsbruk på øya, og det høgaste folketalet var 40 personar i 1940. Talet på husstandar var åtte i 1940-åra. Gardbrukarane på den 0,6 kvadratkilometer store øya var fiskarbønder. I 2019 flytta den siste fastbuande frå Lunnøy. Fleire fritidsbustader er bygde dei siste tiåra, og den lokale snøggbåtruta har stjernestopp her.

Namnet kjem av norønt hlunnr som betyr lunne eller rund stokk, ein såkalla rullestokk, som vart lagt under båten når den skulle dragast på land. Ser ein øya frå nord, skrår ho austover, og dei runde haugane på austsida liknar lunnar som ligg etter kvarandre oppover eit båtoppdrag   Les mer …

Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.
Foto: Gunnar Reppen (2008)
Jens Holmboe (født 1752 i Lesja, død 1804 i Ervik) ved Harstad var født i Lesja i Gudbrandsdalen og er gravlagt ved hovedinngangen til Trondenes kirke. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i Romsdals amt i Molde, og fra 1774 ved det kongelige rentekammer i København. I 1777 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet og avla senere juridisk embetseksamen. 18. april 1781 ble han utnevnt til fogd over Tromsø og Senjen fogderi (tilsvarte nåværende Troms fylke). Bostedet var Ervik i Harstad. Hans aller største gjerning var at han sto bak og organiserte koloniseringen av Bardu og Målselv, som den gangen var øde områder hvor skog og fruktbar jord stod ubenyttet. Foranledningen til koloniseringen var de store naturødeleggelsene som hadde herjet store deler av Østlandet. Veldige regnmengder hadde skapt store jordras, elvene hadde revet med seg gård og grunn, og mange mennesker hadde fått ødelagt alt de eide og stod på bar bakke.   Les mer …

Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918.

Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år.

I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 76 399 artikler og 216 384 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

Norsk lokalhistorisk institutt NB logo.png


Ukas artikkel

DigitaltMuseum/Anno Musea Nord-Østerdal

Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen. Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer...'

Ukas bilde

Annonse fra Brevik og Omegns Samvirkelag i Telemark Arbeiderblad 31.03.1977.jpg
Brevik og Omegns Samvirkelag annonserte for hermetikk til påske i Telemark Arbeiderblad 31. mars 1977.