Arne Myrdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Arne Johannes Myrdal (født 2. november 1935 i Arendal, død 8. august 2007 samme sted) var lokalpolitiker, forfatter og politisk aktivist. Han ble landskjent som motstander av innvandring til Norge, etter å ha vært med på å stifte organisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) i 1987, Myrdal ble også valgt til formann på stiftelsesmøtet. I starten av 1990-årene gikk han ut av FMI og etablerte en organisasjon kalt Norge mot innvandring (NMI), med seg selv som leder.

Bakgrunn

Myrdal var den eldste av tre brødre, foreldrene var Johannes Myrdal og Astrid Synnøve Tellefsen. Familien bodde i Blødekjær i Arendal til 1945, de flyttet da til Willumstad i daværende Hisøy kommune.

Arne Myrdal var utdannet ved middelskole, handelsskole og befalskole. 14. juli 1956 ble han gift i Trefoldighetskirken i Arendal. Ekteparet bosatte seg på His, senere flyttet de til Lunderød gård i Øyestad kommune.

Lokalpolitikk

I forkant av lokalvalget i 1967 etablerte Myrdal valglista Øyestads frie Arbeiderparti, forkortet Øyestads frie arbeidere. Dette hadde bakgrunn i misnøye med kommuneledelsen i Øyestad og at Myrdal hadde blitt nektet medlemskap i Arbeiderpartiets lokallag.

Ved valget fikk Myrdal og hans støttespillere over 20 prosent av stemmene. Dette ga fem representanter i herredsstyret og en representant i formannskapet. Også i 1971 stod Myrdal bak en lokal liste, da under navnet Øyestad Frie.

I 1995 stilte Arne Myrdal til valg for Fedrelandspartiet på kommunelista i Arendal og fylkestingslista i Aust-Agder.

Forfatterskap

Mot slutten av 1970-åra søkte han om oppdraget som bygdebokforfatter i Øyestad kommune. Han fikk ikke oppdraget, men valgte allikevel å skrive bøkene. I 1983 ga han ut de to første bindene for egen regning. Den solgte godt, men det oppsto raskt diskusjoner omkring innholdet. Flere mente at Myrdal hadde gått for langt i å gjenfortelle pikante historier, også fra nyere tid, og at enkelte personkarakteristikker var injurierende. Øyestad historielag forsøkte å få stoppa boka, uten å lykkes med dette. Da Myrdal i 1982 søkte om støtte fra kommunen for å skrive et bind om kulturhistoria fikk han avslag. Han fortsatte med utgivelser på eget forlag, og det ble totalt tre bind. Det første bindet kom også ut i nytt opptrykk.

Parallelt med Myrdals utgivelser ga Gunnar Knutsen Asdal og Øyestad historielag ut Gamle gårder i Øyestad. I og med at en del stoff til både disse og Myrdals bøker var utarbeida i fellesskap, står de som medforfattere i hverandres bøker.

I 1990 ga han ut ei selvbiografisk bok med politiske betraktninger, med tittelen Sannheten skal fram. Bind 1. Det ble ikke utgitt flere bind.

Fengselsstraff

I 1989 ble Arne Myrdal og FMI-medlemmet Fred Skauen fra Telemark dømt til fengsel for å ha planlagt sprenging av det ubebodde asylmottaket på Tromøy, etter at det blant annet var beslaglagt dynamitt i Myrdals bolig. Myrdal fikk en straff på ett år, Skauen fikk åtte måneder. De tiltalte nektet for å ha planlagt noe slikt, og mente de var utsatt for et komplott i regi av overvåkningspolitiet og deres informant Tom Krømcke. En av fagdommerne i saken mente Myrdal og Skauen skulle frikjennes.

Året etter arrangerte FMI årsmøte i Fevik. Her gikk Myrdal/FMI-sympatisører til angrep på en gruppe demonstranter som kom til stedet i buss, også bussen ble utsatt for ramponering av folk fra FMI. Demonstrantene hadde ikke fått tillatelse til å ha noen markering i tilknytning til årsmøtet. Denne hendelsen ble senere omtalt som "Fevikslaget". Myrdal ble satt under tiltale for dette, og ble i 1992 dømt til fengsel i fire måneder. Myrdal påberopte seg nødverge under rettsaken. Hans forsvarer var advokat Erik Gjems-Onstad, han utga i 1997 sine betraktninger om begge disse rettsakene.

Alkoholproblemer og sykdom

Arne Myrdal fikk et økende alkoholproblem etter hvert som han ble eldre. I 1996 tok hans kone ut skilsmisse etter 40 års ekteskap. Myrdal flyttet da fra deres hjem på Lunderød og inn til sentrum av Arendal. Senere var han bosatt i diverse trygdeleiligheter rundt om i kommunen. Han fikk til slutt plass på sykehjemmet Røedtunet. Under oppholdet her ble hans helse stadig dårligere, blant annet fikk han flere slag. Myrdal døde der i august 2007.

Bibliografi

Kilder og eksternt stoff

  • Lunde, Henrik. Aller ytterst. Utg. Antirasistisk senter. no#. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Gjermund Orrego Bjørndahl (2020): Arne Johannes Myrdal 1935-2007: et liv i kamp
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arne_Myrdal&oldid=2020757»