Åltomten (Vang gnr. 78)

Åltomten
Føderådsbygningen på Åltomten. Fotograf: Toralv Bleken-Nilssen (1896 - 1965). Anno Domkirkeodden DOK-03259
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	78
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Åltomtens beliggenhet. ©norgeskart.no. Klikk for større kart

Åltomten var en tidligere gard i Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden hadde i matrikkelen 1886 gnr. 78.

Nabogarden Hafsal kjøpte Åltomten  i 1875/1876 fra Lise Johannesen Åltomten. Helge Hafsal var da eier av Hafsal og underskrev kjøpekontrakten sammen med selger.

For tida etter 1875 se: Åltomten under Hafsal.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Kart over Åltomten. Optaget Aar 1863 ved L. Togstad. Privat kart.Klikk for større kart

Åltomtens grenser i 1863 – etter gammelt gardskart, se kartet ovenfor. Økonomisk kartverk, 1968. Klikk for større kart.

Åltomten lå i lettkupert terreng nord for Hafsal og Tomten. Husene på garden lå ca. 250 meter over havet. Åltomten grenset mot Hafsal, Tomten, Vartomten, Nedre Bjørtomten og Store Oppsal.

I 1723 ble garden betegnet som dels liggende i sollien, dels i baklien, lettbrukt, men noe frostlendt. Det ble kjørt inn 24 lass høy i 1723. Ingen skog. I 1832 var det 25 mælinger slåtteland av bedre kvalitet enn åkerlandet. Hjemmehavnen kunne fø to kuer og tre sauer.

Åltomten lå i eldre tid i Hommelstadfjerdingen, i nyere tid i Lunden skolekrets. Garden hadde sæter på Lageråkvisla.

Forklaring på navn

Åltomten (Aaltomten) er skrevet på mange forskjellige måter i gamle dokumenter og lister, for skriverne på 1500-, 1600- og 1700-tallet skrev gardsnavna som de hørte dem uttalt. Grunnlaget for navnet Åltomten var mannsnavnet Aattle. Aatlletombt ble nevnt første gang i 1577. Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Åltomten (Aaltomten):

Aaltomten. Udt. å:`ltåmmten. ― Aattletompten 1593. Aattletomp 1604.1/2. Aaltompten 1669. Aaltomten 1723. *Atlatomt, af Mandsnavnet Atle (Atli). Dette har som 1ste Led i Stedsnavne nu ikke sjelden faaet Formen Aal- eller Al- (aldrig med tykt l), f. Ex. Aalstad nedenfor GN. 171 og paa to Steder i Vardal, Alset i Biri og i Tinn.

Andre skriveformer:
«Otletombt» i 1618, 27, 28, 29. «Aatlletomptt» i Fogdens jordebok 1625. «Oltomten» og «Oldtomten» i 1640–41. «Oldtomten» også så sent som 1820 – se kartet. Formen Aaltomten ble brukt i matrikkelutkastet av 1723 og festet seg deretter som den mest vanlige skrivemåten. I vår fortelling skriver vi «Åltomten» i vanlig tekst, mens vi i avskrifter av gamle dokumenter bruker navnet slik de skrev det den gangen. «Åltomten» er i dag en vedtatt offentlig skrivemåte.   

Gardshistorie

Tomtengardene samlet. ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene

Åltomtens opprinnelse
– var Tomten en opprinnelig storgard?
Oluf Rygh skriver at gardsnavnet Tomten er entallsform av gardsnavnet Tomter, og videre: Har formodentlig engang med Gnr. 78 og 113–115 dannet en samlet Gaard.
Rygh begrunner ikke denne tanken nærmere, men trakk muligens en slik slutning med grunnlag i at nabogardene Åltomten (78), Kattomten (114) og Bjørtomten (115) har «tomten» som en del av navnet. Han burde vel også tatt med Vartomten (116), som ligger i samme geografiske område. At han tar med Kolbuen (113) i denne sammenhengen må bero på en feil.

Ulike kilder tilknyttet -tomtengardene i bygdebokarbeidet gir litt ulike vurderinger av etableringen og tomtengardenes tidligste historie. Rygh var inne på tanken om at det kan ha vært en stor gard her i yngre jernalder/vikingtid (800-1050) som var dannet av arealene av de fem gardene med «tomten» i navnet. Dette er en svært usikker teori. Vi har søkt gjennom artikler om Vang i gammel tid skrevet av kjente historikere som Anders Skiset, Nils Oluf Kolsrud og Andreas Holmsen, men ingen av disse nevner noe om en slik fordums storgard i Vang. Om det virkelig var tilfelle, må denne storgarden ha dekket et kjempeareal på ca. 2900 mål, beliggende omtrent som vist med grønn markering på kartet her. En mer troverdig teori er at disse tomtengardene oppsto hver for seg og fikk sine navn ved en naturlig smitteeffekt. «Tomt» betyr vanligvis et sted hvor det har stått hus. Gammelnorsk skriveform var «tupt».

Åltomten i matrikkelen:
Som alle andre garder har Åltomten hatt ulike matrikkelnummer opp gjennom historien:

• 1723 nr. 48
• 1838 nytt matrikkelnr. 210, løpenr. 267a og 267b
• 1886 nytt gardsnr. 78.

Skyld:
Ved utskriving av skatt på 1600 og 1700 tallet er Åltomten de aller fleste år oppgitt som halvgard. Er nevnt som ødegard i slutten av 1620-årene.

• I 1647 skyldte garden 3 huder 2 skinn. 
• I 1649-61 3 huder 3 skinn.
• I 1723 ble skylden foreslått redusert med 9 skinn.
• I 1838 var skylden 8 daler 1 skilling.

Åltomten var et selvstendig gardsbruk fram til 1876
78/1 Åltomten ble nedlagt som selvstendig bruk i 1876. Da ble garden solgt som tilleggsjord til nabogarden Hafsal (76/1). I 1934 ble Åltomtens areal sammenføyd med Hafsal, noe som førte til at registerenheten 78/1 ble slettet fra matrikkelen. Se forøvrig historien til Hafsal.

Eldre historie

Åltomten - kalt Oldtomten i 1820. Statens kartverk.

«Aatletomt» blir nevnt første gang i 1577 i Akershus lens jordebok.

Garden har hele tiden vært registrert som halvgard med unntak av årene 1628–1629 da ble den registrert som ødegard (kvartgard).

Ellers er de første skriftlige kilder om Åltomten fra skattelister på 1600-tallet.

Mange har svart ulike skatter av Åltomten på 1600-tallet, noen er nevnt som oppsittere i ulike sammenhenger. Disse er nevnt, men årstallene kan være usikre:

Oppsittere på Åltomten

1612–1619
Tolluff Aattletombt
Tolluff var oppsitter omtrent 1612–1619.  I 1615 leverte han ½ tønne tjære til kongen.
Mogenns Aattletombt er nevnt som husmann 1612–1613.

1615
Manntall over odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi, jordebok over deres odels- og pantegods samt jordebok over det de svarer til Kronen, januar 1615:
Biørnn Dørumb, bruker på Stor-Dørum fra ca. 1600 til ca. 1635, eier 2 huder i Åltomten.

1615: Cronenns — Bundens Biörnn Dörum ½ dlr foring, 4 ß Visöer Eiger wdj Aatletombt 2 huder.

Også i odelsjordeboken av 1624 er Bjørn innført med odelsrett på 2 huder i Åltomten.

1617-1639
Oluff Aatlletombtt
I fogdens jordebok 1625 er Olluff Aatlletombtt anført for 1 ort forinng og 2 skilling wisøerre.
Han er nevnt i 1628–29 for betaling av odelsskatt og kvægtiende og i 1627–39 for betaling av garnisonskatt. Engebret Atletompt var dreng med halv lønn i 1618.

Foring var betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmann. Foring besto opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Som avgift var den derfor egentlig en uviss inntekt, pålagt foringspliktige bønder som et enkelt år ikke hadde ytt hesteforing eller blitt gjestet. Overgangen til en fast pengeskatt (foringspenger) som lå på alle bønder, skjedde til lokalt varierende tidspunkter på 1500-tallet. På store deler av Opplandene hadde det aldri vært krevd reell hesteforing; her var foring derfor helt fra begynnelsen en fast skatt. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med 1/2 daler per fullgård og 1 ort per halvgård. Ødegårder var de fleste steder fritatt for foring. Kilde: Store Norske Leksikon. Vissøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i Norge og på Island i middelalderen. Vissøre nevnes første gang i 1273 i Magnus Lagabøtes hirdskrå. Vissøre ble også brukt som betegnelse på en skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang.

Hans Bjørnsen, bruker på Stor Dørum ca. 1635–1648, eide i 1636 1 hud 4 skinn jord i Åltomten. Årene etter varierer parten i Åltomten noe, se Vangsboka 2 s. 520 (Stor-Dørum).

1640–1644
Bottel [Bottolf]
Nevnt som odelsmann 1638–41 og som oppsitter 1640–42. Oppgitt med 8 skinn i forbindelse med betaling av baadsmandsskatt i 1636–44.

Marj [Mari] eide 8 skinn i årene 1639–40 og 1½ hud 3 skinn 1643-44.

1640–ca. 1692 
Jens Pedersen Aaltombt
Jens, f. ca. 1620, var bruker på Åltomten gjennom mange år, men delte sannsynligvis garden i 1641-42 med Bottolf, som da nevnes som oppsitter. Jens er registrert mange ganger på 1650, 60- og 70-tallet i forbindelse med eiendomsbesittelsen og betaling av ulike typer skatter.
Av barna til Jens kjennes: Peder f. ca. 1652, Oluff (Ole) f. ca. 1653, Svend, Siri, Erik?.
I 1640–41 eide Jens 1 hud 4 skinn i Åltomten. I 1644–46 eide både han og Marj (Mari) 1½ hud 2 skinn i garden.

1645 Koppskatten
I 1645 ble Jens krevet 1 ort 8 skilling i koppskatt. Han hadde 3 kvinnfolk i huset.

«Kopp» kommer av tysk «kopf» (hode), altså skatt pr. person. Koppskatten 1645 var en engangsskatt som skulle betales av alle over 15 år. Satsen var 8 skilling per person i bonde- og fiskerhushold og 6 sk. for husmenn og håndverkere. Jens eide 1½ hud 2 skinn i garden.

1647
I skattematrikkelen 1647 er Åltomten registrert som halvgard. Her opplyses at garden var Bundegotz med bøxellen, det vil si at det var brukeren selv som eide garden. Jens Aaltombten eide nå 3 huder 2 skinn i garden. Han har antakelig overtatt Mari's 1½ hud som hun eide 1643–46.
Årlig skatt var 4½ daler 1 mark.

