lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. mai 2018 kl. 15:25 av Marianne Wiig (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Bilde fra dagligstuen i Åkeberg barnehjem.
Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Fra en av Waisenhuset i Trondheims forløpere Barnehuset kom igang i 1637, og fram til barnevernloven av 1953 kom, ble det stifta en mengde barnehjem i Norge. Disse var ofte drevet av privatpersoner, stiftelser og veldedige organisasjoner, mange av disse kristelige. Svært mange personer har i kortere eller lengre perioder hatt tilknytning til ett av landets mange barnehjem.

Temaet for junidugnaden vår er altså barnehjem. Vi er interesserte i både minnemateriale og biografiske artikler, og ønsker oss artikler om barnehjem både som bygninger og institusjoner. Vi er også særlig interessert i artikler om dem som drev og jobba ved ulike barnehjem. Om du ønsker å bidra til at artiklene vi allerede har vokser og blir bedre, finner du oversikt i Kategori:Barnehjem.

Er du på jakt etter folk som jobba ved barnehjem i ditt nærområde, er en mulighet å søke på børnehjem og barnehjem i folketellinga i 1910. Mange av bestyrerne og de øvrige ansatte var kvinner, og vi ønsker å synliggjøre disse personene som har hatt en så viktig rolle i mange menneskers liv.

Når du jobber med dette temaet, er det viktig å huske på at litteraturen ofte er sterkt prega av hvem som har skrevet den. Samtidige jubileumsberetninger er ofte prega av et ønske om å vise at institusjonen lyktes med å være i mors og fars sted for barna. Noen ganger skiller disse fortellingene seg kraftig fra minnemateriale fra tidligere barnehjemsbarn. Vi minner også om å vise en grad av forsiktighet når dere skriver artikler om folk som vokste opp på barnehjem, slik at ikke oppvekstsituasjonen blir det viktigste elementet i livshistoria deres.Les mer...

Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Fastelavnsris som lages på dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo.
Foto: Per Klevan, 2004.


Smakebiter fra artiklene

Den daværende Haslum stasjonBærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon.
Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.   Les mer …

Gahrkobber på Smelthytta på Røros. Dette er den eneste større biten med gahrkobber som er igjen på Røros, og den er utstilt i museumsbutikken der.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Hoveddelen av det norske kobberet på 1700-tallet ble hentet ut av berggrunnen i Trøndelag. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer.

Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var Røros kobberverk det største. Kobberverkene Kvikne, Selbu og Løkken var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.

De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.   Les mer …

Jørn Sandnes.
Jørn Sandnes (født 3. mai 1926 i Snåsa i Nord-Trøndelag, død 12. april 2007 i Trondheim) var ein framståande historikar og stadnamngranskar. Han tok artium på Steinkjer landsgymnas, historisk-filosofisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1953 med den stadnamnfaglege hovudoppgåva Elve- og innsjønavnene i Snåsa og dr. philos.-grad i 1971 med avhandlinga Ødetid og gjenreisning. Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1660. Han var den første som disputerte for doktorgraden i historie ved Universitetet i Trondheim.   Les mer …

Ukas artikkel

Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.
Foto: Gunnar Reppen (2009)

Harstad meieri ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri. Harstad meieri var først ute i Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i 1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i 1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden 1970-1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut 1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.Les mer...

Ukas bilde

NFSA.3726AB gabmaga Beiarn.jpg
Gabmaga (komagar) frå Beiarn i Salten.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 49 621 artikler og 168 832 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...