Østre Skjeset (Vang gnr. 39)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Østre Skjeset
Østre Skjeset.JPG
Østre Skjeset, 2009. Foto: Flybilder.no, Fredrikstad
Alt. navn: Øvre Skjeset, Nordre Skjeset
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 39
Type: Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Østre Skjeset er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Skjesetgardene var én gard fram til frikjøpet fra Hammersgodset (Storhamar) i 1717 og 1718, da ble garden delt i to selveierbruk.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Skjesetgardene. Terrenget heller sterkt mot syd og vest i høydeområdet 300 – 400 m.o.h. ©norgeskart.no

Skjesetgardene ligger i Veståsen i gamle Vang kommune. Terrenget heller sterkt mot syd og vest i høydeområdet 300 – 400 m.o.h.

Forklaring på navn

Gardens navn var opprinnelig «Skeidssetr». Ordet «Skeid» ble i gammel tid brukt både om kjøreveien mellom åkrene og kappritt med hest.

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Skjeset[1]:

39. 40. Skjeset østre og vestre. Udt. sjæ`sset.

Skedszetther HC. Skedsetter St. 126. Skiesetter 1578, 1593. Skießetter 1604.
Schießet 1669. Schiset 1723.
Kan være Skeiðssetr eller Skeiðasetr, af skeið n., hvorom se Indl. S. 75.
Skíðasetr, af Mandsnavnet Skíði.

I daglig tale het nok de to Gaarde øvre og nedre, ikke østre og vestre.

Gardshistorie

Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.
Skafthulløkser fra eldre bronselader funnet på Midtre Skjeset. Unimusportalen C34167a-b

En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet. Slik skriver historikeren Andreas Holmsen i sin: Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. En av disse gardene var Skjeset, se kartet til høyre. Registrerte kulturminner av ulike slag bekrefter dette. I skogen på nordsiden av Veståsvegen finnes det rydningsrøyser og spor etter kullfremstillingsanlegg. Disse er dokumentert i Kulturminnesøk[2].

Spor etter gammel bosetning vises også ved at det rett øst for låven på Østre Skjeset er et område med mye kokstein. Denne er fortsatt tydelig i overflaten på åkeren. Det er også rester etter rydningsrøyser og spor etter kullframstilling i skogen på Vestre/Midtre Skjeset.

På Skjeset (østre/vestre, gnr. 39/40) er det registrert to ovale spenner av bronse fra eldre vikingtid, et tveegget sverd, pilespisser m.m., se s. 344 i Lars Pilø sin doktoravhandling: Bosted – urgård – enkeltgård, UiO, 2005[3]. Avhandlingen har forøvrig en oversikt over alle arkeologiske funn på garder fra Vang.
De siste funnene som Lars Pilø har med i oversikten på Skjeset, er såkalte løsfunn: 2 skaftehulløkser fra bronsealderen. Disse er funnet på Midtre Skjeset ca. 1960. Øksene kan tidfestes til eldre bronsealder, ca. 1800-1500 f.Kr. Ei flintøks er funnet på Nordjordet, nord for våningshuset på Østre Skjeset. Se også Unimusportalen.[4]
I 1973 sendte Gudbrand Skjeset inn de to steinøksene til Oldsaksamlingen. Irmelin Martens ved Oldsakssamlingen skrev i et takkebrev til Gudbrand at det er vanskelig å si noe nærmere om hva disse øksene har vært brukt til, men dels har de vært våpen og dels kan de være brukt til jordarbeid, men noen har vært vanlige økser. Jordfunnene er jo ikke minst viktige kilder til forståelsen av våre forfedres bosetning og levevis, og det er meget interessant at det er funnet så mange steinredskaper på Skjeset som jo ikke ligger midt i Vangsbygda. Vi går ut fra at det er folk med jordbruk som hovednæring som har brukt dem, men mange steder har nok jakten spilt like stor rolle for levemåten, og det er vel en rimelig tanke i dette tilfellet?
Disse øksene er altså ikke funnet i noen grav, men er som nevnt løsfunn: Jegeren har nok ikke vært bosatt på Skjeset, men har vært oppe i åsen på jakt. Se også andre funn på Skjeset i Unimusportalen[5].

I middelalderen var Skjeset én stor gard, underlagt kirken fram til reformasjonen i 1537. Etter reformasjonen overtok staten (kronen) størstedelen av kirkens eiendommer, men kirken beholdt en del andeler av godset, blant annet i Skjeset. Grensene for den opprinnelige Skjeset-garden er som vist med rød strek på kartet her. Beliggenhet: vestre delen av Veståsen i Vang, Hamar kommune, i høydeområde 300–400 meter over havet.

I 1649 eller 1650 ble garden ervervet av danskekongens stattholder i Norge, Hannibal Sehested, og ble en del av det store Storhamargodset. Skjeset  lå under Storhamar fra 1650 til 1717–1718. Da ble garden delt i to og solgt til de to leilendingene som brukte garden på den tiden. Den største delen, 2½ huder, ble solgt til Erich Gulbrandsen ved skjøte 13. juli 1717 og ble etter hvert omtalt som Skjeset nordre og Skjeset øvre, nå Østre Skjeset (39/1). Den minste delen, 2 huder, ble solgt 9. februar 1718 til Jacob Eriksen. Denne delen ble omtalt som Skjeset søndre og Skjeset nedre. Nå Vestre Skjeset (40/1) og Midtre Skjeset (40/5). Det er fradelt en rekke parseller fra disse eiendommene. Disse er omtalt i eget avsnitt.

Nordre og Søndre Skjeset ble skilt ut fra Storhamargodset i 1717 og 1718 og ble i begynnelsen ikke spesifisert med egne navn da de ble overdratt til neste bruker. Men landskylda ble alltid angitt i salgsdokumentet (skjøtet), og siden den var ulik var det mulig å fastslå hvilken gard salget gjaldt. Den nordre delen hadde 2½ huders skyld, mens den søndre hadde 2 huder.

Skjesets jordarealer ble før 1717 ivaretatt og drevet av to leilendinger som hadde ansvar for hver sin del av garden. Mye tyder på at de to delene var omtrent lik vår tids øvre og nedre, eller østre og vestre/midtre Skjeset. De to gardene ble blant folk omtalt som Øverskjeset og Nerskjeset. Den tredje garden, som ble skilt ut fra Vestre Skjeset i 1876, ble omtalt som Mellomskjeset.


Den eldste kjente historien

1540
Skjeset er blant de mange hedmarksgardene som listes opp i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Der kan vi lese at i 1540 lå 1 hud i «Skedszetther» til De femten nødhjelpers alter i Hammers domkirke.


1575
Omkring 1575 skyldte «Skedsetter» 1 gang hestesko *) til Vang hovedkirke.

*) Smide[6], n. (norrønt smíði, n.), noe som er smidd av jern eller annet metall (for eksempel redskaper). Som matrikkelskyld: 1 stk. smide eller smid = 1 gang hestesko (det vil si 4 stk.). 

I 1577 eide Hammer domkirke 2 huder i Skjeset.

I 1596 lå 1 hud under Ottestad prebende og 1 hud under Hellig fem vunders alter i Hammers domkirke.

Ved reformasjonen i 1537 overtok danskekongen forvaltningen av bispe-, kloster- og kirkegodset. Det er ingen tvil om at den kongelige interesse for å overta dette meget omfattende godset var en viktig drivkraft for reformasjonen.

Dette førte etter hvert til intensivt salg av blant annet kirker for å skaffe kongen penger i statskassen. Prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814, da Grunnloven § 106 ble formulert spesielt med henblikk på å sikre den statskirkelige geistlighet utkomme av det benifiserte godset og hindre staten i å beslaglegge avkastning av eiendommer eller kapital.


Leilendinger
Vi kjenner ikke til noen leilendinger på Skjeset før 1612.


1612– 1642
Thord [Thore] var leilending omkring 1612-42. Han svarte skatt av 2 hud krongods i garden og delte trolig denne med en annen oppsitter (Amund?)
I 1615 leverte han tjære til kongen for 1 ½ rd.
I fogderiets jordebog[7] for 1625 kreves Thoerdt Skiesetter for ½ dlr forinng og 4 ß wisöerre
Thord ble nevnt til 1642. Han var trolig g.m. Kari som svarte tredjeårstage (lovfestet bygselsum betalt av leilending til jordeier for hver tre års leietid) av 2 hd i garden i 1642-43. Muligens etter å være blitt enke. I brudegave hadde Tore (Thord) fått 1 sk i Lund av Gunder Frøberg.
I 1643-44 overlot Kari ½ hud til en sønn. Kari og Thord var trolig foreldre til Jacob, som senere brukte garden.

Thiostell Thordsen ble i 1641-42 dømt til å bøte 6½ daler for slagsmål med Trugels Dalseng.
Hr. Peder Svendsen i Løten er nevnt i 1615.
Hr. Jens Mickelsson til Skjeberg fikk Ottestad prebende i forlening fra Hr Peders død av 25.7.1630.

Ved brev av 7.7.1641 fikk Norges riksskriver, senere borgermester i Christiania Arent Hansson brev på et vacerende (ledig) Hammers prebende.


1643 – 1693
Jacob Thoresen f. 1619, d. 1693 Øvre (Østre) Skjeset.
Jacob betalte 5 daler i første feste i 1643-1644 for ½ hud som var bevilget ham i leie.
Jacob var gift med Marte Pedersdatter Øvre Skråstad f.1627, d.1698.
De hadde barna: Gulbrand, f. omkring 1653 som overtok garden da faren døde. Thore, Angier [Angjerd], Kari, Marte f. ca. 1658, Mari og Kjersti.

Det var skifte etter Jacob 16.9.1693, se skiftekortet[8].

Borgermester Arent Hansson i Christiania nøt inntekten av 1 hud uten bygsel i garden i 1647.
I 1647 ble skylden for kronens post i garden øket til 2½ huder – slik at den samlede skyld ble 4½ huder.


Skattematrikkelen 1647

Jacob Skeeset – 2 ½ hud

     Cronnen eyer 2 ½ hud med bøxell.

                        6 ½ dr.

Amund Scheeset – 2 huder

     1 hud Bodel mester Oluffs prebende,
      dermed følger bøxlen offues 1 hud
      borgermester Arent Hansens prebende.

De to leilendingene Jacob Thoresen og Amund delte jorda mellom seg – sannsynligvis med grenser slik som Øvre og Nedre Skjeset ble fastlagt i 1717 og 1718.

Jacob bygslet kronens eierandel på 2½ hud, som var den øvre delen, mens Amund bygslet bodelmester Oluffs andel (1 hud) og borgermester Arent Hansens andel (1 hud), tilsammen 2 huder – den nedre delen.

Samlet skyld på gardene 4½ huder, samlet skatt 6½ daler.


1649 – 1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab[9] : 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at bl.a. Skjesetgardene fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717–1718:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650[10], (Vang s. 95-112)           

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Skjeset var blant gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i to gardparter i 1717 og 1718.    

I Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650[11] finner vi på side 101 Skjeset oppført med leilendinger, skatter og avgifter:

                                  Schesett    Jachob og Erich
Utsnitt av «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650, side 101, vedrørende Skjeset
Af Cronen 2½ Huud,

Af Boel Sahl. Mester Olufs
prebende – 1 Huud,

Af Borgemester Arent Hansens
præbende – 1 Huud
               

Huuder …………4½
Foring …………½ dr )Jngen medeyer
Wissøre …………. 4 s  )
Holding …………..3 ort )
Schatt ………....….4 dr
Arbeidtzpenge ...3 dr
Foer noed ……… .1 dr
Foer søeff ………..½ dr


1643–1693
Jacob Thoresen  f. 1618, d. 1693 og Erich Simensen  f. 1614, d. 1710 (begravet 18/5),  delte leilendingsansvaret på Skjeset en del av tiden etter at Skjeset ble Hammergods.


1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Skjeset er registrert som fullgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Skjeset i 1657 hadde følgende husdyr:

Skjeset i Wallums Fierdingen:

Type gård Hest Schuud* Oxse Koe Kvie Sviin Boch Geed Soeff
Erich Schiesset F 1 2 11 5 2 2 7 8
Jacob Schiesset F 1 2 10 5 2 12 8

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel om kvegskatten i Minner ifrå Vang 2018[12], s. 146 .


1664-1666 Fogdenes og sorenskrivernes manntall[13]

Schieset

4 ½ Hud

Jacob Thoresen 40 Aar  Bruger 2½ Huder Laurids Simensen 16 Aar
Manntall 1664-1666 for Skjeset
Erich Simensen 46 Aar   Bruger 2 Huder Laurids Nielsen 18 Aar

I kolonne 3 er oppført tienestedrengene.


