Blæstad (Vang gnr. 67)

Blæstad
Foto: Carl Normann (1924).
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	67
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Blæstad er en matrikkelgard (gnr. 67) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Hovedbølet (bnr. 1) er den tidligere Blæstad småbrukerskole, nå Høgskolen i Innlandet – Studiested Blæstad. Garden har gitt navn til vegene Blæstadgrenda og Blæstadgutua.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Høyde over havet 230 m.

På 1800-tallet kjøpte eier av Blæstad mange andre eiendommer. Disse ble senere solgt og garden er nå sterkt oppdelt (mer enn 50 bruksnummer).

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Blæstad

67. Bl?stad. Udt. b#?:`sta. ― Bledestadt 1520. Blostadt 1578. Blestad 1593. Blesta 1604.1/2. Blestad 1669. 1723. Man kunde tenke sig som opr. Form Blesastaðir, af et Tilnavn blesi, den blissede (forekommer oftere, se K. Rygh S. 6; en Gaard paa Island hed Blesastaðir efter en Mand med dette Tilnavn, se Landn. 70; jfr. ogsaa det forsvundne Bleserud under Stange GN. 120).

Sevald Skaare skriver:
Navnebetydningen er noe uviss. Efter O. Rygh kunne man tenke seg Blesastadir som opprinnelig form av tilnavnet blesi – den blissede. Den eldste skriftform vi kjenner er Bledestadt og skriver seg fra 1520. Blestadt er brukt i 1578, men ellers har ikke skriftformen vekslet noe synderlig opp gjennom årene.

Gardshistorie

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg sammen med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon som beskriver Blæstads historie og situasjon idag.

Storgårder i Innlandet - Blæstad (YouTube).

Nedenfor er gjengitt Per-Øivind Sandbergs "manus" til videopresentasjonen.

Blæstad, gnr. 67 i Vang.

Eiendommen er ryddet i yngre jernalder og er som de fleste -stad-gårdene på Hedemarken mellom 1000 og 1200 år gammel. Gårdsnavnet er vanskelig å forklare. Blæstad ligger i sollia og ble i tidligere tider betegnet som lettbrukt da jordarten var god, men gården hadde ingen skog. I dag er gården på ca. 250 mål dyrka mark.

Eiendommen er første gang nevnt i det skriftlige kildematerialet fra 1520-årene og brukeren Gudmund betalte da 24 skilling i gjengjerd. Garden ble i perioden 1577-1661 beskattet som en halvgård. I 1663 ble Blæstad derimot taksert som en fullgård. Eiendommen som i siste halvdel av 1600-tallet gikk en del på handel, var hele tiden privatgods, bl.a. eid av personer som bodde utenfor Hedemarken og ble ilagt odelsskatt.

I perioden 1700-1726 var Blæstad i sokneprest Nils Sverdrups eie, dvs. etter Sverdrups død i 1712 satt enken Else Chatrine med gården til 1726 da hun solgte til Arne Olsen, trolig forpakteren av Blæstad, for 630 riksdaler. Arne Olsen og hans etterkommere på 1700-tallet var driftige bønder da de ryddet ny jord og bygde nye hus på gården. Familien solgte imidlertid Blæstad i 1809 til fogd Rasmussen.

Fogden i Sør-Hedmark, Johannes Peter Rasmussen, kjøpte Blæstad i 1809 og forbedret eiendommen kraftig, bl.a. ble det bygd en ny og staselig hovedbygning. Fogden var imidlertid preget av sykdom og døde allerede i 1815. Enken overlevde sin mann, men døde kort tid etter. Blæstad ble derfor solgt ved auksjon. Fogden hadde vært en rik mann. På auksjonen ble familiens løsøre solgt for 8641 riksdaler, mens gårdsbruket gikk for16000 riksdaler.

