Forskjell mellom versjoner av «lokalhistoriewiki.no:Hovedside»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Nytt på wikien: Hjelpeside for visuell redigering)
Linje 23: Linje 23:
 
{|style="border-spacing: 6px"
 
{|style="border-spacing: 6px"
 
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
 
|style="vertical-align: top; width: 50%"|
<!--====Nytt på Lokalhistoriewiki====
+
====Nytt på Lokalhistoriewiki====
* Hjelp:Hvordan bruke Visual editor?-->
+
* [[Hjelp:Hvordan bruke Visual editor|Hvordan bruke visuell redigering?]]
 
====Se også på Lokalhistoriewiki====
 
====Se også på Lokalhistoriewiki====
 
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
 
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]

Revisjonen fra 6. feb. 2019 kl. 11:54

 

Månedens lokalhistoriske verk

Mal:Månedens verk 2020-09

Månedens dugnad

Maleriet "En begravelse ombord", malt av Carl Sundt-Hansen.
Foto: Nsjonalmuseet (1890)

I oktober 2020 markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss.

I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Soliman var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette.

På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem og må dermed ha fått en langt vanskeligere start i livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. I tillegg kom folk til Norge gjennom arbeid. Faren til Pete Brown arbeida i underholdningsbransjen, men mange arbeida på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia og den vestafrikanske fyrbøteren Moses Ladner.

Vi ønsker oss biografier fra både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive. ... les mer



Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

«Nordstrand» og «Eneret: N. K. 426.» står det på dette bildet. Vi kan nok gå ut fra at bildet er tatt rundt begynnelsen av 1900-tallet. De store vinduene og markisene i 1. etasje kan tyde på at det var en butikk av noe slag der. Vet du mer om dette huset — enten det er gateadresse, butikknavn eller noe annet — er det bare å skrive på diskusjonssida.
Foto: N. K.


Smakebiter fra artiklene

St. Olave's Church Hart Street. I forgrunnen ses kirkegården, som fortsatt har noen eldre bevarte gravminner.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

St. Olave's Church Hart Street er en anglikansk kirke i London som på flere måter er tilknytta Norge. Først og fremst er den viet til den norske helgenkongen Olav den hellige. Den ble derfor et viktig symbol på det frie Norge under andre verdenskrig. Kirken ble ødelagt av tyske bomber, og da den ble gjenoppbygd i 1954, la kong Haakon VII ned en grunnstein som var henta fra Nidarosdomen.

Kirken ligger i City of London, på hjørnet av Hart Street og Seething Lane ikke så langt fra Fenchurch Street jernbanestasjon. Den er en av de minste kirkene i City, Londons historiske sentrum, og en av de få kirkene fra middelalderen som overlevde den store bybrannen i 1666.   Les mer …

Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som står på en fjellknaus nedenfor Baglerfaret 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.

De fleste av steinene er laget av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen. Noen av steinene med tidlige nummer, og som er plassert i bratt og nokså utilgjengelig terreng, er imidlertid av andre bergarter og har en noe annen utforming enn de med høyere numre. De kan derfor være laget av stein funnet lokalt. Den grafiske utformingen, med krone, bokstav og tall, er imidlertid tilnærmet den samme på alle steinene. På enkelte av steinene er det også plassert et rundt høydemerke av metall.   Les mer …

Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen)
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram d.y. (1850-1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer …

Ukas artikkel

Foto: Ukjent opphavsperson, 1949.
Husflids- og håndgjerningsutdanning har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.

I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet husflid kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til folkekunsten, og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i allmueskolen i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.Les mer...

Ukas bilde

C36029 JKFest Giora Feidman.jpg
Konsert med klezmer-klarinettisten Giora Feidman i synagogen i Trondheim under Jødisk kulturfestival Trondheim 2019. Her: Giora Feidman (klarinett) og Guido Jäger (kontrabass).
Foto: Olve Utne, september 2019.


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 58 609 artikler og 180 682 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...