I 1647–49 eide Hans Karstensen på Kluke 1½ hud i garden. Han må ha overtatt Jens' sin halvdel, for i 1650 eide Jens igjen bare 1½ hud 2 skinn. Men i Stattholderembetets jordebok 31 for årene 1651–58 (side 108) under odels- og pantegods er Jens innført med 3 huder 2 skinn.
I årene 1648–1657 eide Jens også to huder i garden Økelsrud i Ringsaker.
I 1651 ble Jens dømt til å bøte 1 daler for å ha unnlatt å angi sitt odelsgods i rett tid.
I 1653 svarte han odelsskatt av hele garden.

1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Jennss Aaltombt	H		2		10	2	1	1	8	9

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

1661
I 1661 sådde Jens Aaltombten 6 tønner korn og fikk en avling på 30 tønner. Det utløste en tiendeskatt på 3 tønner. Han ble forøvrig krevet for 3 rdr 1 ort i leilendingsskatt. Han kreves også for 1 ort i Hammerspenge. Det er mulig at det gjelder leilendingsskatten.

1664 Manntall 1664

Åltomten - manntall 1664. Hedmark fogderi.
aaltombt	Jens Peders	Peder Jensen
3 Huder og 3 Schind	40 Aar	14 Aar

Her skal nevnes at Anders Skiset i sin bygdebeskrivelse fra 1914 oppgir Jens Pedersens alder til 45 år og at han hadde bl.a. to sønner: Peder 13 år og Oluf 12 år. Det stemmer med Hedmark Slektshistorielags avskrift av Manntallene 1664–1666 for Hedemarken. Avskriften navngir også en husmann på Åltomten (Oltompten i avskriften): Haluor Christoffersen, 80 år.

1669 Åltomten i Fogdeprotokoll Åltomtens skyld, besetning, skatter og beskrivelse er innført her, Jens er bruker:

Fogdeprotokoll 1669: Åltomtens skyld, besetning, skatter og beskrivelse er innført her. Klikk for større bilde.

Aaltombten Jenss schylder 3 Huder 3 schind .................. 1 schippd  1½ lispd Besideren Eier)          Saaer ............  8 Tdr 8 Stg och bøgger      )       Føeder Fæ ... 22 St  (St = store)                            Hester ............ 2 Schatter .... 5 dlr 3 ort 5 s Tiender  .... 3½ Tde Foring .......... 1 ort 8 s ) Wisøer (vissøre) ........ 3 s  )       Hammer følger Hammerspenge .....1 ort 8 s Engen themmelig goed, kand och ved Rødning nogit forbedris. En Hauge (hage) med noget braadeland wdj Setter i Lageraaquitlinn. En Hommelhauge (homlehage) Avskrift: Inger-Karin Martinsen

Klammeri
Det kunne lett oppstå uvennskap mellom folk også i gamle dager. I et gjestebud (slåttdomning) på Bjørtomten sommeren 1671 kom Jens Pedersen Aaltombten i slikt klammeri med Hallvord Kallerud at det ble sak på tinget. Omtale av denne hendelsen finnes i Vangsboka 3 «Tømmersaksa» på side 18.

I et gjestebud på samme sted året etter kom Jens i krangel med Pouel Hallvordsen fra Vartomten som tilføyde Jens et slag i hodet. Også dette ble en sak for tinget, og Pouel fikk en bot på to lodd sølv.

1678
I fogderegnskapet dette året er et nytt navn Pouel Aaltombten innført som «paaboer, besider, eiger och bøger» med skyld 3 huder 3 skinn samt 1 ort i Hammerspenge.

Jens Aaltombten står oppført på side 161 med tiendeskatt for korn- og erteravling.Vi finner det merkelig at Pouel Aaltombten dette året nevnes som eier – i en lang periode da Jens Aaltombten ellers hadde eierretten og drev garden. Når Jens blir krevet for tiendeskatt, så tyder også det på eierskap. Er det mulig at fogdens skriver skrev inn feil navn i jordeboka? Pouel er ikke nevnt i fogdens lister verken før eller senere, og vi har ingen andre kilder som sier noe om hans virksomhet på Åltomten. Usikkerhet om omkring personnavn oppstår også i 1684.

1679
Jens Aaltombten er igjen innført i fogderegnskapet som «besider, eiger og bøger». Også han kreves for 1 ort Hammerspenge.

1680
Jens Pedersen Aaltombten
Fogderegnskapene, jordebok for Vang sogn 1680:
Jens Aaltombten – «Besideren eiger og bøger».
Skylder 3 huder 3 skinn og 1 ort i Hammerspenge.

Her må nevnes at alle gardene i oppsettet ble belastet med en avgift på ½ ort eller 1 ort i Hammerspenge, selv om garden var privateid.

1684
Jacob Aaltombten
Jacob er i følge fogderegnskapet «besidder». Han skylder 3 huder 3 skinn. Fogdregnskapene forteller videre at han betaler 8 riksdaler 12 skilling i leilendingsskatt, 1 ort i Hammerspenge, 3 ort 6 skilling i proviantskatt, 1 ort 8 skilling i kjolpenge*) og 1 ort 8½ skilling i rosstjeneste*. Han er også notert for 6 skilling i styrskatt. Under «Tiendemanntall» i samme protokoll, som omfatter beregnet tiende av korn og erteravling (side 243), oppgis ikke eierens navn, kun gardsnavnet.

Jacob nevnes bare dette året, og vi har ingen andre opplysninger om ham. Kan også «Jacob» være en feilinnføring for Jens?
*) Kjolpenge (Kilde: Norsk historisk leksikon):
Munderingspenger (soldat-kjolepen­ger), avgift fra soldatlegder og utrederkvarterer, anvendt til dekning av utgifter til uniform (mundur, mundering). Munderingspenger ble påbudt fra 1680 (skattebrev 30. des. 1679), og kom som avløsning av en tidligere naturalytelse.

1686
Jens Aaltombten
Jens er igjen «besidder».
Fogderegnskapet viser at skylden fortsatt er 3 huder 3 skinn, og skattene er som anført under Jacob Aaltombten i 1684. Jens ble videre krevet for leilendingsskatt, hammerspenge, proviantskatt, rosstjeneste og koppskatt.

1691–1692
I fogderegnskapet under «Avgang i odelsskatten» på side 44 og 120 er kun innført «Besidderen udj Aaltombten 3½ Hud». Brukeren nevnes ikke, men det kan fortsatt være Jens Pedersen Aaltombten. Åltomten er halvgard.

1692–1698
Peder Jensen Aaltomten
Peder Jensen, sønnen til Jens Pedersen Aaltombten, overtok eiendommen etter sin far. Vi har ikke sikre opplysninger om når det skjedde. Han var gift med Anne Andersdatter, søster til Lars Svenkerud nedre. Peder døde i 1698.

14. mars 1698 ble det holdt et Sageting på Hjellum tingstue med formål å få klarlagt Anne Andersdatters rettigheter, eierforholdet til garden og den videre driften. Teksten i tingboka er tildels vanskelig å forstå, men innholdet er i hovedsak slik: Svend Jensen Dehli kom for retten sammen med sin brors enke, sal. Peder Jensen Aaltomtens hustru Anne Andersdatter, samt hennes bror Lars Andersen Svenkerud. De ble enige om at Anne Andersdatter etter sin manns død er berettiget til alt det faste gods i garden Aaltomten både for arv og utferd halvattende riksdaler. Anne skal nyte for sin livstid som hjemmesittende enke ett sold sæd i garden, fri for skatt og landskyld. Om Svend bruker garden eller andre bygsler den, eller om han skulle avhende den, skal hun fritt nyte sin jordepart med åker og eng. Hun skal ha fri havn til en ku og to sauer, et svin, uten- og innengjerdes, sammen med Svends kreatur. Hun skal ha fri brenneved og fritt hus for seg, sine dyr og sin avling, hvilket ble bekreftet. Når hun avgår ved døden, skal godset tilfalle Svend Dæli og hans arvinger, mens Annes løsøre skal tilfalle hennes arvinger.

1698–1706
Svend Jensen Dæli
Svend var sønn av Jens Pedersen Aaltombten, som hadde garden i årene 1640–ca. 1692, se ovenfor. Han hadde brødrene Peder f. ca. 1652, Oluff f. ca. 1653 og Erich, samt søstera Siri.

Ifølge ministerialboka døde Svend i 1727, 93 år gammel. Hvis denne alderen er riktig, var fødselsåret 1634, i så fall var Svend omlag 18-20 år eldre enn broren Peder. Da er det underlig at Svend ikke ble eier av garden før Peder. Dette beror mest sannsynlig på at aldersangivelsen er feil og at Svend ble født en gang i 1650-årene.

I 1698 overtok Svend sin tidligere familiegard Åltomten. Peder, bror til Svend, hadde eid garden. Da han døde ble det inngått avtale om at Svend skulle drive garden, mens enka etter Peder, Anne Andersdatter, hadde sine avtalte rettigheter – fri havn samt inngjerding til 1 ku, 2 sauer, 1 svin og fri for skatt og landskyld. Når hun døde, skulle eiendommen tilfalle Svend Dæli og hans arvinger. Alt dette ble avklart i tingretten og dokumentert i tingbok 1698–99 på side 10a og 10b.

Svend ble cirka 1670 gift med Dorthe Olsdatter født 1656, død 1720. I skiftet etter henne 2.10.1720 ble det oppgitt en brutto formue på 107 riksdaler 4 ort 2 skilling. Begravelsesomkostninger var 17 daler 1 ort 8 skilling. Nettoformue 12 riksdaler 17 skilling som faren skal ha til sin syke datter for underhold. Det var ni barn i ekteskapet.

Svend solgte Åltomten til svigersønnen Arne Tollufsen og dattera Else i 1706. Gardens skyld var 3 huder og 3 skinn.

1706–1712
Arne Tollufsen [Tollefsen] Dystvoll, f. ca. 1656, fikk skjøte fra Svend Dæli 14.4, tinglyst 15.4.1706, mot 250 riksdaler. Han var først gift med Marte Gjevaldsdatter fra Bjølset i Elverum. Hun døde i 1703, og Arne giftet seg igjen 29.11.1705 med Else Svendsdatter, datter av selgeren.

I fogdeprotokollen for 1711 er Arne Tollufsen Aaltomten oppført som eier med 8 riksdaler 12 skilling i leilendingsskatt, 1 ort i Hammerspenge, 3 ort 6 skilling i proviantskatt, 2 ort i lægspenge, 1 rdr 3 ort 19 skilling i odelsskatt og 1 ort 8½ skilling i rosstjeneste.
I protokollen for manntall og ekstraskatter er soldat Gudmund Aaltomten anført med seks skilling i skoskatt. Han og «hans qvinde» hadde hver ett par sko. Skoskatten var tre skilling pr. par.