Den nye eieren Christopher Stenersen var offiser, kaptein i 1814, oberst senere. Stenersen, som var født på Toten, var en aktiv person som utvidet eiendommen både ved kjøp av tilleggsjord og nydyrking. I 1846 kjøpte han nabogården Grubhol vestre. Noe senere kjøpt han mer jord, bl.a. Rudholen av Dæli. I 1862 forpaktet oberst Stenersen bort gården til agronom Bülow for 10 år. Da hadde Stenersen uttappet myrer, drenert gammel åker, lagt ny jord under plogen og forbedret jorda ved gjødsling slik at avlingen utgjorde minst det 3-dobbelte av hva den gjorde da Stenersen kjøpte Blæstad i 1815. Samtidig hadde han holdt hovedbygningen som var anlagt i 1809 i utmerket stand.

I 1871 overdro gamle oberst Stenersen Blæstad med tilliggende eiendommer, Grubhol vestre, Rudholen av Dæli, Bratset med Stenberg, Dørummoen, Greftenmoen og Gåsboen, alle i Vang kommune til sin sønnesønn Theodor Christoffer Stenersen for 8000 speciedaler.

I 1900 solgte T.C. Stenersen Blæstad gård og flyttet til Hamar. Dette innledet en periode av gårdens historie som førte til hyppige kjøp og salg. Overrettssakfører Petter Bredal som kjøpte gården i 1900 skilte ut og solgte ulike deler av Blæstad. Ole Kjøs som var eier i perioden 1913-1917 fortsatte oppstykkingen. Kristian Storihle som kjøpte eiendommen i 1917, overdro den nesten umiddelbart til Even Ulven som sommeren 1918 solgte Blæstad til Hedemarkens amtskommune.

Blæstad i offentlig eie.

I 1917 ble det foreslått å opprette en småbruksskole i regi av Hedemarken amtskommune. Flere formannskap i fylket var interessert i å få etablert en slik skole i sin kommune. Det ble Vang kommune som vant dragkampen da tilbudet om Blæstad med ca. 90 mål jord til en pris av kr. 50.000 + et kontant bidrag på kr. 10.000 ved skolestart, ble godtatt.

Selv om Blæstad ble innkjøpt i 1918, tok det lang tid før etableringen var fullført, bl.a. pga. nedgangstiden etter 1920. Dessuten hadde de hyppige eierskiftene i årene 1900-1918 ført til dårlig vedlikehold og nedslitt gårdsbruk. Et stort opprustingsarbeid ble derfor nødvendig. Først høsten 1923 kom skolen i gang. Skoleprogrammet på småbruksskolene la størst vekt på å utvikle hagebruk og smånæringer, bl.a. birøkt. På Blæstad som ikke var noen god korngård pga mye myrer i jordmonnet, la man derfor ut relativt store arealer til dyrking av rotvekster, poteter og grønnsaker og mindre vekt på husdyrhold og korndyrking. Det ble holdt en del griser, bl.a. avlsråner, Geitehold var populært ved oppstartingen i 1923, men på grunn av sykdom på geitestammen i 1940, ble hele besetningen slaktet og skolen sluttet med geiteholdet. Derimot ble sauene sluppet i Vang allmenning. I 1923 var det bestemt å etablere en kontrollstasjon for høns på Blæstad, men under krigen ble alt fjørfe slaktet ned pga. hønsetyfus. Derimot ble det satset en god del på pelsdyr fra 1935. Et arbeid som tok mye tid var å fjerne det gamle parkanlegget fra oberst Stenersens tid og dyrket det opp før krigen. Det var mye stein i jorda og vegvesenet hadde leid seg plass en sommer for å drive et pukkverk her. I 1934 så overtok skoleledelsen ansvaret for den regionale temperatur- og nedbørsmålingen etter at Hamar-stasjonen ble nedlagt.

Småbruksskolen på Blæstad hadde i mange år et samarbeid med Møystad forsøksgård, bl.a. med sukkerbeter og linsorter.

I drivhusene på gården ble det dyrket tomat og agurk som ble solgt på Stortorget i Hamar. Fra 1926 var det en stor frukt- og bærhage,men pga. hårde vintre frøs plomme og pæretrærne. Mens epletrærne på gårdens planteskole holdt seg bedre.

Behovet for småbruksskoler sank betraktelig i årene etter 2. v.krig da svært mange småbrukere tok seg fast arbeid i annen virksomhet og mange skoler ble nedlagt , og i 1964 var det Blæstads tur.