1669 Schiesset er Hammergods[14]:

Leilendinger: Jacob Thoresen  f. 1618 og Erich Simensen (svigersønn av Amund Skjeset)
Landskyld 4½ huder.
Utsæd: 13 tønner 2 skippund korn
Tiender: 5½ tønner
Skatter: 8 daler 3 ort 14 skilling. Tiender: 5½ qtr
Fe: 28
Hester: 6
Hammerspenge ½ daler
Foring: ½ daler *)
Vissøre: 4 skilling **)
Engen er god. Thuende Hauger ***) till Gaarden, och ellers Sambeyer med Dalseng och Huuse hourudi er noget Braadeland. Een Humblehauge. Setter i Bremunddahlen

*) Foring (gjesteri): betegnelse på en natural- eller pengeytelse til kongen eller hans ombudsmann fra bønder på Østlandet. Foring besto opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap.
**) Vissøre: betegnelse på kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre nevnes første gang i 1273 i Magnus Lagabøtes hirdskrå.
***) To hager


1680
Fogdens jordebok 1680 s. 75:
Garden er Hammersgods. Erich er beboer og skylder 4½ huder. Antakelig fortsatt Erich Simensen.


1684
Fogdens matrikkel s. 124 oppgir fortsatt bare Erich som leilending.
Han må betale leilendingsskatt, proviantskatt, kiolpenge, odelsskatt og rosstjeneste.


1686 
Matrikkelen s. 120: Fortsatt Erich, samme skatter som i 1684 pluss koppskatt.
Koppskatt (fra tysk kopf, «hode») er en type skattlegging der alle skattepliktige i utgangspunktet betaler samme sum; det er riktignok praktisert nivådeling ved en del koppskatter. I Norge ble koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» i 1645–1646 flere ganger i 1680 og 1690-årene. Fra 1762 til 1772 ble det innkrevd en årlig koppskatt, den såkalte ekstraskatten. Den skulle i utgangspunktet betales av alle over 12 år, bortsett fra militære, men klagene på skatten var så store at stadig flere ble unntatt. Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».  


1688
Matrikkelen s. 127: Fortsatt Erich, skylder 4½ huder, men nå færre skatter: leilendingsskatt, proviantskatt og rosstieneste.


1693-1708
Gulbrand Jacobsen f. 1652, d. 1708.
Gulbrand var sønn av Jacob Thoresen (1618–1693) og Marthe Pedersdatter. Se kapittel Brukere/eiere.
Han bygslet garden ved skiftet etter faren i 1693. Moren fikk opphold på garden. Ved skiftet etter Gulbrand 19.6.1708 ble løsøret tatt til inntekt for 146 rd. En del penger var lånt ut. Til arvingene ble det 409 rd. Av innboet var en bryggepanne av størst verdi – 6 rd.

Barn: Erik f 1694, ugift, d 1756. Ble eier av 2½ hud i Skjeset i 1717 (den nordre delen), Jacob f. 1695 ble eier av den nordre delen da Erik døde i 1756, Ole f. 1697, Lars f. 1699, Thore f. 1702,  Marte f. 1704. 

Gulbrand var gift med Anne Gulbrandsdatter fra Nordre Hol. Han døde i 1708, ble begravet 10.5., 58 år gammel.

Vi antar at kona Anne Gulbrandsdatter påtok seg leilendingsansvaret noen år framover til eldste sønn Erich var gammel nok til å overta. Når vi åpner matrikkeldelen i fogderegnskapet for 1710 (s. 134), venter vi derfor å finne Anne som leilending på Skjeset, men det gjør vi ikke. Der står Gulbrand og Erich oppført som leilendinger. De skylder 4½ huder og kreves for de vanlige skattene. At Gulbrand er innført, er feil siden han døde to år tidligere. Erich er Erich Simensen som var leilending på den søndre delen. Vi antar at det var Anne Gulbrandsdatter som drev den nordre delen etter Gulbrands død.


1708–1717
Anne Gulbrandsdatter, enke etter Gulbrand Jacobsen Skjeset.
Det er sannsynlig at det var hun som drev den nordre delen av garden i årene 1708–1717 fra mannen hennes døde til sønnen Erich overtok.

Skjeset blir delt i selveierbruk i 1717 og 1718

Assessor Jens Hansen Grønbech, f.1666, var eier av Storhamars gard og gods fra 1716 til han døde 1734. Han fikk etter hvert økonomiske problemer og fant ut at løsningen var å selge unna noen garder for å skaffe kontanter. Skjeset ble en av de første gardene som han solgte. Den 13. juli 1717 skrev han ut skjøte til dragon Erich Gulbrandsen på den øvre og største delen av garden, som var skyldsatt til 2½ huder. Skjøtet ble tinglyst den påfølgende dag, 14. juli. Kjøpesummen var trehundrede og half fire sinds tyve riksdaler (trehundre og sytti riksdaler. Grønbech forbeholdt seg sikt- og sakefallsretten*) samt foring og vissøre. Grønbech oppga ikke noe navn på garddelen i skjøtet, men den er senere omtalt som Skieset nordre og Skieset øvre. Offentlig vedtatt navn i dag: Østre Skjeset.

*)  Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Erich Gulbrandsen var ugift. Avskrevet skjøte til Erich se lenke i avsnittet ovenfor, det originale skjøtet finner vi i panteboka[15] (høyre side, nederst).  

Gardens senere registernummer:

  • I matrikkel 1838: matr.nr. 169, løpenr. 200.
  • I matrikkel 1886 (fortsatt gjeldende): gnr. 39 bnr. 1.

Den andre garddelen, med skyld to huder, ble omtalt både som Skieset søndre og Skieset nedre.


1723 Skjeset i matrikkelen av 1723

Matrikkelutkast av 1723 for Skjeset.Se avskrift nedenfor.

I fogdens matrikkelutkast av 1723 ble hele garden oppført med navnet «Skieset» og matrikkelnummer 53.

Fogdens Matrikkel Protocol: 53 Skjeset

Opsidder-nes Antal Proprietairs og Bøxelraadige Huusmands Platser Skoug og Sæter   Qvern Fiskerie Situation og Belejlighed Sæd Høe Avling Heste og Creature Taxt efter gamle Matricul Forhøyed
Toe Opsidderen Enken Anne Gulbrandsdatter tilhører og bruger 2½ Huder med Bøxel   – Skoug til Brændeveed og gierdefang. Sæter: maadelig Havn   – I Sollien for een Deel og i Baglien for en Deel. Rug 2 skjepper 39 (lass høy) Hester 2, og for den halve Deel Dragun Hesten 2 ½ Huuder 6 Skind
Tungvunden Byg 4 tønner 4 skjepper Kor (kyr) store og smaae18
Jordarten god


Havre 2 tønner Souver 7, Geder 11
Anden Opsidder Jacob Eriksen tilhører og bruger 2 Huuder med Bøxel


1. Saaet ½ Skjepper Bl.korn Skoug til Brændeveed og gierdefang.   – I Sollien


Rug 2 skjepper 37 (lass høy)


Hester 2, og for den ½ Deel Dragun Hesten. 2 Huuder 6 Skind
Sæter: maadelig Havn Tungvunden Byg 4 tønner Kiør store og smaa 14
Jordarten god Havre 2 tønner Souver 7, Geder 12

De to solgte gardpartene er notert hver for seg med sine nye eierne (omtales som oppsittere) og relevante matrikkelopplysninger. Gardene har ikke fått egne matrikkelnummer. Vi finner det merkelig at enken Anne Gulbrandsdatter er oppført som eier av den delen som sønnen Erich Gulbrandsen kjøpte i 1717.  Anne var enke etter Gulbrand Jacobsen, som døde 1708, begravet 10. mai. De hadde barna Erich 14 år, Jacob 13, Ole 10, Lars 8, Thor 6 og Marte 4. Dette kan vi lese på skiftekortet [16]etter Gulbrand.

Erich Gulbrandsen var eier av denne gardparten fra 1717 til sin død i 1756. Vi vet derfor ikke hvorfor moren er innført som eier i 1723-matrikkelen og velger å tro at det skyldes en feil.


Nordre/Øvre, nå Østre Skjeset                                                                 

Øvre/Nordre, nå Østre Skjeset. ©norgeskart.no

Navnet «Schieset Nordre» er så vidt vi vet første gang brukt i kildene i 1756. Panteregisteret:

Schieset Nordre ibid af Skyld 2½ huud Solgt af Ole Stor Imislund med fl. til Jacob Gulbrandsøn ved afkald Skiøde af 12t Julii 1756. folio 320 ½.


1717–1756 Erich Gulbrandsen f. 1694, d. 1756
Nordre del av Skjeset, skyld 2½ huder, ble solgt 13 juli 1717 av Storhamars eier assessor Grønbech til dragon Erich Gulbrandsen. Kjøpesummen var 370 rdr.

I matrikkelutkastet av 1723 er enken Anne Gulbrandsdatter, Erich Gulbrandsens mor, oppført som eier, men det er ikke funnet noe dokument som viser at hun har overtatt eierretten etter Erich. Vi antar at denne opplysningen er feil og at Erich fortsatt var rettmessig eier av Nordre Skjeset og at han eide garden til sin død i 1756.


1756–1778  
Jacob Gulbrandsen f. 1695 d. 1778
Erich Gulbrandsen døde i 1756. Det tredje barnet i søskenflokken, Ole Gulbrandsen, boende på Stor Imislund, skrev på vegne av søsknene ut et avkallsskjøte[17] 12. juli 1756 til Jacob Gulbrandsen – det andre barnet i søskenflokken.

Markestad ødegard

Markestad ødegard hadde tilhørt sorenskriver Hieronimus Jenssen og hans kone Maren Krefting en tid. Etter mannens død solgte fru Krefting 14. april 1757 garden til major Christian Banner von Hey for 900 rdr, men garden, som var skyldsatt til 6 skinn, ble satt under auksjon 1. oktober 1759.

Brødrene Jacob Gulbrandsen Skjeset og Lars Gulbrandsen Børstad kjøpte Markestad ødegard på auksjonen og betalte 341 rdr. De fikk skjøte fra regimentskvartermester Milter Lund den 24. mars 1760. Handelen ble bekreftet 9.april ved påtegning på skjøtet av Markestad ødegårds forrige eier, major Hey. Panteregister nr. 6, 1751-1775

Men sønnen til fru Maren Krefting, Jens Kræfting, som var kapellan i Modum menighet, påklaget etter noen tid at brødrene urettmessig hadde leid bort eiendommen mot en årlig avgift. Han ville ha eiendommen tilbake til familien og hevdet odelsrett til den. Han la saken inn for retten og fikk medhold. Jacob ble dømt til å fravike eiendommen, og han måtte betale 18 rdr i prosessomkostninger.

I tiden som fulgte oppsto en del ugreie om eierforholdet som endte med at brødrene varslet Kræfting om at de ville prøve saken for retten på ny. Kræfting ønsket ingen ny sak og inngikk forlik med brødrene om at de likevel kunne få kjøpt eiendommen. Kræfting skrev ut et endelig skjøte til Jacob og Lars 10. februar 1769. Det ble tinglyst 30. mars. Kjøpesummen var nå 700 riksdaler.

Hedmarken sorenskriverembete

Tinglysingsdato: 30. mars 1769

Fol. 149a        1) No 4. 2dr ) Jens Kræfting Residerende Capelan til Modums Menighed Tilstaaer og hermed for alle Vitterliggiør: at som jeg effter min Fader Forrige Sorenskriver over Hedemarchen nu Sahlige Hieronimus Jenssen var odels berettiget til en i Wangs sogn sammestæds beliggende ødegaard Marchestad Kaldet af Skyld 1/2 Huud med Bygssel og Herlighed, har jeg samme paa Lovlig maade indtalt til Eyendom og Raadighed; deels i Tancke ved Forefalden occation, mig selv, deraf at benytte, deels og fordi den icke skulde vorde Hævdet under en Fremmet ædtlæg og stamme; Men som gaardens Forrige Eyere de Velagte Dannemænd Jacob Guldbrandsen Schieset og Lars Guldbrandsen Børstad, har fundet sig misnøyet med den effter afsagt Dom, paa bemelte gaard for mig til indløsning sadte Taxt, og derom Reyst Sag mod mig, saa har jeg for at undgaae Process og Vidtløfftighed fundet mig tient med at indgaae med bemelte Velagte Dannemænd Jacob Guldbrandsen Schieset og Lars Guldbrandsen Børstad saadan accordt om ovenmelte min odels gaard, at mig for samme betales den Summa 700rd og den om samme gaard imellem os værende Process gandske og aldeeles at være ophævet, og effterdags at være og blive af ingen Krafft eller følge paa nogen af siderne. Da nu Kiøberne forbemelte Velagte Jacob Guldbrandsen Schieset og Lars Guldbrandsen Børstad har til mig erlagt og betalt den om accorderede Kiøbe Summa Syv Hundrede Rixdaler, Saa skal denne min Odels gaard Marchestad, saaledes som den nu med Paastaaende Huusse Bygninger, Ager og Eng, Skov og udmark med alle dens Herligheder som nu tilligger, og af alders tiid fulgt haver, og med Rette tilhøre bør, til odel arv og Eyendom, Følge Kiøberne og arvinger, u-paaanchet og u-Paakiært af mig og mine Arvinger i alle optæncklige maader, giørende sig effterdags samme gaard saa nyttig og gavnlig som bæst vides og skee kan effter Loven. Skulle nogen mod Formodning i tiiden denne af mig Solgte gaard Marchestad som odel til Jndløsning vilde Paatale, og dertil nyde Rettens Biefald, da skal den eller de være Pligtige at tilbagebetale Kiøberne Jacob Guldbrandsen og Lars Guldbrandsen eller Arvinger ey allene Kiøbe Summen de ovenmelte 700rd tilligemed alle de Forbædrings bekostninger som de paa Huusse, Jord og gierder anvender, det være sig lidet eller meget for hvilcket alt Jeg er Kiøbernes Fulde og Faste Hiemmelsmand og Skadesløs holden effter Loven. Detz til Stadfæstelse underskrives og Forseigles dette Skiøde af mig paa gaarden Komperud i Modums Præstegield den 10de Febr 1769.  