1711–1712
Arne fikk i 1711 bygselrett på Dystvoll av Storhamargodsets eier og flyttet dit med sin familie våren 1711. Han solgte Åltomten i februar 1712 til Gulbrand Olsen fra Øvre Skråstad. Les mer om Arne Tollefsen i Vangsboka 5 (Møllehjulet), s. 299–301.

Arne overlot driften av Åltomten i 1711 til Gudmund Aaltomten. Arne betalte årets avgifter, men det var på den betingelse at Gudmund skulle tilbakebetale summen til Arne. Det gikk ikke helt etter planen; det ser vi i en tvistesak som ble behandlet i to deler i 1715, hhv. 12.7 og 5.11. I tvistesaken får vi vite at Gudmund Aaltomten leide Åltomten av Arne Tollufsen etter at Arne flyttet til Dystvoll. Arne hadde som eier av garden betalt 8 riksdaler i avgifter, en sum som ifølge avtale dem imellom skulle belastes Gudmund – altså skulle Gudmund betale summen tilbake til Arne. Men Gudmund betalte bare 6 riksdaler og ble dermed skyldig 2 riksdaler. Da Gudmund ikke betalte, gikk Arne til retten for å få medhold.

Gudmund hevdet i sakens første del at han hadde betalt 18 riksdaler for gardens skatter og avgifter, nemlig 12 riksdaler 4 skilling til fogden og 6 riksdaler til Arne. Arne måtte til neste ting bevise at Gudmund skulle ha 8 riksdaler i avgift. Nedenfor følger avskrifter ved Inger-Karin Martinsen.

Første del – Sageting 12. juli 1715 på Frogner tingstue:  

Sageting 12. juli 1715 på Frogner tingstue mellom partene Arne Tollufsen og Gudmund Aaltomten. Klikk for større bilde.

Effter paa Arne Dystvold hafde til tinget indstefnt Gudmund Aaltombten for 2 rd. hand rester af gaarden Aaltombtens afgifft aar 1711, som Arne Dystvold beretter at Gudmund Aaltomten var forEened med hannem om bemte Gaardz afgifft for 8 rd huor paa hand ikun erholded 6 rd., Gudmund Aaltomten møtte med forklaring, at have udloved for gaardens afgifft 18 rd. med Schat oc alt, Der paa hand til fogden har betalt 12 rd 4 s oc til Arne Dystvold 6 rd. Arne Dystvold forelegges til neste ting at føre lovlig beviiss at Gudmund aaltombten udj gaardens schatter schulde have udi afgifft 8 rd. saa skal der paa Videre Dom følge, … Se originalteksten i tingboka til høyre på siden.

Andre del – Sageting 5. november 1715. Retten ble betjent av fogden Erich Lange under overværelse av Niels Sæhlj, Erik Karsætt, Amund Schattum, Lars Rye, Jørgen Hubred, Ole Qvæche, Even Olsrud og Peder Kraffterud. Tilstede ellers: lensmann Peder Storehammer.

Dend fra seeniste ting optagne Sag imellem Citanten Arne Dystvold oc Gudmund Aaltombten, Arne Dystvold fremæskede Peder Blyestad oc Karj Guldbrandsdaatter at giøre oplysning i denne Sag – Dernest fremkom Peder blystad som effter aflagde Eed want, at hand for ungefehr 4 aar siden hørtte at Arne Dystvold, blef med Gudmund Aaltombten forligt om gaarden Aaltomtens Afgifft som hand mener schulde vere for Aar 1711, 8te rixdaler. men erindrer ej rettelig huad tale de hafde imellem sig om Schatterne Karj guldbrandsd: vidnede at da hendes Mand Gudmund Aaltomten giorde forlig med Arne Dystvold om gaarden Aaltomtens afgifft Da udloved hendes mand til bem.te Arne, at hand schulde have for Aaret i Afgifft 8 rd. oc foruden betale Konges schatter 10 rd Gudmund Aaltomten berettede saaledes som videmered*) hans qvinde udsagt at være forligte, men der imod Anviiste Schatteseddelen for Aaltomten Aar 1711, hvor hand udi Kongl. Rettigheder til fogden har betalt tilsammen 12 rd. 4 s oc desuden dend belovede 6 rd. til Arne Dystvold som er dend tilsagde afgifft 18 rd., Citanten paataae Dom udi Sagen. saaledes afsagt, oc forligt, at Gudmund Aaltombten schal give Arne Dystvold til førstkommende Kyndelsmisse 1 rd, saa fremt same ike 2 ort 16 s omkostning 15 dage der effter schal udredes effter lovens foresigende adfærd - *) videmered: bekreftet Avskrifter v/ Inger-Karin Martinsen

Hvem var Gudmund Aaltomten?
Vi har ingen sikre opplysninger om hvem Gudmund Aaltomten var. Han hadde verken eierskap til Åltomten eller noen tinglyst forpakteravtale og finnes derfor ikke i de offentlige kildene. Men rettstvisten i 1715 gir oss i hvert fall den opplysning at han var gift med Kari Gulbrandsdatter. Hun møtte i retten 5. november 1715 for å vitne for sin mann. Utover det må vi ty til kirkebøkene for å finne noen mulige opplysninger om Gudmund Aaltomten.

Vi finner Gudmund Upsal som brudgom 30.11.1710, men bruden nevnes ikke. Det var viktigere den gangen å føre inn brudgommens forlover. Gudmunds forlover var Helje Narmoe.

I mars 1712 ble Gudmund Olsen Aaltomt innført som far til dattera Kari. Mora nevnes ikke, men hun var antakelig nevnte Kari Gulbrandsdatter. En av fadderne var Gulbrand Skraastad, som kjøpte Åltomten i 1712. I kirkeboka for 1715 finner vi Gudmund Aaltomtens og Kari Gulbrandsdatters barn nr. 2. Barnet ble døpt Gulbrand 14. juli 1715. Blant fadderne var Lisbet Upsal (Oppsal) – vi antar at hun var Lisbet Larsdatter som ble gift 6.11.1712 med Gulbrand Olsen Skraastad, Åltomtens eier fra samme år – se 1712–1721. Hvis disse antakelsene er riktige, var Gudmunds fars fornavn Ole.

Gudmund bodde på Åltomten fram til 1720 eller 1721 (han var fadder for Ole Tomtens og Maren Andersdatters barn Johan ved dåpen 3. mars 1720). Det er naturliug å tro at Gudmund fortsatte jobben som gardsbestyrer på Åltomten etter at den nye eieren Gulbrand Olsen Skraastad overtok garden i 1712 og attpå til fikk bygselbrev på Stor-Oppsal i 1713. Han fikk nok å gjøre der.

En Gudmund Olsen Tomter ble begravet 2.12.1742. Han var 53 år gammel, altså født ca. 1689, gift. Går vi 53 år bakover i tid, kommer vi til år 1689. I kirkeboka det året finner vi Ole Tombters barn Gudmund døpt 3.2.1689. Vi tror dette er «vår» Gudmund Olsen Aaltomt.

– En Kari Gulbrandsdatter ble begravet 17.12.1749, 81 år gammel. Hun skulle da være født 1668.

1712–1721
Gulbrand Olsen Skraastad
Gulbrand Olsen, f. Øvre Skråstad ca. 1680, fikk skjøte fra Arne Tollufsen 10.2.1712, tinglyst 2.4.1712, mot 172½ riksdaler. Gulbrand var den nærmeste til å overta garden etter at hans eldre brødre Ole Skraastad og Erik Bjørtomten hadde overdratt sin odelsrett til Gulbrand.
Skjøtets første linjer:  

Kiendes jeg Arne Thollufsen boende paa Dystvold i Wang Sogn paa Hedemarchen og for alle vitterligt giør at jeg af frj Willie og vellberaad Hue og med min kiære Hustrue Else Svendsdatters Willie, Ja og Samtyche Hafuer Soldt dend gaard Aaltompt her i Wangs Sogn beliggende, skylder aarlig trij Huuder og 3 skind med Bøxsel, till Gulbrand Olsen Skraastad efttersom hand dend nermeste er till at besidde, eftterdj hands eldre Brødre hafuer ofuerdraget till samme sin Ret nemblig Ole Olsen Skraastad og Erich Olsen Biørtompt. ...

Gulbrand Olsen var eier og bruker på Åltomten fra 1712 til 1721. Han fikk bygselbrev på Stor-Oppsal fra Storhamars eier i 1713. Brukeren der, Halvor Nilsen, døde i 1711. Gulbrand giftet seg 6.11.1712 med Halvor Nilsens enke, Lisbeth Larsdatter, f. ca. 1666, datter av Lars Larsen Vesle Opsahl og Mari Jonsdatter. De fikk ingen barn, og vi vet ikke om de bosatte seg på Åltomten eller på Stor-Oppsal. Lisbet døde på Stor-Oppsal 1734. Gulbrand giftet seg igjen 9.12.1734 med Oliv Olsdatter fra Igulstad i Løten (1701–1765). Han døde på Stor-Oppsal i 1766. Se Vangsboka 5 (Møllehjulet), s. 35–36.

1721–1737–1742
Kield Jenssøn Aaltomten fikk skjøte fra Guldbrand Olssøn, Stor-Oppsal, på Åltomten, skyld 3 huder 3 skinn med bygsel, datert 21.1.1721, tinglyst 27.3.1721. Kjøpesummen var 300 riksdaler, et beløp som Kield lånte av sorenskriver Hieronimus Jenssøn mot pant i garden. I tillegg til kjøpesummen måtte Kjeld yte livsvarig føderåd til enken Anne Andersdatter (enke etter Peder Jensen Aaltomten). Kield var soldat under oberst Brochenhuus og forlovet med Ollif [Olive] Svendsdatter, datter av tidligere eier Svend Dæli. Lånet ble innfridd i februar 1734 ved at Kield tok opp et nytt lån på 300 riksdaler fra Embret Tollevsen fra Ophuus i Østerdalen, Anders Nielsen Væstgaard og Halvor Halsteenssen i Aamodt Sogn. Dette lånet ble innfridd i 1749.