Norsk Landbruksteknisk Institutt etablerte en landbruksmaskinskole i Verdal i 1947. Denne ble flyttet til Sparbu i 1951. Fra 1962 ble denne skolen lagt direkte under Landbruksdepartementet. Da Blæstad sto uten aktivitet fra 1965, ble det arbeidet ivrig for å flytte skolen hit da anlegget her var bedre vedlikeholdt og hadde større potensiale. Skolen flyttet derfor til Blæstad i 1969 og holdt til her frem til 1989 da skolen gikk over til å bli en avdeling av Hedmark distrikthøgskole. Undervisningen ble lagt om en god del og det ble lagt større vekt på forskning. I 1994 ble Blæstad campus integrert i dagens Høgskolen i Innlandet.

I 2009 ble Landbrukssenteret på Blæstad etablert hvor bl.a. Hedmarkens Landbrukskontor (Hamar, Løten og Stange) holder til.

Gardshistorie fra Sevald Skaares bygdebokkladd

Blæstad er en vikingstidsgard og stammer altså fra den yngre Jernalder år 800 – 1050 e. Kr.

Oppsittere

1528

Gudmund Bledestadt

I følge skattemanntall for Hedemarken 1528 svarte Gudmund. 24 skilling i gjengjerd d. e. Han er første kjente oppsitter.

1613

Nils (ant. husmann) 1613 nevnt i landsskattemanntallet for 1613

1616-27

Arne

Arne er nevnt som oppsitter i denne periode. Nevnt i jordeboka for 1615 – 16.

I 1616 rådet bonden selv for bygselen.

1627

Peder Helgesen

blir nevnt som bruker fra 1627. I 1645 hadde han 2 drenge og 3 kvinnfolk i huset.

Peder er også nevnt i skattematrikkelen for 1649. (Haraldseid notat).I 1629 er nevnt eieren Peder Blæstad som var 80 år gammel. Dette må være feil!

1661 – 66

Lauge Larsen Bratvold i Jevnaker, Hadeland rådet for bygselen. Han svarte odelsrett av garden i 1661 – 73. I 1666 dat. 7/3 tgl. 10/9 s.å. pantsatte han (1/2 gd 3 fj.)? (?) i garden til Oluff Thorstensen Christiania mot 72 rdr. 29/9- 1669 tgl. 20/6 1670 fikk Olle Thorstensen d.y. 1 1/2 skpd til underpost.(Underporst?)

Olle d.y. havde ikke nytt noen landskyld. Lauge havde oppebåret den til 1673. Senere havde

ikke Lauges arvinger krevet noen rettigheter.

1675-77

Engebreth/Embret

blir nevnt 1. gang i 1675 – 77. Trolig far til Halvor som senere brukte garden

og til Peder Markestad.

1688

Olluff Torsteinsen d.y. svarte skatt

1698 1700

Nils Pettersen av Christiania lot opbyde Blæstad 1 ½ skippund til opsitteren (til kiøbs?) dat. 11/3-98. (Eierforhold: H tb. 25-8b – 14/3-1698)

1700-

Nils Sverdrup'

Nils Pettersen solgte i 1700 til hr. Nils Sverdrup(sogneprest) som fikk skj. 23/9-1700, tgl. 16/10 s.å. uten påanke. Ved skiftet etter Sverdrup 14/11-1712 falt Blæstad på enkens halve hovedlodd for 187 riksdaler.

Else Chatrine sal. Sverdrups enke solgte garden i 1726.

Peder Nilsen – sønn til ovennevnte Nils Pettersen lot lyse odels- og pengemangel 6/7-1720 på garden Blæstad. Tinget 13/7-1720. Htb. 39 / 102^b

1707 – 26

Halvor Engebretsen

Tinget 6/4-1720 Htb. 39 f (?) 54 b. Bygselbrev fra sal. hr. Niels Sverdrup til Halvor Engebretsen på garden Blæstad (1 ½ skippund). Dat. 27/11-1707 av mod. (?) Sverdrup 6/6 – 1719 oversat (?)

Halvor Engebretsen fikk odelsskjøte på Blæstad 13/7 – 1713, tgl. 4/4-1714 fra Lauge Bratvolds arvinger. I 1727 fikk han skjøte på halve Hafsal.