–  I. Kræfting (L:S:)

Kilde:
Pantebok nr. 8, 1766-1778, s. 149[18]

Avskrift: Inger-Karin Martinsen

I Vang Almennings 150 års-beretning i 1949 leser vi at Skjeset, Busterud, Dufset, Dalby og et par andre vangsgarder allerede 1668–1669 sætret på Brumunddalen sæter og at Jacob Gulbrandsen også sætret der i sin tid.

Jacob Gulbrandsen døde høsten 1778, ble gravlagt 29. oktober.
Skiftet etter Thores onkel Jacob Gulbrandsen ble påbegynt 2.11. og avsluttet 14.12.1778. Jacob hadde skriftlig lagt inn et ønske om at hans brorsønn Thore Olsen Imidslund skulle arve garden.

Ved skiftet ble det registrert 3 støp sølv, 1 sølvskje, 14 gudelige bøker. Størst løsøreverdi hadde en 2-etasjes ovn til 12 rdr i nystua.
Jacob hadde adskillige penger ute på rente. Formuen var brutto 6176 ½ rdr. Til arvingene ble det 5904 rdr.
Her er lenke til skiftekortet[19]

I en artikkel i Ringsaker historielags årbok for 2012 side 33 er det omtalt en klagesak mot sorenskriver Christian Stangeby i forbindelse med skifteoppgjør etter Jacob Guldbrandsen. Sorenskriveren ble bøtlagt for å ha tatt altfor høyt salær på 193 rd. I domspremissene står det at skiftebrevet er på 804 sider, men aktor mente at et «jævnt og ukunstlet Bonde-skifte» burde ha plass på fjerdedelen av dette. Sorenskriverjobben ble betalt i forhold til antall sider.


1779–1808
Thore Olsen [Imidslund] f. 1742 d. 1819
var gift med Gunild Olsdatter f. 1744 på Røsbak, Furnes. De ble etter kongelig bevilling viet på Skjeset i 1775. Thore kom fra Stor-Imerslund. Thore og Gunild hadde barna Jacob f. 1776 neste bruker, Kjersti f. 1778, Gunnor f. 1780, Ane f. 1784, Oliv f. 1788.

Sorenskriver og skifteforvalter Christian Stangebye skrev 24. februar 1779 ut skjøte til Thore mot 800 rdr til Jacobs arvinger. Skjøtet ble tinglyst 3. juli 1779.
Utdrag fra skjøtet:

---  Christian Stangebye, Kongelig Mayst Cancellie Raad, Sorenskriver ved Nordre Hedemarchens Sorenskriverie giør vitterligt: at ved det paa Gaarden Schieset udi Wangs Præstegield, efter afdøde Jacob Guldbrandsen, afholdte Skifte, begyndt den  2den November og sluttet den 14de December 1778, er bleven befunden, at bemeldte afdøde Jacob Guldbrandsen udi levendes live har solgt og afhændet et Gaarden Schieset af Skyld 2½ Huud for den Summa 800 rd til den Velagte Dannemand Thore Olsen efter følgende Kiøbe Contract saalydende:

Jeg underbekræftede Jacob Guldbrandsen Schieset af Wangs Præstegield kiendes og hermed  vitterlig giør, at som ieg nu allerede er komen til de Aar og Alder at min Levetiid herefter kand ansees meget kort, og ieg forinden har agtet at giøre en Disposition med min ejende og paaboende Gaard Schieset, saa har ieg i den henseende allerede efter Overlæg, og frie Villie med velberaaed Hue besluttet, ligesom ieg herved i Kraft af denne Contract tilstaaer at have solgt bemelte min ejende og paaboende Gaard Schieset i Wangs Hoved Sogn beliggende, af Skyld 2½ Huud med Byxel og Herlighed, til min  kiære Broder Søn Thore Olsen Imidslund, som derfore har vedtaget, at betale efter min Død til mine Arvinger den Summa 800 rd; siger Otte Hundrede Rigsdaler .....


Kilde:
Pantebok nr. 1a, 1777-1786, s. 144[20]
Avskrift: Stein Florhaug


1787 I et fogdbrev dette året kan vi lese om Tore og Jacob Schieset som har fått brennevinsmulkt:

Fogd Hiorth er blitt tilstillet 20 rd. som det halve av de bøter Tore og Jacob Schieset er ilagt for frakt av brennevin gjennem Østerdalen.


1790 Markestad Engeslet
Thore Olsen Schieset overførte Markestad Engeslet til sin 14 år gamle sønn Jacob Thoresen f. 1776 for 350 rdr ved skjøte[21] datert 8. april, tinglyst 2. juli 1790.

Teksten i skjøtet:

Underbekræftede Thore Olsen Schieset af Wangs Sogn kiendes og hermed vitterlig giør: at jeg med frie villie og velberaad Hu, samt med min Hustrues Ja og Samtøche, haver solgt og afhændet, ligesom jeg herved sælger, skjøder og afhænder min hidtil ejende Engeslet Marchestad kaldet, af skyld 6 Skind med Bøxsel og Herlighed til velagte unge karl Jacob Thoresen for den derom accorderede summa 350 Rdr, skriver Tre Hundrede og halv tredsindstyve Rdr, dog tilsiger jeg ham Evindelig Odel og Eiendoms Ret til besagde Engeslet Marchestad saa at hand, og hands i sin Tid tilkommende Arvinger skal kunne beholde samme Ret som jeg den Eiet haver og alt hvad der tilligger med Bøxsel og Herlighed af sin fulde Skyld 6 Skind som nu følger Kiøberen bemelte Jacob Thoresen upaatalet og upaa-anket av mig og mine. Dette til fuld Bekræftelse underskriver og forseigler jeg med 2de Vitterligheds Vidner paa Schieset den 8de April 1790.

Thore Olsen med iholden Pen (L:S:)

Til Vitterlighed:  Niels Olsen Ejgne (L:S:)    Niels Larsen Biørge Eier (L:S:)


Beboere på Østre Skjeset ved folketellingen 1801 gir et godt bilde av gardssamfunnet på den tida:

001 Thore Olssen m Bægge i 1ste egteskab Huusbonde Bonde og gaardbeboer 59 (alder)

002 Gunil Olsdatter k Bægge i 1ste egteskab Hans kone 56 (alder)
003 Jacob Thoresen m Ugivt Deres børn Dragon 25 (alder)
004 Kiersti Thoresdatter k Deres børn Blind 23 (alder)
005 Gunor Thoresdatter k Deres børn 21 (alder)
006 Anne Thoresdatter k Deres børn 17 (alder)
007 Olive Thoresdatter k Deres børn 13 (alder)
008 Michel Thoresen m Tiænestefolk National soldat 28 (alder)
009 Elie Andersdatter k Tiænestefolk 22 (alder)
010 Lars Erichsen m Bægge i 1ste egteskab Mand Huusmand med jord 47 (alder)
011 Kierstie Jensdatter k Bægge i 1ste egteskab Hans kone 55 (alder)
012 Lars Larssen m Ugivt Deres børn 13 (alder)
013 Jacob Larssen m Deres børn 8 (alder)

Se også senere kapitler om brukere, eiere og andre som bodde på garden.

Ved skattekommisjonen i 1802 er Østre Skjeset oppgitt som fullgard og selveiergods. Skylda er 2½ hud, takst 1500 riksdaler og skatt 6 riksdaler 6 skilling.

Thore Olsen brukte garden fram til 1808, da overdro han også Østre Skjeset til Jacob mot 1950 rdr og føderåd for seg og hustruen. Skjøtet[22] ble utstedt og tinglyst 17.3.1808.  Thore døde i 1819, 77 år gammel.

Kart over Veståsen 1820. Se grønn ring rundt Skjesetgardene. Klikk for større kart.


1808–1835
Jacob Thoresen f. 1776 d. 1851
I skjøtet[23] til Jacob er garden beskrevet som Fuld Gaard matr. no. 53 Østre Schieseth av skyld 2½ huder beliggende i Valums Fierdingen.

Jacob ble gift i 1801 med Berthe Olsdatter fra Stor-Gaalaas, f. 1774. Hun døde allerede i 1811. De hadde barna Gunor f. 1801 og Thore f. 1806. I skiftet etter Berthe 2.7.1811 er det anført 1200 rd til deling mellom arvingene.
Jacob giftet seg igjen 13.3.1816 med Berthes søster Marthe Olsdatter f. 1767, enke etter Johannes Larsen Dalseng.

16. mars 1835 skrev han ut skjøte på Østre Schjeset af Matr. No. 53 og Skyld 2½ hud med underliggende Ødegaard til sønnen Thore Jacobsen for 1400 spesidaler samt føderåd. Vi antar at underliggende Ødegaard er Markestad Engeslet.
Thore skrev ut føderådskontrakt [24]til foreldrene. Kontrakten følger som neste dokument i panteboka. Lenken her viser til avskrevet kontrakt.

Marthe Olsdatter døde 76 år gammel i 1844.


1835–1850
Thore Jacobsen f.1806 d.1850
Thore Jacobsen giftet seg 19.1.1837 med Johanne Jensdatter f. 1807 på Hveberg.
I matrikkelen 1838 opplyses at Markestad Engeslet er en del av Østre Skjeset, som nå har nytt matr.nr. 169 og løpe nr. 200.
Skylda er 11 daler 0 ort 10 skilling.

Thore og Johanne hadde sønnen Jacob Thoresen f. 12.12.1837.
Thore Jacobsen døde 43 år gammel 8.7.1850.
Enka Johanne Jensdatter fikk kongelig bevilling 5.8.1850 til å sitte i uskiftet bo. Denne bevillingen[25] ble tinglyst først 5.3.1880.


1850–1889
Johanne Jensdatter f. 1807 d. 1889
Vi antar at Thores enke Johanne Jensdatter overtar eierretten til Østre Skjeset gjennom uskiftebevillingen, men det oppstår usikkerhet om eierskapet, for i folketellingen 1865 er sønnen Jacob Thoresen oppført som selveier og gardbruker. Han er 28 år og gift med Marthe Christoffersdatter, 26 år. De har dattera Johanne Jacobsdatter 2 år. Johanne Jensdatter nevnes som føderådskone.
I 1868 fikk Jacob og Marthe sønnen Thore Jacobsen. Ved denne dåpen oppga Jacob at han er gardbruker på Skjeset øvre.

I matrikkelen 1886 har Thore Jacobsen oppgitt at han eier garden.
Vi har ikke funnet noe dokument som sier at verken Jacob eller sønnen Thore har overtatt eierrettigheten på Østre Skjeset.

Øvre (Østre) Skjeset i Matrikkelrevisjonen 1863. Klikk for større bilde.

Siden mora satt i uskiftet bo, må vi anta at hun var den rettmessige eieren disse årene selv om uskiftebevillingen fra 1850 ikke ble tinglyst før i 1880.

Vi antar at Johanne Jensdatter styrte garden fram til sin død i 1889.

Opplysningene fra Matrikkelrevisjonen 1863, se kopi herfra til høyre, bør bekrefte Johanne Jensdatters eierrettighet.