Åltomten var delt mellom to brukere i årene 1737–1749: en søndre og en nordre del

1737–1744 (nordre del)
Ole Erichsen Øvre Skraastad mente seg odelsberettiget til garden. På tinget 5.11.1729 hadde han lyst ut pengemangel til garden, og i 1736 truet han med odelssak. Partene ble forlikte om dette, og Kield Jenssøn underskrev 17.4.1737 skjøte på den nordre halvparten av garden til Ole Erichsen mot at Ole betalte halvparten av de 300 riksdaler som Kield i 1734 hadde lånt av Engebret Tollevsen Ophuus, Anders Nielsen Væstgaard og Halvor Halsteenssen. Ole måtte låne disse 150 riksdalerne, og fikk ordnet det med Engebret Tollevsen Ophuus ved en obligasjon tinglyst 21.12.1737.

Skjøtet lyder slik: 

Underbekræfftede Kield Jensen boende paa Aaltomten udi Wangs Præstegiæld, Kiendes og hermed giør vitterligt, at som Ole Erichssen Skraastad iche alleene inden Tinge den 5te Novembr 1729 haver lyst sig odelsberættiget til forskrevne min paaboende Gaard Aaltomten med derhos hans da i værende Pengemangel, mens endog ved Stævnemaal under afvigte Aars 25de Octobr Stævnt mig med fleere til førstkommende Iordetiisdag i den henseende at hand Gaarden som sin odel agter at indløse, Saa haver da Jeg af Velberaad Hue saavelsom med min Hustrues Olive Svendsdatters minde og effter hendes Raadføring Søgt udi mindelighed med bemeldte Ole Erichsen Skraastad at komme til Rætte, og da Vi Endelig effter lang mellemhandling, for paa begge sider at forrekomme ald process og unøttig Pengespilde er bleven saaledes forEenede at jeg for Ole Erichssen Nærværende Vaar 1737 skal oplade og afstaae den Halvedeel af gaarden Aaltomten, hvilchen Halvedeeel med Bøxssel og hærlighed skylder 1 Huud 7½ skind og Ole Erichsen derimod haver paataget sig at fornøje de 3de Dannemænd Engebret Tollevssen Ophuus, Anders Nielsen Wæstgaard og Halvor Halsteenssen Stai af Aamodts Præstegiæld For den Halvedeel af den Obligation jeg til dem af dato 19de February 1734 Haver udgivet, med Penge 150 Rdr, siger Eet Hundrede og halvtredsindstiuge Rixdaler, Saa Vil Jeg da herved have Skiødet og bebrevet Saa ogsaa fuldkommenligen fra mig, min Hustrue og Arvinger og til bemte Ole Erichsen samt hans Arvinger, Skiøder og bebrever Halvedeelen af Gaarden Aaltomten der som forbemelt skylder 1 Hud 7½ Skind med bøxsel og Hærlighed, hvilchen med alt hvis der til hører og høre bør med Rætte, havende hvad optænchelig navn det have kand, Huuse, jord, Skoug, March, FiskeVand, Fægang, Sæter og Sæterboel eet eller andet, skal effterdags følge og tilhøre Ole Erichsen som Rætte Odelsmand og hands arvinger til u-igienkaldelig og Stædsvarende Eiendom, alt indbemeldte til Stadfæstelse haver Jeg Kield Jenssen dette Skiøde med min Haandteigning i Trende Bogstaver underskrevet og mit Signete hossadt, Saa og formaaet de 2de Dannemænd Peder Olssen Nyehuus og Peder Larssen Skraastad, der har vaaren Nærværende og hørt at jeg Kield Jensen med ovenmeldte min Qvinde saaledes i alle maader vaaren fornøjet, og med Ole Erichsen som indført forEenet, med mig at underskrive og forseigle, Actum Aaltomten den 17de April Ao 1737. Kield K.I.S. Jenssen Aaltomtens Haandteigning (L:S:) Til Witterlighed effter begiær Peder Olssen Nyehuus (L.S.), Peder Larsen Skraastad (L:S) Avskrift av pantebok: Inger-Karin Martinsen

Kield Jenssøn beholdt den søndre delen fram til 1742.

1742–1748 (søndre del)
Johannes Olssøn Lille Gaalaas-eier
Kjeld Jenssøn, som hadde beholdt den søndre delen etter delingen i 1737, avsluttet sin tid som eier og bruker på Åltomten da han i 1742 solgte den søndre delen til Johannes Olsen Lille Gaalaas-eier. Kield Jenssøn skrev ut skjøte 28.2.1742, tinglyst 31.3.1742, mot 160 riksdaler og overtagelse av all hvilende pantegjeld. Han sikret seg og hustruen føderåd på livstid i boligen Backen på den søndre delen.
Nevnte skjøte ble også underskrevet av Ole Erichsen, eieren av den nordre delen. Han bekreftet i skjøtet at Johannes Olsen hadde betalt ham 10 riksdaler for odelsretten til den nordre delen.
Den gamle stua med bu, det søndre fehuset, den gamle østre låven, og et rom i stabburet skulle følge den søndre delen. Forøvrig skulle det være felles bruk av stallen, størhuset og badstua. Dette tyder på at det ikke ble bygd opp hus til to garder i denne perioden.

Skjøte 1742:

Vedgaar Vi undertegnede, Jeg Kield Jenssøn. boende paa den syndre Part af gaarden Aaltomten i Wangs Præstegield, og jeg Ole Erichsøn, boende paa den Nordre Deel af bem.te gaard, at vi med den Dannemand Johannes Olsøn Lille Gaalaas ejer er kommen ... Foreening og Handling om den Syndre Deel af fornævnte gaard Aaltomten, hvilchen Jeg, Kield Jenssøn for hannem og hans Hustrue og Børn til fuldkommen Ejendom og Raadighed vil afstaae imod fornøjelig(?) betalling samt billig(?) Føderaads Erholdelse for mig og Hustrue vores Livstiid af bemelte Gaard. ... Johannes Olsøn til mig i dag har forbundet sig til ... 3 rdr Dannemand Engebret Tollevsen Ophuus, Anders Nielssøn Westgaard og Halvor Halsteensen Staej af Aamodts Præstegield at betale den Halvedeel af den ObligationsSumma som ieg eftter min til dem udstædde Obligation af 19de Febr. 1734 for bemeldte Halvedeel i Gaarden Aaltomten er Skyldig, nemblig 150 rdr.  Saa som(?) Ole Erichsøn derfor(?) den(?) anden Deel af en anden betaler det øvrige af Obligationens Indhold og Johannes Olsøn dessuden eftter Contract af denne Dags Dato, har forbundet sig til at lade mig og Hustrue vores Livstiid nyde Huusværet ... der tilhørere(?) denne Syndre Part af Gaarden til Føderaad dog saa at naar vi ved Døeden afgaar, bemeldte Føderaad igien uden ... skal tilfalde og tilhøere bemeldte Syndre Part og følge Johannes Olsøn og Arfvinger uRyggelig bemeldte Johannes Olsøn, og i Dag til mig Ole Erichsøn, for min Oedels  Opløstnings(?) .... Berættigelse(?) til besagde Halve Deel af Gaarden Aaltomten har betalt penge 10 rdr, Saa Hand i saa maade i .... for denne Syndre part der er halve Deelen af ald Gaardens Skyld og tilhørende, skyldende 1 Huud - 7½ Skind har erlagt og betalt den Summa 160 rdr;  Thi sælger Vi hermed og fuldkommen skiøder og afhænder til besagte Johannes Olsøn, hans Hustrue Gorro(?) Olsdatter og deres Børn og Arfvinger ... bemeldte 1 Huud - 7½ Skind i Gaarden Aaltomten med alle sine tilliggelser eftter skyld og andeel Og det til evindelig og u-igienkaldelig Odel og Ejendom uden nogen slags .... løsning eller anke, Saa at bemeldte 1 Huud - 7½ Skind skal følge dem med alt hvis dertil inden og uden gierdes følge bør og skal til denne Syndre part af Gaarden til Huuse Rum følge den gamble Stue og ... derhos, det Søndre Feehuus, den gamble Østre(?) Lade, det nedre Rum i Staburet, men Stald, Stør....  og Badstue bruges til fælleds af begge Opsiddere. Saaledes da Gaarden Syndre Aaltomten følge Johannes Olsøn, Hustrue og Arfvinger upaaanket af Os og vores Arfvinger og ...Vi Iøvrigt for Kiøbet Johannes Olsøns og Arfvinger fulde og ...    Hiemmelsmænd;  dette til bekræftelse ... vores Skiøde ej allene Eegenhændig underskrevet og forseiglet, men endog formaaet de 2de Mænd Peder Hoff(?) og Pouel Lille Opsahl dette Skiøde med Os til Vitterlighed at vill underskrive og forseigle. Aaltomten den 28de Februari 1742 Paa Eegne og min Hustrue Olif Svendsdaatters Veigne underskriver Kield Jenssøn (LS), Ole Erichsøn (LS) Til Vitterlighed - Peder Hoff (LS) - Pouel Opsahl (LS) Avskrift: Stein Florhaug

1744–1771 (nordre del)
Ole Johannesen
13.4.1744 solgte Ole Erichsen sin del, den nordre, ved skjøte til Ole Johannesen, sønnen til Johannes Olsen Lille Gaalaas-eier, som hadde kjøpt den søndre delen i 1742. Far og sønn ble dermed eiere av hver sin halvpart av Åltomten.

Litt mer om Ole Erichsen: Ole Erichsens hustru var Gunor Larsdatter f. 1714. De fikk sju barn. De to første barna ble født på nordre Åltomten mens Ole fortsatt var innehaver av denne delen. Etter salget i 1744 flyttet familien til husmannsplassen Åltomteie hvor de fem siste barna kom til verden. Kona Gunor døde der i 1768, Ole døde samme sted 1772.

Åltomten blir igjen en samlet gard

1748–1771 (søndre del)
Ole Johannesen kjøpte også den søndre delen. Det var faren, Johannes Olssøn, som ved skjøte 4.11.1748, tinglyst 26.3.1749, overdro den søndre delen til sønnen mot 170 riksdaler og føderåd til foreldrene. Ole ble dermed eneeier av Åltomten. Åltomten var igjen blitt en samlet gard, skyldsatt til 3 huder 3 skinn. Ole var yrkessoldat og pantsatte garden ved obligasjon 20.10.1749 til Knud Gudmundsen Nafset fra Aamodt for 300 rdr ved obligasjon datert 20.10.1749. Denne ble avlyst 5.7.1770.

Ole ble gift første gang 10.1.1747 med Mari Larsdatter, f. ca. 1719, død Åltomten, begravet 21.2.1751. Han ble gift andre gang på Kartomten 19.6.1751 med Kari Olsdatter.

Skiftebrev etter Mari Larsdatter, tinglyst 13. juli 1751:

Skiftebrev av 27de april 1751, efter Mari Larsdatter hvarudi er tagen til indtekt og igjen til creditor Knud Gudmundsen Hafsal udlagt garden Aaltomten av skyld 3 huder og 3 skind med bygsel og kirkepenge for 300 riksdaler.