Opl. Lagd. tb. 3 f 350a

Tinget 17. sept 1723

Madame sal. Sverdrup stevner til underkjennelse sorenskriver Jensens dom av 14/6 sistleden i mellem cianten og Halvor Olsen Blæstad samt Even Hansen Moe av Jevnaker Sogn på Gadeland ang. Gården Blæstads innløsning.

Dom: Mad. Else Cathrine Sverdrup bør beholde gården Blæstad til odel og eie. Even dømmes til å betale omkostninger.

(Bl. A. Notat): Garden hadde fulgt Sverdrup og hans ættlinger over herds? tid. Kunne ikke bevises at Even og hans forfedre hadde holdt seg til pant eller eiendomsrett i gården førend nu han på 3 hånd dermed ville la seg se.

Hans Laugeson og søsken hadde avstått fra odelsretten i 1713 da oppsitteren fikk skjøte.

1727 – 38

Arne Olsen .

som i 3 år havde forpaktet Hubred store fikk skjøte på Blæstad 17/12-1726, tgl. 24/3-1729 mot 630 riksdaler til mod. (?) Else Cathrine Sverdrup. Arne pantsatte samtidig garden til fruen (?) for 400 rdr.

I Arnes tid ble garden forbedret. Jorden ble ryddet opp og husene forbedret. Efter Arnes død takserte sønnene seg i mellom garden for 690 rdr.

Barn:

1. Michel som tok over ½ gard etter faren.
2. Ole som tok over ½ gard etter faren.
3. Jacob senere på Ingvoldstad.

1738 - 57

Ole Arnesen

Ble formynder for Jens Gundersen (Dystvold?). Erhvervet ½ skpd i garden etter faren.

Ved skjøte av 13/10-1738, tgl. 4/11 s.å. ble han eier av ytterligere 1 fjerding tunge mot 115 rdr til broren Jacob d. 1759 Ole var g.m. Marte Jensdatter.

(2/10 1738 selger Jacob Arnesen 1/4 skippund tunge til sin broder Ole og 1/4 til Michel)

Barn:

1. Arne tok over etter foreldrene
2. Jens

H tb. 48 f 71^a Tgl. 12/7-1757 Skiftebrev av 26/4 etter Ole Arnesen hvoruti er tagen til inntekt garden Blæstad av skyld 1 ½ hud for 345 riksdaler og derav utlagt til creditor Jens Gundersen 1 19/345 skippund for19 riksdaler 2 ort 20 skilling.

Til enken Marte Jensdatter 8 326/390 skd for 162 rdr 2 ort 14 sk

Til sønnene Arne og Jens Olssønner hver 4 326/350 sk. for 81 rdr 1 ort 7 sk.

1757 – 65

Arne Olsen

Løste inn sin brors arvepart i garden og løsøret 7/11-1760 – tgl. 10/11 s.å.

H tb 48. 395^a Tinget 7/11-1759. Skiftebrev av 9/6-1759 efter Marte Jensdatter hvorudi er tagen til inntekt ½ delen av garden Blæstad av skyld 1 ½ sk. for 345 rdr. Som er utlagt således: Til hver av de 2 sønner Arne og Jens 4 1/2 sk for 86 rdr 1 ort på deres fodring og enhver like meget på deres arv.

H tb. 49^b/391^b Tgl. 6/7-1765 Skiftebrev av 19/4-1760 efter Arne Olsen1 ½ hud på garden Blæstad (østre) for 345 riksdaler. Kreditor 104 rdr.

Enken Anne Olsdatter 120 ½ rdr. 2. g. m. neste bruker

Barn:

Marthe Arnesdatter 120 ½ rdr g.m. Ole Larsen Dalby

(Anne datter av Ole (Blystad?) og Inger Pedersdatter (Grubhol?))

(Dette skal være med i "ferdig" bygdebok:)

1764 Dælisameiet ble oppløst.
Sameiet som Blæstad hadde sammen med Hafsal, Dæli og Grubhol ble oppløst og delt i 1764.

Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763. Klikk for større kart.

Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:
- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.
- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.
- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.
Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.

Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.