Panteregisteret[26] forteller at Johanne Jensdatter underskrev hele sju panteobligasjoner mellom 1870 og 1886:

I 1870 lånte hun 1200 spd av Oplandske Jægerkorps Hestehjelpskasses Midler og pantsatte [27]Østre Skjeset med Markestad Engeslet.
I 1873 lånte[28] hun 400 spd. Avlest mai 1883.
I 1880 lånte[29] hun 2000 kroner i Hypotekbanken. «Mangler hjemmel». Avlest mai 1883.
I 1883 lånte hun 10.000 kroner i Pensjonsfondet for geistliges enker mot pant i Løvlien vestre. Avlest 1923.
I 1884 nytt lån[30] i Hypotekbanken – kr. 2000. Avlest 6/10 ....  år ikke oppgitt.
I 1885 lånte [31]hun 2000 kroner i Vangs Sparebank. Avlest 1889.
I 1886 lånte [32]hun 3500 kr i Hypotekbanken. Avlest 1923.

Hva hun trengte disse pengene til framgår ikke, men vi må tro at de ble brukt på garden.
Alle disse låneopptakene viser at det var mora Johanne Jensdatter som eide garden og derfor kunne pantsette den.
Forøvrig ser vi at hun i 1886 og 1888 underskrev to forpaktningskontrakter hvorav hun på den ene skriver min ejende gård Skjeset øvre.


1888 Engelien bortforpaktes
Dette året ble det inngått en forpaktningskontrakt fra Johanne Jensdatter til Anne Kristoffersdatter Holstad. Etter hennes død skulle festerettigheten overføres til Jacob Thoresen Skjesets barn.

Anne var søster til Marte Kristoffersdatter fra Holstad som var gift med Jakob Thoresen Skjeset.
Engelien ble senere fradelt (1927) og matrikulert. Engelien har størrelsen 19,1 dekar ifølge siste matrikkel. Offisiell adresse i dag er Berglia 21, 2323 Ingeberg. Les mer i kapittel Fradelte eiendommer: Engelien.


1889 Vestre Løvlien bortforpaktes
Vestre Løvlien ble bortforpaktet til Hans Løvlien. I 1909 ble eiendommen fradelt 39/1 Østre Skjeset, les mer om Vestre Løvlien.


1889 Konkurs
Den endelige bekreftelsen på at Johanne Jensdatter har vært gardens eier kom i 1889. Da gikk hun konkurs og måtte se at garden ble solgt på tvangsauksjon. Hun døde på Østre Skjeset 30.7.1889. Sønnen Jacob Thoresen og Marthe Christoffersdatter flyttet med barna sine til Asplien i Veståsen, hvor Jacob er oppført som «Bruker av jord» i folketellingen 1891. Barna var Taaline f. 1862, Thore f. 1866, Even f. 1875 og Martha f. 1877. De hadde tre barn til, hvorav to døde tidlig.

Panteregisterene inneholder henvisning til tinglyste dokumenter. Registeret for Østre Skjeset i perioden 1871–1940, se Panteregister nr. 4.1a, 1871-1940[33]


Østre Skjeset blir satt under auksjon og Sæhlie-familien overtar.

Vestre Ås og Berg ble kjøpt i 1846 som bruksområde først for Sælid, senere for Østre Skjeset.

Ole Gulbrandsen Sæhlie hadde i 1846 kjøpt Vestre Ås og Berg som bruksområde for Sælid. Da han døde 11. mai 1864, ble enken, hans andre kone Berte [Birte] Hansdatter, sittende i uskiftet bo. Hun overtok dermed eierretten til både Sælid-eiendommene og Vestre Ås og Berg. Ole og Berte var blitt gift 28.1.1841. Berte var født 1802 på Svenderud, Nes, og døde 1875. Hun satt ikke lenge med denne eierretten: I pantebok 4 for Hamar sorenskriveri, side 103 nr. 7, er det innført et skjøte[34] datert 2. september 1864 fra Berte Hansdatter til stesønnen Andreas Sæhlie. Hun overdrar i dette dokumentet alle Oles ervervede eiendommer til Andreas: Sælid m/ Jæsen og Valum samt Vestre Ås og Berg. Kjøpesummen var 20.000 spd. Berte betinget seg føderåd av Sælid. Andreas Sæhlie underskrev en føderådserklæring i 12 punkter 2. september 1864 (Pantebok 4-103).

Bjørg Eva Aasen har skrevet en artikkel: Ole Sæhlie, en drivenes kar fra Vang i Minner fra Vang 1993[35].


1890–1896
Andreas Olsen Sæhlie f.1832 d.1896
6. april 1889 ble det avholdt tvangsauksjon over Johanne Jensdatter Skjeseths konkursbos eiendom gnr 39 bnr 1 Østre Skjeset med Markestad engeslet. Brukseier Andreas Sæhlie fra Sælid fikk tilslaget med et bud på 17.200 kroner. Auksjonsforvalteren skrev ut skjøte[36] på Østre Skjeset til Andreas Sæhlie 23.6.1890, tinglyst 24. s.m.

Vestre Ås og Berg er fra 1890 drevet sammen med Østre Skjeset.

Andreas Sæhlie og familien bodde aldri på Østre Skjeset  – driften av jorda ble satt bort. Andreas hadde nok av andre gjøremål. Driften av storgarden Sælid med underliggende bruk var en ting, men han måtte også ta seg av Sælid Brænderi, som ble startet av Oles far, daværende gardeier Gulbrand Pedersen Skjeseth i 1825.

Gudrun Mælumsæter har skrevet en artikkel om spritproduksjonen på Sælid i Minner ifrå Vang 1992[37]

Han var lokalpolitiker og stortingsmann. Som stortingsmann medvirket han sterkt til å få anlagt jernbanen fra Eidsvoll til Hamar. Andreas Sæhlie ble gift 1862 med Christiane Benedicte Todderud fra garden Åker, født 1844 død 1929. De fikk seks barn, fem jenter og en gutt. Jentene skikket seg vel gjennom livet, mens gutten, Ole f.1868, ble henfallen til alkohol og bodde i lange perioder i utlandet, var ofte under behandling for alkoholproblemet. Han ble gift 1895 i Sveits med Bertha Eichenberger (1877–1903). Sønnen Alfred ble født i Sveits 5. januar 1896. Ole døde kort tid etter sønnens fødsel, bare 28 år gammel. Alfred var odelsgutt til Sælid-eiendommene.

Andreas slet med et svakt hjerte på sine eldre dager og døde av hjerteslag 27.8.1896. Han var på fisketur på en av eiendommene sine i Gausdalsfjella og satt i en robåt med fiskestang da døden plutselig kom. Få dager senere, 5. september, fikk hans enke Christiane amtsbevilling til å sitte i uskiftet bo etter sin avdøde ektemann og fikk dermed eierrett til alle ektemannens eiendommer.


1896–1923
Christiane Sæhlie f.1844 d.1929
Hendelser i Christianes tid som eier notert i panteregister 1a Vang 1871-1940:
– Forpaktningskontrakt[38] 31.5., tgl. 21.6.1904, hvorved Christiane Sæhlie bortforpakter i 15 år gardens sæterrettighet på Brumunddalsætra med hus og løkker til kaptein Ole R. A. Sandberg (Storhamar gård) for årlig avgift 75 kroner.

– Skylddeling[39] 13.11., tgl. 8.12.1909, hvorved forpaktningseiendommen Vestre Løvlien ble fraskilt. Den fikk gnr. 39 bnr. 2. Parsellen er trekantet og grenser mot syd til Nedre Løvlien, mot øst til Øvre Løvlien og Finsal ødegaard og mot vest til hovedbølet. Arealet antas å utgjøre 1/57 av den samlede eiendom og får en skyld av 36 øre.

Christiane Sæhlie solgte 39/1 Østre Skjeset og 41/1 Vestre Ås og Berg til barnebarnet løytnant Alfred Sæhlie i skjøte av 2. januar 1923 for 124.250 kroner.
Alfred ble gift 1922 med Ragna Fredrikke Holtan (1897–1988). De hadde barna Ola f. 1924, Alfhild f. 1926, Ingeborg f. 1927, Christiane Benedicte f. 1929, Andreas f. 1936 og Thorvald f. 1943.

Dagens «førådsfølk» Ola og Hanne-Grethe Sæhlie forteller:

Sælid hadde kyr på sommerbeite på Østre Skjeset. Dyra var i det som ble kalt sommerfjøset, og på en av bjelkene i det gamle fjøset stod det 1890. Per Åsbakken (Peder Eriksen) var sveiser, antakelig ansatt fra Sælid. Han var også ansatt som sveiser på Østre Skjeset da Alfred Sæhlie senere tok over. Han jobbet i fjøset til han ble pensjonist. Per Åsbakken var spesiell på formidling av historie og fortellinger. Han pratet like godt med barn som med voksne, og hans historier huskes den dag i dag. Ola Sæhlie sen. var med ham i fjøset og fikk alle fortellinger. Ola sen. var bl.a. med og hentet vann til kjøling av melka fra en gammel brønn på Brynnsåkeren. Brynnsåkeren heter jordet den dag i dag. Ola kunne navnet på alle krøttera i sommerfjøset og har senere fortalt historiene videre til sine barn og barnebarn. Per Åsbakken og familien var siste beboere på Åsbakken, husmannsplass under Ås.


1923–1955
Alfred Sæhlie  f.1896 d.1959
Alfred Sæhlie kjøper Østre Skjeset samt Vestre Ås og Berg:

Undertegnede Christiane Sæhlie erkjender herved i henhold til kontrakt av 20. novbr 1923, at have solgt min eiendom Skjeset, Aas og Berg i Vang til løitnant Alfred Sæhlie for en kjøbesum av kr. 124.250.

Kontrakten indeholder bl.a. følgende bestemmelser som kjøberen av successoren skal respektere:

           Selgeren forbeholder seg rett til saalenge hun eier og driver Sælid gaard, om sommeren i indtil 3 maaneder at have med indtil 60 dyr i eiendommens havnegange og bruk av sommerfjøset på Skjeseth samt husrom til de for stellet nødvendige folk mot en betaling av kr. 20.- pr. dyr pr. år, hvilken rett har prioritet efter nuværende eller optagendes laan av offentlige fond kr. 40.000 og nuværende Hypothekbanken.
           Da kjøbesummen vil blive avgjort paa omforenet måte, skjøder og overdrager jeg, Christiane Sæhlie, herved eiendommene gnr 39 bnr 1 Skjeseth østre og gnr 41 bnr 1 Aas vestre og Berg i Vang med rettigheder og herligheder, til løitnant Alfred Sæhlie, Vang.
           Det bemerkes at erhververen er min sønnesønn og desuten bedste odelsberettigede til eiendommene.

Sælid den 2. januar 1923
Christiane Sæhlie

Skjøtet[40] ble tinglyst 10. januar 1923.

Alfred Sæhlie gjennomførte en stor restaurering og nybygging på Østre Skjeset. Hovedbygningen ble fullrestaurert fra kjeller til loft og var ferdig i 1932. Det foreligger detaljerte tegninger fra alt som skulle bygges/endres. Til og med tegning av toppen i flaggstanga. Det var ingenting overlatt til tilfeldigheter. Huset ble skrudd opp, og kjeller ble gravd ut. Det ble satt inn sentralfyranlegg, bad og 2 vannklosetter. Spesielt i storstua ble det restaurert med tanke på å ivareta det gamle. Der er det skodder til å trekke for vinduene på skinner langs veggen. Det ble gjort i kalde perioder. Speilene i skoddene er fra en eldre bygning på garden, men skoddene er gjort litt bredere pga større vinduer. Dørene har speil slik som i den eldste bygningen (revet før/under og etter restaureringen) og er like over hele huset. I kjelleren er dørene gjenbrukt fra den eldste bygningen, brede og med smidde handtak/lås. Profiler og lister fra disse dørene ble mal for dørene som ble satt inn/laget i 1. og 2. etasje. Takbjelkene i hele huset er «økset» - ikke skåret, og har handhøvlede profiler. Det er antydet at bygningen ble satt opp på midten av 1700-tallet. Rivingstømmeret fra den eldste bygningen som ble revet, ble skåret opp i igjen og brukt som materialer til å bygge grendehuset Vårtun. (1937?)

Låven ble bygget ny og stod ferdig i 1936. Den gamle låven og stenfjøset ble revet først. Låven ble bygget som heiselåve med gjennomkjøring, rasjonelt og god plassutnyttelse. Volumet helt opp under taket kunne benyttes for høy og kornband.

Dette var i ei tid med mye arbeidsledighet, og de som jobbet på garden og med restaurering/bygging var sysselsatt hele året i byggeperioden. Det hadde stor betydning for lokal sysselsetting.

I hagen lå et stabbur m/skåle. Da det ble revet, kom en kjellernedgang til syne, og i kjelleren lå det benrester. Det var nisjer i veggene som antakelig var til matoppbevaring. Ragna Sæhlie fortalte at det var forferdelse da dette ble oppdaget. Her har det skjedd noe. Men – heldigvis – det viste seg at benrestene var av elg. Kjelleren er der den dag i dag, men har store skader. Den er registrert i et hefte som konservator på Domkirkeodden har skrevet om kjellere på mange garder i Vang, og det ble antydet at den kan være fra ca. 1790.


