Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Åsjordet
Åsjordet, Bøverbru, Vestre Toten.jpg
Foto: Norske Gardsbruk (1957)
Alt. navn: Aasjordet
Sted: Bøverbru
Sokn: Ås
Kommune: Vestre Toten
Fylke: Innlandet
Gnr.: 63

Åsjordet er en matrikkelgard (gnr. 63) i nærheten av Ås kirkeBøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Nærstenvegen 19. Fra 1700-tallet og – i praksis – til 1910 var garden to bruk. Gardsbebyggelsen på Åsjordet ligger halvannen kilometer øst for Bøverbru sentrum, og mye av tettstedet er bygget på tomtegrunn fra Åsjordet.

Gardsnavnet og den tidlige historien

Ifølge bokverket Norske Gaardnavne er uttalen å:`sjółe, alternativt med sisteleddet -ła.[1]

Johannes Sivesind, tidligere konservator ved Toten Økomuseum, har beskrevet Åsjordet – «eller Medal-Ås som det het i middelalderen» – som den midterste delen av den gamle storgarden Ås, der den øverste delen – Øfstås – fremdeles består, mens den nederste delen, altså det tidligere Ner-Ås eller Kirke-Ås nå inngår i prestegarden.[2]

Nær gardsbebyggelsen er et arkeologisk funn fra eldre jernalder fredet som minne om bosetting. Det kan være rest av en kokegrop eller ildsted, og er datert til mellom år 240 og 390 e.Kr.[3]

Presten på Toten begynte å skrive kirkebok i 1695.[4] Av de første fra Åsjordet som fikk navnet i kirkeboka, var ekteparet Nils og Dorthe Åsjordet da de var faddere ved en barnedåp i nabolaget i 1708.[5] På dette tidspunkt var de godt voksne mennesker på omkring 60 år, etter som Nils var født ca. 1645, og Dorthe ca. 1648.[6] Nils Lauesen Åsjordet var gardbruker, og hadde vært det siden 1695.[7] I matrikkelregistreringene for 1723[8] sto Nils fremdeles som oppsitter på Åsjordet, men han døde samme år.[9]

De to eldste sønnene til Nils og Dorthe ble værende på Åsjordet, og det er snakk om Lars født ca. 1674 og Christen født ca. 1683. I 1723 finnes Christen som oppsitter på «Andet Aasjorde». Lars er ikke nevnt, men det virker sannsynlig at han som eldstesønn sto for driften av garden som sto i navnet til hans da 78 år gamle far.

Etter 1723 drev brødrene de to enhetene som sidestilte bruk. Over tid har navnene Åsjordet nordre og søndre festet seg, selv om det også er observert betegnelser som øvre og nedre.

Åsjordet nordre 1723-1909

Christen Nilsen Åsjordet var født ca. 1683 med foreldre Nils Lauesen Åsjordet og Dorthe Larsdatter. Han døde 74 år gammel i 1757.[10] Midtveis i livet giftet han seg, i 1719, med Gunild Ellingsdatter Gjestrum.[11] Ekteparet fikk bare ett barn; en datter født 1720 og kalt Dorthe etter farmoren. Det var duket for en svigersønn som gardbruker.

Peder Olsen var fra Åserud og giftet seg i 1737 med enearvingen Dorthe Christensdatter.[12] De fikk 5 barn.[13] Av disse er det datteren Marte Pedersdatter døpt 5.april 1744 som går videre i gardshistorien.

Ole Olsen var fra Finstad. Han giftet seg 13.oktober 1763 med 19 år gamle Marte Pedersdatter Åsjordet.[14] Marte skulle bli den siste på denne delen av garden med tilknytning til den gamle eierfamilien. Peder Olsen Åsjordet utstedte skjøte 1765 til svigersønnen Ole Olsen.[15] Av grunner som vi ikke kjenner ble Oles tid som gardbruker kortvarig. Allerede 16.mars 1767 skjøtet Ole Olsen garden over til sin kones bestemor Gunild Ellingsdatter.[16] Gunild hadde da vært enke siden 1757.