I delingsforretningen fremgår:
Grubhol hadde en stor og en liten innhegning. Den ene var ei kalveløkke.
Blæstad hadde tre innhegninger hvor den ene dels er «ager og eng».
Dæhlie hadde to innhegninger og to små jordstykker, blant annet husmannsplassen Rudholen.
Hafsal hadde en innhegning med en husmannsplass.

Det foreligger en kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker, men som ikke er lett å tyde, men kartet er gjengitt her. Delingen bygger på skyld for den enkelte eiendom og beskaffenhet på jorda. Skylda er oppgitt til å være:
Dæli: 3 huder 10 lispund tunge.
Hafsal: 3 huder ½ skippund.
Blæstad: 1½ skippund og derfor 15 lispund tunge for hver av de to oppsitterene.
Grubhol: 2 huder 4 skinn.

De nye grensene er dels beskrevet ut fra kjennetegn vi ikke vet hvor er i dag. Dette forvanskes med at deler av eiendommer har vært overført mellom eiendommene og senere sammenføyd uten at grenser er dokumentert på kart.

Første møte i delingsforretningen ble avholdt 24.11.1763, men dommen i saken kom ikke før året etter. Her er hele saken om oppløsningen av Dælisameiet.

---

Blæstad vestre

1738 – 69

Michel Arnesen d. 1769

Arvet 1/3 av Blæstad etter faren – ½ skippund. Ved skjøte av 13/10-1738 ble han eier av ytterligere 1 fjerding tunge mot ytterligere 115 riksdaler til broren Jacob.

Michel var g.m. Ingebår Olasdatter

H tb 50 f 117^a Tgl. 4/9-1769 Skiftebrev av 3/2-1769 etter Michel Arnesen på garden vestre Blæstad 15 lpd for 400 rdr. Kreditor 104 rdr

Ingeborg Olsdatter 100 rdr + 24 rdr i begravelsesomkostninger.

Barn:

1. Eli 20 + 76 rdr Død 1772
2. Anne 76 rdr g.m. Frederich Jacobsen Finborud.

Formynder Christopher Jensen Doglo (?)

1767 - 98

Johan Larsen

f. 1740 skifte 20/12-1827. Samlet østre og vestre Blæstad i 1778. Ble g.m. enken Anne Olsdatter Blæstd (d. 1797) og løste inn garden ved avholdsskjøte (?) av 17/3-1767.

Ved skjøte av 17/3-1778 tgl. 3/7 s.å. ble Johan eier også av Blæstad vestre mot 855 rdr til Frederic Finborud (blad 7). Etter Anne var det skifte 14/2-1798

Barn:

1. Arne f. 1767, tok over garden
2. Olive f. 1772 g.m. Jens Jensen Ingeberg store i 1827 m/? J. Toppen (lærer) Romedal
3. Marie f. 1776 g.m. Peder Kartomten
4. Inger f. 1778 g.m. Ole Bjørnsen(?) Stensrud, 2 barn

Enkemannen kunne hverken unnvære garden eller løsøret.

Etter felles overslag tilbød han seg å gi barna 200 rdr.

I 1798 overlot Johan garden til eldste sønnesønn.

Arne Larsen Blæstad nevnes som føderådsmann i 1804.

1772 – 78

Friederich Jacobsen Blæstad (Finborud)

Var g.m. Anne Michelsdatter Blæstad vestre. (Overtok antagelig gardparten ved svigerfarens død.)

Etter svigerinnens (Eli Michelsdatter) død 1772 ble Friederich eier av gardparten d.å. Friederich solgte i 1778 og brukte senere Finborud.

Ved skj. dat. 17/3-1778 tgl. 3/7 s.å. fra F.J. til Johan Larsen (se foran) på garden Blæstad av skyld

15 lispund for sum 855 rdr. Pantebrev dat. 3/7-1778, tgl. 4/7 s.å. Johan Larsen lånte av Gulbrand Olsen Oldstad av Vang mot årlig rente 4 % og pantsetter sin gard Blæstad.

Friederich Jacobsen brente brennevin efter forbudet og ble 18/3-1768 dømt til å ha forbrudt redskapen som han da hadde solgt for 1 ½ rdr. Han hadde brent til bryllupet m.m.

(Det er nevnt en Hans Blæstad i 1784 i forbindelse med restanser for korn d.å.)