40/3 Nordjordet
Opprinnelig matr.nr. 170 løpenr. 201c. Skyld 1 ort 23 skilling.
Nordjordet i Panteregister nr. 4.1a[41].

Kart kommer her
Karttekst: Utsnitt av et gammelt gardskart fra 1890 over Østre Skjeset og Vestre Ås m/ Berg

Nordjordet er et areal på cirka 6 mål dyrket jord og 1 ½ mæling slåtteland (tilsammen ca. 15 dekar) med beliggenhet som vist midt på kartet her, merket «HUSE nedre». Arealet er helt omsluttet av grunn tilhørende 39/1 Østre Skjeset, men ble uvisst av hvilken grunn utskilt fra naboeiendommen Vestre Skjeset 14.5.1866.
Nordjordet kunne fø 1 ku og 3 lam, avle 5½ skippund høy og hadde en utsæd på 1¼ tønne korn og 2½ tønner poteter, som ga 7 og 6 fold.
Nordjordet ble registrert med gnr. 40 bnr. 3 i 1886-matrikkelen.

Nordjordet ble kjøpt for 170 spesidaler av Johannes Engebretsen på Nedre (Søndre) Huse ved skjøte[42] tinglyst 3.12.1872 fra sine brødre Anders og Peder Engebretsen Skjeseth. 1886-matrikkelen oppgir brødrene Elias og Johannes Engebretssønner som eiere av begge Huse-gardene.

4.9.1897 skrev Johannes ut en leiekontrakt på sju år til sønnen Elias f. 1867. Denne ble slettet i 1905 og erstattet av et skjøte til Elias datert 15. april samme år. Kjøpesum 500 kroner.
Elias ble gift 1895 med Marte Larsdatter fra Gjørsli og døde 1915.

Alfred Sæhlie kjøpte 40/3 Nordjordet ved skjøte 19.8.1921 fra Marthe Larsdatter på  Søndre Huse som satt i uskiftet bo etter Elias Johannesen. Kjøpesum 5000 kroner. Kjøpet er nærmere omtalt i kontrakt datert 1.8.1921. Skjøtet[43] ble tinglyst. 7.9.1921.

Alfred Sæhlie var eier av 39/1 Østre Skjeset, Vestre Ås og Berg 41/1,  40/3 Nordjordet og 41/6 Åsstykket til 1955.


1923 Felles vannledning
I pantebok 33 for Nord-Hedmark sorenskriveri 1923-24 er det innført en overenskomst datert 27/10 tinglyst 20/12 1923 om anlegg av en felles vannledning for eiendommene Østre Skjeset, Vestre Skjeset, Midtre Skjeset, Skjesetengen og Nytun. Partene var Alfred Sæhlie, Elias Skjeseth, Gunnar Skjeseth, Anders Skjesetengen og lærer Gudbrand Skjeseth. Brønnen skulle anlegges et sted i Skjesethagen hvorfra grøfter skulle graves og rør legges til alle eiendommene etter en omforenet plan. Teksten er omfattende og utgjør fire tettskrevne sider i panteboka. Den tas ikke med i denne fortellingen, men kan leses her: Overenskomst [44]

Vannledningen eksisterer den dag i dag med samme avtalen som ble skrevet i 1927. I dag er det sju husstander knyttet til vannledningen. Utskifting av rør begynte på 1950-tallet, da de opprinnelige rørene var begynt å ruste og lekke.


1930 Gjørslibakken 37/2 lå under Østre Skjeset mellom 1930 til 1955
I 1930 kjøper Alfred Sæhlie (Østre Skjeset) Gjørslibakken. Denne eiendommen var opprinnelig en husmannsplass under Gjørsli, se Gjørslibakken.  Den ble i 1884 etablert som egen matrikulert eiendom Gjørslibakken gnr. 37 bnr. 2 og solgt gjennom flere ledd fra Gjørsli til Østre Skjeset. Den brukes nå som hytte og har fra 1989 tilhørt Thorvald Chr. Sæhlie.


1955–1980
Ola Sæhlie sr.  f. 1924 d. 2013
Ola Sæhlie sr. var sønn av Alfred og Ragna Fredrikke Sæhlie. Han ble gift 1949 med Liv Glestad.
Kjøpekontrakt av 23. tinglyst 29.12.1954 med bestemmelser om føderåd m.m.
I skjøte 8.1., tinglyst 13.1.1955, overdro Alfred Sæhlie 39/1 Østre Skjeset, 40/3 Nordjordet og 41/6 Åsstykket (etablert oktober 1954, skyld 40 øre) til Ola Sæhlie. Kjøpesummen var 88.000 kroner. Føderåd og løsøre ble verdsatt til 1.525 kroner. Pb. A38-106.

Ola Sæhlie sammenføyde 41/6 Åsstykket med 39/1 Østre Skjeset i 1955.

Alfred Sæhlie beholdt eierretten til 41/1 Vestre Ås og Berg og 39/11 Svea m/ Snippen som var fradelt Østre Skjeset i 1954. Alfred døde 14. juni 1959, 62 år gammel. Hans hustru Ragna Sæhlie fikk uskiftebevilling og overtok dermed eierretten til mannens gjenværende eiendommer. I skjøte av 1.9.1960 solgte hun Vestre Ås og Berg og 39/11 Svea m/ Snippen til sønnen Ola f. 1924 mot 100.000 kroner og borett i villaen «Engesletta» med fri brensel så lenge hun lever – til femårlig verdi kr. 5.000. Ragna Fredrikke Sæhlie døde 90 år gammel i 1988.

Kart over Berglia. Origo Innsyn Publikum, 2023

I Ola seniors periode kom den store mekaniseringen i landbruket. Det var ikke lenger ku på Østre Skjeset, men gris, høner og sau.


1980 – 2012
Ola Sæhlie jr. f. 1952
Liv Glestad Sæhlie og Ola Sæhlie sr. skrev 7. februar 1980 ut skjøte [45]på 39/1 Østre Skjeset og 41/1 Vestre Ås og Berg til sønnen Ola Sæhlie jr. mot kr. 687.000 og livsvarig borett i kårboligen. Skjøtet ble tinglyst 13. februar. Pb. 160-1591.

I 1981 ble det anlagt flisfyring i hovedbygning og senere også i husdyrrom i verksted/uthus. Ola jr. kjøpte gardssag i 1988, bygget materialtørke og saghus, foredlet tømmer fra egen skog og solgte materialer. Produksjonen på garden var sau, korn og tømmer.


Boligfeltet Berglia
I 2008 ble det regulert og lagt ut et tomtefelt for 10 tomter på grunn fra Østre Skjeset: Berglia tomtefelt. Her er det eget vannanlegg med kilde i Åshagan og eget renseanlegg for avløp, eget fyringsanlegg m/flis for alle 10 husene som ble bygget i perioden 2009– 2012. Flis leveres og fyranlegget eies og driftes av Østre Skjeset.

Spredt boligbygging i kommuneplanen
Spredt boligbygging er et evig tema i kommuneplanleggingen. Statlige retningslinjer ønsker sterkt begrensede muligheter, men de fleste lokale folkevalgte ønsker ikke altfor strenge føringer. Historisk ser en at det er bygd mange boliger utenfor regulerte tomtefelt, men dette har medført problemer med hensyn til trafikksikkerhet, bilavhengighet, forurensning fra avløp og tilgang til rent vann.

I Vangs kommuneplan fra 1987 var det trukket en linje ovenfor de sammenhengende landbruksområdene hvor det skulle være meget vanskelig å få dispensasjon til spredt boligbygging nedenfor denne grensa, men noe lettere ovenfor. I neste kommuneplan i 1995 ble denne grensa trukket lenger nord, men ved revisjonen i 2005 ble denne løsningen ikke akseptert. En måtte nå avmerke konkrete mindre områder hvor det kunne godkjennes spredt boligbygging, dvs boligbygging uten reguleringsplan. Det var da et poeng å finne områder som ikke var i konflikt med landbruksinteresser og hvor en hadde akseptable løsninger for skoleveg/skoleskyss, adkomst til veg, vann og avløp. Følgende områder med klar avgrensning ble plukket ut: Skjeset 10 boliger, Skålerud 5 boliger, Greftenenga 5 boliger, Bekken 5 boliger og Solbakken 3 boliger.

Det er bare på Skjeset at en tok denne muligheten systematisk i bruk. Grunneier planla en helhet for de 10 boligene det her var gitt mulighet for (uten at det var behov for formell reguleringsplan). Men i tillegg til at en her gikk aktivt ut for å selge tomtene var det lagt inn felles løsning for vann og avløp og felles flisfyringsanlegg. Tomtene ble fradelt i 2007 og ble solgt og bebygd i løpet av kort tid.


2012 –
Olve Sæhlie, f. 1978
I 2012 ble eiendommen overført og solgt fra Ola og Hanne-Grethe Sæhlie til Olve Sæhlie.
Olve er gift med Guri, født Veiset, og de har to sønner, Christian og Eirik.

Der det gamle sommerfjøset stod (omtalt tidligere), er det blitt bygget ny driftsbygning/en slipplaftshall med verksted. Det ble bygget av tømmer fra egen skog og med materialer skåret på egen sag. Bygget sto ferdig i 2015. Det er blitt bygget på ny inngang/entré og dagligstue sammen med garasje på hovedbygningen. Ferdig i 2015.
I dag (2024) er det sau, korn og tømmer som er produksjonen på garden.

Nesten til toppen

Fradelte eiendommer

Østre Skjeset, gnr. 39 bnr. 1

Bnr. Navn Type Utskilt fra Etablert Første eier Eier 2023 Merknader Adresse
1 Gardsbruk Olve Sæhlie Veståsvegen 200
39/2 Vestre Løvlien Småbruk 1 1909 Andreas Hansen Løvlien Gørild Thue og Knut Arne Holthe Sammenføyet med 39/5 i 2005
39/3 Engelien Småbruk 1 1927 Alfred Olsen Furuli Gunn Anita Haugen og Øistein Rustad Berglia 21
39/4 Skjesethagen Småbruk 1 1934 Theodor Magnussen Tom Rosenberg Veståsvegen 277
39/5 Skjesetødegården Småbruk 1 1936 Andreas Løvlien Gørild Thue og Knut Arne Holthe Veståsvegen 311
39/6 Stenshaug Småbruk 1 1935 Johannes Spikkerud Endre Lillebakk Yttertun Veståsvegen 270
39/7 Heimlia Bolig 1 1950 Sverre Dufseth Mari Thune Heiberg Veståsvegen 266
39/8 Soltun Bolig 1 1951 Even Rosenberg Heidi Rosenberg Veståsvegen 264
39/9 Åsnær Bolig 1 1951 Peder Dufseth Eivind Dufseth Veståsvegen 262
39/10 Stensgård Bolig 4 1951 Arne Magnussen Tove Folstad Løkken og Edgar Løkken Veståsvegen 283
39/11 Svea m/Snippen Jordbruk 1 1954 Alfred Sæhlie Olve Sæhlie
39/12 Åsli Bolig 6 1958 Bjarne Spikkerud Hanne Marit K. Nybakken og Atle Nybakken Veståsvegen 280  
39/13 Steinsås (+39/19) Bolig 6 1963 Peder Pedersen Ann Reidun Borgen og Terje Mosæther Veståsvegen 284
39/14 Løvheim (+39/18) Bolig 6 1975 Jan Spikkerud Asbjørn Bergrud Veståsvegen 292
39/15 Madsbu Bolig 3 1978 Mads Strugstad Mari Kjos og Kjetil Fosnes Berglia 5
39/16 Mjøsblikk Bolig 3 1978 Odd Anton Strugstad Mari Kjos og Kjetil Fosnes