Peder Pedersen, neste eier, var fra Kolbjørnrud i Nordlia. Peder var den yngste av 5 søsken, og den eneste som var født på Toten, mens de eldre søsknene var født mens foreldrene bodde på sitt opprinnelige hjemsted på Nes på Hedmark.[17] Gunild Ellingsdatter skrev ut skjøte til han 14.april 1767 [18], en måned etter at garden var overført henne fra datterdatterens mann. Peder var født 1736 og levde fram til 1805.[19] Han giftet seg i februar 1767[20] med Berte Guttormsdatter Steffensrud født 1744. Det var skifte etter henne i 1814.[21] Verken Peder eller Berte har kjente slektsbånd til den tidligere eierfamilien på Åsjordet, så det kan tyde på at Gunild Ellingsdatter solgte garden på «det åpne marked». Peder er registrert som «bonde og gårdsbeboer» og familiens hovedperson i folketellingen i 1801.[22] På dette tidspunkt var eldstesønnen – som også het Peder Pedersen – i 30-årsalderen.

Peder Pedersen Åsjordet (1769-1860) ble gardbruker etter farens død i 1805. Peder fikk et langt liv på Åsjordet, og levde helt fram til 1860.[23] Han giftet seg i 1802 med Berte Christiansdatter Gamme.[24] Etter at Berte døde i 1825 giftet Peder seg igjen med Pernille Pedersdatter Evenrud, men alle barna til Peder var født i ekteskapet med Berte. Alle de tre sønnene til Peder og Berte var døde som spebarn, men en livskraftig datter – Tonette – var klar til å føre familien videre. Matrikkelen fra 1838 viser at Åsjordet nordre og Åsjordet søndre hadde like stor matrikkelskyld, og Peder Pedersen sto som eier av Åsjordet nordre. 1838 var samme år som det kom en svigersønn inn i familien, ved at datteren Tonette giftet seg med Christian Thomassen Presterud.[25] Pernille, Peders kone nummer 2, skrev testamente i mars 1841, og ønsket at arven skulle gå til stedatteren Tonette og dennes ektemann Christian Thomassen.[26]

Gravminnet til Christian Thomassen (1813-1896) og Tonette Pedersdatter Aasjordet (1819-1905), gravlagt på Ås kirkegård.
Foto: Tor Olav Haugland (2020).

Christian Thomassen var født 1813 på Presterud i Kolbu. Han var eldste sønn på Prestrud, men fremtiden der var noe usikker ved at sognepresten bygslet bort garden med forbehold om at den kunne bli lagt ut til fogdgard, noe som imidlertid ikke skjedde.[27] Etter at Christian giftet seg på Åsjordet ble han værende der, og han levde fram til 1896.[28] Han ble føderådsmann i 1874 og overlot da garden til sønnen Peder.

Peder Kristiansen Åsjordet var eldst av 4 brødre. Broren Martin startet landhandel på naboeiendommen Nærsten. Peder var født 1839. Da han overtok garden i 1874[29] var det starten på en lang gardbrukerkarriere, og garden sto i hans navn fram til 1918. I 1888 utvidet Peder Kristiansen garden med et område på sørsiden av Gimlevegen, kjøpt fra prestegarden på offentlig auksjon. Jordet fikk navnet Aassveen ved skylddeling 11.september 1888, tinglyst 11.september samme år.[30] Det er opplyst at området er på 100 mål, og opprinnelig ble kalt Sveene fordi det var ryddet ved at skogen ble svidd av.[31]
Peder Kristiansen giftet seg i 1873 med Berte Marie Hansdatter Tune.[32] De fikk 3 sønner og 3 døtre. En sønn og en datter holdt fram på garden, mens to sønner slo seg opp som kjøpmenn; Peter AasSkreia og Nils Aas på Hjørnset på Bøverbru.
Peder levde til 1929.[33]

I matrikkelen for 1886[34] fikk Åsjordet nordre gardsnummer 63 bruksnummer 1, og dette nummeret blir brukt også etter samlingen av de to tidligere brukene.