H t pk. 49 – fogdbrev nr. 443, nr. 19^d.

1798 - 1809

Arne Johansen f. 1767

g.m. Rongdi Olsdatter Møystad f. 1766

Barn:

1. Anne f. 1798
2. Kari f. 1801
3. Johan f. 1804 – 27/3

Arne fikk skj. 2/7-1798 mot 1399 rdr og føderåd til faren. I handelen fulgte det med en del løsøre.

100 rdr skulle stå rentefrie i garden til Johan døde. Arne lånte 1199 rdr mot pant i garden.

Efter Rongdi var det skifte 31/12-1804. Løsøret ble tatt til inntekt for 950 rdr og jordgodset for 1500 rdr. Arne tilbød barna 120 rdr. Selv beholdt han 28 rdr.

Arne solgte garden i 1809. I 1827 bodde han på Løvlien.

1809 – 15

Johannes Peter Rasmussen – Fogd

Fikk skj. 2/1 – 1809, tgl. 14/3 s.å. mot 5600(?) 6500 (?) rdr og for nevnte føderåd. Samtidig lånte fogden 4000 rdr mot pant i garden. I 1813 ble pantesummen omskrevet til 2800 rbdr s.v. 5250 rbdr. (?)

Han døde etter langvarig sykdom. I 1815 ble garden solgt ved auksjon.

Gift med Gunild Maria – svigerinne til kjøpmann Klassen (?) i Trondheim søster til regimentskvartermester Bergh

Barn:

1. Karoline Elisabeth (?) f. 1800
2. Sisilia Juliane f. 1803
3. Jornius Emil f. 1804
4. Scharlotta Maria f. 1806

Ved skifte etter fogden 16/3-1815 (tgl.?) 20/4-1816 blir kjøpesummen i 1809 opp gitt til 5600 rdr.

Fogden hadde ført opp en anselig hovedbygning hvorfor garden nå blir taksert til 6000 rdr.

Enken som var syk aktet å reise til Trondheim, men døde forinnen.

Etter Rasmussen ble løsøret og garden solgt ved auksjon 12. og 13. april 1816. Løsøret for 8641 rdr, garden for 16000 rdr.

Br.to 24882 rbrd. Til barna 6000 rbdr.

1815 – 71

Captein, senere oberst Christopher Stenersen'

Kjøpte garden ved nevnte auksjon og fikk skj. dat. 8/11-1815 tgl. 11/12 s.å. mot 16000 rbdr. Stenersen ble i 1837 den første ordføreren i Vang.

I 1846 kjøpte Stenersen Grubhol vestre som senere fulgte Blæstad. I 1862 forpaktet Stenersen bort garden til agronom Bulow på 10 år fra 14/4-1861.

I 1871 solgte Stenersen sine jordeiendommer til sin sønn.

Taksasjonsforretning 21/10-1840 i anledning pengelån.

Siden Stenersen kjøpte garden i 1815 var den betydelig forbedret ved uttapping av myrer, oppdyrking av ny jord, drenering av gammel åker og ved anskaffelse av klorid(?) (kaliumklorid?) (gjødsel?) fra underbruk, at få eiendommer på Hedemarken kunne stettes ved siden av den. Avlingen utgjør minst det 3-dobbelte av hva den gjorde i 1865. ???????

Verdsatt for 6000 spd hvorav 2800 spd for bygninger (hovedbygningen) som var i utmerket stand.

Rudholen

ble skilt fra Dæli og skyldsatt 12/12-1840 for 1 dr 80 skl. Gardparten besto av 20 mælinger og 84

stengler(?) hvorav 13-14 mål var åkerland og 3 mælinger oppryddet men ikke bearbeidet slåtteland.

Resten var bevokset med krattskog og bestod tildels av myr så bløt at kreaturene neppe kunne havne der om sommeren før noe vann ble uttappet. På den oppdyrkede del kunne fødes 3 kuer, 6 sauer og såes 3 tønner fornemmelig havre da åker- landet var meget magert – og 3 tønner poteter. Avling 10 t. og 10 t. henholdsvis.

Oberst Chr. Stenersen fikk skj. på Rudholen 12/12-1840 mot 467 dr 60 skl.