39/17 Grantun Bolig 6 1978 Asbjørn Lillejordet Asbjørn Lillejordet Veståsvegen 290
39/18 Løvheim II (tillagt 39/14) 6 1979 Sammenføyd med bnr. 14
39/19 Steinsås II (tillagt 39/13) 6 1979 Sammenføyd med bnr. 13
39/20 Arnetun Bolig 3 1979 Reidun Mellum Reidun Mellum Berglia 20
39/21 Stenbo Bolig 6 1979 Morten Petter Rosenberg Morten Petter Rosenberg Veståsvegen 288
39/22 Ormbolet Bolig 1 1985 Ola Sæhlie Håkon Sæhlie Brennsætervegen 32
39/23 Stensgård II (tillagt 39/10) 4 1985 Sammenføyd med  bnr. 10
39/24 Engesletta Bolig 1 1980 Rikke M Iversen og Andreas Sæhlie Brennsætervegen 13
39/25 Skogly Bolig 1 1989 Dagny Busterud Veståsvegen 222
39/26 Villaen Bolig 1 1998 Brita Bjørgli Veståsvegen 220
39/27 Berglia 29 Bolig 1 2007 Izabella A. og Andrzej M. Ostrowska Hallgeir Garmo og Mari Jacobsen Garmo Berglia 29
39/28 Berglia 31 Bolig 1 2007 Linda Mickelson og Rune Myrvold Berglia31
39/29 Berglia 35 Bolig 1 2007 Andrea Bakke og Jon Anders Bakke Berglia 35
39/30 Berglia 37 Bolig 1 2007 Christian Dufseth og Henriette O. Bøe Kildahl Berglia 37
39/31 Berglia 41 Bolig 1 2007 Brigt Kristian Birkeland Berglia 41
39/32 Berglia 43 Bolig 1 2007 Guri Veiseth og Olve Sæhlie Magnar Busterud Antonsen og Ingrid Olstad Busterud Berglia 43
39/33 Berglia 45 Bolig 1 2007 Geir Arne Engebakken og Heidi Busterud Engebakken Geir Arne Engebakken og Heidi Busterud Engebakken Berglia 45
39/34 Berglia 49 Bolig 1 2007 Cathrine og Finn J. Torshaug-Wang Mona Vik og Svein Kåre Vik Berglia 49
39/35 Berglia 51 Bolig 1 2007 Amund Flisen og Siv Merethe Flisen Amund Flisen og Siv Merethe Flisen Berglia 51
39/36 Berglia 53 Bolig 1 2007 Beate Gripheim Fossen og Joar Lunde-Haugseth Grethe Granerud og Jørgen Petter Nermo Berglia 53
39/37

Brennsætervegen 32

1 2007 Håkon Sæhlie
39/38 Ingen adresse Del av boligeiendom 1 2007 Ola Sæhlie Håkon Sæhlie
39/40 Brennsætervegen 34 Bolig 1 2013 Osvald Røhr Sven Stramrud Brennsætervegen 34
39/41 Brennsætervegen 11 Bolig 1 2014 Olve Sæhlie Hanne Grethe og Ola Sæhlie Brennsætervegen 11

39/1 Østre Skjeset avsto i 1986 to parseller på hhv 3.183 m2 og 2.587 m2 til nærliggende fylkesveger. Kilde: Pb A210- 3819 og 3820.

Jord, skog og husdyr

Østre Skjeset – gardsområdet 1890. Optaget ved Cornelius Öwre. Privat kart.
Jordbrukskart over gaardene Østre Skjeset, Aas og Berg. Optaget 1890 ved Cornelius Öwre. Privat kart. Klikk for forstørrelse.

Bygninger

Stabbur med skåle med gammel kjeller under. Ukjent fotograf, 1929. Anno Domkirkeodden 0414-00062

Brukere/eiere

1693 – 1708
Gulbrand Jacobsen, f. ca. 1650 (sønn av Jacob Thoresen Østre Skjeset og Marte Pedersdatter Øvre Skråstad), d. 1708 58 år Skjeset, begravet 10.5.1708 Vang. Han giftet seg med Anne Gulbrandsdatter 3. september 1693 Vang, f. Hol (datter av Gudbrand Eriksen Hol og Kirsten Olsdatter Vestre Flagstad).

Barn:
1.    [Erich] Erik Gulbrandsen, f. 1694 Østre Skjeset – se neste bruker.

2.    Jacob Gulbrandsen, f. 1695 Østre Skjeset, - se senere bruker (etter Erik).

3.    Ole Gulbrandsen, f. 1697 Østre Skjeset.

Han giftet seg med Kathrine Helgesdatter Ålstad, 23. oktober 1732 Vang, f. 10. juni 1704 Ålstad (datter av Helge Toresen Ålstad og Kari Kristiansdatter), død 1772 Imerslund 80 år, begravet 10. april 1772 Vang. Se Stor-Imerslund.

4.    Lars Gulbrandsen, f. 1699 Østre Skjeset, d. 1773 Børstad, begravet 19. desember 1773 Vang.

Han giftet seg med Anne Mikkelsdatter 9. oktober 1742 Vang - han på Børstad, hun på Oug [O], f. 1721 Oug (datter av Mikkel Johannesen Skråstad og Anne Tålesdatter Nordre Arneberg, Romedal), d. 1798 begravet 22. august 1798 Vang. Se Vangsboka 1, s. 220 Oug [O].

5.    Thore Gulbrandsen, f. 1702 Østre Skjeset, d. 1755 ugift mann 53 år, begravet 25. mai 1755 Vang.

6.    Marte Gulbrandsdatter, f. 1704 Øvre Skjeset, d. 1764 Bjørke 60 år, begravet 15.4.1764 Vang.

Hun giftet seg 1. gang med Dyre Olsen 27. juni 1726 Vang, f. 1695 Tomter (sønn av Ole Gudmundsen Tomter og Kjersti Olsdatter f. Nordre Gaustad i Stange ), d. 1730 ektemann Østre Karset, Vang 34 år, begravet 9. februar 1730 Vang.
Hun giftet seg 2. gang med Ole Jensen 19. oktober 1730 Vang, f. 1708 Bjørke (sønn av Jens Andersen Farmen og Anne Embretsdatter Rabstad), d. 10. juni 1790 gårdbruker Bjørke, begravet 18.mars 1790 Vang. Se Vangsboka 1, s. 579 Bjørke.


1708 – 1717
Anne Gulbrandsdatter, enke etter Gulbrand Jacobsen, se ovenfor. Det er sannsynlig at det var hun som drev den nordre delen av garden i årene 1708–1717 fra mannen hennes døde til sønnen Erich overtok.


Skjeset blir delt i selveierbruk i 1717 og 1718


1717 – 1756 Første selveier på Øvre Skjeset
Erich [Erik] Gulbrandsen, f. 1694 Øvre Skjeset, d. 1756 mann 61 år begravet 23. januar 1756 Vang.
Erik var ugift og etter hans død 1756 tok den nest eldste bror over – se nedenfor.


1756 – 1778
Jacob Gulbrandsen, f. 1695 Øvre Skjeset, d. 1778 Jacob Skieset 84 år, begravet 29.10.1778 Vang.
Etter Jakobs død 1778 tok sønnen til hans bror Ole (Thore Olsen Stor Imerslund) over - se neste bruker.


1779 – 1808
Thore Olsen, f. 1742 Stor Imerslund (sønn av Ole Gulbrandsen f. Øvre Skjeset og Kathrine Helgesdatter f. Ålstad), d. 6. august 1819 føderådsmann Skjeset 77 år 2 1/2 måned, begravet 13. august 1819.  Han giftet seg med Gunhild Olsdatter 1775 Vang, f. 1744 Røsbak (datter av Ole Pålsen f. Røsbak og Gunnor Anstensdatter f. Øvre Gålås), d. 27, juni 1834 føderådsenke Øvre Skjeset 90 år, begravet 7. juli 1834 Vang.

Barn:
1.    Jakob, f. 1776 Østre Skjeset – se neste bruker.

2.    Kirsten, f. 1777 Østre Skieset, konfirmert 1792 Vang, d. 29. januar 1821 gårdmannsdatter Østre Skjeset 43 år 1 måned 1dag,

begravet 7. februar 1821 Vang.

3.    Gunnor, f. 1780 Østre Skieset, konfirmert 1794 Skjeset, Vang, d. 9. oktober 1870 føderådskone 90 år Tomter, begravet 21. oktober 1870 Vang.

Hun giftet seg med Kristoffer Jacobsen 26. november 1805 Vang, f. 1763 Tomter (sønn av Jacob Gudmundsen f. Tomter og Kari Olsdatter f. Stor-Imerslund), d. 3. november 1846 82 år føderådsmann, begravet 18. november 1846 Vang.

4.    Anne, f. 1784 Østre Skjeset, konfirmert 1798 Vang, d. 19. april 1874 føderådsenke 90 år Øvre Skråstad, begravet 29.4.1874 Vang.

Hun giftet seg med Peder Larsen 14. april 1812 Vang, f. 1786 Øvre Skråstad (sønn av Lars Pedersen f. Øvre Skråstad og Lisbet Larsdatter f. Hafsal), d. 18. april 1844 gårdbruker Øvre Skråstad 57,5 år.

5.    Olive, f. 1788 Østre Skjeset, d. 2. desember 1871 enke, føderådskone 83 år Prestrud, Vang.

Hun giftet seg med Gudbrand Johannesen 2. november 1826 Vang, f. 5. mai 1803 Dalseng (sønn av Johannes Larsen f. Dalseng og Marte Olsdatter f. Stor Gålås), konfirmert 1817 Østre Skjeset, d. 8. februar 1872 enkemann føderådsmann 69 år Prestrud. Olive og Gudbrand hadde ingen barn.
Se Furnes bygdebok[46], b. 1, s. 721 Prestrud.


1808 – 1835
Jakob Thoresen, f. 1776 Østre Skjeset (sønn av Thore Olsen f. Stor Imerslund og Gunhild Olsdatter f. Røsbak), d. 1. desember 1851 føderådsmann 75 år Østre Skjeset begravet 2. januar 1852 Vang. 
Han giftet seg 1. gang med Berte Olsdatter 23. februar 1801 Vang, f. 1774 Stor Gålås, Furnes (datter av Ole Kristensen f. Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter f. Halset), d. 1811 Østre Skjeset, begravet 5. juni 1811 Vang.
Han giftet seg 2. gang med Marte Olsdatter 13. mars 1816 Vang - han enkemann etter søster til den nye kona, f. 1767 Store Gålås (datter av Ole Kristensen f. Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter f. Halset), d. 18. mai 1844 føderådskone 76,5 år Østre Skjeset, begravet 30.5.1844 Vang.
Marte var enke fra Dalseng – gift med Johannes Larsen f. 1760 d. 1811 på Dalseng

Jacob og Berte Olsdatter fikk barna:
1.    Gunnor, f. 7. juli 1801 Østre Skjeset, d. 31. desember 1875 føderådsenke 74 år Rye, begravet 15. januar 1876 Vang.

Hun giftet seg med Wern Thoresen 26. november 1829 Vang, f. 29. november 1805 tvilling Frøberg (sønn av Tore Vernersen Frøberg og Kjersti Jensdatter Strammerud), d. 21. juni 1849 føderådsmann 40 år Rye, begravet 2.7.1849 Vang.

2.    Tore, f. 2. desember 1806 – se neste bruker.

Jakob og Marte Olsdatter hadde ingen felles barn, men hennes 3 yngste barn fra første ekteskap flyttet i 1816 sammen med moren til Østre Skjeset. Alle disse barna betaler skatt i 1816.

a)    Inge Johannesdatter, f. 26. oktober 1800 Dalseng, d. 20. oktober 1888 føderådsenke Nedre Skjeset, begravet 2. november 1888 Vang.

Hun giftet seg med Engebret Andersen Vestre Skjeset 25. oktober 1825 Vang, f. 24. juni 1802 Vestre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Oppsal og Anne Monsdatter Hveberg), d. 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Vestre Skjeset, begravet 27.2.1850 Vang.

b)  Gudbrand Johannesen, f. 5. mai 1803 Dalseng, konfirmert 1817 Østre Skjeset, Vang, d. 8. februar 1872 enkemann føderådsmann 69 år Prestrud.

Han giftet seg med Olive Thoresdatter 2. november 1826 Vang, f. 1788 Østre Skjeset (datter av Thore Olsen f. Stor Imerslund og Gunhild Olsdatter f. Røsbak), d. 2.  desember 1871 enke, føderådskone 83 år Prestrud, Vang.

c)   Gunnor Johannesdatter, f. 24. august 1809 Dalseng, konfirmert 1824 Østre Skjeset, d. 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21.10.1864.

Hun giftet seg med Anders Andersen Vestre Skjeset 28. april 1834 Vang, f. 24. november 1805 Vestre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Oppsal og Anne Monsdatter Hveberg), d. 20. september 1859 gårdbruker 54 år Lykset, Furnes.


1835 - 1850
Thore Jacobsen, f. 2. desember 1806 Østre Skjeset (sønn av Jakob Thoresen Østre Skjeset og Berte Olsdatter f. Store Gålås), d. 8. juli 1850 gårdbruker 43 år Østre Skjeset, begravet 19. juli 1850. Han giftet seg med Johanne Jensdatter 19. januar 1837 Vang, f. 23. desember 1806 Hveberg, Vang (datter av Jens Monsen f. Hveberg og Eli Kristoffersdatter f. Tommelstad), d. 30. juli 1889 enke gårdmannskone Østre Skjeset.

Barn:
1.    Jacob, f. 12. desember 1837 Østre Skjeset, d. 22. mai 1916 huseier, enkemann Engelien av Skjeset, begravet 22. mai 1916 Vang.