Åsjordet søndre 1723-1909

Lars Nilsen Åsjordet (1674-1762) var i likhet med brukeren på nabogarden en sønn av Nils Lauesen Åsjordet og Dorthe Larsdatter. Han giftet seg i 1720 med Marthe Syversdatter Indalsstuen.[35] De fikk to sønner og en datter.[36] Lars døde 86 år gammel i 1762[37], og hadde da sittet som eier av garden til han var godt over 80. Det var i 1758 at sønnen Nils hadde fått skjøte på farens halvdel av Åsjordet.[38]

Nils Larsen Åsjordet, sønn av forannevnte Lars, ble neste bruker på garden. Han var født 1722 og døde 73 år gammel i 1795.[39] Han giftet seg i 1749 med Pernille Olsdatter Finstad[40], og det ble født 3 sønner og 4 døtre i familien. Eldstesønnen, oppkalt etter farfaren, tok senere over garden. Det kan også nevnes at en yngre sønn i voksen alder er registrert som Ole Åsjordstuen, så han fikk tydeligvis en plass under garden.

Lars Nilsen Åsjordet (1751-1817) var neste generasjon bruker. Han giftet seg i 1783 med Berte Olsdatter Evenrud[41], og de fikk en sønn og to døtre. Lars var gardbruker fram til sin død i 1817.[42]

Ole Larsen Åsjordet, sønn av forrige bruker, var født i 1790 og overtok garden i 1817. Han giftet seg 1819 med Siri Olsdatter Torsrud.[43] De fikk 3 sønner, men den eldste døde som barn.
I matrikkelen i 1838 står Ole Larsens enke som oppsitter på Åsjordet søndre. Sønnene i familien var nemlig bare 16 år – Ole født 1822[44] – og 14 år – Hans født 1824.[45] Hvor lenge hun hadde vært enke er vanskelig å dokumentere. Én Ole Larsen med riktig fødselsår døde på amtsykehuset på Kapp i 1822[46], og andre dødsfall med samsvarende navn og alder er ikke funnet. Et så tidlig dødsår er imidlertid ikke forenlig med fødselsåret på yngste sønn.

Ole Olsen Åsjordet, som var den eldste av sønnene som vokste opp, var gardbruker i noen år og ga føderåd til sin mor i 1854, men overlot garden i broren Hans tre år senere.[47]

Hans Olsen Åsjordet fikk skjøte på eiendommen i 1857. Han drev også som blikkenslager. Han var gift med Lovise Mikkelsdatter fra Onsøy i Østfold, og med årene fikk ekteparet 4 sønner og 3 døtre.[48] Blant sønnene var neste bruker, Arve.

Arve Hansen Åsjordet overtok garden etter faren i 1895[49] og i folketellingen for 1900 var han gardbruker.[50] Noen år senere avhendet han imidlertid garden.

Vestre Toten kommune kjøpte Åsjordet søndre av Arve Hansen etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909. Eiendomsoverdragelsen ble tinglyst i mars 1910.[51] Kommunens opprinnelige plan var å bruke garden som gamlehjem. Selv bosatte Arve Hansen seg som leieboer i nabolaget, på Øfstås vestre søndre.[52] Forhenværende gardbruker, eier av stenbrudd, tømmerhandel var titlene hans i folketellingen i 1910, og han hadde på denne tiden kone og to små barn. Han døde i 1912[53], og var da bosatt på Lien i Bøverbru sentrum. En av brødrene – Lars, som etter hvert tok etternavnet Aas – hadde vært kjøpmann på Lien, men hadde på denne tiden flyttet virksomheten til Eina.