I 1871 overlot Stenersen denne gardspart m. fl.garder tilsønnesønnen.

Innkjøpt og tilleggsjord.

I 1846 ble Grubhol vestre kjøpt inn under Blæstad. Oberst Stenersen kjøpte Rudholen av Dæli og la dessuten under seg flere garder eller bruk således at i1871 lå: Braset med Stenberg, Moen eller Dammoen (?) Greftemoen og Gåsboen under Blæstad.

1871 - 1900

Theodor Christoffer Stenersen

Fikk skj. fra sin bestefar oberst Stenersen på Blæstad, Rudholen av Dæli, Grubhol vestre, Braset

med Stenberg, Moen eller Dørummoen, Greftenmoen og Gåsboen, dat. 12/7 tgl. 20/7-1871 mot 8000 spdr.

Det bemerkes at Gåsboen omfatter foruten Blæstads og Grubhol vestres, også Ilsengs og Øvre Svenkeruds seterrettigheter. I handelen fulgte det med 4 hester, 1 okse og 10 fekreaturer.

Selgeren forbeholdt seg rett til å bruke eiendommen så lenge han ønsket det, og hovedbygningen så lenge han levde.

Theodor Christoffer Stenersen solgte Blæstad i 1900 og flyttet til Hamar.

1900 – 13

Petter Bredal – overrettssakfører - .

Fra denne tid begynner oppdelingen av Blæstad.

1913 – 17

Ole Kjøs

1917

Kristian Storihle

Han solgte omgående til

1917 – 18

Even Ulven

Solgte til Hedemarkens amtskommune 1918

1918 Hedemarkens amtskommune

Kjøpte eiendommen 20/7-1918.

1968 I

1968 ble Blæstad som gave overlevert til Staten som eiendom for Statens landbruksmaskinskole.

Skyld

Blæstad var ½ gard i 1577 – 61.

1647 var skylden 1 ½ skippund b nul (?)

1663 var Blæstad fullgard

1723 ble skylden foreslått satt ned med 5 lispund.

1838 8 riksdaler 1 ort 21 skilling.

Gammel skyld var 1838 1 skippund 10 lispund tunge

Ny skyld var 1838 8 daler 1 ort 21 skilling

1886 urvurdert 13 daler 1ort 6 skilling revidert: 35 mark 26 øre

1903 35,25 skyldmark I dag (da Sevald Skaare skrev bygdebokkladd) 15,40 skyldmark

Fradelte eiendommer

Allerede ca 1970 var det registrert ca. 50 fradelinger under Blæstad

Jord, skog og husdyr

Blæstad ligger i sollien. 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var god.

1669 var engen temmelig god.

1723 var det avlet 25 lass høy.

1890 var det 25 mælinger slåtteland og 150 skippund høy.

I 1972 ble det gitt følgende opplysninger: Både fastmark med mye stein og myr, til dels dyp.

Fastmorka delvis noe grunn, myra godt formulda, ca 1/3 part av jordeiendommen er myr.

Skog

En hage til hogst (ved, gjerdefang) og dessuten sameie med Dæli og Hafsal. (Måtte være før oppløsning av sameiet)

Garden hadde ingen skog i 1723, heller ikke senere.

I 1972 Egen skog til garden: Braset, som nå eies av Sannerud

Utsæd og avling(tønner)

	1661	1669	1723	1840
Utsæd	6	7 ½	7 ½	22
Avling	35	40	34	175

Av forskj. Kornslag ble det i 1723 sådd: ¼ tønne rug, 3 ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn, 3 ¼

tønne havre og ¼ tønne erter.

I 1840 var det 110 mål åker og foruten korn ble det avlet poteter.

Av lin ble det i 1723 avlet 20 bmrk (bismerpund?).

Kverntoll (kvernskatt) ble betalt i 1663 – 65 – 88. Ingen (kverntoll) i 1723, men i formåls (?) tid (?)

Areal

Innkjøpt og tilleggsjord:

I 1846 ble Grubhol vestre kjøpt inn under Blæstad. Oberst Stenersen kjøpte Rudholen av Dæli og la dessuten under seg flere garder eller bruk således at i 1871 lå: Braset med Stenberg, Moen eller Dammoen (?) Greftemoen og Gåsboen under Blæstad.