Han giftet seg med Marte Kristoffersdatter 6. september 1862 Furnes, f. 29. august 1839 Holstad, Furnes (datter av Kristoffer Hermansen f. Haavieie og Eli Børresdatter f. Vestre Narmo), d. 29. januar 1906 Engelien av Skjeset begravet 7. februar 1906 Vang.
Se Aspelien av Dufset og Engelien under Østre Skjeset.


1850 – 1889
Johanne Jensdatter, f. 1807 d. 1889, enken etter Thore Jacobsen, se ovenfor, overtar etter mannen og driver Østre Skjeset 1850-1889.


1889 Østre Skjeset blir satt under auksjon og Sæhlie-familien overtar.


1890-1896
Andreas Olsen, f. 1. august 1832 Sælid (sønn av Ole Gulbrandsen f. Østre Sælid og Ingeborg Pedersdatter f. Skappel, Ringsaker), d. 27. august 1896 Gausdal, brukseier Sælid, begravet 2. september 1896 Vang.
Han giftet seg med Benedicte Christiane Todderud 28. mai 1862 Vang, f. 29. juli 1843 Todderud (datter av Barthold Henrik Todderud Åker og Cathrine Wilhelmine Tobine von Fangen, Åker), d. 4. mars 1929 enkefru Sælid begravet 9. mars 1929 Vang.

Barn:
1.    Ingeborg Vilhelma Christiane, f. 5. juli 1863, d. 5. oktober 1936 enke, Furnes.

Hun giftet seg med Vollert Hille 9. november 1889 Vang, f. 24. april 1863 Kristiania (sønn av Arnold Marius Hille og Charlotte Sophie Sandberg), d. 29. januar 1934 Furnes.

2.    Ragnhild Bergljot, f. 30. desember 1866 Sælid Vang,

d. 17. september 1937 ugift renteinst Sælid, kremert 22. september 1937 Vang.

3.    Ole, f. 23. april 1868 Sælid, d. 21. mars 1896 28 år Sveits.

Han giftet seg med Bertha Eichenberger, Sveits i februar 1895, f. 20. mars 1877 Zurich Sveits, d. 1903 Oerlikon, Sveits.
Ole og Bertha fikk sønnen:
Alfred, 5. januar 1896 i Sveits – se bruker fra 1923 under.

4.    Sigrid, f. 10. november 1869 Sælid, d. 29. mai 1953 ugift 83 år Sælid, kremert 3. juni 1853.

5.    Borghild, f. 2. februar 1872 Sælid, d. 5. september 1930 rentenist Sælid ugift, begravet 10. september 1930 Vang.

6.    Christiane, f. 10. april 1875 Sælid, d. 18. juli 1952.

Hun giftet seg med Birger Kristian Eriksen 21. november 1903 Vang, f. 17. november 1875 Flagstad Moksnes, Lofoten (sønn av Kaspar Edvard Eriksen og), d. 1. juli 1958 Drøbak.


1896–1923
Christiane Sæhlie f.1844 d.1929
Etter Andreas Olsens Sæhlie’s død i 1896 ble hans kone Benedicte Christiane Sæhlie, f. Todderud, eier av Østre Skjeset.
Andreas og familien bodde aldri på Skjeset, men drev garden ved hjelp av gardsbestyrere i flere år framover.
Les mer om gardshistorien i kapittel Gardshistorie


1890 – Gardsbestyrere på Østre Skjeset ca. 1890 –  1923:

Gardsbestyrer 1890 – 1895
Martin Eriksen, f. 12. desember 1859 Høkseteie, (sønn av Erik Jensen f. Saugbroen Rabstad og Anne Larsdatter f. Nedre Skråstadeie – ikke gift).
Han giftet seg med Petronelle Jensdatter 27.oktober 1879 Vang, f. 23. mars 1856 Blæstad (datter av Jens Jensen f. Myrseie og Eli Olsdatter Øvre Svenkerud), konfirmert 1870 Elverum, d. 24. september 1928 Petronelle Eriksen begravet 2. oktober 1828 Vang (pårørende Martin Eriksen).

Barn:
1.    Eli, f. 3. januar 1880 Nordre Hol, konfirmert 21. april 1895 Sæhlie, Vang.

Hun giftet seg med Otto Larsen Kristiania, 6. november 1904 Vang, f. 5. juni 1876 Damhaugen, Våler.

2.    Lars, f. 9. mars 1882 Sæhlid-eie, konfirmert 1897 Vang, d. 9. mai 1968 Vang. 

Han giftet seg med Helga Martinusdatter 21. oktober 1906 Vang, f. 28. februar 1881 Kurud (datter av Martinus Hansen f. Lundby og Agnete Jensdatter Akereie), d. 3. februar 1970.

3.    Jens, f. 2. august 1884 Benterud under Sæhlid, konfirmert 1899 Veldre, d. 16. juli 1979 Vang.

Han giftet seg med Emilie Olsdatter 7. juni 1913 Erlandsrud under Dørum, Vang, f. 25. januar 1885 Ryeie (datter av Ole Eriksen f. Nystua Bjørke eie og Elise Mikkelsdatter f. Åltomteie), døpt 26. april 1885 Vang, konfirmert 22. april 1900 Erlandsrud under Helstad, Vang, d. 17. august 1965 Vang.

4.    Helge, f. 25. april 1886 Sælid, d. 9. juni 1969 Hamar.

Han giftet seg 1. gang med Hanna Kristiansdatter 20. april 1908 Vang, f. 6. februar 1886 Evje prestegjeld.
Han giftet seg 2. gang med Oline Jensen 28. mars 1931 Vang, f. 6. mars 1885 Krokstadeie (datter av Ole Larsen Furnes og Agnete Hansdatter Furnes – ikke gift), døpt 14. juni 1885 Furnes, konfirmert 22. april 1900 Hamar, d. 19. februar 1981 Oline Bekkevold, Hamar.

5.    Albert, f. 13. mars 1889 Sælideie, d. 17. desember 1893 - barn Østre Skjeseteie, begravet 23. desember Vang.

6.    Pauline, f. 15. desember 1890 Østre Skjeset, d. 21. januar 1981 Hamar.

Hun giftet seg med Knut Knutsen 27. oktober 1912 Vang, f. 10. januar 1887 Liereie, Furnes (sønn av Knut Andersen f. Strammerudeie og Ingeborg Johannesdatter f Stor Mørkvedeie), døpt 27. februar 1887 Furnes, konfirmert 1902 Furnes, d. 18. juni 1920 Knut Bjørgli, begravet 25. juni 1920 Ottestad.

7.    Markus, f. 31. juli 1892 Østre Skjeset, d. 2. mai 1923 Sæhlid eie.

Han giftet seg med Borghild Kristiansen 11. november 1916 Vang, f. 1892 Byseteren, Ringsaker.

8.    Agnes, f. 9. april 1895 Østre Skjeset, konfirmert 3. april 1910 Bekkevold, Vang.

9.    Johannes, f. 5. mars 1898 Øvre Frisli, Veldre, konfirmert 30. mars 1813 Bekkevold, Vang, d. 19. juni 1982

-  mann 84 år Johannes Bekkevold, Vang.

10.  Esther, f. 27. august 1900 Bekkevold under Herset, konfirmert 11. april 1915 Bekkeli Ingeberg, Vang.

Vi finner familien på Østre Skjeset ved FT 1891, da er Martin gardsbestyrer. Men han var der allerede da datteren Pauline ble født i 1890 og i alle fall til datteren Agnes ble født 1895.


Gardsbestyrer – 1900 –
Mathias Olsen, f. 13. februar 1860 Jesen/Sælid eie (sønn av Ole Jensen f. Åkereie og Inge Kristine Kristensdatter f. Hekne eie), døpt 9. april 1860 Vang, konfirmert 26. september 1875 Vang, d. 1. februar 1943 enkemann Mathias Skjeset Vang.
Forhold til Karen Johansdatter, f. Bersvendsrudengen, f. 20. mars 1854 Bersvendsrudengen (datter av Johan Jørgensen Nordre Dælin, Stange og Petronelle Embretsdatter f. Dammen), døpt 17. april 1854 Vang.

Karen emigrerte til Amerika i 1902 sammen med barnet (Petra, se nedenfor) hun fikk med Mathias.
Se også Vangsboka 3, s. 270-271 Brenna.
Mathias giftet seg med Bertine Olsdatter 6. november 1896 Vang, f. 9. desember 1857 Aaflaen, Brandval (datter av Ole Eriksen Kjærstadseteren og Anne Nilsdatter fra Vinger), konfirmert 5. oktober 1873 Brandval, d. 27. januar 1937 - gift kvinne Bertine Skjeset, Vang.

Mathias og Karen fikk datteren:

Petra Lovise Ovidia Mathiasdatter Brænden, f. 17. september 1890 Brænden/Brenna. døpt 9. november 1890 Vang.

Mathias var gardsbestyrer på Østre Skjeset ved folketellingen 1900. Vi vet ikke, men det kan være at Mathias tok over etter forrige garsdsbestyrer ca. 1895/1896, men hvor lenge han var der kjenner vi ikke til.
Mathias finner vi på Kåtorp i Vang både ved folketellingene i 1910 og 1920 som gardbruker.


Gardsbestyrer – 1910 –
August Olsen, f. 11. august 1860 Stor Gillundeie, Stange (sønn av Ole Olsen, Stange og Andrine Larsdatter, Stange) døpt 28. oktober 1860 Stange, d. 13. juni 1931 gift gårdsarbeider August Olsen Vindheia, Vang.
Han giftet seg med Eline Andersdatter 15. april 1884 Stange, f. 18. mai 1858 Brubakeie, Romedal (datter av Anders Eriksen Gunnarskog, Sverige og Kjersti Nilsdatter fra Romedal), d. 16. februar 1935 enke Eline Olsen, Vang.

Barn:
1.    Ole, f. 1886 Stange, d. 12. januar 1894 Størseie, Stange.

2.    Anders, f. 6. mars 1888 Gillund eie.

Den 16. mars 1907 emigrerte Anders til Boston, Amerika. Han var ugift.

4.    Karen f, Stange, f. 28. mai 1894 Stange.

Den 25. mars 1914 emigrerte Karen til Wisconsin, Amerika med Bergensfjord – «skal til slektning».

5.    Ole, f. 27. april 1896 Stange.

6.    Augusta, f. 6. juni 1898 Romedal, d. 8. januar 1981 - Augusta Larsen, Hamar.

7.    Tina, f. 19. november 1903 Stange, d. 28. mai 1978 - Tina Sletmoen, Engerdal.

Hun giftet seg 1. gang med Andreas Andersen 31. juli 1926 Vang, f. 21. desember 1903 Vang (sønn av Anders Andreassen Søndre Blystadeie og Karen Andreasdatter Opstadeie), d. januar 1960 - Andreas Andersen, Vang.
Hun giftet seg 2. gang med Magne Johnsen Sletmoen 20. desember 1941 Engerdal hos sorenskriveren Nord Hedmark, Hamar, f. 18. mars 1908 Engerdal, d. 6. september 1981 - Magne Sletmoen, Engerdal. 

Vi kjenner ikke til hvor lenge August var på Østre Skjeset, men han var der ved folketellingen 1910, da som «Arbeidsformand Gaardsbruk».
Senere ved folketellingen 1920 finner vi han på Hjellum «fast gaardsarbeider, Jens Steen Hjellum gaard gbr.».


Gardsbestyrer –1920 –
Hans Johannesen, f. 13. mai 1877 Lille Ihle eie (sønn av Johannes Olsen f. Vetten eie og Anne Hansdatter f. Dæhli eie, Furnes), døpt 8. juli 1877 Furnes, konfirmert 24. april 1892 Furnes, d. 27. januar 1966 - Hans J. Sanden, Hamar.
Han giftet seg 1. gang med Gurine Olsdatter 4. november 1902 Furnes, f. 28. juli 1876 Søndre Sæther, Elverum (datter av Ole Gundersen, Elverum og Petronelle Olufsdatter Langholen, Elverum), døpt 27. august 1876 Elverum, d. 11. november 1904 gårdbrukerhustru Sanden Jevanord begravet 19. november 1904 Furnes.
Han giftet seg 2. gang med Gønner Larsdatter 16. april 1905 Furnes - han tidligere gift, f. 30. januar 1878 Nederkverneie (datter av Lars Kristoffersen Suterudeie og Anne Børresdatter Stavseie), døpt 24. februar 1878 Furnes, konfirmert 9. april 1893 Furnes, d. 18. juni 1964 Gønner Sanden, Hamar.

Hans og Gurine fikk sønnen:

Lars f. 4. desember 1902 Furnes, d. 26. desember 1921 – ugift gårdsarbeider Lars Akselsen Sanden, begravet 30. desember 1921 Hamar.

