Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Månedens dugnad Barbra Ring ved skrivebordet. Foto: Narve Skarpmoen. I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler: Lars Rustbøle (1887–1985) – var tidligere Norges mestselgende forfatter. Idag er han nesten ukjent. John Paulsen (1851–1924) – Ibsens protegé – skrev romaner som var nært basert på kretsen rundt Henrik Ibsen og Amalie Skram, og ble på det næreste boikotta av sine forfatterkollegaer på grunn av det. Anna Munch – en produktiv forfatter som fokuserte på kvinneproblematikk. Hamsun anmeldte henne for å ha sverta ham. Sigrid Boo (1898–1953), populær og produktiv forfatter med unge, kvinnelige hovedpersoner. Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. Smakebiter fra artiklene Vinterbilde av Fiskumbygda med gamlekirka. Foto: Widerøe (1968) Fiskum er et kirkesogn på Eiker, knyttet til Fiskum kirke, og tidligere til middelalderkirken Fiskum gamle kirke. Så lenge Fiskum var en høgendeskirke, kunne den som eide kirken selv ansette en prest, som var uavhengig av sognepresten og inndelingen i sogn. I praksis har nok likevel kirken fungert som «sognekirke» for Fiskum fjerding. Seinere omtales Fiskum som et annekssogn til Haug hovedsogn, underlagt sognepresten i Eiker prestegjeld. Kirkebøkene viser at sognepresten hadde høymesse i hovedkirken og annekskirken annenhver søndag, eller at han vekslet med sin kapellan om å holde messe i de to kirkene. Denne kapellanen var antakelig, i hvert fall i perioder, bosatt på Fiskum. Fra 1883 til 1969 var Fiskum eget prestegjeld med sin egen sogneprest.   Les mer … Utsikt over Reisadalen på tur fra Reisavannet i retning Saraelv. Foto: Kristin Høidalen Historisk vandrerute Reisadalen går mellom vegenden ved Saraelv i Reisadalen og Reisaelvas utløp ved Reisavannet/Ráisjávri i Nordreisa kommune. Største delen av ruta går gjennom Reisa nasjonalpark. Historisk vandrerute Reisadalen vil offisielt åpnes i september 2018. I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer. Dette landskapet har vært en viktig ressurs for den fastboende kvenske, samiske og norske befolkningen, i tillegg til reindriftssamene. Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vært et populært utfartsområde for turister og laksefiskere fra nært og fjernt i over 100 år. Det er disse ulike gruppene som danner kjernen i fortellingene langs den historiske vandreruta.   Les mer … Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen. Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke. På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet.   Les mer …

Ukas artikkel Eva Nansen på Polhøgda i 1907. Dette er det siste bildet som ble tatt av henne i live. Foto: Ingeborg Motzfeld (1907) Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Ukas bilde «Klezmer og kafé med Deborah Strauss og Jeff Warschauer» (USA) i synagogen i Trondheim under Jødisk kulturfestival Trondheim i 2016. Foto: Olve Utne Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 160 artikler og 217 536 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...