1771–1773
Michel Olsen fikk skjøte på Åltomten 19.3.1771 fra faren Ole Johannesen (Johansen i skjøtet) mot 520 riksdaler og føderåd til foreldrene. 20 riksdaler av kjøpesummen var Kirke kiøbs penge. Det ble bestemt at Michel skulle betale 100 rd. innen 14. april 1771 og resten ved tiltredelse av garden våren 1772. Skjøtet avsluttes slik:

– Thi skal da fornævnte Gaard Aaltomten med Kirke Kiøbs Rettigheder og alle andre Herligheder som nu tilligger og som fra alders Tiid tilligget haver, være sig af hvad Navn nævnes kand, intet i nogen maade undtagen, giørende sig saa nyttigog gavnlig som best viidest og skee kan, intet i nogen maade undtagen, u-paaanket og u-paatalt af mig, min Hustrue og øvrige Arvinger herefter følge og tihøre bemelte min Søn Michel Olsen, hans Hustrue og tilkommende Arvinger til u-igienløselig Odel, Arv og Ejendom. Underskrevet av Ole Johansen på Finsal tinghus 19. mars 1771. Vitner: Christofer Jensen Dæhlie og Ole Simmensen Blystad

Michel Olsen bekrefter i neste dokument, også dette datert 19.3.1771, at han vil yte livsvarig føderåd til sine foreldre. Av føderådets innhold nevnes at de gis borett i husværet Backen, de kan dyrke fire mål jord og får fri havn for sine små og store dyr. De kan benytte hest til «fornøden brug» samt til reise til og fra kirka, og de får rett til å bruke gardens sæter. Bestemmelsene vil gjelde også etter at en av foreldrene dør, unntatt retten til jordstykket på fire mål. Det går da tilbake til garden.

Michel Olsen understreker at føderådskontrakten skal gjelde også for senere eiere av Åltomten. Han avslutter med å love bistand til foreldrene «... saavel i Sundheds som i Sygdoms Dage, med ald sømmelig Opvartning».

Michel ble gift 1770 med Kari Pedersdatter fra Kallerud.

Michel og Kari fikk i 1771 dattera Pernille. Hun ble i 1787 gift med Peder Pedersen Huuse, f. 1745. De bosatte seg på Huse i Veståsen. Som datter av Michel Olsen var Pernille odelsberettiget til halve Åltomten, se avsnitt 1791. Peder Pedersen Huuse døde i 1814, og Pernille giftet seg igjen i 1815 med Henrik Mortensen, husmann på Karset.

Michel Olsen døde i 1773. Enka Kari giftet seg igjen samme år med Johannes Pedersen, sønn av Peder Larsen Huuse og Olif Gulbrandsdatter. Kari og Johannes ble dermed nye eiere på Åltomten.

1773–1806
Kari Pedersdatter og Johannes Pedersen
Kari var født i 1749 og Johannes i 1742. Da Johannes døde i 1806 ble Kari Pedersdatter føderådskone på Åltomten. Hun døde der 23.2.1821. Johannes og Kari hadde barna Peder f. 1774 (tok over garden etter faren), Michel f. 1775, Ole f. 1777 og Lars f. 1778.

Odelsskjøte 1791
Peder Pedersen Huuse, som var gift med odelsberettigede Pernille Michelsdatter, og derfor selv var odelsberettiget, hadde ønsket å løse inn garden, men løsningssummen på 1890 riksdaler og med godtgjørelse for et langvarig føderåd ble mer enn han maktet. I 1791 skrev han derfor, på vegne av seg selv og hustruen Pernille Michelsdatter, ut et skjøte på deres odelsberettigede halvpart av garden til Pernilles stefar Johannes Pedersen og hans kone Kari Pedersdatter.

1802
Aaltomten må i en eller annen sammenheng ha vært tilknyttet Storhamargodset, for 14.12.1802 ble det tinglyst et krav fra Storhamars unge eier Fredrik Borchgrevink om at Johannes Pedersen Aaltomten må betale «en gang for alle» 6 riksdaler 48 skilling for årlig skyldige rettigheter, foring og vissøre. Kravet er datert 26.10.1801 og undertegnet F. Borchgrevink. Fredrik Borchgrevink var født 1776, han kjøpte Storhamar på auksjon i år 1800.

Johannes Pedersen døde rundt 1. august 1806, 65 år gammel. Kona Kari Pedersdatter overtok dermed igjen eierretten til Åltomten, men overdro snart garden til sin eldste sønn, korporal Peder Johannesen.

1806–1830
Peder Johannesen, f. 1774, fikk skjøte fra moren 23.12.1806, tinglyst 3.2.1807, mot 2500 riksdaler Dansk Courant. Åltomten beskrives som halvgard beliggende i Hommelstadfjerdingen, med matrikkelnr. 48 og løpenr. 179. Formelt eierskifte ble fastsatt til 14. april 1807, hvoretter Kari skulle nyte føderåd fra sønnen «efter derom indgangen Foreening». Kari Pedersdatter skrev ut skjøtet med bistand fra sin verge Anders Andersen Lille Opsahl. I handelen fulgte det med løsøre.   

Peder var første gang gift 1810 med Olea Johansdatter fra Tommelstad, hun født 1784, død 1818. De var barrnløse. Peder ble gift 2. gang 25.10.1819  med Karen Petersdatter Nashaug, 26 år, født på Biri 1792. Hun er også nevnt som Pettersdatter og Pedersdatter. Peder og Karen fikk seks barn, den eldste, Johannes Pedersen, ble født på Åltomten 1820 og døde 1904 på Vangs gamlehjem. Se «Brukere».
Peder døde 13.6.1830. Karen Petersdatter ble sittende i uskiftet bo og ble boende på Åltomten som føderådsenke til hun døde 20.12.1879, 87 år gammel.

Det var skifte etter Peder 27.11.1832 – 18.1.1833: Brutto 1500 spesidaler, netto 778 spesidaler 60 skilling. Ved skiftet ble garden tatt til inntekt for 1200 spesidaler og løsøre for 300 spesidaler. Til deling 778½ spesidaler uten føderådsheftelse.

1830–1832
Karen Petersdatter sitter i uskiftet bo.  27.11.1832 fikk hun gjennomført en takstforretning av garden sin. Den ga slikt resultat:

Taxation over Aaltomten I Vang. Aar 1832 den 27de November blev en Extraret sat paa Sorenskriver Contoiret, Gaarden Nashoug, i Vang, til Taxation over Gaarden Aaltomten, i Vang, og betjent af Sorenskriveren, Expeditions-Secretair Muus, i Overvær af undertegnede Laugrettesmænd. – Hvorda: fremmødte Enken Karen Petersen med Laugværge Ole Andersen Nashoug, og var begjærende en lovlig Taxt indtaget over hendes eiende, i Vangs Præstegjæld beliggende Gaard Aaltomten, og til hvilken Ende hun fremlagde Fogdens Opnævnelse af 23d Dennes for de 4re Laugrettesmænd: E: Bjørtomten, J. Bjørtomten, Thore Wahrtomten og Ole Tomten, til som Laugrette at assistere ved den ommeldte Forretning. – Udnævnelsen med Paategninger indtages her saal #. De udnævnte Laugrettesmænd sagde sig at være med Reqvirentinden uforbundne, og, som Naboer, at have en nøiagtig Kundskab til Gaarden Aaltomten, paa hvilken, efter deres Opgivende, kan paa Aar om Andet fødes 3 a 4 Styk: Heste, samt 13 a 14 Stykker Fæekreature med forholdsmæssig Antal Souver, udsaaes 12 a 13 Td Korn og avles 60 Tønder tilligemed 60 a 70 Skpd. Høe. – Gaardens Agerland udgjør 60 Maal og Slaattelandet 25 Mæhlinger. – Det Første bestaaer for Størstedelen af tør Jord, hvorimod det sidste er af en noget bedre Beskaffenhed. Gaarden er ikke forsynet med Skov, og Hjemhavnen er ikke større end at derpaa kand fødes 2 2 Koer og 3 Souver. – Af Husebygninger er den forsynet med de fornødne, der ere alle gamle, men dog brubare. – Forøvrigt tilligger Gaarden ingensomhelst* Herlighed. – Efterat Administrator havde gjort Laugrettet opmærksom paa Lovgivningens Bestemmelser, ang. Taxt af Jordegods, in specie Odelsloven af 26 Juni 1821, sammentraadte Laugrettet, og, efter foregaaende Overslag, ansatte Ejendommen til en Værd af … 1200Sp – ’’ skriver tolv Hundrede Speciedaler, ved hvilken Ansættelse er taget i Betragtning, at Ejendommen er frit for alt Føderaad. – Ole Høybye mødte, paa egne og Hans Kises** Vegne, som Værger for Reqvirentens umyndige Børn, og havde mod den satte Taxt Intet at erindre. Som Følge heraf blev, efter Reqvirentindens Forlangende Forretningen sluttet og Protocollen underskreven – Erich Biørtomten             A. Muus             Jens Bjørtomten, Thore Valtomten                                    Ole Tomten *i originalteksten kan ordet også se ut som ‘nogensomhelst’, men det gir ingen mening! **Ordet/navnet ‘Kises’ er litt tvilsomt, men kan ikke se noe alternativ her! Avskrift: Inger-Karin Martinsen Kilde: Nord-Hedmark sorenskriverembete: Ekstrarettsprotokoll for åstedssaker (1825-1838)

21.12.1832 ble Karen Petersdatter gift på ny. Brudgommen var Anders Paulsen, gardmannssønn fra Stor-Ingvoldstad, 33 år.

1833–1845
Anders Paulsen døde 2.4.1844 bare 42 år gammel. Ved skiftet etter ham 24.4.1845 ble garden tatt til inntekt for 1600 spesidaler. Av løsøret var en trøskemaskin i låven av antatt verdi 25 spd. Løsøret ble (delvis) solgt for 450 spd. Til deling 220 spesidaler. Etter at skiftet var holdt, ble garden solgt  til Fredrik Mikkelsen Findborud.

1838 Åltomten fikk nytt matrikkelnummer 210.

1845-1861
Fredrik Mikkelsen, f. Finnborud 1815, død i Kristiania 1873, fikk skjøte 19.4.1845, tinglyst 5.5.1845, mot 1600 spesidaler og føderåd til Karen Petersdatter Aaltomten og overtakelse av gardens panteheftelser. Skjøtet ble utstedt av Karen Petersdatters sønn Johannes Pedersen, som oppga seg selv som eier av garden. Han skrev ut skjøtet etter råd fra sin "beskikkede Curator" Thore Wartomten. Fredrik Mikkelsen leverte straks til tinglysing en omfattende og detaljert "Forskrivelse" om livsvarig føderåd til enken Karen Petersdatter.

