lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 15. sep. 2020 kl. 11:50 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (just.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Maleriet «En begravelse ombord», malt av Carl Sundt Hansen.
Foto: Nasjonalmuseet (1890)

I oktober 2020 markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss.

I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Soliman var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette.

På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem og må dermed ha fått en langt vanskeligere start i livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. I tillegg kom folk til Norge gjennom arbeid. Faren til Pete Brown arbeida i underholdningsbransjen, men mange arbeida på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia og den vestafrikanske fyrbøteren Moses Ladner.

Vi ønsker oss biografier fra både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive. ... les mer

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet.

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette er et av Widerøes Flyveselskaps flyfoto fra daværende Snillfjord kommune fra sommeren 1967. Kjenner du igjen gården/stedet, så er vi takknemlige for alle tips. For den lokalkjente finnes det også mange andre uidentifiserte flyfoto fra tidligere Snillfjord kommune.
Foto: J. Kruse, 3. juli 1967.


Smakebiter fra artiklene

Eilert Sundt fotografert i 1870.
Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem
Eilert Lund Sundt (født 8. august 1817 i Farsund, død 13. juni 1875Eidsvoll) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen demografi og etnologi her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og reisende folk. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.   Les mer …

Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Holtet hageby er et boligfelt på Bekkelagshøgda i Oslo, i Bydel Nordstrand. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Erlandstuveien, Høgdefaret, Fredveien, Samvirkeveien, Smedstusvingen og Sandstuveien, og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt Jacob Christie Kielland. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av Gunnar Bjerke.   Les mer …

Eldorado i 2010.
Foto: Truus, Bob & Jan too!
Eldorado (tidvis bare Eldo i dagligtale) i Torggata 9 var Oslos eldste kino da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i 1913. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i 1929. Fra den første James Bond-filmen Doctor No kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. Doctor No hadde Norgespremiere her den 1. april 1963. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye Ringen Kino i 2009 gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 58 707 artikler og 180 976 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Kraftstasjonen Sauda III stod ferdig i 1930. Arkitektane Bjercke og Eliassen stod for utforminga av stasjonen, og det var det lokale kraftselskapet A/S Saudefaldene som var utbyggjar.

Kraftstasjonen Sauda III ligg som eit landemerke, sentralt i Sauda, og godt synleg når ein kjem inn fjorden. Vasskrafta var grunnlaget for industrireisinga i Sauda, og det var A/S Saudefaldene som stod for utbygginga. Kraftutbygginga med Sauda I-IV skjedde i ein femtiårsperiode frå 1919 (Sauda I) til 1967 (Sauda IV). Kraftstasjonen Sauda III starta å produsera kraft 15. februar 1931, og heldt det gåande fram til aggregata blei slått av for godt i 2008. Sauda III vart då erstatta av det nybygde Sønnå kraftverk.

Utbygginga Sauda III, med kraftstasjonen, røyrgata og dammen ved Storlivatnet, har nokre særeigne og særskilde løysingar som er verdt å ta vare på. Mellom anna er dammen ved Storlivatnet rekna som eit pionerarbeid innan norsk dambygging. Dammen vart planlagt av den kjende dameksperten og ingeniøren Christian Fredrik Grøner. Arbeidet og planlegginga av sjølve kraftstasjonen stod dei like kjende arkitektane Andreas Bjercke og Georg Eliassen for.Les mer...

Ukas bilde

Mayer Aschanaze.gif
Rabbiner Mayer Aschkanaze (f. 1850 i Ukraina, d. 1908 i Kristiania) hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Han var medstifter av menigheten Adath Jeschurun og senere Den israelitiske menighed. Han ble også kjent for sin oversettelse av Norges grunnlov til hebraisk.
Foto: ukjent.