Areal 1940: Åker og eng: 156,3 dekar, Beite 46,4 dekar, Grønsaker 11,0 dekar

1946: Åker og eng: 133,5 dekar, Beite 46,4 dekar, Grønsaker 299 dekar

1952 Oppmålt av herredsagronom Sauren

Åker og eng: 173,38 dekar

Beite: 46,67 dekar I alt 220,05 dekar

Dertil: Hage: 8,86 dekar

Boliger m/hage 7,44 dekar

Fjørfe, grisegard, søppelplass 9,14 dekar

Tun, veger 23,98 dekar

Idrettsplass 5,31 dekar I alt 54,73 dekar

I alt 274,78 dekar

Hertil skog: 1,97 dekar

som ble overtatt av daværende rektor Ivar Haraldseid til hustomt.

Areal 1964:

Dyrket 235 dekar

Tomter m.m. 40 dekar I alt 275 dekar

Hertil 50 dekar oppdyrket (1953) på Jengardsmyra i Vang Almenning – kalles nå (1967) Blæstadsetra. Brukes til gras (for-) avl.

Besetning

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	3	13	3	12	9
1669	3	14	-	-	-
1723	2	12	-	6	-	6 1/4 bismer-pund
1840	6	24	-	25	-

I 1940 er det oppgittveldig mange forskjellig slags dyr: 12 kyr,10 purker,1 råne,17 ungsvin,5 geiter,

1 bukk,7 søyer, 1 ver, 3 hester, 245 høner, 12 haner,1100 kyllinger, Noen ender, gjess og kalkuner,

8 sølvrevtisper, 7 bikuber.

Det er oppgitt at en sluttet med ku i 1964.

Særskilte navn på deler av innmarka:

Blæstadjordet, Hagejordet, Stabbursåkeren, Rogland, Hov, Fremstad, Elgemyra, Brusgård (og Nybrottet).

Bygninger

Etter krav fra fogd Rasmussen ble det i 1810 holdt branntakst over bygningen. Her heter det: Hovedbygningen bygget i 1809: 31 alen lang, 17 alen bred, 12 rom og 3 loftsrom. Bordtak under og teglstein over, 25 fag vinduer, 2 mindre kjellere. Oppført i nåværende kostbar tid for 3000 dl.

1798 Ny stuebygning

1840 Samtlige bygninger i utmerket stand

1862 Nytt stabbur og vognskjul

1972 Hovedbygningen oppført 1809 restaurert 1923 og senere ved flere høve.

Internatbygning 1950

Ski- og sykkelbygning 1950

Lærerbolig Rugland 1925

Rektorbolig 1939

2 lærerboliger 1949 – 50

Stabbur restaurert 1923

Driftsbygning 1929

Hønsehus 1931 omgjort til maskinhus

Maskinlagerhus 1949

Verkstedbygning 1937

Lagerhus bestående av vedskåle

bilgarasje

traktorgarasje

Veksthus

Elevstue

Lagerhus for lev---(?) 1951

2 prøvelagerhus (?) for grønsaker 1951

Nytt hus for maskinopplæring 1968

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel : Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Blæstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1613 1 husmann

1665 1 husmann

1723 (?) 1 husmann

På plassen ble det sådd 1/2 tønner blandkorn

1801: 2 husmenn, 1 med og 1 uten jord

Spørreskjema bygdeboka ca 1970: Flere husmannsplasser, og disse er frasolgt etter hvert

Sæter

Rett på Gåsbuseteren. I 1723 måtelig seterhavn.

I 1771 ble det på hver av de 2 Blæstadgarder avlet

1 ½ lass høy på seterløkkene.

1972

Blæstadsetra på Gåsbu (Er nå overtatt av Nyhus ved Egil Bergaust).

Bytte (makeskifte) av seter: Ny seter tatt i bruk i 1953 på Jengardsmyra. Denne kalles Blæstadsetra.

Der er det drevet forsøk med planteslag, gjødsling og fordyrking til for til 1962.

25 års kontrakt med Vang almenning.

Litteratur og kilder

• Landbrukssenteret Blæstad
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Sevald Skaares bygdebokkladd.