Frederik fikk foretatt en branntaksering i 1857 som gir et godt bilde av bygningene på garden, se Branntakst 1857.

Fredrik Mikkelsen maktet ikke å betjene den samlede gjelden på 2515 spesidaler til sju forskjellige kreditorer med den følge at garden ble underlagt offentlig auksjon. Auksjonen ble avholdt i kommunebygningen ved Vang kirke 30. september 1861, og garden ble solgt ved skjøte til handelsborger Christian Platou.

1861-1866
Christian Fredrik Stoud Platou (1824-1883), handelsborger, fikk auksjonsskjøte 21.2.1862 av sorenskriver Abraham Falk Muus for 3207 spesidaler som var Platous bud. Skjøtet ble tinglyst 22.2.1862.
Eieren, kjøpmann Chr. Platou var bosatt i Hamar. Ved folketellingen i 1865 er tjenestedrengen Peder Hansen ført opp som bruker. Det er interessant å se hvor mange ansatte som likevel bor på garden:

Tjenestedrengen Peder Hansen, 26 år, født i Ringsaker, bruker på Åltomten. Andre beboere: tjenestepike Marthe Hansdatter fra Elverum, 37 år, ugift tjenestepike Maren Nilsdatter fra Nes, 16 år, ugift tjenestedreng Lars Christiansen fra Vang, 25 år, ugift tjenestedreng Martin Torstensen fra Odalen, 23 år, ugift lægdslem Andreas Pedersen fra Vang, 11 år føderådskone Karen Petersdatter fra Biri, 74 år enke Helene Pedersdatter, hennes datter, 38 år, ugift. Utsæd:  2¼ tønner rug, 12½ tønner bygg, 12½ tønner blandkorn, 5 tønner havre, 2 tønner erter og 45 tønner poteter.  Besetning: 5 hester, 20 kveg, 9 sauer, 5 svin

1866
Ved et makeskifte 16.5.1866 byttet Christian Platou og Ole Ajer (Ajer i Furnes) eiendommer.
I oppgjøret overtok Platou Åltomten og de hvilende pengeheftelsene på tilsammen 6365 spd - samt forpliktelsene i et føderåd fra 1852 til Johannes Andersen Bjørge, enkemannen etter tidligere eier Anne Tommesdatter.
Ole Ajer overtok Åltomten og de på garden hvilende 3744 spd i pengeheftelser - samt gjeldende føderåd til Karen Petersdatter Aaltomten.
Makeskiftedokumentet viser at siden Ajer hadde en vesentlig høyere verdi enn Aaltomten, måtte Christian Platou betale et mellomlag på 3750 spd til Ole Ajer.

1866-1868
Ole Eriksen Ajer ble altså eier av Åltomten ved makeskiftet av 16.5.1866. Men Ole maktet ikke å holde på garden, for to og et halvt år senere, 14. desember 1868, ble garden igjen satt under auksjon.

1868-1870
Christian Fredrik Stoud Platou overtok Åltomten for andre gang. Han kjøpte tilbake garden ved et nytt auksjonsskjøte datert 29.12.1868, tinglyst 11.1.1869. Hans bud på 3692 spesidaler ble antatt. En av heftelsene var det hvilende føderådet til Karen Petersdatter Aaltomten.
Det ble forøvrig satt ni betingelser (conditioner) for oppgjøret. Disse og andre opplysninger framgår av auksjonsdokumentet i pantebok nr. 4, 1862-1872, på side 467 og 468. Gardens matrikkelbetegnelse var matr. no. 210, løpenr. 267.

1870-1876
Christian Johannessen Dobloug
fra Østre Dobloug i Furnes, f. 1840, fikk skjøte 19.1.1870, tinglyst 22.1.1870, mot 4200 spesidaler og videreføring av det nevnte føderådet. Samtidig ble sætra på Lageråkvisla makeskiftet mot sætra på Nysætra, som tidligere hadde fulgt Ajer. Hvis Ajer skulle bli tatt tilbake på odel, skulle ikke makeskiftet gjelde.
Christian Johannessen Dobloug ble gift i Veldre kirke 18.2.1870 med Lise Johannesdatter, f. Asla i Veldre 1845. Christian døde 20.2.1875, hvoretter Lise ble sittende i uskiftet bo, men hun solgte snart Åltomten til Helge Helgesen Hafsahl.

Ved folketellingen i 1875 er det ikke husdyr på Åltomten. Utsæden er 3 tønner rug, 4 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 2 t. erter, 20 t. poteter, 40 skålpund græsfrø. Beboere er Gudbrand Jensen, oppført som Inderst, Dagarbeider, Jordarbeider, f. 1835, kona Maria Mikkelsdatter, f. 1840 i Vang, og sønnen Andreas, f. 1873, og en udøpt sønn, f. 1875. Føderådskona Karen Petersdatter, f. 1792, bor fortsatt her med sønnedatteren Mina Johansdatter, som hjelper Bedstemoderen. 

1876
Åltomten opphørte som en selvstendig gard i Vang da den i 1876 ble tillagt Hafsal.
Følgende kjøpekontrakt ble inngått 12. april 1876 mellom Lise Dobloug Aaltomten og Helge Helgesen Hafsahl: Kjøpekontrakt Åltomten. [1]
Skjøte til Helge Helgesen Hafsahl ble utstedt samme dato - 12. april 1876 - og underskrevet av Lise Dobloug.

Garden Åltomten var med dette borte, men føderådsbygningen og et par andre mindre bygninger ble fortsatt stående og nyttiggjort av Hafsals eiere. Den ervervede grunnen beholdt Åltomtens matrikkelbetegnelse gnr. 77 bnr. 1 i mange år framover – inntil den ble sammenføyet med 76/1 Hafsal 7. april 1937.

Det ble aldri fradelt noen eiendommer fra 78/1 Åltomten før garden ble solgt til Hafsal 12.4.1876. Men 27. desember samme år sørget Helge Hafsahl for fradeling av 10 dekar jord fra nyinnkjøpte Åltomten, som han byttet mot 10 dekar av nabogarden Vestre Tomten. Arealet fra Åltomten fikk matr.nr. 210, løpenr. 267 b, i 1886, endret til gnr. 78 bnr. 2 i matrikkelen av 1878. Navn: Aaltomten. Skylddelingsdokumentene ble tinglyst 11.1.1877.

1900
Ved en skylddelingsforretning 8.9., tgl. 4,12.1900, ble en ny, større parsell fradelt 78/1 Aaltomten. Parsellen grenset mot nord til gjenværende del av Aaltomten, mot øst til overnevnte jordstykke av Aaltomten, mot syd til et jordstykke av Vestre Tomten, mot vest til Hafsal. Parsellens skyld: 86 øre. Aaltomtens gjenværende skyld: 16 mark 26 øre. Parsellen ble registrert som gnr. 78 bnr. 3 Aaltomtstykket.

1905
Skjøte på 78/1 Åltomten m. fl. eiendommer datert 25. og 29. april, tinglyst 6.5.1905, fra arvingene i Helge Helgesen Hafsahls bo til Andreas Karset og dr. Peder Hafsahl.

1934
I sitt testamente av 15.9.1934, tinglyst 15.1.1935, skriver dr. Peder Hafsahl at hans halve eierrett i Åltomten m. fl. eiendommer skal tilfalle Aage og Leif Karset.

1935
I skjøte av 25.6., tinglyst 1.8.1935, fra arvingene etter avd.lege Peder Hafsahl, Andreas Karset og hans hustru Johanne Karset f. Hafsahl overdras deres eiendommer Hafsal, Kjelsrud, Vestre Tomten, Tomten og Åltomten (78/1,2 og 3) til Aage og Leif Karset.
Skjøtet ble underskrevet av H. Hafsahl Karset, Karen Ingvoldstad og Arne Chr. Karset.

1937 Åltomten slettes fra Vangs matrikkel
78/1 Aaltomten, 78/2 Aaltomten  og 78/3 Aaltomtstykket ble sammenføyet med 76/1 Hafsal 7. april 1937 og ble dermed slettet fra Vangs matrikkel.

Fradelte eiendommer

Ingen fradelte eiendommer:  
Det ble aldri fradelt noen eiendommer fra 78/1 Åltomten før garden ble solgt til Hafsa1 12.4.1876. Men 27. desember samme år sørget Helge Hafsahl for fradeling av 10 dekar jord fra nyinnkjøpte Åltomten, som han byttet mot 10 dekar av nabogarden Vestre Tomten. Arealet fra Åltomten fikk matr.nr. 210, løpenr. 267 b, i 1886, endret til gnr. 78 bnr. 2 i matrikkelen av 1878. Navn: Aaltomten. Skylddelingsdokumentene ble tinglyst 11.1.1877.

Ved en skylddelingsforretning 8.9., tgl. 4,12.1900, ble en ny, større parsell fradelt 78/1 Aaltomten. Parsellen grenset mot nord til gjenværende del av Aaltomten, mot øst til overnevnte jordstykke av Aaltomten, mot syd til et jordstykke av Vestre Tomten, mot vest til Hafsal. Parsellens skyld: 86 øre. Aaltomtens gjenværende skyld: 16 mark 26 øre. Parsellen ble registrert som gnr. 78 bnr. 3 Aaltomtstykket.

Jord, skog og husdyr

Nybrott og åkergraving på Åltomten, 1932. Bildet er tatt etter at Åltomten ble kjøpt opp av Hafsal. Foto: Leif Hafsal. Anno Domkirkeodden 0414-01336

Åltomten er i gamle dokumenter oppgitt til å ligge dels i sollien, dels i baklien.

1669
Engen var oppgitt til å være temmelig god. Hage med noe bråteland. Humlehage er nevnt.

1723
Garden manglet skog, likeså i 1832.
Garden ble betegnet som lettbrukt, jordarten som noe frostlendt. Det ble kjørt inn 24 lass høy.
Av forskjellige kornslag ble det sådd ¼ tønne rug, 3 tønner bygg, ½ tønne blandet korn, 2 tønner havre og ¼ tønne erter.
Av lin ble det avlet vel ½ bismerpund.

1832
Åkeren bestod for det meste av tørr jord. Det ble dyrket 65 skippund høy og det var 25 mælinger slåtteland – av bedre beskaffenhet enn åkerlandet. Hjemmehavnen var da ikke større enn til 2 kuer og 3 sauer.
Det var 60 mål åkerland.

