Øvre Skråstad (Vang gnr. 61)

Øvre Skråstad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	61
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Øvre Skråstad er en matrikkelgard (gnr. 61) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

I matrikkelen 1886 var det bare ett bruk på garden, og i matrikkelutkastet 1950 hadde det blitt utskilt én boligeiendom, Øverli, bnr. 2.

Forklaring på navn

I Sentralt stedsnavnregister er Skråstad oppført som godkjent og tilrådd form, mens Øvre Skråstad er godkjent, men ikke tilrådd. Lokalt brukes Øvre Skråstad eller Skråstad øvre for å skille den fra gnr. 62, Nedre Skråstad.

I Norske Gaardnavne oppga Oluf Rygh eldre skrivemåter: Skrastadher (1395), i Skrastadum, Skroffestadt (1520), Skraastad (1593), Skraasta (1593), Schraastad (1669) og Schraastad øvre og nedre (1723).

Førsteleddet har Rygh ikke noen forklaring på, men han viser til liknende navn som Skråtorp i Rygge og Skrårud i Eidsvoll. Han mener det ikke kan komme fra adjektivt skrå, og heller ikke fra norrønt skrá, som opprinnelig betydde skinnlapp, og senere liste, bok og flatt jernstykke. Andreleddet -stad fra norrønt -staðir, 'sted' eller 'bosted', peker mot navngiving mellom 400 og 1000 e.Kr.

Oluf Rygh skriver ordrett i sitt verk Norske Gaardnavne

61. 62. Skraastad øvre og nedre. Udt. skrå: `sta. - Skrastadher (Part Hiæltaskrastader) DN. IV 472 478. 479, 1395. i Skrastadum RB. 279. Skroffestadt 1520. Skrastadt 1578. Skraastad 1593. Skraasta 1604.1 / 1, 1/1. Schraastad 1669. Schraastad øvre og nedre 1723. Skrástaðir. Maa har 1ste Led felles med den nå ukjente Skraud i Sigdal ( DN. IX 193, 1399 , muligens også med noen andre navn, som nå ikke er kjent i middelalderform, som Skraatorp i Raade, Skraarud i Eidsvold, Skraafjorden i Aafjorden, Skraadalen på Vestvaagøen i Lofoten. Forklaringen er usikker. Du kan ikke tenke på hva som ble registrert sent på språket.b.3, s.90 Adj. skrå og knapt på fil f., original skinnlapp, så liste, bok(skrevet på lær), også brukt til flate jernbiter. Noen av navnene som nå begynner med Skraa kan komme fra det gamle mannsnavnet Skropi(Vol. II s. 124), men ikke dette, som er skrevet Skrá- allerede i MA. - Festen Hjalta-Skrástaðir var, sett av DN. IV 479 kalte etter et kallenavn hjaltr (antagelig tilskrevet en mann etter hans opprinnelse fra Hjaltland).

Bleken Nilsen skriver:

Navnbetydningen er uviss. Den gammelnorske form Skråstadir kan komme av skrå som ble brukt bl.a. for betegnelse av flate jordstykker. Dette kan stemme bra for Skråstadjordene ligger ganske flatt her.

Gardshistorie

Skråstad hører til vikingtidsgardene fra den yngre jernalder ca. år 500 – 1000 e.Kr. Eiendommen er også omtalt som jernaldergard av Andreas Holmsen i «Norgeshistorie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660».

Det er en gravhaug syd-vest for gården ca. 50 meter.

Opprinnelig var det bare en Skråstad gard, men en gang på 1600 tallet er garden delt så det ble øvre og nedre(gnr 62). (I artikkel i Heidmork 1979 mener en at delingen skjedde før Svartedauen)

1375

Skråstadir blir nevnt første gang i 1375. Pål Halldorsson satt på Skråstad etter den store manndøden. Han hadde arvet 4 markebol i gården (etter mor sin Astrid Thorsteinsdotter?). Denne jord ga han til bispestolen i Hamar. Men senere ble samme jorden gitt til Jonsalteret, senere kalt Petersalteret i Hallvardskirken i Oslo av (Påls datter?) Rann og Pålsdotter og husbonden hennes, Jon Hjalt, en hjaltlenning, fra Shetlands-øerne.

Hvordan gården kunne bli gitt bort slik til to forskjellige kirker er uklart. Senere ble det da også tvist om eiendomsretten til Hjælta-Skråstader. I 1375 søkte Hamarbispen Magnus, å få tilbake jorden i Skråstad. Men Sira Ulvr Thorgeirsson, korsbror i Oslo, som nøt inntektene av Jons- eller Peters-alteret i Hallvardskirken ble tildømt jorden, og dommen ble stadfestet av erkebispen i Nidaros, hr. Throndr. Sigurder, som fulgte etter Magnus som bisp i Hamar, gjorde et nytt forsøk på å tilvende seg jorden. Den nye erkebisp, hr. Vinaldr, forlangte at den tidligere dom

skulle bli fulgt. Men bisp Sigurdr ville ikke gi seg.