Hans og Gønner fikk barna:
1.    Alma f. 13. juni 1906 Furnes, d. 27. desember 1984 Alma Hoft, Hamar.

Hun giftet seg med Ole Halvor Hoft 25. juli 1935 Hamar - viet hos byfogden Oslo, f. 7. mai 1875 Kaass, Ringsaker (sønn av Nils Halvorsen Hoft Kaass, Ringsaker og Ragna Mathilde f. Enger, Ringsaker), døpt 27. juni 1875 Ringsaker, d. oktober 1953 - Halvor Hoft, Hamar.

2     Jenny, 19. januar 1908, døpt Furnes, d. 5. desember 1983 Jenny Olsen, Hamar.

Hun giftet seg med Einar Olsen 20. september 1941 i Hamar domkirke, f. 30. mai 1905 Hamar (sønn av Theodor Olsen fra Stange og Gustava Olsen fra Bærum), d. 8. juli 1971 - Einar Olsen Hamar.

3.    Hedvig, f. 5. januar 1910 Furnes, døpt Furnes, d. 10. januar 2001 i Bærum.

Hun giftet seg med Karl Ransted 14. mai 1932 Vang - han bosatt Bækkelaget, hun Domkirkeodden, f. 21. oktober 1904 Ringebu, d. 1. november 1982 Bærum.

4.    Arvid, f. 21. september 1911 Furnes, d. 14. mai 1983 - Arvid Sanden, Hamar.

Han giftet seg med Jenny Ovidia Johansen, f. 10. mai 1918 (datter av Einar Johansen Hamar og Petra Johansen Stange), d. 5. desember 1998 - Jenny Ovidia Sanden, Hamar.
Ved folketellingen for Hamar i 1955 finner vi Arvid og Jenny i Strandgaten 100. Arvid som vaktmester og Jenny som husmor. De har barna: Kari født 14. mars 1939 og Knut født 14. juli 1946.

5.    Gunda, f. 19. august 1914 Østre Skjeset, døpt 30. september 1914 Vang, d. 11. oktober 2006 - Gunda Engh, Elverum.

Hun giftet seg med Odd Gundersen Engh 2. august 1940 Vang, f. 30. juli 1916 Engh Briskebyen, Hamar (sønn av Gunder Gundersen Engh fra Elverum og Olga Josefine Larsen fra Borre, Vestfold), døpt 27. august 1916 Vang, d. 26. desember 1991 - Odd Engh, Elverum.

6.    Sverre, f. 18. september 1916 Østre Skjeset, døpt 8. oktober 1916 Vang, d. 2. desember 2003 - Sverre Sanden, Hamar.

Han giftet seg med Else Petra Dybvik, f. 28. august 1921 Hamar (datter av Gustav Edvard Dybvik, Hamar og Laura Enger, Hamar), døpt 23. oktober 1921 Hamar, d. 6. oktober 2001 - Else Sanden, Hamar.
Ved folketellingen for Hamar i 1955 finner vi Sverre og Else i Vognveien 16 C. Da er Sverre kontormann. 

Hans var gardsbestyrer på Østre Skjeset ved folketellingen 1920. Vi finner han på stedet i 1914 da datteren Gunda blir født og han fortsatte som gardsbestyrer en tid etter at Alfred Sæhlie kjøpte garden i 1923.
Ved folketellingen for Hamar by i 1955 finner vi Hans og kona Gønner som pensjonister og gårdeiere i Dr. Grevesgate 13.

Ved folketellingen 1920 finner vi seks familier inkl. gardsbestyrer og hans familie. Disse bodde ikke på garden, men på plasser som tilhørte garden. De er ført opp på de respektive plassene under Østre Skjeset.


Ca. april 1925 – ca. april 1942 agronom
Asbjørn Sigstad Solheim, Løten, f. 25. november 1894 (sønn av Amund Andersen, Løten og Gina Olsdatter, Løten), d. 14. mai 1977 Løten. Han giftet seg med Josefine Mathilde Jonsen 11. november 1922 Løten, f. 5. desember 1889 Løten (datter av John Johnsen, Ulefoss og Mathilde Johannesdatter, Nes H), d. 29. desember 1980 Løten.

Barn:
1.    Aasmund, f. 30. juni 1925 Østre Skjeset, døpt 9. august 1925 Vang.

2.    Marit, f. 1. oktober 1926 Østre Skjeset, døpt 21. november 1926 Vang, d. 27. mars 2011 (Marit Regland, Hamar).

Hun giftet seg med Martin Ingvald Regland f. 13. januar 1922, d. 13. september 2003 Hamar.
Barn:
1.     Berit Regland
2.     Øyvind Regland

3.    Gina, f. 16. september 1927 Østre Skjeset, døpt 6. november 1927 Vang, d. 5. oktober 2015.

Hun giftet seg med Håkon Regland, f. 24. desember 1923, d. 2017 Lillehammer.
Gina Regland-Sigstad[47] ble en veldig god skiløper og var en av pionerene innen norsk kvinnelangrenn.
Barn:
1.     Steinar Regland

4.    Jorun, f. 24. april 1928 Østre Skjeset, døpt 25. november 1928 Vang, d. 25. september 2020. 

Hun giftet seg med Rolf Gulbrandsen, f. 30. oktober 1928, d. 25. desember 2013 Tynset.
Barn:
1.     Erik Gulbrandsen
2.     Bjørn Gulbrandsen
3.     Olav Gulbrandsen
4.     Kari Gulbrandsen
5.     Morten Gulbrandsen


I 1923 overtok Alfred Sæhlie (sønnesønnen til Andreas) Østre Skjeset, Berg og Ås:

1923 – 1955
Alfred Olsen, f. 5. januar 1896 Sveits (sønn av Ole Andreassen Sæhlie og Bertha Eichenberger, Sveits), d. 14. juni 1959 Østre Skjeset.
Han giftet seg med Ragna Fredrikke Holtan 12. januar 1923 Garnisonmenigheten Oslo, f. 26. november 1897 Kristiania (datter av Thorvald Christian O. Holtan f. Kristiania og Jacobine M. C. Holtan f. Fredrikshald), d. 18. februar 1988 Vang.

Barn:
1.    Alfhild, f. 6. mai 1926 Øvre Skjeset, d. 19. oktober 2002 Brumunddal.

Hun giftet seg med Sverre Viksmoen, Veldre, f. 31. desember 1916 Veldre, d. 30. juli 2007 Brumunddal.

2.    Ola, f. 24. august 1924 Øvre Skjeset.  Se neste bruker.

3.    Ingeborg, f. 29. desember 1927 Østre Skjeset.

Hun giftet seg med Jostein N. Berge, Stange, f. 15. mai 1926 Stange, d. 24. april 2020 Stange.

4.    Kristiane Benedikte, f. 4. januar 1929 Østre Skjeset, d. 5. juli 2014 Gausdal.

Hun giftet seg med Peter Kraabøl, f. 24. mai 1924 Veldre, d. 25. februar 2005 Gausdal.

5.    Andreas, f. 2. august 1936 Østre Skjeset, d. 5. desember 1988 ugift - Haukeland Sykehus, Bergen.

6.    Thorvald Christian, f. 27. april 1943 Østre Skjeset. Han giftet seg med Rønnaug Håve, f. 17. juni 1943.


1955 - 1980
Ola Alfredsen, f. 24. august 1924 Østre Skjeset (sønn av Alfred Olsen Sæhlie f. Sveits og Ragna Fredrikke Holtan f. Kristiania), d. 1913 Østre Skjeset. Han giftet seg med Liv Eivindsdatter 1949, f. Glestad 25. april 1926 (datter av Eivind Hansen Glestad og Astrid Sølvberg Glestad), d. 2012 Vang.

Barn:
1.    Andreas, f. 1. desember 1950 Østre Skjeset. Han giftet seg med Rikke Iversen, f. 1. april 1858 Porsgrunn.

2.    Ola, f. 30. april 1952 Østre Skjeset. Se neste bruker.

3.    Lars, f. 30. september 1954 Østre Skjeset. Han giftet seg med Birgit Bagroen, Furnes, f. 23. juni 1955 Furnes.

4.    Ingeborg, f. 30. mai 1958 Østre Skjeset. Hun giftet seg med Øyvind Eide, f. 9. september 1956 Eidestranda,

Hitra kommune.


1980 – 2012
Ola Sæhlie, f. 30. april 1952 Østre Skjeset (sønn av Ola Alfredsen Sæhlie f. Østre Skjeset og Liv Eivindsdatter f. Glestad). Han giftet seg med Hanne-Grethe Halseth, f. 1953 (datter av Knut Johannes Halseth og Magna Astrid Alderslyst).

Barn:
1.    Olve, f. 23. november 1978 Østre Skjeset, døpt Vang. Se neste bruker.

2.    Håkon, f. 8. februar 1982 Østre Skjeset. Han er samboer med Ida Sjøli, Vallset, f. 16. mai 1980 Vallset.

De har barna Elias født 2010 og Torjus født 2013.


2012 –
Olve Sæhlie, f. 23. november 1978 Østre Skjeset (sønn av Ola Sæhlie Østre Skjeset og Hanne-Grethe Halseth).
Han giftet seg med Guri Veiset, f. 26. august 1979 Stjørdalen.

Barn:
1.    Christian, f. 2009.

2.    Eirik, f. 2013.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Skjeset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1801 1 husmann med jord

Skjesethagen
Skjesetløkken
Skjeseteie

Andre personer som har hatt tilknytning til Østre Skjeset

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Østre Skjeset uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Østre Skjeset

Sætrer

1669: Seter i Brumunddalen (Ifølge almenningshistorie utgitt 1949 kunne en her avle 1,5 lass høy i 1669)

1723: måtelig seterhavn, i 1771 ga seterløkken 1 ½ lass høy

Begge garder Skjeset (Begge garder var sammen i 1661 og 1669. I 1723 Skjeset østre alene

Brumunddalseter i Furnes almenning – bortleid i mange år. (Ifølge almenningshistorie 1949 var løkka 17,9 da i 1918.)

Ås har rett på Nybu – brukes ikke (Ifølge almenningshistorie 1949 var løkka 4,84 da i 1918)

Kilder

  • Gardsmappe for Dalseng. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.  
  • Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
  • Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
  • Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
  • Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag. Anders Andersson har sine aner fra Veståsen i Vang og har gjort et omfattende arbeid med å samle opplysninger om garder og slekter i Veståsen.

Eksterne lenker

  1. O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)
  2. Kulturminnesøk
  3. Lars Pilø: Bosted – urgård – enkeltgård, UiO, 2005.
  4. Unimusportalen
  5. Unimusportalen
  6. Leksikon:Smide – lokalhistoriewiki.no
  7. Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625
  8. Skiftemateriale: Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J, 1663-1743, s. 3599 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)
  9. Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie (nb.no)
  10. Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650
  11. Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650
  12. Minner ifrå Vang. 2018 (nb.no)
  13. Fogdenes og sorenskrivernes manntall
  14. Hedmark fogderi, 2. del, 1669, s. 155b-156a
  15. Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/H/Hb/L0002: Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 100
  16. Skiftemateriale: Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J, 1663-1743, s. 3601 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)
  17. Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321  
  18. Pantebok nr. 8, 1766-1778, s. 149
  19. SAH/TING-012/J, 1776-1854, s. 594
  20. Pantebok nr. 1a, 1777-1786, s. 144
  21. Pantebok nr. 1b, 1786-1794, s. 661
  22. Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 862
  23. Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 862
  24. Pantebok nr. 4a, 1831-1835, s. 324
  25. Pantebok nr. 5, 1872-1884, s. 424
  26. Panteregister nr. 4.1a, 1871-1940, s. 87
  27. Pantebok 4-595
  28. Pantebok 5-54
  29. Pantebok 5-421½
  30. Pantebok 5-689½
  31. Pantebok 6-22
  32. Pantebok 6-84 og 13-191
  33. Panteregister nr. 4.1a, 1871-1940, s. 87
  34. Pantebok nr. 4, 1862-1872, s. 103
  35. Minner fra Vang 1993
  36. Pantebok nr. 7, 1890-1895, s. 23
  37. Minner ifrå Vang 1992
  38. Pantebok nr. 11, 1903-1906, s. 113
  39. Pantebok nr. 12, 1906-1910, s. 391
  40. Pantebok nr. 19, 1921-1923, s. 365
  41. Panteregister nr. 4.1a, 1871-1940, s. 90
  42. Pantebok nr. 5, 1872-1884, s. 47
  43. Pantebok nr. 18, 1919-1921, s. 363
  44. Pantebok nr. 33, 1923-1924, s. 333
  45. Gammel grunnbok
  46. Furnes bygdebok, b. 1
  47. Gina Regland-Sigstad


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder