Forskjell mellom versjoner av «lokalhistoriewiki.no:Hovedside»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkefiks)
 
(24 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
  
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
 +
{|style="border-spacing: 6px"
 +
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
  
====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
+
{{thumb|align=left|Bokåret 2019 logo bred hvit.png|&nbsp;|}}
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
+
 
 +
====[[Månedens lokalhistoriske verk]]====
 +
 
 +
{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
 +
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
 +
 
 +
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
 +
 
 +
|}<br clear="all"/>
 
</div>
 
</div>
  
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
+
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
  
====Sjekk ut på Lokalhistoriewiki====
+
{|style="border-spacing: 6px"
{{thumb|Sanitet fastelavnsris jan 04.jpg|Fastelavnsris som lages dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo.|Per Klevan, 2004.}}
+
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
 +
====Nytt på Lokalhistoriewiki====
 +
* [[Hjelp:Hvordan bruke Visual editor|Hvordan bruke visuell redigering?]]
 +
====Se også Lokalhistoriewiki====
 
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
 
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
 
* [[Forside:Wikidugnad|Andre dugnadsoppgaver]]. Her finner du blant annet:  
 
* [[Forside:Wikidugnad|Andre dugnadsoppgaver]]. Her finner du blant annet:  
** [[lokalhistoriewiki.no:Uidentifiserte bilder|Bilder som mangler informasjon]] om hvor, hvem, når eller hva
+
** [[lokalhistoriewiki.no:Uidentifiserte bilder|Bilder som mangler informasjon]]. Kan du hjelpe oss med å finne ut av '''[[Uidentifiserte_bilder#Ukjent_sted|hvor]]''', '''[[Uidentifiserte_bilder#Ukjent_person|hvem]]''' eller '''[[Uidentifiserte_bilder#Ukjent_gjenstand_eller_annet|hva]]''' bildene viser?
 
** [[:Kategori:Spirer|Artikkelspirer]] som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke
 
** [[:Kategori:Spirer|Artikkelspirer]] som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke
 
** [[Spesial:Ubrukte_filer|Bilder som ikke er brukt]] i artikler ennå
 
** [[Spesial:Ubrukte_filer|Bilder som ikke er brukt]] i artikler ennå
Linje 22: Linje 35:
 
* [[lokalhistoriewiki.no:Bildeønskeliste|Bilder vi ønsker oss]]
 
* [[lokalhistoriewiki.no:Bildeønskeliste|Bilder vi ønsker oss]]
 
* [[Delprosjekter_i_Lokalhistoriewiki|Delprosjekter i Lokalhistoriewiki]]
 
* [[Delprosjekter_i_Lokalhistoriewiki|Delprosjekter i Lokalhistoriewiki]]
 +
 +
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
 +
{{Bildespørsmål_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}} <br />
 +
|}
 
<br clear="all"/>
 
<br clear="all"/>
 
</div>
 
</div>
Linje 39: Linje 56:
 
</div>
 
</div>
  
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
+
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
 
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
 
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
 
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
 
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
Linje 46: Linje 63:
 
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
 
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
 
====Om {{SITENAME}}====
 
====Om {{SITENAME}}====
{{:Project:Hovedside/Om forsiden}}
+
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}}
  
''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Les mer...]]''
+
''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer...]]''
  
 
</div>
 
</div>

Nåværende revisjon fra 14. jun. 2019 kl. 08:50

 

Månedens lokalhistoriske verk

Totenvika ligger ved Mjøsa. Her ser vi plassen Fjørsingstadstranda, med Stangelandet på den andre sida.
Foto: Sigurd Røisli (1948)

Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend kom ut i 1984, med hedmarkingen Svein-Erik Ødegaard (1948-) som forfatter. Boka handler om mennesker og bosteder i bygdelaget Totenvika, som er den sørøstligste delen av Østre Toten kommune. Totenvika ligger ned mot Mjøsa og utgjør den om lag 14 kilometer lange strekningen mellom tettstedet Skreia og fylkesgrensa mot Akershus. Mens de første tre binda av Totens bygdebok var emnedelte oppslagsverk, er bind IV den første boka som ordner stoffet rundt innbyggernes nærområde, grendelaget.

Siden tidlig på 1970-tallet hadde det pågått en diskusjon om den tradisjonelle gards- og slektshistorie, som Andreas Holmsen hadde utvikla grunnlaget for på 1940-tallet. NLIs leder, Rolf Fladby var blant dem som nå tok til orde for en ny type «småsamfunnshistorie», som skulle avløse den tradisjonelle gardshistoria. I 1976 skreiv Steinar Imsen en artikkel i Heimen, der han lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie». Ståle Dyrvik fulgte opp med å kritisere lokalhistorien for å ha «stivna i ein sjanger», særlig gards- og slektshistorien, som var for «masseproduksjon å rekna, ein set berre inn nye namn og tal her og der».