1395

I 1395 ble saken igjen bragt fram for erkebispen og bisp Eystein av Oslo. Kyndelsmesseaften ½ falt det dom i saken. Jorden skulle følge kirken i Oslo «inntil den blir med lov

unnasøkt!» Kort tid etter fikk sira Thorgeir Thorgeirsson det præbende (formuen i de Kapitler som besto av verdslige Kannikker, kfr. Google)

som Ulvr hadde hatt. Og 11/3 s.å. lot sira Thorgeir domsbrevet lese for Hamarbispen. Men denne ville fremdeles ikke ta ved dommen. 12/6 s.å. møttes partene igjen for erkebispen. Også denne gang ble gården tildømt Jons- eller Petersalteret. Domsbrevet ble lest for bisp Sigurdr 5/3 1401.

1595

I 1595 eide Oslo domkapitel 1 skpd. (1 skpd = 20 lispund = 159,39 kg) og 1 fj r. (1 fjerding = ¼ korntønne = 34,74 liter) rugmel i Skråstad.

1649

Til 1649 lå gården under sogneprestens præbende i Kristiania. Ved et makeskifte samme år kom gården i Statholderen Hannibal Sehesteds eie. Senere fulgte gården Storhammer,

inntil Skråstad øvre ble solgt til selveierbruk ved skj. av 6/7, tgl. 11/11 - 1717.

Skyld

Skråstad øvre var fullgard i 1577. I 1647 ble den angitt til 5 fjr. og 1 ½ hd., 1649 til 2 skpd. rugmel,

i 1661 til 4 ½ fjr. rugmel og en engeslett under gården 1fjr. rugmel.

I 1668 I 1688 1 ½ skpd tunge.

I 1723 ble skylden foreslått forhøyet med ½ skpd.

I 1802 ble gårdens jordavgiftstakst satt til 1800 rdr.

I 1838 ble skylden forandret til 12 dr. 1 ort 14 skl. og i

1886 til 20 mark 38 øre.

(Håndskrevet i venstre marg i original bygdebokkladd utenfor 1661:

Som en part av ????? Pindødegården under Skråstad. Sveum øvre ble en tid brukt under gården.

Attåtkjøpt et stykke av Haukset? «Rullbu»?

Dragonkvarter i 1724.)

Oppsittere

1610

Erik Skråstad

Nevnt i skattemantalet. Antar at det er på Øvre Skråstad (Artikkel Heidmork)

1612 - 1624

Gunder/Gunnar var leilending omkr. 1612 – 24. (Byger det sielfue 1616?)  

1627/1929 - 1652

Peder Larsen, f. omkring 1584, (Er også benevnt Peder Eriksen se artikkel Heidmork)

svarte skatter av gården fra omkr. 1627 – 7. Selv svarte han odelsskatt av 1 pd. i Hulleberg i Ringsaker omkr. 1636 – 60, og av 1 hd. i Valberg

omkr. 1638 – 60. I 1645 hadde Peder 2 gutter og 5 kvinnfolk i huset.

Omkr. 68 år gammel opplot han gården til sønnen Erik.

Han var trolig far også til Anne Skråstad og Marte Skjeset som var gift med Jakob Toresen.

I 1681 ga Anne seg inn til livsbrød hos søsteren Marte mot at hun overlot til henne det hun eide, bl.a. 1 fjr. t. (1 fjerding tønne = ¼ korntønne = 34,74 liter) i Hulleberg. (Peder blir nevnt enda i 1675).

Fra artikkelen i Heidmork siteres:

«Det er med Peder Eriksen øvre Skråstad man begynner å få fastere grunn under fottene hva slektssammenhengen på gården angår. Som tidligere nevnt kalles han Eriksen i det ene manntallet i 1664 — 1666 og Larsen i det andre

Man begår imidlertid neppe noen særlig feil om man regner ham enten som sønn elter svigersønn av den tidligere nevnte Erik Skråstad. Peder nevnes første gang i forbindelse med en bot som han og Arne Kylstad samt Tollef Høsbjør måtte betale i regnskapsåret 1629/1630 «for de iche wille forseigle enn dom de affsagt och paa Aggersztingh med

1 1650-årene kom Peder og hans sønn Erik i konflikt med naboene angående et jordstykke som Peder hadde ryddet på Kronens grunn, og som han mente hørte inn under øvre Skråstad. Motparten bestod av hr. Laurits Pedersen, sogneprest i Vang, som på den tid bodde på Kjas, videe duel Larsen Nashaug, Lars Mogensen nedre Skråstad og hans sønn Mikkel Larsen, Amund og Tollef Myr, samt Simen og Daniel Blystad som alle mente at jordstykket tilhørte en sameiestrekning.