Avling
Det ble oppgitt følgende forhold mellom utsæd og avling:

	1661	1669	1723	1832	1865*	1875
Utsæd (tønner)	6	8 ½	6	12 ½	*)	**)
Avling (tønner)	30	35	25,6	60

*) FT 1865: Utsæd:  2¼ tønner rug, 12½ tønner bygg, 12½ tønner blandkorn, 5 tønner havre, 2 tønner erter og 45 tønner poteter.

**) FT 1875: Utsæd: 3 tønner rug, 4 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 2 t. erter, 20 t. poteter, 40 skålpund græsfrø.

Husdyr

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	2	12	1	9	9
1669	2	22
1723	2	9		4		vel 5 bpd
1832	3-4	13-4		13-4
1844	4	11	1	9
1865	5	20	5	9
1875	Ingen hester	0	0	0	0

Areal
Åltomten som Hafsal kjøpte i 1875, utgjorde ca. 400 daa. Av dette er i dag (2020) ca. 250 daa dyrket og ca.150 daa annet areal/skog. Peder Hafsal har sagt at jorda på Aaltomten er bedre enn mye av den øvrige jorda på Hafsal og gir vel så gode avlinger selv om den ligger høyere.

Bygninger

Bygningene på garden sto omtrent midt på eiendommen der det er ei stenrøs i dag. Vegen til eiendommen fulgte stikkvegen fra Hafsalvegen opp mot Bjørtomten og inn på tunet fra øst, se kart fra 1820 ovenfor. En ser tydelige rester av den gamle vegen til Bjørtomten i skogen øst for den øvre delen av jordet på Åltomten.

Fra 1742 har vi en avtale, i forbindelse med at garden en periode var delt med to eiere, som sier noe om bygningene. Her sies:
«Med søndre part fulgte den gamle stue og bu dertil det søndre fehus, den gamle østre lade, et rum i stabburet og til felles bruk stallen, størhuset og badstuen.»

Av andre opplysninger har vi:
1806 Teglsteinstak skulle bekostes på føderådsbygningen.
1832 Gamle, men brukbare hus.

I gardsmappa finner vi en branntakst fra 1857 som gir et godt bilde av bygningene ca. 20 år før Hafsal kjøpte eiendommen.
De seks husene på Åltomten med kakkelovner og annet inventar er verdsatt til 2175 Spd.
Her er originalutgaven av hele branntaksten: Brandtaxtforretning paa Gaarden Aaltomten i Vang 1857

Alle husene på Åltomten er borte i dag, men vi har et fotografi av fødeådsbygningen, se helt øverst, og et bilde som også viser noen av uthusene, begge fra 1932. Hovedbygningen ser ut til å være revet allerede. Peder Hafsal (bruker på Hafsal 1974-2019) mener at føderådsbygningen ble revet rett før krigen, mens låven ble revet noen år etter 2. verdenskrig. På et flybilde fra 1948 er det én bygning på Åltomten. Låven ble brukt av hjemmestyrkene til lagring av materiell etter flyslepp under krigen.

Brukere/eiere

Mange har svart ulike skatter av Åltomten på 1600-tallet, noen er nevnt som oppsittere i ulike sammenhenger. Disse er nevnt, men årstallene kan være noe usikre:

1612-1625
Tolluff [Tollof] Aattletombt

1615
Biørnn Dørumb [Bjørn], bruker på Stor Dørum, eier 2 huder i Åltomten, se Vangsboka 2, s. 520 Stor-Dørum.

1617-1639
Oluff Aatlletombtt

1627-39
Olle  betaler garnisonskatt

1636
Hans Bjørnsen, bruker på Stor-Dørum, eier da 1 hud 4 skinn i Åltomten, se Vangsboka 2, s. 520 Stor Dørum.

1639-1640-1644
Marj [Mari] oppsitter på 1 ½ hud.

1635-1644
Bottel [Botolff/Bottolf] nevnt som odelsmann 1638-1641.

1640-ca. 1692
Jens Pedersen Aaltombt, f. ca. 1620.

Av barna til Jens kjennes:
1.     Peder, f. ca. 1652, d. 1698, senere bruker
2.     Oluff [Ole], f. ca. 1653, gift med datter av Engebret Olsen Svenkerud
3.     Svend, gift 1675 Dæhli, se bruker fra 1698
4.     Siri, nevnt som søster til Svend, fadder i 1689,1694,1695
5.     Erik ?, Myhr

1647-1649
Hans Karstensen Kluke eide 1 ½ hud

1683
Torsten? og Jens Pedersen svarte skatt.

1692–1698
Peder Jensen Aaltomten, sønn til Jens Pedersen, se over, død 1698, gift med Anne Andersdatter Svenkerud.

Barn:

Zidsel, døpt 3.2.1695 (fadder: Siri Aaltomt)

1698 -1706
Svend Jensen Dæli, begr. 28.2.1727. Han døde 93 år gammel ifølge kirkeboka. I flere dokumenter er Svend Jensen Dæli nevnt som bror til Peder Jensen, forrige bruker. Han antas da å være født ca. 1650-1660. Oppgitt alder i kirkeboka ved hans død vil i så fall være feil. Han ble gift med Dorthe Olsdatter, f. ca. 1656, begravet 21.4.1720.  

Barn:
1.     Peder, d. 1718 ?, gift 14.11.1717  med Anne Amundsdatter, f. ca. 1686. d. 1734. Tok over 1/2 Dæhli i 1715.

Barn:

Marte, døpt 23.1.1718.

2.     Maren, [Marie] f. ca. 1673, begravet 3.5.1729, ugift, (bosatt Dæhli)
3.     ?, f. ca. 1678, begr. 21.12.1698
4.     ?, f. ca. 1680 begr. 12.7.1696 (barn 15 år)
5.     Else, f. ca. 1681, begr. 16.5.1729, gift med Arne Dystvold, se neste bruker
6.     Jens, døpt 20.2.1689, begr. 5.7.1696 ( barn 7 år)
7.     Inger, f. ca. 1690, begr. 10.4.1727 (36 år)
8.     Ole, døpt 30.8.1691, begr. 5.6.1692 (barn 9 md)
9.     Marte, døpt 30.8.1691, begr. 22.7.1696 (barn 4 ½ år)
10.  Olive, døpt 15.4.1694, gift med Kield Jensson, bruker fra 1721.

Svend selger sin odelseiende gard Aaltomten av skyld 3 huder og 3 skinn til sin svoger og datter, datert 14.4.1706, tinglyst 15.4.1706

1706-1712
Arne Tollufsen [Tollefsen] Dystvoll, f. ca. 1656, d. Dystvoll 1748, gift 29.11.1705 med Else Svendsdatter  (se over).

Barn:
1.     Marte, f. her 1708, begr. 10.4.1729
2.     Berthe, f. Dystvoll 1713, begr. 1.5.1718
3.     Dorthe, f. Dystvoll 1715
4.     Berthe, f. Dystvoll 1720, (fadder var Olive Svendsdatter, se over)

Garden ble solgt igjen i 1712, og de flyttet til Dystvoll.

1712-1721
Gulbrand Olsen, f. Øvre Skråstad ca. 1681, død 1766, fikk skjøte 10.2., tinglyst 2.4.1712. Han solgte garden 1721 etter å ha overtatt Stor-Oppsal.
Han giftet seg 1. gang med Lisbet Larsdatter, f. ca. 1666, gift 2. gang med Oliv Olsdatter (1701–1765) fra Igulstad i Løten.

1721-1742
Kield Jenssøn Aaltomten, f. ca. 1689, gift 30.10.1721 med Olive Svendsdatter, f. ca. 1694 (datter av Svend Dæli)
Kield Jenssøn får skjøte av Guldbrand Olssøn Opsahl 21 Jan 1721.

I 1741 solgte Kield sin 2. halvpart og med rett til å bo på plassen Bakken på livstid.

1737-  (halve garden)
Ole Erichsøn [Eriksen] Øvre Skraastad , f. ca. 1700, d. Aaltomteie, begr. 26.1.1772, gift 13.3.1738 med Gunor Larsdatter, f. 1714, d. Aaltomteie, begr. 7.8.1768.

Barn:
1. Dorthe, f. Aaltomten, døpt 13.12.1739, begr. 30.12.1739
2. Dorthe, f. Aaltomten, døpt 13.11.1740
3. Erich, f. Aaltomteie, døpt 10.5.1744
4. Lars, f. Aaltomteie, døpt 3.4.1747
5. Elen, f. Aaltomteie, døpt 3.8.1749
6. Johanna, f. Aaltomteie, døpt 19.9.1751, begravet 1.1.1752, 12 uker Aaltomteie
7. Hans, f. Aaltomteie, døpt 11.6.1753

1742-1748 (halve garden)
Johannes Olssøn Lille Gaalaas-eier, gift 30.10.1721 med Goro Olsdatter, f. ca. 1693, død her, begr. 27.2.1765.

Barn:
Ole, døpt 19.7.1722, se neste bruker

1748-1771
Ole Johannesen, f. 1722, se ovenfor, kjøpte begge halvparter og garden ble igjen hel.
Gift 1. gang 10.1.1747 med Mari Larsdatter, f. ca. 1719, død Åltomten, begravet 21.2.1751.
Ole ble gift 2. gang på Kartomten 19.6.1751 med Kari Olsdatter.

Ole og Mari har sønnen:

Kristen, f. Vartomten, døpt 17.11.1748

Ole og Kari har barna: (alle født på Åltomten)
1.      Ole, døpt 17.2.1754
2.      Ole, døpt 8.5.1755
3.      Johanne, døpt 25.11.1759
4.      Johan, døpt 12.4.1761
5.      Johannes, døpt 22.3.1766
6.      Mari, døpt 2.10.1771

1771-1773
Michel Olsen, f. ca. 1752, d. 1773, begr. 11.2.1773, gift 5.11.1770 med Kari Pedersdatter, døpt 12.1.1749, død som føderådskone på Åltomten 23.2.1821. Kari var datter til Mari Andersdatter og Per Larsen på Kallerud.

Barn:
1.     Pernille, døpt 1.9.1771, død Huse 18.4.1821, gift 1.11.1787 med Peder Pedersen Huuse, f. 1745, d. 27.4.1814.

Pernille ble gift 2. gang 10.11.1815 med Henrik Mortensen, f. 1769, husmann på Karset da de giftet seg.