I matrikkelen for 1886[54] fikk Åsjordet søndre gardsnummer 63 bruksnummer 2, og dette var nummeret så lenge det var registrert som eget bruk.

Åsjordet etter 1910

På Åsjordet nordre fortsatte Peder Kristiansen og hans familie gardsdriften.
På Åsjordet søndre ble det litt fram og tilbake angående kommunens planer. Kommunen slo etter hvert fra seg å gjøre gamlehjemsgard av hele det innkjøpte bruket, og gikk over til å bruke bare det nederste arealet på Åsjordet søndre til gamlehjem, se artikkelen om Gimle. I tråd med dette vedtok kommunestyret i juni 1910 en avtale med Peder Kristiansen på Åsjordet nordre om å overdra det meste av Åsjordet søndre til han. Skjøte på dette ble ikke tinglyst før i 1918.[55] Etter ønske fra Peder Kristiansen ble skjøtet utstedt direkte til to av hans barn, nemlig sønnen Hans Kristian og datteren Margrethe med en ideell halvpart til hver. Samtidig skjøtet Peder Kristiansen også Åsjordet nordre til sine to nevnte barn på samme måte.[56] Heretter ble Åsjordet drevet som én gard, men lenge med to bruksnummer.

Hans Kristian Pedersen Åsjordet og Margrethe Pedersdatter Åsjordet eide i fellesskap begge brukene på Åsjordet fra 1918. De var født henholdsvis 1874 og 1876. Av de to var det Margrethe som levde lengst, og etter brorens død i 1947[57] overdro hun Åsjordet til en nevø. Margrethe levde til 1963.[58]

Jonas Tollefsrud var nevø av forrige eiere, og overtok Åsjordet i 1948.[59] Han var født 1912[60], og hans mor Petra Pedersdatter var søster til de to tidligere eierne.[61]
Garden drev med ku fram til 1975, og har siden lagt vekt på kornproduksjon.

Ingrid Helene Tollefsrud Nyhaug og Agnar Nyhaug – datter og svigersønn av forrige eier – overtok garden i 1980.[62]

Neste generasjon overtok i 2008.
I november 2017 ble bruksnummer 1 og 2 formelt slått sammen.[63]

Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på Åsjordet er 260 mål fulldyrket jord, 216,6 mål produktiv skog, 17,5 mål annet markslag og 11 mål er bebygd.[64]


Bruk/eiendommer

Bnr. Navn Vegadresse Fradelt Merknader
1 Åsjordet Nærstenvegen 19
2 Åsjordet Drevet sammen med bnr.1 siden 1910.

Formelt sammenføyet i 2017.

3 Lien Bøverbrugata 9 1901 Forretningsbygning. Foreløpig siste driver, Coop Marked, la ned i april 2021.
4 Furuly Bøverbrugata 3 1901 Tidligere telefonsentral
5 Hjørnset Gimlevegen 2 1901 Forretningsbygning
6 Haugland Gimlevegen 4 1901 Tidligere bakeri og kafé
7 Sandberg Gimlevegen 6 1901
8 Rødnes Gimlevegen 42 1903
9 Haugen Gimlevegen 17 1904
10 Furulund Gimlevegen 19 1904
11 Aaslie Gimlevegen 21 1904
12 Vang Bøverbrugata 13 1905
15 Gimle Gimlevegen 10 1910 Sykehjem (opprinnelig "Gamlehjem")
16 Kjellberg Engvegen 5 1911
17 Solberg Gimlevegen 13 1919

Det er nå 109 bruksnummer under Åsjordet. Det ble opprettet 17 fram til 1920, 26 mellom 1921 og 1950, og 66 etter 1950.