Peder påstod at dette jordstykket ble ryddet første gang for 38 år siden, og det hadde nu fulgt øvre Skråstad upåtalt i hele den tid. Han fremla også et gammelt dokument utstedt i «sl: høyl: konning Eriches tid for nogle hundre aar forleden wdgiffuen» hvor det stod at «forI!? øestere Schraastadz eye- deeller med enge, hugst och haffn welder sig nord op ad Raabachen».

Den nevnte omtvistede rydning lå nettopp i denne «Raabachen». og Peder hadde også innhegnet den. Naboene påstod at hele området var felleseie, og de hevdet forøvrig at det kun var 28 år siden Peder «først an- fanget med samme u-louglige brug».

Brevet fra kong Eriks tid er ikke tidfestet. Det kan dreie seg om kong Erik Magnusson som regjerte i tiden 1280 — 1299, men mest sannsynlig er brevet utstedt innenfor det tidsrom da kong Erik av Pommem regjerte, nemlig i tiden 1389 — 1442.

Saken var først fremme på hjemmetinget den 3.8. 1658, 9. men Peder tapte og appellerte saken til lagmannen. Ved lagtingsdom den 14.6. 1659 tapte han påny. Forut for denne hadde man hatt

ny åstedsbefaring. Peder ville fremdeles ikke gi seg og han appellerte saken til Herredagen hvor den var fremme på Akershus slott den 30. august 1661. Herredagen henviste imidlertid saken tilbake til ny åstedsbefaring, men hvordan det siden gikk vites ikke.»

1652 – 1677?

Erik Pedersen, f. omkr. 1624,

betalte 30 dr. i førstefeste for 1 ½ skpd. rugmel i Skråstad etter faren i 1652 – 3. I 1665 ble Erik stevnet fordi at folkene hans hadde arbeidet på de store bededager. Selv påsto han at det var skjedd mot hans vilje. Samme år ble han stevnet av Jul Nashaug for overfall på vei til tinget. Erik lot til gjengjeld Jul stevne for beiting og slagsmål.

I 1666 var det en tvist mellom Erik og Jul angående noen rugsveer. Det kom til forlik 18.10 s.å. Jul

skulle beholde den sve som var tilsådd forgangene år og Peder og Erik de 2 stykker som det sto rug på siste år.

Omkr. 1675 – 7, 80 – 82 var Skråstad øvre Bondelensmannsgård, det er trolig at Erik var lensmann en tid. I sist nevnte år 1677 nevnes enken. Erik var gift med Kari Oledtr Tomter.

Av barn kjennes:

Lars Eriksen født ca 1641

Ole Eriksen

1680 - 1688

Lars svarte skatter av gården omkr. 1680 – 88.

Pind ??på S 1681 arvet «Pindødegården» og trengte den til havn. (Syljuset østre)

????- 1691

Ole Eriksen (Opplysninger fra artikkel Heidmork)

12 år i 1664 (for lavt),

begravet 23.3. 1691, 45 år gammel. Kone ukjent.

Barn:

1) Ole Olsen øvre Skråstad,

begravet 4.5. 1724, 53 år gammel.

2) Erik Olsen Bjørtomt/øvre Skråstad, 60 år i 1732.

3) Gulbrand Olsen store Opsal i Vang, 51 år i 1732.

4) Anna Olsdatter, 52 år i 1732. Ugift.

Den neste bruker ble i første omgang den eldste sønnen Ole Olsen. Han delte imidlertid i 1724 gården med broren Erik slik at det noen år fremover ble 2 bruk på øvre Skråstad.

1691 - 1724

Ole Olsen

(bror til Gulbrand Åltomten Opsal store og Anne, f. omkr. 1679)

Ole Olsen brukte senere Skråstad øvre med underliggende slåttesve. I 1714 hadde han pant i ½ hd i Myr. 3 år senere ble han selveier på Skråstad. Han fikk skj. på gården 6/7, tgl.11/11 - 1717, mot 550 rdr. til assessor Grønbeck, som bare forbeholdt seg retten til sikt og sakefall ved gården.

Ole lånte samtidig 500 rdr. mot pant i gården. Da Ole ble gammel og svakelig lot han en av brødrene sine ta over halve gården. Ved skiftet etter Ole 15/5 - 1724 ble løsøret tatt til inntekt for 152 rdr. og det var 5 rdr. i kontanter. Til arvingene ble det 318 rdr.

Ole ble g.m. Berte Narvesdtr. De etterlot seg ikke noen livsarvinger.

Fra artikkelen i Heidmork siteres:

«I 1716 fikk prokurator Jens Grønbech kjøpe hele Storhamar med dens underliggende gårder for 23.000 riksdaler. Han begynte alt året efter å selge ut en del av gårdene, idet han bød dem ut på auksjon «efter foregaaende proclamation, ved udslagne trøgte Placater ... til een hvers underretning, huor ved ej allene Opsiddeme paa Samme Goedz i Særdeleshed, saadant er bekiendt giordt».

Stort sett ble det oppsitterne som kjøpte den gården de satt på. Ole Olsen fikk kjøpt sin gård, 1 Vi skippund rugmel eller 30 lis- pund for en pris av 550 riksdaler ved skjøte av 6. juli 1717. Han ble således den første selveier på gården siden 1300-tallet. For å finansiere kjøpet lånte han 500 riksdaler av sognepresten, hr, Niels Dorph.

Syv år senere, den 25. januar 1724 10. overdro han halvparten av gården til broren Erik Olsen for 275 rd. Ole anga i skjøtet at han «formedelst alderdomb og svaghed icke er goed for at bruge all gaarden». Han forbeholdt seg føderåd av hele gårdens landskyld dersom han eller konen «formedelst svaghed nødes den at opgive». Med det siste mente han sin egen halvdel av gården.

Vel 3 måneder senere døde Ole, og skiftet efter ham ble avholdt den 15. mai 1724. Da dette skiftet er det eldste der på gården, kan det ha en viss interesse å se litt på hva slags bohave man hadde på gården på den tiden. Man må da ha klart for seg at øvre Skråstad på dette tidspunkt var delt t 2 bruk, og begge bruk hadde hvert sitt våningshus og sannsynligvis stort sett også hver sine uthus, men samtlige hus lå sikkert sammen i et felles tun» Bygdebokkladden har annen antagelse vedrørende hus, se nedenfor

1724

Erik Olsen,

fikk skj. på halve gården 26/1, tgl. 24/3 – 1724, mot 275 rdr. til broren. Brødrene delte husbygninger, åker og eng seg imellom. Hvis Ole og konen ble så svake at de ble nødt til å gi opp bruket av gårdparten sin, så skulle de nyte vilkår av hele gårdens skyld til sitt opphold.

Da Erik var blitt enkemann for annen gang og var blitt synløs overlot han gården til sin nabo og tilkommende svigersønn.

I 1717 ble Erik g.m. Dorte Hansdtr.

Etter henne var det skifte 5/3 – 1723. Eriks formue var da ringe «ettersom hans broder Ole alene har for 3-de år siden indtaget ham til seg for at tillige med Broderen bruge denne halve gård, men derudi intet er eiende».

Løsøret ble tatt til inntekt for 91 rdr. Til arvingene ble det 39 rdr.

Av barn kjennes:

1. Ole, f. omkr. 1704, fra 1737/i 1743 på Åltomten.

2. Kari, f. omkr. 1708

3. Hans, f. omkr. 1714

I 1717 ble Erik 2. gang gift med Inger Pedersdtr. Imerslund vestre. Etter henne var det skifte 15/2 – 1744. Gårdparten ble tatt til inntekt for 287 rdr. kirkekjøpspengene iberegnet.

Fra artikkelen i Heidmork siteres:

«Erik Olsen var bror av foregående bruker. Han bodde på Bjørtomten fra han giftet seg i 1701 og inntil han i 1723 fikk kjøpt halvparten av øvre Skråstad av sin bror. Skjøte ble utstedt den 24.1. 1724. Det ble efter den tid 2 bruk på øvre Skråstad, og Erik bygget nok opp nye hus.

Kort efterat Erik var kommet tilbake til øvre Skråstad døde hans bror barnløs, og enken giftet seg påny. Både Erik og hans søsken arvet noe av jordegodset i det bruket Ole hadde eid, men efter loven hadde hans enke adgang til å innløse dette fra dem.

Det ville Erik ikke gå med på, men han og hans søsken måtte gi seg og la svigerinnen og hennes annen mann lose dem ut. Om den tvist som herunder oppstod, se under Peder Larsen øvre Skråstad I, nr. 5 senere.

20 år senere ble det til at Eriks eldste gjenlevende datter Dorte Eriksdatter. giftet seg med Peder Larsen på det andre bruket på øvre Skråstad. Derved ble de to brukene gjenforenet til ett bruk.»

1743 - 1759

Peder Larsen

fikk skj. på 15 lpd. t. (lispund tunge, 1 lispund = 16 pund = 7,969 kg.tunge betyr at det er vekten av tungt, fullmodent korn) i Skråstad øvre 23/12 – 1743, tgl. ¾ - 1744, mot 287 rdr. og nødvendig opphold og føderåd til svigerfaren. Peder må også være blitt eier av den annen halvpart av gården.

Ved skiftet etter ham 28/6 – 1759 ble 1 ½ skpd. rugmel i gården tatt til inntekt for 600 rdr.

Av disse fikk arvingene 500 rdr.

I 1717 var Peder blitt g. m. Dorte Eriksdtr. Skråstad 2 g.m. neste bruker (Peder Christensen, se nedenfor)

Av barn kjennes:

1. Lars, som senere brukte gården.

2. Jens, som kjøpte Karset øvre. I 1784

Fra artikkelen i Heidemork siteres

«Peder Larsen var oppvokst på gården Svenkerud i Vang. Da han i 1724 giftet seg med enken Berte Narvesdatter kom han straks i konflikt med søsknene til forgjengeren i ekteskapet. Disse arvet sammen halvparten av øvre Skråstad. Det var da bare gått 7 år siden Ole Olsen øvre Skråstad

hadde kjøpt gården av Jens Grønbech, og man hadde således ikke erhvervet odel på den. Men efter loven hadde i slike tilfelle den gjenlevende ektefelle rett til å innløse alt jordegods som ikke var odelsgods fra den avdødes ektefelles slektninger.

Erik Olsen øvre Skråstad, som da satt med den andre halvparten av gården, ville ikke gå med på det. Han mente det var rimeligere at han overtok hele gården, hvilket man i og for seg ikke kan fortenke ham i. Han var jo selv født og oppvokst på gården.

Peder Larsen Skråstad prøvde å løse ut Ole Olsens søsken, og han kom til dem og tilbød den betaling som de hadde krav på til utløsning, men de nektet å motta pengene. Dette gjentok seg flere ganger. Til slutt stevnet Peder Larsen dem for retten, først den 4. april 1725 og senere den 5. mai samme år. 10. Ingen av motpartene møtte i retten. De ble så stevnet påny, og den 12. juli 1725 møtte de endelig. Det var særlig Erik Olsen øvre Skråstad som satte seg imot å motta pengene.

Peder Larsen hadde skrevet et lengre innlegg i sakens anledning. Dette er meget veltalende utformet, og man må mistenke ham for å ha hatt juridisk bistand til dette. Han refererer først til lovens bokstav som faktisk gir hans kone rett til å innløse gården. Der- efter forklarer han hvordan saken hittil har gått og at Erik Olsen og hans søsken ikke har villet motta betalingen. Han sier så videre:

«Dette alt sammen uagtet vil de dog nægte pengerne al modtage, og kand ieg dog aldrig indbilde mig, at de af sig self har tort vovet sligt, men suaret dertil maa vere Inciteret af nogle galne og self-kloge Læremestere».

Han poengterer videre at han synes Erik Skråstad bør være fornøyd med det han alt har fått, nemlig at hans bror overlot ham sin halve gård, men i steden ser det altså nu ut til at «hand ogsaa maaske (vil) tileigne sig den anden halve deel som ham iche kand tilkomme». Han uttrykker også forundring over at Eriks bror Gulbrand store Opsal nekter å ta imot pengene for seg og for søsteren Anna som han er formynder for «thi omendskiønt hand mener self at vere saadan Capitalist, at hand iche behøver penge, saa bør hand dog see paa sin myndlings bedste».

Retten fant at Peder Larsen Skråstad efter lovens bokstav hadde rett til på sin kones vegne å innløse motpartens arvelodder, og han vant således saken, I brev av 30. august 1725 10. kvitterte Erik Olsen Skråstad og hans søsken for de mottatte penger.

Berte Narvesdatter må ha vært omkring 57 år gammel da hun giftet seg for annen gang. Hun hadde således ingen muligheter til å få barn. Fire år efter inngåelsen av sitt annet ekteskap satte hun og hennes mann opp et gjensidig testamente om at den lengstlevende skulle ha rett til å arve alt. Dette testamente fikk de kongelig kongelig konfirmasjon på av kong Frederik IV den 16 august 1728.10.

Peder Larsen og Berte Narvesdatter levde i ekteskap sammen i 18 år. 1 1742 døde Berte, og 15 måneder senere inngikk Peder ekteskap påny, men denne gang med datter til sin tidligere motpart Erik Olsen øvre Skråstad. Peder var da 45 år gammel, og hans nye kone, Dorte Eriksdatter, var 19 år gammel.

På dette tidspunkt var Erik Olsen øvre Skråstad omkring 70 år gammel. Han var nok temmelig skrøpelig og dertil også blind. Han solgte derfor gården den 23.12. 1743 10. til sin tilkommende svigersønn for 275 rd., den samme sum som han selv i sin tid hadde gitt for den, og han innga seg i føderåd til datteren og svigersønnen med føderådskontrakt av samme dato.

Peder Larsen øvre Skråstad døde i 1759, 62 år gammel. Han efterlot seg 2 små sønner som var 9 og 5 år gamle. Skiftet ble avholdt den 25. april samme år,»

1759 – 1775

Peder Christensen ble / – 1717 g.m. enken Dorte Skråstad.

I artikkelen i Heidmork står det:

«Peder Christensen ble født på gården Øde-Krogsti i Løten, og der var også hans far oppvokst. 11. Faren kjøpte den 27.3. 1735 gården Hegvin-Opsal, det nuværende Alderslyst, av Jens Grønbechs enke. Prisen var 650 rd. Her på Hegvin-Opsal vokste sønnen Peder opp. Siden han var eldste sønn overdro faren halvparten av gården til ham ved skjøte av 6.4. 1758, 12. men siden Peder kort efter ble gift til øvre Skråstad solgte han jorden i Hegvin-Opsal tilbake til faren ved skjøte av 19.4. 1760. 13. Det heter i skjøtet at han gjor dette fordi Hegvin- Opsal «nu ej længere af mig kan bruges, siden jeg en anden Gaard haver bekommet».

Den 31. januar 1774 14. bygslet Peder Christensen plassen r øvre Sveen i Wangs Alminding som Lar Pedersen Nedre Sveen har oprøddet og til bemeldte Peder øvre Schraastad overladt». Peder slo seg aldri ned på plassen selv, men det heter i bygsel- seddelen «at han stedse paa Pladsen maa have en døgtig Huusmand besiddende, samt ei fra Stedet afføre Høe eller Halm».»

Ved skjøte av 15. april 1776 10. overdro Peder gården øvre Skråstad til stesønnen Lars Pedersen øvre Skråstad.

1775- 1811

Lars Pedersen, f. omkr. 1749

fikk skj. 27/11 – 1775, tgl. 4/7 – 1776, mot 1800 rdr. og føderåd til stedfaren og moren. I handelen fulgte det med løsøre,besetning og annet til en verdi av 1000 rdr.

Omkr. 62 år gammel lot Lars en av sønnene ta over gården. Lars fikk bygselseddel på Sveen øvre i 1780. Året etter overlot han rydningsrettene til Juell på Hubred.

I 1717 ble Lars g. m. Lisbet Larsdtr. Hafsal f. omkr. 1761.

Av barn kjennes:

1. Peder, som tok over gården.

2. Mari, f. Omkr. 1795

I artikkelen i Heidmork er gjengitt dagboknotater som gir opplysninger om driften på Øvre Skråstad. Det er også gjengitt innhold i føderådskontrakten når han selger gården til sønnen:

«Ved skjøte av 20. mars 1811, 20. overdro Lars Pedersen gården til sonnen Peder Larsen for en pris av 2000 riksdaler. Føderådskontrakten ble utstedt samme dag, og det kan ha en viss interesse å se litt på den. Nå var det riktignok slik at disse kontraktenes formulering var lovfestet mer eller mindre og likeledes var innholdet også det, avhengig av gårdens størrelse. Men av og til kan man undre seg om det var mulig å overholde dem. Det var nemlig ikke småtteri hva føderådsfolkene skutle ha. Ifølge denne kontrakten av 1811, 20. skulle Lars Pedersen øvre Skråstad og hans kone ha blant annet følgende komvarer:

2 tønner rug 4 tønner bygg 4 tønner blandkorn 2 tønner havre 1 våg siktet hvetemel 1 '/j tønne erter Sønnen skulle fø 3 kuer og 4 sauer for foreldrene. Dertil skulle de ha en ku gående hjemme på gården, og melken av den skulle tilfalle dem. Av slakt skulle de ha en 4 års gammel sau og en ett års gammel gris. Til føderådet hørte videre:

6 bismerpund sild

2 bismerpund tørrfisk

7 bismerpund lin

7 bismerpund salt

3 bismerpund lin

6 merker hampetalg

4 merker humle

60 egg

Foreldrene skulle videre ha «en Ager kal- det Skraastad-ageren i qværnhus Engen, noget over et maals vidde» som de selv skulle stelle med. Sønnen skulle dertil lønne en tjenestepike som kunne gå foreldrene til hånde. De gamle skulle bo i «den østre deel i Hovedbygningen med over og undervær- elser, Kjelder, Kjøkken, og 2de Kakkel- ovne». Nu var det altså kommet flere ovner til gårds.

Det er ikke å undre seg over at mange bønder klaget over at de hadde et tungt føderåd å stri med. Som nevnt ble vel ikke slike føderåd alltid så nøye overholdt, i hvert fall ikke så lenge det var føderådsfolkenes barn som skulle ivareta det. Men føderådet var en garanti for føderådsfolkene og en betryggelse, især hvis gården av en eller annen grunn skulle komme til å skifte eier.»

1811 – 1944/1953

Peder Larsen, f. omkr. 1787

fikk skj. 20/3 – 1811 mot 2000 rdr. og føderåd til foreldrene. I handelen fulgte med besetning, løsøre og annet.

Peder ble g. m. Anne Toresdtr. Skjeset østre, f. 1784, som etter mannens død fikk sitte i uskiftet bo fra 1844 til en sønn tok over etter henne.

Fra artikkelen i Heidemork gjengis:

Peder Larsen øvre Skråstad II var på mange måter en mann utenom det vanlige. Han var usedvanlig flink til å skrive, og det finnes efter ham en mengde dokumenter og

regnskaper som han har forfattet. Han fungerte som kirkeregnskapsfører for Vang kirke i en årrekke. Videre var han rode- mester i Veivesenet. Det fortelles også at han var meget flink til å spille fiolin. En tid drev han også teglverk på gården.

1 sin ungdom var han fanejunker, og i syv- årskrigen 1807 — 1814 deltok han blant an- net i trefningen ved Onstad sund ved Glomma den 9. august 1814. Da han giftet seg i 1812 stod han brudgom i full uniform.

Det ble tatt en del svenske fanger under krigen 1807 — 1814, og noen av dem ble holdt i forvaring på Vang prestegård. Peders senere kone Anne Toresdatter var da med og kokte mat til krigsfangene. Da Vang kirke brente ned ved lynnedslag den 8. juli 1804 hadde Anne Toresdatter vært tit gudstjeneste samme dag. Lynet slo ned 2 timer efter denne. Hun var da på hjemveien, men stod under et tre på Kveberg og så på brannen.»

1853 – 1875/1881

Tore Pedersen

fikk skjøte 1/7-1853 som ble tinglyst. 4/7 – 1853, mot 1800 spdr. og føderåd til moren til en årlig verdi av 400 spdr. I handelen fulgte det med løsøre, besetning o.a.

Tore ble 18/4 1853 g.m. Eli Kveberg. De hadde dattera Anne Toresdatter født 29/5 -1854. Hun døde ugift 6/5-1871.

Da Tore døde i 1875 fortsatte Eli å drive gården ved hjelp av tjenestefolk frem til hun selv døde i 1880. Arvingene etter Eli og Tore besluttet å selge gården og den ble ved skjøte av 7 mars 1882 solgt til Marthe Andresdatter Baardshaug for kr 28.000,-

Med dette gikk gården ut av Skraastadslekten som hadde vært oppsittere/eiere siden 1629. (Kilde Øvre Skraastad i Vang – Artikkel i Heidmork 1979)

1881 - 1917

Hans Olsen Bådshaug fra Eidsvoll,

Kjøpte gården i 1881 av dødsboet etter Eli. Hans ble g.m. Marte Andersdtr. Vold fra Furnes,

f. 27/8 – 1839, ( foreldre Anders V. og Gønner Amundsdatter Kåtorp,)d. 28/9 – 1917.

Av barn kjennes:

1. Gønner, f. 12/10 – 1873, på Vold bruker etter foreldrene

sammen med sin yngre søster Anna,

2. Anna f. 19/6 – 1879 på Amålarud ved Storhammer.

1917 - 1940

Gønner og Anna Skraastad

Skjøte av 6/7 tgl. 20/7 1917 Fra Marthe Bårdshaug til hennes døttre Gønner og Anna Skraastad på denne eiendom for kr 40.000,- + føderråd.

1940 – 1946

Anna Skraastad

Gønner Skraastad testamente av 20/7 1917 hvorved Anna Skraastad skal ha alle hennes ettertatte eiendeler. Gønner Skraastad døde 19/4 1940.

1946 - 1974

Gunvor Fjæstad

Dagbokasført 6/11-1946. Skjøte av samme dato skifteforvalteren i Anne Skraastads dødsbo til Gunvor Fjæstad på denne eiendom og gnr 59-2 for kr 125.000,- hvori for løsøre kr 34.000,-

1974 -

Gunhild Imislund

Skjøte 12/11 1974 fra Gunvor Fjæstad til sin datter Gunhild Imislund f. 30/11 1936 på blandt annet denne eiendom med almenningsrett i Vang almenning og seterrett med hus på Klukseteren for kr 293.820,-+ kår til 5-årlig verdi kr 50.000,- medfølgende løsøre er verdsatt til kr 55.000,-

Fradelte eiendommer

Bruks nr. Bruksnavn Eier/leier(Ca 1970) Skyldmark Utgått fra

1 Skråstad øvre Gunvor Fjestad 19,84

2 Øverli Olaf og Arnt Øverli 0,45 1

3 Hagabakken Alfred Østli 0,04 1

4 Nerli Bjørn Nymoen 0,05 2

Jord, skog, husdyr

Skråstad øvre ligger i sollien.

I 1723 ble gården betegnet som lettbrukt. Jorden var god. I 1866 ble jorden betegnet som 2. og 3. klasses til dels frostlendt. Det er litt kalkstensjord, noe svartjord og mye myr.

I 1668 hadde gården en liten hage hvor det var noe bråteland. Av korn ble det til forskjellige tider

sådd og avlet følgende antall tønner:

År	1661	1668	1723	1866
Utsæd (tønner)	6 ½	12	12 ¼	24
Avling (tønner)	35	55	56 ¼	170

I 1723 ble det av forskjellige kornslag sådd 6 skp. Rug 6 tn. bygg, 5 tn. havre og ½ tn. erter.

I 1811 hadde gården kålhage og det ble dyrket litt poteter.

I 1866 ble det av poteter sådd og avlet henholdsvis 25 og 150 tønner.

Humlehage blir nevnt i 1668.

Av lin ble det i 1723 avlet 1 ¼ bpd.

Engen var temmelig god i 1668. En slåttesve på seteren ga 3 lass høy.

I 1866 var det 116 mål naturlig eng og det ble avlet 150 skpd høy, og dessuten 14 skpd på seteren.

I 1668 hadde gården som nevnt en liten hage og dessuten parti sameie med de omliggende gårder. I 1866 var det hjemmehavn til 2 hester og 4 kuer. Besetningen var til

forskjellige tider:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Gjeiter
1657	6	29	3	12	6
1668	4	20
1723	4	19		11	4
1866	6	21		16

Av ost ble det i 1723 produsert 10 bpd.

I 1811 ble det holdt høner.

Bekkekvern blir nevnt i 1661. I 1723 ble det på kvernen

malt til husfornødenhet. Enda i 1819 hadde gården en god bekkekvern.

I 1723 ble det på plassen sådd 3 skpd blandkorn.

Dyrket 345 mål. I 1881 var det dyrket ca. 100 mål.

Havn og skog ca. 460 mål. Attåtkjøpt et skogstykke Gullbu av Haukset.

Opplysningene nedenfor er ikke tidsangitt. Kan det være fra 1930-tallet?

Besetning 35 med smått og stort, 5 – 6 hester.

7 – 8 (13) sauer, 2 griser, 50 høner.

Avling ca. 200 lass vel så a 1 ½ skpd.

30 mål poteter 1200 hl.

20 mål rotfrukter. 56 hl a’ 26 hauger = 1456 hl

90 td. bygg, 120 td. havre 20 – 30 td. rug.

3. året i år dyrket hvete på ca. 13 mål.

Jordsmonnet. Lite kalkstensjord, noe svartjord, mye myr som stadig gruses.

Kvern

Bygninger

Hovedbygning med dører fra 1700 tallet.

Føderådsbygning ant. bygget til Anne Toresdtr. i 1 et. nevnt i 1853.

Drengestue i 2 et. med sledeskjul og skåle i 1. et. og bl.a. munderingskammer i 2. et.

Stabbur fra omkr. 1803.

Smie og bastu (badstue) revet.

1. Hovedbygning gl. (gammel) Prof. dør
2. Føderådsbygning bygget til mor til Eli (?) 1 etg.
3. Drengestue med munderingskammer i 2. etg. og

slaeskjul og skåle i 1. etg. gl. (gammel)

1. Stabbur ca. 1803
2. Skåle, vognskjul og garasje fra Marte Andersdtr. tid. ca. 1812.
3. Stald og låve i 80 årene. Omatbygd senere i Martes tid
4. Fjøs fra 1893 med hønsehus .
5. Grisehus og sauehus fra Martes tid.
6. Pannehus – bryggerhus.

Teglverk – har det vært.

Vinkjeller? med bu over.

Smie og badebu revet.

1. Skråstadstua brukes under gården fra ca. 1900.
2. Karistua inderstbolig med liten jordflekk.
3. Korslund forpakterbolg– i Aasen (?)

Av spesielt innbo nevnes:

Stueklokke, sign. Hans Chri. Kreut (?). Ringsager messingskive

Louis seize speil – fra Vold i Furnes.

------«------ fløteskje (også fra Vold i Furnes?)

Arbeide i kokosnøtt (?) (plett) av børsemaker Flagstad

Gorojern merket ABD. Anne Bårdsdatter. Ringsaker

1700-talls stoler fra Tomter.

Side 17

Ronnog Pålsdatter g.m. Thordr på Bu flyttet gaven til

Jonsalbruk (?) i 1370 årene – senere kalt Peburalbrugen (?).

Brukere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie. Det ligger mye om slekt i artikkelen i Heidmork som foreløpig ikke er tatt inn her.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Øvre Skråstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I 1723 hadde gården 1 husmann med navn Henrik Skråstad. På plassen hand kunne en fø 1 ku og 1/2 lass høy. Utseden var 1 skjeppe havre og 1/2 skjeppe bygg.

I 1801 hadde gården to husmannsplasser, og husmennene het Christoffer Olsen og Anders Jensen. I 1821 er kun nevnt én husmann ved navn Johannes Toresen.

Sætrer

Gården har hatt gammel rett på Klukeseteren. I 1723 var seterhavnen måtelig.

En slåttesve på seteren ga 3 lass høy.

Litteratur og kilder

• Matrikkelen 1886.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Faktaark fra Kartverket.
• Diplomatarium Norvegicum (DN).
• Skraastad øvre i Norske gaardnavne B.3. s. 89.
• Per Seland Artikkel om Øvre Skråstad i Vang i Heidmork 1979.
• Sevald Skaare, som var engasjert som bygdebokforfatter i 1972-75, skriver 15/7–72 følgende:«Det er her utarbeidet et ganske fyldig manuskript (antagelig av Toralv Bleken-Nilssen). Dessuten har jeg fått overlatt et notat fra Eivind Lillevold om gården. Dette er håndskrevet og Ikke så lett å komme igjennom – men det skulle være til god hjelp. Foreløpig gjør jeg ikke mer med dette». Sevald Skaare har foretatt noen suppleringer som er innarbeidet i manuset.