1773-1806
Kari Pedersdatter og Johannes Pedersen
Johannes Pedersen, døpt 18.2.1742, d. 5.8.1806 (sønn av Peder Larsen Huuse og Olif Gulbrandsdatter), gift 15.6.1773 med Kari Pedersdatter, enken etter Michel Olsen. Johannes var sønn av Peder Larsen Huuse, f. ca. 1709, begr. 19.6.1763 og Olive Gulbrandsdatter Hammer, døpt 15.2.1710, begr. 17.3.1778. Kari og Johannes bodde på Aaltomten da de giftet seg.

Barn:
1.     Peder, f. her 1774, se neste bruker.
2.     Michel, f. her 1775, døpt 11.6.1775, d. 23.2.1828 Nes H, gift med Helene Hansdatter Bjørnstad, Kise?, Nes H. 4.4.1805
3.     Ole, f. her 1777, døpt 20.4.1777 nasjonal soldat
4.     Lars, f. her 1778, døpt 24.10.1778, d. 1785

Kari var føderådskone på Åltomten. Hun døde 23.2.1821.

1806-1830
Peder Johannesen, døpt 27.2.1774, d. 13.6.1830, corporal, gift 1. gang 24.8.1810 med Olea [Olia] Johansdatter fra Tommelstad, døpt 23.8.1784, død 30.5.1818.
Han ble gift 2. gang 25.10.1819 med Karen Petersdatter, f. Biri ca. 1793. Det var skifte etter Peder i 1833. Karen ble boende på Åltomten som føderådskone til hun døde 20.12.1879, 87 år gammel.

Deres barn født på Aaltomten:
1.     Johannes f. 3.10.1820, d. 17.4.1904 på Vangs gamlehjem, gift 4.10.1854 med Lisbet Kristoffersdatter fra Ingelsrud, f. 17.2.1830, se Vangsboka 4, s. 404 Kartomten. Hun døde 19.2.1913 på Vangs gamlehjem. De bodde som innerster på Vartomteie 1900, se Vangsboka 3, s. 75 Vartomtstua.

Deres barn født på Åltomten:

1. Peder, f. 5.12.1854
   
2. Karen, f. 20.5.1856
   

2.     Petronelle f. 28.1.1823, d. Finborud 7.11.1908, gift 12.11.1847 med Anders Mikkelsen Finborud, f. 12.1.1819, d. 8.9.1908.
3.     Pauline f. 14.8.1825, d. som føderådskone Suterud 9.6.1891, gift 29.9.1854 med Johannes Johansen, f. ca. 1826, d. føderådsmann Suterud 30.12.1908.
4.     Martinus f. 15.3.1827, d. her 18.9.1860
5.     Helene f. 30.12.1828, d. Bersvendsrud 17.11.1916, gift 2.9.1870 med Peder Christiansen Bergsvensrud, f. 10.1.1848.

Det meste av tiden bodde Helene på Åltomten sammen med moren til hun giftet seg i 1870.

6.     Petro [Petronelle] Amalie 19.11.1830, d. ?.

Gift 13.10.1853 med Peder Jørgensen Grubhoel, f. 18.2.1821. De hadde 3 barn (FT 1865). Peder emigrerte til Amerika, utreise 10.4.1868.

1833–1845
Anders Paulsen, f. Hønningstad i Løten 24.12.1799 (sønn av Paul [Pål] Andersen, f. ca. 1770 og Anne Halvorsdatter), død 2.4.1844, gift med Karen Petersdatter, enke etter forrige bruker. Paul Andersen var bruker på Stor-Ingvoldstad, se Vangsboka 2, s. 386.

Barn:
Agnete, 28.7.1833, konf. 3.10.1847.

1845-1861
Fredrik Mikkelsen, f. Finnborud 24.2.1815, d. Kristiania 12.6.1873 (sønn av Mikkel Fredriksen Finnborud og Berte Pedersdatter), gift med Kari Jensdatter, f. 21.9.1815 (datter til Jens Nilsen, Bjørtomten og Inge Fredriksdatter, f. Finnborud), se Vangsboka 3, s. 39 Bjørtomten.

Barn:
1.      Berte f. Finnborud 2.10.1842, bodde på Åltomten 1858-1861
2.      Mikkel f. Finnborud 22.8.1844, bodde på Åltomten 1861
3.      Johanne f. her 19.5.1846, død 11.6.1847
4.      Jens f. her 15.2.1848
5.      Johanne f. her 10.4.1852, se Vangsboka 3, s. 398 Libakkeie
6.     Christian f. her 27.5.1854
7.     Johannes f. her 23.2.1857
8.      Anne f. her 26.9.1859, d. her 2.5.1862

1861-1866, 1868–1870
Christian Fredrik Stoud Platou, f. Fosnes, Nord-Trøndelag 2.4.1824, d. 21.4.1883 (sønn av Otto Michael Stoud Platou og Anne Johannesdatter Harstad), gift 24.12.1851 med Olivia Dorthea Elisabeth Sem [Elise], f. Nord-Aurdal, Oppland 3.3.1834, d. 21.1.1923 (datter av sorenskriver Ole Idiusen Sem og Dorothea Elisabeth Hetting). Familien var bosatt i Hamar.

Barn:
1.     Otto Michael Stoud, f. Hamar 7.10.1852, d. Kristiania 29.3.1904, gift Kristiania 18.6.1878 med Ida Nanna Amalie Severinsdatter, f. 3.10.1852 Romedal, d. 6.3.1903.
2.     Olga Elisabet Catrine, f. Hamar 1. mai 1854, d. 1924, gift Vang kirke 19.6.1879 med Mikkel Murstad, f. Løten 27.7.1841, d. 1.12.1904.
3.     Carl Nicolai Stoud, f. Hamar 28.8.1855, d. 1934, gift 17.11.1881 med Emilie Constance Larsen, f. Strømsø, Buskerud 25.8.1858, d. New York,USA 28.5.1932
4.     Gabriel Andreas Stoud, f. Hamar 27.7.1858, d. Kristiania 6.6.1911, gift Vang 3.8.1886 med Ingeborg Sophie Falck, f. Hamar 8.9.1864, d. Oslo 1958
5.     Kitty Otelia, f. Hamar, 11.9.1859, d. 1931, gift Hamar 11.9.1882 med Johan Claudius Corneliussen, f. Vik, Brønnøy 6.5.1843, d. 1916
6.     Kristian Emil, f. 18.4.1861 d. 1923, gift Ottestad 3.7.1889 med Tomine Cornelia (Mina) Lund, f. Bygland 16.3.1861, d ?
7.     Einar Stoud, f. Hamar 15.12.1862, d. 1920, gift Mandal 16.5.1890 med Valentine Olivie Dedekam, f. 6.9.1866
8.     Ole Sem, f. Hamar 8.6.1864, d. Hamar 7.7.1931, gift Ringsaker 2.12.1889 med Anne Marie Mikkelsdatter Saugstad, f. Ringsaker 7.1.1871, d. Hamar 22.11.1948
9.     Anne Birgitte, f. Hamar 20.10.1865, d. 18.1.1938, gift Hamar 31.7.1885 med Theodor Kristoffer Stenersen, f. 21.11.1850, d. 2.4.1941
10. Ludvig Stoud, f. Ajer, Furnes 8.4.1867, d. Minnesota 15.12.1929, gift 2.8.1893 med Martha Lovise Schøyen, f. Kristiania 6.2.1869, d. 31.3.1959.

Ludvig var lege og familien bosatte seg i USA 1893.

11. Waldemar Stoud, f. Ajer, Furnes 11.8.1868, d. Atlungstad gård, Stange 13.7.1930.

Han ble gift 1. gang med 10.1.1891 med Gunhilde Marie Oppegaard, f. Enebakk f. 4.4.1859, d. 17.9.1954 (skilt 19.3.1908, gift 2 gang 21.3.1910 med Dina Nordvik, f. Selje 29.2.1884, d. 1.12.1921

12.  Olivia Dorthea Elisabeth, f. Furnes 18.5.1870, d. Kristiania 24.5.1909, gift med Lauritz Mathias Haxthow, f. Kristiania 9.19.1872, d. 15.9.1918
13. Julie Marie, f. Hamar 12.10.1873, d. 3.2.1953, gift 23.6.1893 med Axel Theodor Magnussen, f. Hamar 18.4.1858, d. Hamar 3.7.1911
14. Constance, f. Ajer gård, Furnes 25.8.1876, døpt Hamar kirke 17.10.1876, d. 2.3.1941, gift i Uranienborg kirke, Kristiania med 13.6.1908 med Conrad Eger, f. Kristiania 25.12.1875, d. 10.8.1953.

1866-1869
Ole Eriksen Ajer, f. Ringsaker ca. 1828, gift med Karen Hansdatter Ajer,  f. Land ca. 1833. I 1900 var hun bosatt i Kristiania (enke).

Barn:
1. Anne Bergitha Ajer, f. Furnes 14.5.1861, 1910 bosatt Løkkeveien 1, Kristiania
2. Helga, f. Vang ca. 1861
3. Erika Ajer, f. Vang desember 1864, i 1891 bosatt Bergen: Trommeslager ved Damekapel
4. Julie, f. her 27.10.1866, d. her 24.3.1868
5. Julie Ajer, f. 24.1.1869, konfirmert Kristiania 30.9.1883, i 1891 bosatt Bergen: Violinistinde ved Damekapel
6. Helmer Ajer, f. ca 1871, konfirmert Kristiania 2.5.1886

1870-1876
Christian Johannessen Dobloug, f. Østre Dobloug 12.9.1840 (sønn av Johannes Ansteensen og Else Johansdatter), d. 20.2.1875, gift 18.2.1870 med Lise Johannesdatter, f. Asla 11.4.1845 (datter av Johannes Nilsen og Else Knutsdatter), d. Lillehammer 28.2.1920.

Barn:
1.     Johannes f. her 7.11.1870
2.     Eline Dobloug, f. her 15.6.1872, ugift,  bodde sammen med moren i Kristiania i 1910
3.     Jørgen Dobloug, f. her 25.3.1874, d. 1957, gift 26.12.1907 med Margrete Geelmuyden Houge Torp, f. i Lillehammer 26.12.1884, d. 1977. Jørgen ble kommunelege.

1876-
Åltomten blir tillagt Hafsal.

Helge Helgesen Hafsal, eier av nabogarden Hafsal,  kjøpte Åltomten  i 1876 fra Lise Johannesdatter Åltomten.

For familier som bodde her etter 1876 se: Åltomten under Hafsal

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Åltomten: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Vi kjenner ikke til noe navn på husmannsplassen eller -plassene under Åltomten. Derfor er alle familier registrert under Åltomteie:

Åltomteie

Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten

Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Åltomten, uten at boplassen er kjent: se Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten

Sæter

Garden hadde sæter på Lageråkvisla.

Kilder

• Gardsmappe for Åltomten. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.