Den unge bestyreren John Aage Gjestrum (1953-2001) ved Toten museum var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Er aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var Boka om Land V (1981), med geneaologen C.S. Schilbred som forfatter.

Karikaturtegning med overskrift "De to Telefonkompagniers lykkelige Sammensmeltning".
Foto: Ukjent kunstner, Vikingen, 1885.

Månedens dugnad

Da konsul Joakim Anderssen i 1876 ringte sin sønn på privat linje mellom hjemmet og firmaet i Ålesund, var det få som trodde telefonen skulle bli allemannseie. Tvert i mot var det stor skepsis til det mange oppfattet som et nesten overnaturlig leketøy som ikke helt var til å stole på. Selv Telegrafvæsenet manglet tro på oppfinnelsen, og i motsetning til telegrafen, ble telefonnettet i stor grad bygd ut i privat regi gjennom telefonselskaper og -foreninger som igjen organiserte de mange telefonsentralene.

Vi har allerede noen artikler i wikien om de lange linjene, blant annet fra Samkult-prosjektet, men vi ønsker oss flere om de lokale variasjonene og ikke minst om de ulike gruppene av teleansatte. Telegrafstasjonene og telefonsentralene ble tidlig kvinnearbeidsplasser, og fram til 1904 måtte telegrafistinnene og telefonistinnene være ugifte. Et søk på den siste stillingskategorien i Digitalarkivet gir 2921 treff, av dem 58 menn. Også mange av bestyrerne var kvinner. Artikler om andre yrkesgrupper er selvsagt også velkomne, fra telerallerne til ingeniørerene. Vi er dessuten interessert i rekruttering og utdanning, og ellers i alt du måtte ønske å bidra med til telehistorien!

Les mer


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Kjenner noen igjen dette strøket i Oslo? Bildet er fra 1948.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket


Smakebiter fra artiklene

Fabrikken på Brusveen, som Hans Schikkelstad starta i 1832. På den tida biletet var teke (etter 1885), heitte firmaet Mustad & Søn.
Foto: L. Forbech
Hans Hansen Schikkelstad (fødd i Vardal i nåverande Gjøvik kommune 4. september 1789, død same stad 29. mars 1843) var gardbrukar, handverkar, industrigründer og politikar. Hans liv og næringsverksemd teiknar eit klassisk bilete av den tidlege industrialiseringa, frå handverk og husindustri over forlagsorganisering av produksjonen til moderne fabrikkdrift. Han grunnla Brusveen Staaltraad og Spigerfabrik, som over dei neste to-tre generasjonane skulle utvikle seg til industribedrifta O. Mustad & Søn, som i dag er eit verdsomspennande konsern. Schikkelstad var den fyrste ordføraren i Vardal frå 1838. Han var stortingsmann for Kristians Amt i 1833, i det tiåret da bondepolitikken fekk sitt store gjennombrot.   Les mer …

C. Mølbach. Ukjent kunstnar.
Christen Mølbach (fødd 8. november 1766 i Kristiansand, død i Egersund 7. juli 1834) var kjøpmann og skipsreiar i ladestaden Egersund, dansk og nederlandsk visekonsul, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var blant dei leiande og mest velståande i det egersundske borgarskapet dei fyrste tiåra av 1800-talet, med base i det staselege herskapshuset Nesgård, ein eigedom som hadde følgt med ekteskapet. Mølbach kom til Egersund som sorenskrivarfullmektig. Kva slag utdanning han hadde, framgår ikkje av gjennomgåtte kjelder. Det blir påpeikt i Egersund byhistoriske leksikon at Mølbach hadde eit utgangspunkt i danningsborgarskapet. Han hadde reist mykje, og hadde kanskje juridisk utdanning. Danningsbakgrunnen og hans praktiske verksemd som kjøpmann på den internasjonale marknaden gav han god innsikt i europeisk politikk og maktforhold i tida.   Les mer …

«Selvportrett med sigarett» (1895)
Edvard Munch (født 12. desember 1863Engelaug Østre i Løten, død 23. januar 1944 i Oslo) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i 1900-tallets kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etterhvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.   Les mer …

Ukas artikkel

Ved Krukkistua.
Foto: Tormod Steen

Telegrafruta i Nordland er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i Rana gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i Saltdal. Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.Les mer...

Ukas bilde

Thunes mek verksted - Jens Wang.png
Teatermaler Jens Wangs maleri av anlegget til Maskinhallen ved Thunes mekaniske verkstedJubileumsutstillingen på Frogner 1914. Vogn fra Lilleakerbanen i Drammensveien i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag Verkstedveien. Den basilikalignende verkstedhallen helt til høyre.
Av:  Jens Wang, foto: Norsk Teknisk Museum


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 54 570 artikler og 174 729 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...