Husmannsplasser

Ved folketellingen i 1865 var for første gang to husmannsplasser under Åsjordet nevnt med navn:

  • Aasjordengen med 2 husholdninger og 9 hjemmehørende personer.[65]
  • Aasjordstuen med 3 husholdninger og 7 hjemmehørende personer.[66]

Felles for dem begge var at det bare bodde én husmannsfamilie hvert sted, men at de fylte stua ved å leie ut til andre (håndverkere og landbruksarbeidere).
I 1875 hadde ingen under Åsjordet tittelen husmann. Åsjordstuen var ute av lista over bosteder, mens beboeren på Åsjordengen hadde blitt huseier. I en senere folketelling er det presisert at beboeren på Åsjordengen eide huset, men ikke grunnen det sto på.[67]

Referanser

  1. Oluf Rygh: Norske Gaardnavne bind 4 side 98
  2. Johannes Sivesind: "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN Årbok 1991 side 177
  3. Kulturminnesøk lokalitet 211752
  4. Digitalarkivet Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1695-1713
  5. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713
  6. Begge årstall beregnet ut fra oppgitt alder ved begravelsene
  7. Gardspakke Åsjordet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  8. Digitalarkivet Rentekammeret: Hadeland, Toten og Valdres matrikkelprotokoll 1723, side 62
  9. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 Begravde 1723
  10. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1751-1761 Begravde 1757
  11. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 Viede 1719
  12. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Viede 1737
  13. Skifte 17.november 1769
  14. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772 Viede 1763
  15. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.2a 1756-1768, side 309
  16. Gardspakke Åsjordet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp jf. Pantebok nr. 2a, 1756-1768 side 387
  17. Pål Prestesæter: "Innflyttere fra Nes på Hedmark til Toten i 1735" i Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr 4, 1995 side 289-291
  18. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.2a 1756-1768, side 384
  19. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 Begravde 1805
  20. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772 Viede 1767
  21. Skifte 4.juli 1814
  22. Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld
  23. Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 Begravde 1860
  24. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 Viede 1802
  25. Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843 Viede 1838
  26. Mjøsmuseets dokumentasjonssenter, arkiveske 328 legg 14
  27. Pål Gihle: «Om Presterud i Kolbu», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 4, 1995, side 245-259, særlig side 251
  28. Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 Begravde 1896
  29. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877 side 473 nr 21
  30. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.15a 1888-1891, side 90 nr 30
  31. Olav Gjørvad: "Om garden Aas i Vestre Toten", Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr. 3, 1986 side 25-27
  32. Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877 Viede 1873
  33. Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941 Begravde 1929
  34. Matrikkel for 1886
  35. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 Viede 1720
  36. Skifte etter Marthe 29.oktober 1748
  37. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772 Begravde 1762
  38. Gardspakke Åsjordet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  39. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 Begravde 1795
  40. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Viede 1749
  41. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 Viede 1783
  42. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 Begravde 1817
  43. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 Viede 1819
  44. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1820-1828 Døpte 1822
  45. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1820-1828 Døpte 1824
  46. Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1820-1828 Døde 1822
  47. Gardspakke Åsjordet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  48. Folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld
  49. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.16, 1894-1899, s.87
  50. Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  51. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316
  52. Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
  53. Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 Begravde 1912
  54. Matrikkel for 1886
  55. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, s.452
  56. Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, s.451
  57. Oppland Arbeiderblad 31.mai 1947 side 4
  58. Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»
  59. Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjonNettbiblioteket side 1169
  60. Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 Døpte 1913
  61. Petra Pedersdr. i Historisk befolkningsregister
  62. Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjonNettbiblioteket side 329
  63. Grunnboksinformasjon fra Kartverket
  64. Gårdskart 3443-63/1, Norsk institutt for bioøkonomi
  65. Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld Engen (under Aasjordet)
  66. Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld Stuen (under Aasjordet)
  67. Personseddel Ole Kr. Olsen Aasjordet i folketelling 1920 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet


Kilder og litteratur

Se også


Koordinater: 60.66945514° N 10.69064909° Ø